PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 50 μg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass med pulver: Peginterferon alfa-2b 50 μg, vannfri dinatriumfosfat, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, sukrose, polysorbat 80. II) Ampulle: Vann til injeksjonsvæsker 0,7 ml.


Indikasjoner

Voksne (≥18 år): Trippelbehandling: PegIntron i kombinasjon med ribavirin og boceprevir er indisert til behandling av kronisk hepatitt C (CHC) genotype 1-infeksjon hos voksne med kompensert leversykdom, som tidligere ikke er behandlet, eller som ikke har respondert på tidligere behandling. Se preparatomtale for ribavirin og boceprevir. Kombinasjonsbehandling: PegIntron i kombinasjon med ribavirin er indisert til behandling av CHC-infeksjon hos voksne som tidligere er ubehandlet, inkl. pasienter som samtidig har klinisk stabil hiv-infeksjon, og hos voksne hvor tidligere kombinasjonsbehandling med interferon alfa (pegylert eller ikke-pegylert) og ribavirin eller interferon alfa-monoterapi har sviktet. Se preparatomtale for ribavirin. Monoterapi: PegIntron er indisert til behandling av voksne med CHC som er positive for hepatitt C-virus-RNA (HCV-RNA), inkl. pasienter med kompensert cirrhose og/eller med samtidig klinisk stabil hiv-infeksjon. Interferonmonoterapi, inkl. PegIntron, er hovedsakelig indisert ved intoleranse eller kontraindikasjon mot ribavirin. Ungdom og barn ≥3 år: Kombinasjonsbehandling: I kombinasjon med ribavirin til pasienter med tidligere ubehandlet kronisk hepatitt C uten leverdekompensasjon og som er HCV-RNA-positive. Dersom det avgjøres å ikke utsette behandling til voksen alder, er det viktig å ta med i beregningen at kombinasjonsterapi kan hemme vekst. Hos noen kan dette være irreversibelt. Avgjørelsen om å behandle eller ikke må tas i hvert enkelt tilfelle (se Forsiktighetsregler). Se preparatomtale for ribavirin.

