Kolonistimulerende faktor.

ATC-nr.: L03A A13

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L03A A13
Pegfilgrastim
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 21.02.2018) er utarbeidet av Amgen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 6 mg: Hver ferdigfylte sprøyte inneh.: Pegfilgrastim 6 mg, natriumacetat, sorbitol, polysorbat 20, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Reduksjon i varigheten av nøytropeni og forekomsten av febril nøytropeni hos voksne behandlet med cytotoksisk kjemoterapi for malignitet (med unntak av kronisk myelogen leukemi og myelodysplastiske syndromer).

Dosering

Mht. sporbarhet skal preparatnavn og batchnr. noteres tydelig i pasientjournalen. Behandling skal startes opp og overvåkes av lege med erfaring innen onkologi og/eller hematologi.
Voksne: 1 dose à 6 mg (1 ferdigfylt sprøyte) anbefales for hver kjemoterapisyklus, gitt minst 24 timer etter cytotoksisk kjemoterapi.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt nyrefunksjon: Ingen doseendring anbefales, inkl. pasienter med terminal nyresvikt. Barn og ungdom: Sikkerhet og effekt ikke fastslått, ingen doseringsanbefalinger kan gis.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegg for bruksanvisning. Kun til engangsbruk. Skal ikke blandes med andre legemidler, spesielt ikke natriumkloridoppløsninger. Må kontrolleres mtp. synlige partikler før bruk. Kun klar og fargeløs oppløsning skal injiseres. Skal ikke ristes. Romtemperatur skal oppnås før injisering.
Administrering: Gis s.c. i lår, mage eller overarm.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene.

