INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte 135 μg og 180 μg: 1 ferdigfylt sprøyte (0,5 ml) inneh.: Peginterferon alfa-2a 135 μg, resp. 180 μg, natriumklorid, polysorbat 80, benzylalkohol, natriumacetat, eddiksyre, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Kronisk hepatitt B (CHB): Voksne: Behandling av hepatitt B envelope antigen (HBeAg)-positiv eller HBeAg-negativ CHB hos voksne med kompensert leversykdom og tegn på viral replikasjon, økt ALAT og histologisk verifisert leverinflammasjon og/eller fibrose. Barn og ungdom ≥3 år: Behandling av HBeAG-positiv CHB hos ikke-cirrhotiske barn og ungdom ≥3 år med tegn på viral replikasjon og vedvarende forhøyede serum-ALAT-nivåer. Kronisk hepatitt C (CHC): Voksne: I kombinasjon med andre legemidler til behandling av CHC hos voksne med kompensert leversykdom. For hepatitt C-virus (HCV) genotype spesifikk aktivitet, se Dosering og Egenskaper. Barn og ungdom ≥5 år: Pegasys i kombinasjon med ribavirin er indisert ved behandling av CHC hos barn og ungdom ≥5 år, som tidligere ikke er behandlet og som er HCV-RNA-positive. Ved beslutning om å starte behandling i barndommen, er det viktig å overveie veksthemming indusert av kombinasjonsbehandling. Reversibiliteten av veksthemming er usikker. Beslutningen om behandling bør tas i hvert enkelt tilfelle.

Dosering

For å forbedre sporbarhet av biologiske legemidler, skal preparatnavn og batchnummer på administrert preparat registreres/angis tydelig i pasientjournalen. Behandling bør startes av lege med erfaring fra behandling av pasienter med hepatitt B eller C. Monoterapi ved hepatitt C bør kun vurderes i tilfeller av kontraindikasjon mot andre legemidler. For behandlingsvarighet ved kombinasjon med andre legemidler; se også Felleskatalogteksten for det andre legemidlet.
Kronisk hepatitt B (CHB) hos voksne: Anbefalt dose og behandlingsvarighet for både HBeAg-positive og HBeAg-negative pasienter er 180 μg 1 gang pr. uke i 48 uker. For informasjon om prediktive verdier for respons under behandling, se SPC.
Kronisk hepatitt C (CHC) - tidligere ubehandlede voksne pasienter: Anbefalt dosering er 180 μg peginterferon alfa-2a s.c. 1 gang pr. uke i kombinasjon med ribavirin eller som monoterapi. Behandlingsvarighet ved kombinasjon med ribavirin: Er avhengig av pasientens virale genotype. Pasienter infisert med HCV genotype 1 og som har detekterbare HCV-RNA ved uke 4, bør få behandling i 48 uker. Behandling i 24 uker kan overveies hos pasienter infisert med genotype 1 med lavt virustall (LVL) (≤800 000 IE/ml) ved behandlingsstart, eller genotype 4, og er HCV-RNA-negative etter 4 ukers behandling, og forblir HCV-RNA-negative etter 24 ukers behandling. 24 ukers behandling er assosiert med høyere risiko for tilbakefall. Det bør derfor tas hensyn til toleranse for kombinasjonsterapi og prognostiske tilleggsfaktorer, som grad av fibrose. Forkortet behandlingsvarighet hos pasienter med genotype 1 med høyt virustall (HVL) (>800 000 IE/ml) ved behandlingsstart, og som er HCV-RNA-negative etter 4 ukers behandling, og forblir HCV-RNA-negative etter 24 ukers behandling, bør vurderes med enda større forsiktighet, siden dette signifikant kan påvirke den vedvarende virologiske responsen negativt. Pasienter infisert med genotype 2/3 og som har detekterbar HCV-RNA ved uke 4, uavhengig av virustall før behandling, bør behandles i 24 uker. Behandling i kun 16 uker kan vurderes til utvalgte pasienter infisert med genotype 2/3 med LVL (≤800 000 IE/ml) før behandlingsstart og som blir HCV-negative etter 4 ukers behandling, og forblir negative ved uke 16. Generelt kan 16 ukers behandling forbindes med redusert mulighet for respons og med høyere risiko for tilbakefall enn 24 ukers behandling. Hos disse pasientene bør tålbarheten overfor kombinasjonsterapi, og tilstedeværelse av kliniske og prognostiske faktorer i tillegg, som grad av fibrose, tas i betraktning ved vurdering av avvik fra standard 24 ukers behandlingsvarighet. Forkortet behandlingsvarighet for pasienter med genotype 2/3 med HVL (>800 000 IE/ml) før behandling og som blir HCV-negative etter 4 uker, bør vurderes med enda større forsiktighet, siden dette signifikant kan påvirke den vedvarende virologiske responsen negativt. For pasienter med genotype 5 eller 6 anbefales kombinasjonsterapi med 1000-1200 mg ribavirin i 48 uker.