Dosering

Behandling bør initieres og monitoreres av lege med erfaring fra behandling av pasienter med hepatitt C. Preparatet skal gis som subkutan injeksjon 1 gang i uken.
Kombinasjonsbehandling hos voksne: Peginterferon alfa-2b 1,5 μg/kg/uke i kombinasjon med ribavirin kapsler. Ribavirindosen som skal gis, avhenger av pasientens kroppsvekt. Kapslene skal gis oralt sammen med mat, daglig fordelt på 2 doser (morgen og kveld).
Trippelbehandling hos voksne: Samme dosering og bruk av tabell som ved kombinasjonsbehandling ovenfor. For dosering av boceprevir, se preparatomtale for boceprevir.
Behandlingsvarighet ved kombinasjonsbehandling hos tidligere ubehandlede (naive) voksne: Genotype 1: Genotype 1-pasienter som ikke oppnår ikke-detekterbar HCV-RNA eller viser tilstrekkelig virologisk respons ved behandlingsuke 4 eller 12, vil svært lite sannsynlig oppnå vedvarende virologisk respons, og seponering bør vurderes (negativ forventet verdi for SVR = 85%). Virologisk respons ved uke 12 er definert som reduksjon i virusmengde på minimum 2-log eller ikke-detekterbare nivåer av HCV-RNA. Pasienter med ikke-detekterbar HCV-RNA ved uke 12 bør fortsette behandlingen til totalt 48 uker (positiv forventet verdi for SVR = 81%). Pasienter med detekterbar, men ≥2-log-reduksjon i HCV-RNA-nivå fra utgangsverdiene ved behandlingsuke 12, bør revurderes ved behandlingsuke 24, og dersom HCV-RNA er ikke-detekterbar, bør de fortsette ut behandlingen (dvs. totalt 48 uker). Dersom HCV-RNA fortsatt er detekterbar ved behandlingsuke 24, bør seponering vurderes. For pasienter med lav virusmengde (<600 000 IE/ml) som blir HCV-RNA-negative i behandlingsuke 4, og som fortsatt er HCV-RNA-negative i uke 24, kan behandlingen enten stoppes etter behandlingsuke 24 eller fortsette i ytterligere 24 uker (totalt 48 ukers varighet). En behandlingsvarighet på totalt 24 uker kan imidlertid være forbundet med en høyere risiko for tilbakefall. Genotype 2 eller 3: Det anbefales at alle pasienter behandles i 24 uker. Genotype 4: Er som regel vanskeligere å behandle. Studiedata indikerer at behandlingsvarigheten bør være som for genotype 1.
Behandlingsvarighet ved trippelbehandling hos tidligere ubehandlede (naive) voksne: Se preparatomtale for boceprevir.
Behandlingsvarighet ved kombinasjonsbehandling hos voksne med samtidig HCV- og hiv-infeksjon: Anbefalt behandlingsvarighet er 48 uker, uavhengig av genotype. Virologisk respons i uke 12 er prediktiv for vedvarende respons, og hos pasienter som har falt <2-log fra utgangsverdi, er negativ forventet verdi for SVR 99%.
Behandlingsvarighet ved kombinasjonsbehandling hos tidligere behandlede voksne (rebehandling): Pasienter med serum-HCV-RNA under deteksjonsgrensene i uke 12 skal behandles i 48 uker. Rebehandlede pasienter som ikke oppnår virologisk respons (dvs. HCV-RNA under detekterbare nivåer) i uke 12, vil sannsynligvis ikke oppnå vedvarende virologisk respons etter 48 ukers behandling. Rebehandling av mer enn 48 ukers varighet hos ikke-respondere med genotype 1 er ikke studert i kombinasjonsterapi.
Behandlingsvarighet ved trippelbehandling hos tidligere behandlede voksne (rebehandling): Se preparatomtale for boceprevir.
Kombinasjonsbehandling hos ungdom og barn ≥3 år: Kun kombinasjonsbehandling skal gis til denne aldersgruppen. Dosering for barn og ungdom bestemmes av kroppsoverflate for peginterferon alfa-2b og av kroppsvekt for ribavirin. Anbefalt dose av peginterferon alfa-2b er 60 µg/m2/uke s.c. i kombinasjon med ribavirin 15 mg/kg/dag gitt oralt fordelt på 2 doser samtidig med mat (morgen og kveld).
Behandlingsvarighet ved kombinasjonsbehandling hos ungdom og barn ≥3 år: Genotype 1 eller 4: Anbefalt varighet er 1 år. Det er svært usannsynlig at pasienter som ikke oppnår virologisk respons etter 12 uker, vil bli vedvarende virologiske respondere. Kombinasjonsbehandling bør derfor avsluttes dersom HCV-RNA har falt <2-log10 ved uke 12 sammenlignet med før behandling eller ved detekterbar HCV-RNA ved behandlingsuke 24. Genotype 2 eller 3: Anbefalt behandlingsvarighet er 24 uker.
Monoterapi hos voksne: Peginterferon alfa-2b administreres i 1 dose på 0,5 μg/kg/uke eller 1 μg/kg/uke. Pasienter som viser virologisk respons ved uke 12, bør fortsette behandlingen i minst en ny 3-måneders periode (dvs. totalt 6 måneder). Avgjørelsen om å fortsette behandlingen i 1 år bør baseres på andre prognotiske faktorer (f.eks. genotype, alder >40 år, mannlig kjønn, brodannende fibrose).
Dosejustering hos alle pasienter ved monoterapi, kombinasjons- og trippelbehandling: Oppstår alvorlige bivirkninger eller unormale laboratorieverdier under behandlingen, skal dosen av peginterferon og/eller ribavirin justeres til bivirkningene avtar. Dosereduksjon av boceprevir anbefales ikke. Boceprevir må ikke administreres i fravær av PegIntron og ribavirin. Dersom intoleranse fremdeles opptrer tross dosejustering, skal behandlingen avbrytes. Siden god etterlevelse kan være viktig for resultatet av behandlingen, skal dosen holdes så tett opptil anbefalt standarddose som mulig.
Dosereduksjon ved kombinasjonsterapi:

Laboratorieverdier

Reduser kun daglig dose ribavirin1,3 dersom:

Reduser kun PegIntron-dosen2,4 dersom:

Avbryt kombinasjons-
behandlingen dersom:

Hemoglobin

≥8,5-<10 g/dl

 

<8,5 g/dl

Voksne:
Hemoglobin hos
pasienter med stabil
hjertesykdom i
anamnesen


≥2 g/dl reduksjon i hemoglobin i løpet av enhver 4-ukersperiode
under behandling (permanent dosereduksjon)


<12 g/dl etter 4 uker med dosereduksjon

 

 

 

 

Leukocytter

 

≥1,0-<1,5 × 109/liter

<1 × 109/liter

Nøytrofiler

 

≥0,5-<0,75 × 109/liter

<0,5 × 109/liter

Trombocytter

 

≥25-<50 × 109/liter
(voksne)

<25 × 109/liter (voksne)

 

 

≥50-<70 × 109/liter
(barn og ungdom)

<50 × 109/liter (barn og ungdom)

Bilirubin direkte

 

 

2,5 × øvre normalgrense

Bilirubin indirekte

>5 mg/dl

 

>4 mg/dl (i >4 uker)

Serumkreatinin

 

 

>2 mg/dl

Kreatininclearance (ClCR)

 

 

Seponer ribavirin ved ClCR <50 ml/minutt

ALAT/ASAT

 

 