Forsiktighetsregler

Akutt myelogen leukemi (AML): Skal brukes med forsiktighet ved AML, da de langvarige effektene av preparatet er ukjent. Granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) kan fremme vekst av myeloide celler in vitro, lignende effekt er sett på enkelte ikke-myeloide celler in vitro. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt hos pasienter med myelodysplastisk syndrom, kronisk myelogen leukemi (KML) og sekundær AML. Preparatet skal derfor ikke brukes hos disse pasientene. Spesiell forsiktighet må utvises for å skille diagnosen blastcelle-transformasjon ved KML fra AML. Sikkerhet og effekt ved bruk hos pasienter <55 år med cytogenetikk t(15;17) og med de novo AML er ikke fastslått. Sikkerhet og effekt er ikke undersøkt hos pasienter som mottar høydose-kjemoterapi. Preparatet skal ikke brukes til å øke dosen av cytotoksisk kjemoterapi utover fastslått doseregime. Pulmonale bivirkninger: Pasienter som nylig har hatt lungeinfiltrater eller lungebetennelse har økt risiko for pulmonale bivirkninger. Lungesymptomer (hoste, feber og dyspné) i forbindelse med radiologiske tegn på lungeinfiltrater og svekkelse av lungefunksjon sammen med økt nøytrofiltall kan være tidlige tegn på akutt respiratorisk distress-syndrom (ARDS). I slike tilfelles bør pegfilgrastim seponeres etter legens vurdering, og passende behandling gis. Glomerulonefritt: Er sett. Generelt opphørte glomerulonefritthendelsene etter dosereduksjon eller seponering. Overvåkning av urinanalyse anbefales. Kapillærlekkasjesyndrom: Er sett etter administrering av G-CSF (symptomer er hypotensjon, hypoalbuminemi, ødem og hemokonsentrasjon). Pasienter med symptomer må overvåkes nøye og motta standard symptomatisk behandling, som kan inkludere intensiv behandling. Splenomegali og miltruptur: Generelt asymptomatiske tilfeller av splenomegali og miltruptur, inkl. fatale tilfeller, er sett. Miltstørrelsen må derfor overvåkes nøye (f.eks. ved klinisk undersøkelse, ultralyd). Miltruptur-diagnose bør vurderes ved smerter i øvre del av venstre mageregion eller smerter ytterst i skulderen. Trombocytopeni og anemi: Monoterapi med pegfilgrastim utelukker ikke trombocytopeni og anemi, og regelmessig overvåkning av blodplatetall og hematokrit anbefales. Forsiktighet bør utvises ved bruk av enkeltstående eller kombinerte kjemoterapimidler kjent for å forårsake alvorlig trombocytopeni. Sigdcelleanemi: Sigdcellekrise har vært forbundet med pegfilgrastimbruk hos pasienter med heterozygote tilstander uten anemi («sickle-cell trait») eller sigdcelleanemi, og forsiktighet skal derfor utvises ved bruk til slike pasienter. Relevante kliniske parametre og laboratoriestatus skal overvåkes, og en bør være oppmerksom på en mulig sammenheng mellom preparatet og forstørrelse av milten og vasookklusjon. Leukocytose: Leukocyttall ≥100 × 109/liter er sett hos <1% av pasientene, vanligvis 24-48 timer etter bruk av pegfilgrastim, og er av forbigående art. Bivirkninger som direkte kan tilskrives denne graden av leukocytose er ikke sett. I tråd med de kliniske effektene og risiko for leukocytose bør leukocyttallet måles regelmessig under behandlingen. Ved leukocyttall >50 × 109/liter etter det forventet laveste punktet (nadir), skal legemidlet straks seponeres. Overfølsomhet: Ved alvorlige allergiske reaksjoner må det gis egnet terapi, med tett oppfølging av pasienten over flere dager. Pegfilgrastim må seponeres permanent ved klinisk signifikant overfølsomhet. Immunogenisitet: Hastighet for danning av antistoffer mot pegfilgrastim er generelt lav. Binding av antistoffer er ikke forbundet med nøytraliserende aktivitet. Aortitt: Er sett. Symptomer er feber, magesmerter, malaise, ryggsmerter og økte betennelsesreaksjoner (f.eks. CRP og antall leukocytter). Aortitt ble i de fleste tilfeller diagnostisert ved CT-skanning, og gikk som regel over etter seponering. PBPC-mobilisering: Sikkerhet og effekt ved mobilisering av blodstamceller hos friske pasienter eller donorer er ikke tilstrekkelig evaluert. Annet: Økt hematopoetisk aktivitet i benmargen som følge av behandling med vekstfaktor har vært forbundet med forbigående positive røntgenfunn i skjelettet. Dette må tas med i betraktningen når en tolker røntgenbilder av skjelettet. Lateksallergi: Nålehetten på den ferdigfylte sprøyten inneholder tørr naturgummi (et lateksderivat) som kan gi allergiske reaksjoner. Innholdsstoffer: Preparatet inneholder 30 mg sorbitol pr. 6 mg dose. Inneholder <1 mmol natrium pr. 6 mg dose, dvs. tilnærmet natriumfritt.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L03A A13
Da myeloide celler med rask celledeling er potensielt sensitive for cytotoksisk kjemoterapi, skal pegfilgrastim gis minst 24 timer etter administrering av cytotoksisk kjemoterapi. Pegfilgrastim er trygt blitt gitt 14 dager før kjemoterapi. Samtidig bruk av cytostatika er ikke evaluert, men i dyremodeller har samtidig bruk av 5-fluorouracil (5-FU) eller andre antimetabolitter forsterket myelosuppresjon.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Data mangler. Er ikke anbefalt under graviditet eller til fertile kvinner som ikke benytter prevensjon.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Skal ikke brukes under amming. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Det må tas en beslutning om amming skal opphøre eller behandling skal avstås fra, basert på nytte-/risikovurdering.
Fertilitet: Dyrestudier viser ikke påvirkning av reproduksjonsevne eller fertilitet.
Pegfilgrastim

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerter1. Nevrologiske: Hodepine. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukocytose. Muskel-skjelettsystemet: Muskel-/skjelettsmerter (myalgi, artralgi, smerter i ekstremiteter, rygg-, muskel-/skjelett- og nakkesmerter). Øvrige: Smerte på injeksjonsstedet, ikke-hjerterelaterte brystsmerter. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Sigdcellekrise (sett ved sigdcelleanemi), splenomegali, miltruptur. Hjerte/kar: Kapillærlekkasjesyndrom2. Hud: Sweets syndrom (akutt febril dermatose), kutan vaskulitt. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner, anafylaksi. Luftveier: ARDS, pulmonale bivirkninger (interstitiell pneumoni, lungeødem, lungeinfiltrater og lungefibrose), hemoptyse. Nyre/urinveier: Glomerulonefritt. Stoffskifte/ernæring: Forhøyet urinsyre. Undersøkelser: Forhøyet laktatdehydrogenase og alkalisk fosfatase. Forbigående forhøyede ALAT- og ASAT-nivåer. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Hjerte/kar: Aortitt. Luftveier: Lungeblødning. Barn og ungdom: Økt frekvens av alvorlige bivirkninger hos barn 0-5 år (92%) er sett, sammenlignet med barn på hhv. 6-11 år og 12-21 år (80% og 67%) og voksne. 1Vanligvis milde til moderate og forbigående, kan hos de fleste kontrolleres med vanlige analgetika. 2Har generelt oppstått hos pasienter med fremskredne, ondartede sykdommer, sepsis, som bruker flere kjemoterapeutika eller gjennomgår aferese.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For kolonistimulerende faktorer L03A A