Genotype

Behandlingsvarighet

Genotype 1 LVL2 med RVR1

24 uker eller 48 uker

Genotype 1 HVL3 med RVR1

48 uker

Genotype 4 med RVR1

24 uker eller 48 uker

Genotype 1 eller 4 uten RVR1

48 uker

Genotype 2/3 uten RVR4

24 uker

Genotype 2/3 LVL med RVR4

16 uker eller 24 uker

Genotype 2/3 HVL med RVR4

24 uker

1RVR = rask virologisk respons (udetekterbar HCV-RNA) etter 4 og 24 uker 2LVL = ≤800 000 IE/ml 3HVL = >800 000 IE/ml 4RVR = rask virologisk respons (udetekterbar HCV-RNA) ved uke 4Total klinisk nytte av forkortet initiell behandling i 16 uker istedenfor 24 uker er ukjent, tatt i betraktning behovet for ny behandling hos ikke-respondere og pasienter med tilbakefall. Behandlingsvarighet ved monoterapi: 48 uker.
Kronisk hepatitt C (CHC) – tidligere behandlede voksne pasienter: Anbefalt dosering er 180 µg peginterferon alfa-2a s.c. 1 gang pr. uke i kombinasjon med ribavirin. For pasienter <75 kg og ≥75 kg, gis hhv. 1000 mg og 1200 mg ribavirin daglig, uavhengig av genotype. Pasienter med påviselig virus etter 12 uker, bør seponere behandlingen. Anbefalt total behandlingsvarighet er 48 uker. For pasienter infisert med genotype 1-virus, og som tidligere ikke har respondert på behandling med peginterferon og ribavirin, er anbefalt total behandlingsvarighet 72 uker.
Hiv-HCV koinfiserte voksne pasienter: Anbefalt dosering for peginterferon alfa-2a, alene eller i kombinasjon med ribavirin, er 180 µg s.c. 1 gang pr. uke i 48 uker. For pasienter infisert med HCV genotype 1 <75 kg og ≥75 kg, gis hhv. 1000 mg og 1200 mg ribavirin daglig. For pasienter infisert med andre HCV genotyper enn genotype 1, gis 800 mg ribavirin daglig.
Dosejusteringer hos voksne ved bivirkninger: Ved moderate til alvorlige bivirkninger (vurdert klinisk eller ved laboratorieprøver) er det ofte tilstrekkelig å justere dosen til 135 µg, ev. ned til 90 µg eller 45 µg. Hematologiske: Dosereduksjon anbefales hos voksne hvis absolutt antall nøytrofiler (ANC) er >500-<750 celler/mm3. For pasienter med ANC <500 celler/mm3 bør behandlingen avbrytes inntil ANC-verdien er >1000 celler/mm3. Behandlingen kan da gjenopptas med 90 µg peginterferon alfa-2a. Dosereduksjon til 90 µg anbefales hvis antall trombocytter er >25 000-<50 000 celler/mm3. Seponering av behandlingen anbefales hvis antall trombocytter faller til <25 000 celler/mm3. Se SPC for tabell og ytterligere informasjon. Ved ribavirinintoleranse bør Pegasys monoterapi fortsette. Leverfunksjon: Varierende, abnorme verdier i leverfunksjonstester er vanlig hos pasienter med CHC. Hvis en ev. økning i ALAT er progressiv eller vedvarende, bør dosen initialt reduseres til 135 µg. Hvis ALAT-verdien likevel fortsetter å øke progressivt, eller følges av økt bilirubin eller tegn på leversvikt, bør behandlingen seponeres. Ved CHB bør behandling bør normalt ikke initieres dersom ALAT er >10 ganger den øvre referansegrensen, da dette kan indikere «immunclearance». Ved oppblussinger i ALAT bør det overveies å fortsette behandlingen med hyppigere monitorering av leverfunksjon. Dersom dosen er redusert eller holdt tilbake, kan behandling startes opp igjen så snart oppblussingen avtar.
Barn og ungdom med CHB eller CHC: Pasienter som starter behandling før fylte 18 år, bør opprettholde den pediatriske doseringen inntil behandlingen er ferdig. Dosering baseres på kroppsoverflateareal (BSA). Behandlingsvarighet for barn og ungdom ≥3 år med CHB: Anbefalt behandlingstid ved CHB er 48 uker. Før behandling av CHB startes, bør vedvarende forhøyede ALAT-nivåer i serum ha blitt dokumentert. Behandlingsvarighet for barn og ungdom ≥5 år med CHC: Behandlingsvarighet i kombinasjon med ribavirin ved CHC avhenger av viral genotype. Pasienter infisert med viral genotype 2 eller 3 bør få behandling i 24 uker, mens pasienter infisert med noen av de andre genotypene bør få behandling i 48 uker. Pasienter som fortsatt har detekterbare nivåer av HCV-RNA, til tross for en initiell behandling i 24 uker, bør avbryte behandlingen, fordi det er lite sannsynlig at de vil oppnå en vedvarende virologisk respons ved fortsatt behandling. Doseringsanbefalinger for barn og ungdom ≥3 år med CHB eller barn og ungdom ≥5 år med CHC:

Kroppsoverflateareal (BSA) (m2)

Ukentlig dose (μg)

CHC

CHB

 

0,71-0,74

0,54-0,74

65

0,75-1,08

0,75-1,08

90

1,09-1,51

1,09-1,51

135

>1,51

>1,51

180


Dosejusteringer ved bivirkninger hos barn og ungdom med CHC eller CHB: Basert på toksisitet kan det foretas dosejusteringer opp til 3 nivåer før doseringsavbrudd eller seponering vurderes. Anbefalt dosejusteringer for barn og ungdom med CHC eller CHB:

Startdose
(μg)

1. nivå reduksjon
(μg)

2. nivå reduksjon
(μg)

3. nivå reduksjon
(μg)

65

45

30

20

90

65

45

20

135

90

65

30

180

135

90

45


Dosejusteringer ved toksisitet (nøytropeni, trombocytopeni, ALAT) hos barn og ungdom med CHC eller CHB: Se SPC for tabell.
Dosejusteringer hos barn og ungdom >5 år med CHC ved kombinasjonsbehandling med Pegasys og ribavirin: Anbefalt ribavirindose er basert på pasientens kroppsvekt, med en dose på 15 mg/kg/dag som mål, fordelt på 2 daglige doser. Se følgende doseringsskjema under med bruk av ribavirin tabletter 200 mg. Ribavirintablettene skal ikke deles. Ribavirin doseringsanbefalinger for barn og ungdom >5-17 år med CHC:

Kroppsvekt (kg)

Daglig dose ribavirin
(ca. 15 mg/kg/dag)