2 × utgangsverdi og >10 × øvre normalgrense

1Voksne: 1. dosereduksjon av ribavirin er på 200 mg/dag, utenom hos pasienter som får 1400 mg, hvor dosereduksjonen bør være på 400 mg/dag. Dersom det er nødvendig, er 2. dosereduksjon på ytterligere 200 mg/dag. Pasienter med redusert ribavirindose til 600 mg daglig skal ta 1 kapsel 200 mg om morgenen og 2 kapsler 200 mg om kvelden. 2Voksne: 1. dosereduksjon av PegIntron er til 1 µg/kg/uke. Dersom det er nødvendig, er 2. dosereduksjon av PegIntron til 0,5 µg /kg/uke. 3Barn og ungdom: 1. dosereduksjon av ribavirin er til 12 mg/kg/dag og 2. dosereduksjon til 8 mg/kg/dag. 4Barn og ungdom: 1. dosereduksjon av PegIntron er til 40 µg/m2/uke og 2. dosereduksjon til 20 µg/m2/uke.
Dosereduksjon ved monoterapi hos voksne: Reduser til halv dose dersom antall nøytrofiler er ≥0,5-<0,75 × 109/liter eller om antall trombocytter er ≥25-<50 × 109/liter. Behandlingen bør avbrytes dersom antall nøytrofiler er <0,5 × 109/liter, eller om antall trombocytter er <25 × 109/liter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Anbefales ikke brukt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon da sikkerhet og effekt ikke er undersøkt. Nedsatt nyrefunksjon: Kombinasjons- eller trippelbehandling: Pasienter med ClCR <50 ml/minutt skal ikke behandles med PegIntron i kombinasjon med ribavirin. Ved administrering som kombinasjons- eller trippelbehandling bør pasienter med svekket nyrefunksjon kontrolleres nøye mht. utvikling av anemi. Monoterapi: Skal brukes med forsiktighet ved moderat til alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ved moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 30-50 ml/minutt) skal startdosen reduseres med 25%. Ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR 15-29 ml/minutt) skal startdosen reduseres med 50%. Data mht. ClCR <15 ml/minutt er ikke tilgjengelig. Pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon, inkl. de på hemodialyse, skal kontrolleres nøye. Dersom nyrefunksjonen reduseres under behandlingen, skal behandlingen avsluttes. Eldre (≥65 år): Ingen dosejustering nødvendig.
Tilberedning/Håndtering: Se bruksanvisning i pakningsvedlegget. Undersøkelser vedrørende uforlikeligheter foreligger ikke. Preparatet skal derfor ikke blandes med andre legemidler. Hetteglass: Injeksjonssubstansen oppløses ved tilsetning av 0,7 ml sterilt vann (ampulle) til hetteglasset. Rist forsiktig slik at pulveret oppløses fullstendig. Styrke på ferdig tilberedt oppløsning er 50 μg/0,5 ml.
Administrering: Til s.c. bruk, se pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for interferoner eller noen av de andre innholdsstoffene. Autoimmun hepatitt eller tidligere autoimmun sykdom. Tidligere alvorlig hjertesykdom, inkl. ustabil eller ukontrollert hjertesykdom i de siste 6 måneder. Alvorlig svekkende medisinske tilstander. Tidligere eller pågående thyreoideasykdom dersom denne ikke kan kontrolleres med konvensjonell behandling. Alvorlig nedsatt leverfunksjon eller dekompensert levercirrhose. Epilepsi og/eller nedsatt funksjon av sentralnervesystemet (CNS). HCV-/hiv-pasienter med cirrhose og Child-Pugh ≥6. Samtidig bruk av telbivudin. Barn og ungdom: Nåværende eller tidligere alvorlig psykiatrisk tilstand, spesielt alvorlig depresjon, selvmordstanker eller selvmordsforsøk. Kombinasjonsbehandling/trippelbehandling: Se også preparatomtalene for ribavirin og boceprevir dersom PegIntron skal gis i kombinasjon med disse til pasienter med kronisk hepatitt C.