Egenskaper

Klassifisering: Pegfilgrastim er et kovalent konjugat av rekombinant humant granulocytt-kolonistimulerende faktor (G-CSF) og et polyetylenglykolmolekyl. G-CSF er et glykoprotein som regulerer produksjon og frigjøring av nøytrofile granulocytter fra benmargen. Pegfilgrastim er fremstilt ved rekombinant DNA-teknologi i E. coli, og er en form av filgrastim med forlenget frisetting pga. nedsatt clearance via nyrene.
Virkningsmekanisme: Pegfilgrastim og filgrastim er vist å ha identiske virkningsmekanismer. De gir en markert økning av nøytrofile granulocytter i perifert blod innen 24 timer, med små økninger i monocytter og/eller lymfocytter. I likhet med filgrastim viser nøytrofile granulocytter produsert som respons på pegfilgrastim, normal eller økt funksjon ved tester av kjemotaktisk og fagocytisk funksjon.
Absorpsjon: Cmax nås 16-120 timer etter én enkelt s.c. administrering. Serumkonsentrasjonen opprettholdes gjennom perioden med nøytropeni etter myelosuppressiv kjemoterapi, men synker derimot raskt ved stigning i antall nøytrofile granulocytter (selvregulerende clearancemekanisme).
Utskillelse: Ikke-lineær mht. dose. Clearance synker med økende dose. Elimineres hovedsakelig via nøytrofilmediert clearance. Denne blir mettet ved høyere doser.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Tilfeldig eksponering for frysetemperaturer for én enkelt periode på <24 timer påvirker ikke stabiliteten negativt. Kan oppbevares i romtemperatur (høyst 25°C ± 2°C) i maks. én enkelt periode på opptil 72 timer. Beskyttes mot lys.

Sist endret: 28.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

06.11.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pelgraz, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
6 mg1 stk. (ferdigfylt sprøyte m/nålebeskyttelse)
145691
H-resept
-
9968,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

akutt myelogen leukemi (aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

ards (akutt lungesviktsyndrom, akutt respiratorisk distressyndrom): Fremskredende og livstruende åndedrettsbesvær som ikke skyldes kjent lungesykdom, men som kan oppstå etter kirurgiske inngrep eller alvorlig skade.

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

dermatose (hudsykdom): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forstørrelse av milten (splenomegali): Forstørrelse av milten. Milten er en del av lymfesystemet, som er en del av immunsystemet. Milten bryter blant annet ned gamle røde blodceller.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

malaise (sykdomsfølelse): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sigdcelleanemi: En arvelig sykdom som forårsaker avvik i uttrykk av globin i hemoglobin. Arvegangen er autosomal recessiv, det vil si at hos en person som har arvet kun ett gen for tilstanden fra den ene forelderen, vil fremdeles det friske genet ha uttrykk av normalt hemoglobin og symptomer vil sjeldent forekomme. Et individ med arveanlegg for tilstanden fra begge foreldrene vil alltid uttrykke sykdommen, og vil kun danne abnormt hemoglobin. Abnormt hemoglobin blir viskøst ved utsettelse for en nedgang av oksygen. Dette fører til at de røde blodcellene får en sigdform (halvmåneform), blir stive, klebrige og skjøre. Når sigdceller klumper seg sammen vil kapillærene blokkeres, og oksygentransporten blir begrenset som fører til skader på vev og organer. Sykdommen har en høy dødelighet for pasienter med alvorlig sykdom.

sigdcellekrise: Betegnelse om akutte sykdomsmanifestasjoner hos pasienter med sykdommen sigdcelleanemi. I hovedsak finnes det tre type kriser; smertekriser (vasookklusive kriser), sekvestreringskriser og aplastiske kriser

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.