Forsiktighetsregler

Alvorlige CNS-effekter, særlig depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk, er observert under og etter avsluttet behandling, hovedsakelig under den 6 måneder lange oppfølgingsperioden. Andre CNS-effekter, inkl. aggressiv atferd (noen ganger rettet mot andre, slik som drapstanker), bipolare sykdommer, mani, forvirring og endret mental status, er observert med alfainterferoner. Pasienten skal kontrolleres nøye mht. tegn og symptomer på psykiatriske lidelser. Dersom slike symptomer forekommer, skal potensiell alvorlighet tas i betraktning av forskrivende lege, og behov for adekvat behandling skal vurderes. Det anbefales at behandlingen avbrytes, og at pasienten følges opp med psykiatrisk intervensjon etter behov ved vedvarende eller forverrede psykiatriske symptomer eller ved selvmords- eller drapstanker. Dersom behandling med peginterferon alfa-2b er vurdert som nødvendig hos pasienter med nåværende eller tidligere psykiske lidelser, skal behandling kun initieres etter å ha sørget for passende og individualisert diagnostisk og terapeutisk oppfølging av den psykiske lidelsen. Hos barn og ungdom behandlet med interferon alfa-2b i kombinasjon med ribavirin, er selvmordstanker eller -forsøk rapportert med en høyere frekvens enn hos voksne, under behandling og under oppfølgingsperioden på 6 måneder etter behandling. Barn og ungdom får, på samme måte som voksne, andre psykiatriske bivirkninger. HCV-pasienter med stoffmisbruk (alkohol, cannabis o.l.) har økt risiko for å utvikle eller forverre eksisterende psykiatriske lidelser ved interferon alfabehandling. Dersom behandling anses nødvendig hos disse pasientene, må nærvær av psykiatrisk komorbiditet og mulighet for annen stoffbruk vurderes nøye og håndteres adekvat før behandling initieres. Under behandling i opptil 48 uker hos barn 3-17 år er vekttap og veksthemming vanlig. Tilgjengelige langtidsdata for barn som fikk kombinasjonsbehandling med pegylert interferon/ribavirin, indikerer betydelig veksthemming. 32% av pasientene hadde >15 persentil reduksjon i høyde-for-alder-persentilen 5 år etter avsluttet kombinasjonsbehandling. Forventet behandlingsnytte skal nøye vurderes opp mot sikkerhetsinformasjonen sett hos barn og ungdom. Det er viktig å ta med i betraktningen at kombinasjonsterapi gir veksthemming som resulterer i redusert høyde hos noen pasienter. Risikoen skal overveies med hensyn til barnets sykdomsbilde, slik som tegn på sykdomsprogresjon (spesielt fibrose), andre sykdommer som kan påvirke sykdomsprogresjonen negativt (som samtidig hiv-infeksjon), og prognostiske faktorer på respons (HCV-type og virusmengde). Hvis mulig bør barnet behandles etter pubertalvekstspurt for å redusere risikoen for veksthemming. Langtidseffekter på seksuell modning er ikke vist (5-årig oppfølgingsstudie, begrenset mengde data). Alle pasientene i de utvalgte kronisk hepatitt C-studiene gjennomgikk en leverbiopsi før inklusjon, men i enkelte tilfeller (f.eks. pasienter med genotype 2 eller 3) kan behandling skje uten histologisk verifisering. Gjeldende behandlingsretningslinjer bør konsulteres om hvorvidt en leverbiopsi er nødvendig før behandlingsstart. Dersom akutt overfølsomhetsreaksjon inntreffer, skal behandlingen avbrytes og adekvat medisinsk behandling umiddelbart igangsettes. Forbigående utslett krever ikke at behandlingen avbrytes. Pasienter med tidligere kongestiv hjertesvikt, hjerteinfarkt og/eller tidligere eller nåværende arytmisykdom skal overvåkes nøye. For pasienter med hjerteabnormiteter skal EKG kontrolleres før og under behandlingen. Hjertearytmier (primært supraventrikulære) svarer normalt på konvensjonell behandling, men kan kreve at behandlingen med PegIntron avbrytes. PegIntron øker risikoen for leverdekompensasjon og død hos pasienter med cirrhose. Behandling skal avbrytes ved forverring i koagulasjonsmarkører, noe som kan indikere leverdekompensasjon. Leverenzymer og leverfunksjon bør overvåkes nøye hos pasienter med cirrhose. Adekvat hydrering må opprettholdes hos pasienter som gjennomgår behandling med interferoner, da hypotoni relatert til væsketap er observert hos enkelte. Væskeerstatning kan være nødvendig. Lungeinfiltrat, pneumonitt og pneumoni, i enkelte tilfeller med dødelig utgang, er i sjeldne tilfeller observert. Pasienter som utvikler feber, hoste, dyspné eller andre respiratoriske symptomer, skal ta røntgen av lungene og andre årsaker til vedvarende feber må undersøkes. Viser røntgen lungeinfiltrat eller tegn på nedsatt lungefunksjon, bør pasienten overvåkes nøye, eller det bør vurderes om behandlingen skal avbrytes. Umiddelbart avbrudd i behandling med interferon alfa og behandling med kortikosteroider synes å medføre at de pulmonale bivirkningene forsvinner. Pasienter som er predisponerte for å utvikle autoimmune sykdommer, kan ha økt risiko. Pasienter med tegn eller symptomer forenelig med autoimmun sykdom bør evalueres nøye, og behandlingen bør vurderes på nytt. Tilfeller av Vogt-Koyanagi-Harada (VKH)-syndrom er rapportert hos pasienter med kronisk hepatitt C behandlet med interferon. Syndromet er en granulomatøs betennelsessykdom som påvirker øynene, hørselssystemet, meningene og huden. Ved mistanke om VKH-syndrom skal antiviral behandling seponeres og kortikosteroidbehandling vurderes. Alle pasienter bør gjennomgå en øyeundersøkelse før behandlingsstart. Enhver pasient som klager på okulære symptomer, inkl. tap av synsskarphet eller synsfelt, skal umiddelbart gjennomgå en fullstendig øyeundersøkelse. Periodiske synsundersøkelser anbefales, spesielt hos pasienter med sykdommer som kan ha sammenheng med retinopati, slik som diabetes mellitus eller hypertensjon. Behandlingen bør vurderes avsluttet ved utvikling av nye eller forverrede symptomer. Før oppstart med PegIntron må TSH-nivåer vurderes, og ev. thyreoideadysfunksjon oppdaget på dette tidspunktet må behandles med konvensjonell behandling. Ved nedsatt thyreoideafunksjon kan behandlingen fortsette dersom TSH-nivåene kan holdes innen normalområdet med medisinering. Barn og ungdom skal monitoreres for tegn på thyreoideadysfunksjon hver 3. måned. De fleste endringene i laboratorieverdiene var milde eller moderate, som returnerte til utgangsnivåer innen få uker etter behandlingsslutt. Monitorering av lipidverdier anbefales. Hiv-pasienter som mottar høyaktiv antiretroviral terapi (HAART), kan ha økt risiko for å utvikle melkesyreacidose. Forsiktighet bør utvises når behandling med peginterferon alfa-2b og ribavirin startes i tillegg til HAART-behandling (se preparatomtalen for ribavirin). Pasienter med både HCV- og hiv-infeksjon, og som i tillegg har langt fremskreden cirrhose og behandles med HAART, kan ha økt risiko for leverdekompensasjon og død. Risikoen kan øke ved å legge til behandling med alfainterferoner alene eller i kombinasjon med ribavirin. Andre faktorer som øker risikoen for leverdekompensasjon, er didanosinbehandling og forhøyet bilirubinkonsentrasjon i serum. Child-Pugh-grad skal vurderes under behandling hos pasienter som både får antiretroviral (ARV)- og antihepatittbehandling. Pasienter som får leverdekompensasjon, skal umiddelbart avslutte sin anti-hepatittbehandling, og ARV-behandlingen skal revurderes. Pasienter med samtidig HCV- og hiv-infeksjon behandlet med peginterferon alfa-2b/ribavirin og HAART kan ha økt risiko for å utvikle hematologiske unormalheter som nøytropeni, trombocytopeni og anemi. Hematologiske parametere bør overvåkes nøye hos disse pasientene. Behandling med zidovudin, i tillegg til peginterferon alfa-2b/ribavirin, gir økt risiko for å utvikle anemi og anbefales ikke. Forsiktighet bør utvises ved samtidig HCV- og hiv-infeksjon med lave CD4-tall. Tilfeller av reaktivering av hepatitt B (noen med alvorlige følger) er rapportert hos pasienter samtidig infisert med HBV og HCV og behandlet med interferon. Frekvensen av slik reaktivering synes å være lav. Alle pasienter bør testes for hepatitt B før oppstart med interferon. Pasienter samtidig infisert med hepatitt B og C må overvåkes og håndteres iht. gjeldende kliniske retningslinjer. Sikkerhet og effekt av peginterferon alfa-2b alene eller i kombinasjon med ribavirin til behandling av hepatitt C er ikke undersøkt hos pasienter med transplantert lever eller andre transplanterte organer. Preliminære data indikerer at interferon alfa-behandling kan være forbundet med økt avstøtningsfrekvens av transplanterte nyrer. Avstøtning av transplantert lever er også rapportert. Pga. rapporter om at interferon alfa-2b kan forverre psoriasissykdom og sarkoidose, anbefales bruk kun til pasienter med psoriasis eller sarkoidose dersom den potensielle fordel oppveier den potensielle risiko. Det er rapportert dentale og periodentale lidelser, som kan føre til tap av tenner, ved kombinasjon av PegIntron og ribavirin. I tillegg kan munntørrhet ha en ødeleggende effekt på tenner og munnslimhinne ved langtidsbehandling med kombinasjonen. Pasienten skal børste tennene grundig 2 ganger daglig og ha regelmessige tannundersøkelser. Ved ev. oppkast anbefales grundig etterskylling av munnen. Hematologiske standardundersøkelser, blodkjemi og test av thyreoideafunksjonen skal utføres for alle pasienter før behandlingsoppstart. Akseptable utgangsverdier som kan anses som anbefalte retningslinjer, er trombocytter ≥100 × 109/liter, nøytrofiler ≥1,5 × 109/liter, og thyreoideastimulerende hormon (TSH)-nivået må ligge innen normalområdet. Undersøkelse av laboratorieverdier skal utføres ved uke 2 og 4 etter behandlingsstart, deretter periodisk etter hva som anses som klinisk tilstrekkelig. HCV-RNA bør måles periodisk under behandling (se Dosering). PegIntron inneholder 40 mg sukrose pr. 0,5 ml og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bør ikke brukes som langtids vedlikeholdsmonoterapi.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Interaksjonsstudier er kun utført hos voksne. Samtidig bruk av telbivudin kan gi økt risiko for perifer nevropati, og samtidig bruk ved kronisk hepatitt B er kontraindisert. Pasienter som samtidig behandles med metadon, bør kontrolleres nøye for tegn og symptomer på økt sedativ effekt og åndedrettsdepresjon. Risiko for QTC-forlengelse bør tas i betraktning, spesielt ved høy metadondose. Ved samtidig administrering av koffein eller desipramin kan eksponeringen for disse legemidlene øke beskjedent. Samtidig administrering med legemidler som metaboliseres av CYP1A2 eller CYP2D6, har antagelig ikke klinisk innvirkning, bortsett fra hos legemidler med smalt terapeutisk vindu. Forsiktighet bør derfor utvises ved samtidig bruk med teofyllin, tioridazin, antipyrin og warfarin, siden blodkonsentrasjonen av disse kan øke. Zidovudin administrert med andre interferonpreparater kan forsterke den undertrykkende effekten på benmargsfunksjonen, og forverring av blodcellereduksjon, f.eks. i form av reduserte hvite blodceller, kan forekomme. Det antas at avstøtningsreaksjoner kan induseres (pga. svekket immunsuppresiv effekt) ved samtidig bruk av immunsuppressiver hos transplanterte pasienter (nyre, benmarg, osv.). Bruk av nukleosidanaloger, alene eller i kombinasjon med andre nukleosider, har gitt laktacidose. Ribavirin kan potensere risikoen for laktacidose indusert av purinnukleosidanaloger. Samtidig administrering av ribavirin og didanosin anbefales ikke. Mitokondriell toksisitet, spesielt laktacidose og pankreatitt, noen av dem fatale, er rapportert (se preparatomtalen for ribavirin). Samtidig bruk av ribavirin og zidovudin anbefales ikke pga. økt risiko for anemi eller forverring av anemi (se Forsiktighetsregler). Det bør vurderes å erstatte zidovudin i et kombinert antiretroviralt behandlingsregime dersom dette allerede er etablert, spesielt hos pasienter med zidovudinindusert anemi i anamnesen.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Kombinasjonsbehandling med ribavirin: Ribavirin forårsaker alvorlige misdannelser ved bruk under graviditet. Ribavirinbehandling er kontraindisert hos gravide. Ekstrem forsiktighet må utvises for å unngå graviditet hos kvinnelige pasienter eller hos partneren til mannlige pasienter som behandles med PegIntron/ribavirin. Kvinner i fruktbar alder må bruke effektiv prevensjon under behandlingen og i 4 måneder etter at behandlingen er avsluttet. Mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere må bruke effektiv prevensjon i løpet av behandlingen og i 7 måneder etter avsluttet behandling (se preparatomtalen for ribavirin). Monoterapi: Klinisk erfaring hos gravide mangler. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter. Risikoen for mennesker er ukjent. Preparatet skal bare brukes ved svangerskap hvis potensiell fordel oppveier potensiell risiko for fosteret.
Amming: Ukjent. Pga. fare for bivirkninger hos barnet, bør ammingen avsluttes før behandlingen starter.

Bivirkninger

For trippelbehandling, se preparatomtale for boceprevir. Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Anemi, nøytropeni. Spesielt hos barn: Leukopeni. Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, abdominalsmerte, diaré, munntørrhet. Spesielt hos barn: Øvre abdominalsmerte. Hud: Alopesi, pruritus, tørr hud, utslett. Infeksiøse: Virusinfeksjon, faryngitt. Luftveier: Dyspné, hoste. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, muskel-skjelettsmerter. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet. Psykiske: Depresjon, angst, emosjonell labilitet, nedsatt konsentrasjon, insomni. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi. Spesielt hos barn: Redusert appetitt. Undersøkelser: Vekttap. Spesielt hos barn: Redusert veksthastighet (redusert høyde og/eller vekt for alderen). Øvrige: Reaksjon og/eller betennelse på injeksjonsstedet, tretthet, asteni, irritabilitet, frysninger, pyreksi, influensalignende sykdom, smerte. Spesielt hos barn: Stivhet, erytem på injeksjonsstedet, sykdomsfølelse. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Hemolytisk anemi, leukopeni, trombocytopeni, lymfadenopati. Endokrine: Hypo- eller hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Dyspepsi, gastroøsofageal reflukssykdom, stomatitt, munnsår, glossodyni, gingivalblødning, forstoppelse, flatulens, hemoroider, keilitt, abdominal oppblåsthet, gingivitt, glossitt, tannforstyrrelse. Spesielt hos barn: Aftøs stomatitt, keilose, mageubehag, oral smerte. Hjerte/kar: Hypotensjon, hypertensjon, rødme, palpitasjon, takykardi. Hud: Psoriasis, fotosensitivitetsreaksjoner, makulopapuløst utslett, dermatitt, erytematøst utslett, eksem, nattsvetting, hyperhidrose, akne, furunkel, erytem, urticaria, unormal hårstruktur, neglforstyrrelse. Infeksiøse: Bakterieinfeksjon (inkl. sepsis), soppinfeksjon, influensa, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, herpes simplex, sinusitt, otitis media, rhinitt. Spesielt hos barn: Oral herpes, streptokokkfaryngitt, nasofaryngitt. Kjønnsorganer/bryst: Amenoré, brystsmerte, menoragi, menstruasjonsforstyrrelse, ovarieforstyrrelse, vaginalforstyrrelse, seksuell dysfunksjon, prostatitt, erektil dysfunksjon. Lever/galle: Hyperbilirubinemi, leverforstørrelse. Luftveier: Dysfoni, epistakse, respiratorisk forstyrrelse, tetthet i luftveiene, tetthet i bihulene, nesetetthet, rhinoré, økt sekresjon i øvre luftveier, smerte i svelg og strupehode. Muskel-skjelettsystemet: Artritt, ryggsmerte, muskelspasme, smerte i ekstremiteter. Nevrologiske: Amnesi, svekket hukommelse, synkope, migrene, ataksi, forvirring, nevralgi, parestesi, hypo- og hyperestesi, hypertoni, somnolens, nedsatt oppmerksomhet, tremor, dysgeusi. Spesielt hos barn: Nedsatt konsentrasjon, dårlig søvnkvalitet. Nyre/urinveier: Endret urineringsfrekvens, polyuri, unormal urin. Psykiske: Aggresjon, agitasjon, sinne, endret sinnsstemning, unormal atferd, nervøsitet, søvnforstyrrelse, nedsatt libido, apati, unormale drømmer, gråt. Spesielt hos barn: Depresjon, følelsesmessig ustabil, humørforandring, selvmordstanker, selvmordsforsøk, angst, rastløshet, insomni. Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hyperurikemi, dehydrering, økt appetitt. Undersøkelser: Spesielt hos barn: Økning av thyreoideastimulerende hormon i blod, økning av tyreoglobulin. Øre: Nedsatt hørsel/hørselstap, tinnitus, vertigo. Øye: Synsforstyrrelse, tåkesyn, fotofobi, konjunktivitt, øyeirritasjon, tårekjertelforstyrrelse, øyesmerte, tørre øyne. Øvrige: Brystsmerte, ubehag i brystet, smerte på injeksjonsstedet, sykdomsfølelse, ansiktsødem, perifert ødem, føle seg unormal, tørste. Spesielt hos barn: Kløe, utslett, tørrhet og/eller smerte på injeksjonsstedet, føle seg kald. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Pankreatitt, oral smerte. Hjerte/kar: Hjerteinfarkt. Spesielt hos barn: Blekhet. Hud: Spesielt hos barn: Hudavflassing, pigmenteringsforstyrrelse, atopisk dermatitt, hudmisfarging. Immunsystemet: Hypersensitivitet for preparatet. Infeksiøse: Infeksjon på injeksjonsstedet, nedre luftveisinfeksjon. Spesielt hos barn: Pneumoni, askaridose, enterobidose, Herpes zoster, cellulitt, urinveisinfeksjon, gastroenterititt. Kjønnsorganer/bryst: Spesielt hos barn: Dysmenoré. Luftveier: Spesielt hos barn: Pipende pust, ubehag i nesen. Muskel-skjelettsystemet: Skjelettsmerte, muskelsvakhet. Spesielt hos barn: Muskelkontraksjon, muskelrykning. Nevrologiske: Nevropati, perifer nevropati. Spesielt hos barn: Letargi, psykomotorisk hyperaktivitet. Nyre/urinveier: Spesielt hos barn: Proteinuri. Psykiske: Selvmord, selvmordsforsøk, selvmordstanker, psykose, hallusinasjon, panikkanfall. Spesielt hos barn: Unormal oppførsel, depressivt humør, følelsesmessig forstyrrelse, frykt, mareritt. Stoffskifte/ernæring: Diabetes mellitus, hypertriglyseridemi. Undersøkelser: Spesielt hos barn: Positiv for antityreoidantistoff. Øre: Øresmerte. Øye: Retinale eksudater. Spesielt hos barn: Konjunktival hemoragi, øyepruritus, keratitt. Øvrige: Spesielt hos barn: Ansiktssmerte, kontusjon. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Iskemisk kolitt. Hjerte/kar: Hjertesvikt, kardiomyopati, arytmi, perikarditt, vaskulitt. Hud: Kutan sarkoidose. Immunsystemet: Sarkoidose. Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse, myositt, revmatoid artritt. Nevrologiske: Kramper. Nyre/urinveier: Nyresvikt, nyreinsuffisiens. Psykiske: Bipolare sykdommer. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose. Øye: Tap av synsskarphet eller synsfelt, retinal blødning, retinopati, retinal arterieokklusjon, retinal veneokklusjon, optisk nevritt, papilloødem, makulaødem. Øvrige: Nekrose på injeksjonsstedet. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Aplastisk anemi, ren erytroaplasi. Gastrointestinale: Ulcerøs kolitt, pigmentering av tungen. Hjerte/kar: Hjerteiskemi, perikardvæske. Hud: Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, erythema multiforme. Immunsystemet: Akutte hypersensitivitetsreaksjoner inkl. angioødem, anafylaksi og anafylaktiske reaksjoner inkl. anafylaktisk sjokk, idiopatisk trombocytopenisk purpura, trombotisk trombocytopenisk purpura, systemisk lupus erythematosus. Infeksiøse: Hepatitt B-reaktivering hos pasienter samtidig infisert med HCV/HBV. Luftveier: Interstitiell lungesykdom, lungefibrose, pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Nevrologiske: Cerebrovaskulær blødning, cerebrovaskulær iskemi, encefalopati, lammelse i ansiktet, mononevropatier. Psykiske: Drapstanker, mani. Øye: Alvorlig netthinneløsning. Øvrige: Vogt-Koyanagi-Haradas syndrom. Kardiovaskulære bivirkninger, spesielt arytmier, synes for det meste å kunne settes i sammenheng med eksisterende kardiovaskulær sykdom og tidligere behandling med kardiotoksiske midler. Kardiomyopati, som kan være reversibel etter at behandlingen med interferon alfa er avsluttet, er en sjelden gang rapportert hos pasienter uten tidligere hjertesykdom. PAH er sett med interferon alfa-preparater (klasseeffekt), særlig ved risikofaktorer som portal hypertensjon, hiv-infeksjon og cirrhose. Andre bivirkninger rapportert hos >5% av pasienter med samtidig HCV- og hiv-infeksjon som fikk PegIntron i kombinasjon med ribavirin: Oral candidose, ervervet lipodystrofi, reduksjon i CD4-lymfocytter (reversibel ved dosereduksjon eller behandlingsstopp), redusert appetitt, økt γ-GT, ryggsmerte, økt amylase i blod, økt melkesyre i blod, cytolytisk hepatitt, økt lipase, smerte i armer og ben, mitokondriell toksisitet, laktacidose, unormale hematologiske tilstander.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Doser opp til 10,5 ganger den tilsiktede dosen er rapportert. Alvorlige bivirkninger sett ved tilfeller av overdosering samsvarer som regel med sikkerhetsprofilen til preparatet. Alvorlighetsgraden kan allikevel være høyere.
Behandling: Intet spesifikt antidot. Standardmetoder for å øke eliminasjonen av legemiddelet, som f.eks. dialyse, har ikke vist seg å være brukbare. Symptomatisk behandling og nøye overvåkning av pasienten anbefales derfor ved tilfeller av overdosering. Rådfør Giftinformasjonen.

Egenskaper

Klassifisering: Polyetylenglykolmodifisert (pegylert) derivat av interferon alfa-2b fremstilt ved DNA-teknikk i E. coli.
Virkningsmekanisme: Interferoner utøver sine celleaktiviteter gjennom binding til spesifikke membranreseptorer på celleoverflaten. Humane interferonreseptorer viser selektivitet for humane interferoner. Etter binding til reseptoren initieres en rekke intracellulære mekanismer som inkl. induksjon av enzymer som leder til hemming av virusreplikasjon i virusinfiserte celler, redusert celleproliferasjon og immunmodulerende aktiviteter som økning av makrofagers fagocyterende aktivitet og økning av lymfocytters spesifikke cytotoksisitet mot målceller.
Absorpsjon: Etter s.c. administrering inntreffer Cmax etter 15-44 timer og vedvarer i opp til 48-72 timer.
Halveringstid: Gjennomsnittlig t1/2 er ca. 40 timer.
Metabolisme: Delvis ukjent. Kan depegyleres til fritt interferon alfa-2b.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap ved 2-8°C. Etter tilberedning skal oppløsningen benyttes umiddelbart eller innen 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

PegIntron, PULVER OG VÆSKE TIL INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
50 μg4 sett (hettegl. + amp.)
001018
H-resept
-
4051,70C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 05.02.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

28.09.2018