Antall ribavirin
tabletter à 200 mg

23-33

400 mg/dag

1 tablett morgen
1 tablett kveld

34-46

600 mg/dag

1 tablett morgen
2 tabletter kveld

47-59

800 mg/dag

2 tabletter morgen
2 tabletter kveld

60-74

1000 mg/dag

2 tabletter morgen
3 tabletter kveld

≥75

1200 mg/dag

3 tabletter morgen
3 tabletter kveld

Det er viktig å bemerke at ribavirin aldri skal gis som monoterapi. Med mindre noe annet er nevnt, bør håndtering av alle andre bivirkninger følge anbefalingene for voksne. Hos barn og ungdom, vil ribavirin behandlingsrelatert toksisitet (f.eks. anemi), som plutselig oppstår under behandling, håndteres ved reduksjon av full dose. Nivåer av dosereduksjon av ribavirin finnes i tabell 8, se SPC.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Sikkerhet og effekt er dokumentert ved kompensert cirrhose (f.eks. Child-Pugh A), men er ikke utredet ved dekompensert cirrhose (f.eks. Child-Pugh B eller C eller blødende øsofagusvaricer). Nedsatt nyrefunksjon: Ingen dosejustering nødvendig hos voksne med lett eller moderat nedsatt nyrefunksjon. Hos voksne med alvorlig nedsatt nyrefunksjon eller terminal nyresvikt anbefales redusert dose på 135 µg 1 gang pr. uke. Pasienter med redusert nyrefunksjon bør monitoreres nøye, slik at dosen kan reduseres hvis bivirkninger oppstår. Barn: Kontraindisert hos barn <3 år pga. hjelpestoffet benzylalkohol. Det er begrenset erfaring med behandling av barn med HCV i alderen 3-5 år, eller som har mislyktes med adekvat behandling tidligere. Det finnes ingen data for pediatriske pasienter koinfisert med HCV/hiv eller med svekket nyrefunksjon.
Tilberedning/Håndtering: Se pakningsvedlegget.
Administrering: Til engangsbruk. Administreres s.c. i abdomen eller lår. Bruksanvisning for administrering gis i pakningsvedlegget.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for virkestoffet, alfa-interferoner eller noen av hjelpestoffene. Autoimmun hepatitt. Alvorlig leversykdom eller dekompensert levercirrhose. Nyfødte og barn <3 år (pga. benzylalkohol). Sykehistorie med alvorlig tidligere hjertesykdom, inkl. ustabil eller ukontrollerbar hjertesykdom, i løpet av siste 6 måneder. Hiv-HCV-pasienter med cirrhose og Child-Pugh-verdi ≥6, unntatt når dette skyldes indirekte hyperbilirubinemi forårsaket av legemidler som atazanavir og indinavir. Kombinasjon med telbivudin. Pediatriske pasienter, med eksisterende eller tidligere alvorlig psykiatrisk lidelse, spesielt alvorlig depresjon, selvmordstanker eller selvmordsforsøk.

Forsiktighetsregler

Psykiatri og CNS: Alvorlige CNS-effekter, spesielt depresjon, selvmordstanker og selvmordsforsøk er observert hos noen pasienter under og etter avsluttet behandling. Andre CNS-effekter inkl. aggressiv atferd (noen ganger rettet mot andre sånn som drapstanker), bipolare lidelser, mani, forvirring og endret mental status er observert for alfainterferoner. Pasienter skal kontrolleres nøye for tegn og symptomer på psykiatriske lidelser. Dersom symptomer på psykiatriske lidelser forekommer, skal potensiell alvorlighetsgrad av disse bivirkningene vurderes mot behovet for behandling. Hvis psykiatriske symptomer vedvarer eller forverres, eller selvmordstanker oppdages, anbefales det at behandlingen avbrytes og at pasienten følges opp med psykiatrisk intervensjon dersom dette er hensiktsmessig. Dersom behandling vurderes som nødvendig hos pasienter med eksisterende eller tidligere alvorlige psykiatriske lidelser, skal det kun startes opp etter å ha sørget for passende individualisert diagnostikk og terapeutisk oppfølging av den psykiatriske lidelsen. Bruk av Pegasys til barn og ungdom med eksisterende eller tidligere psykiatriske lidelser er kontraindisert. HCV-pasienter med rusproblemer (alkohol, cannabis o.l.) har økt risiko for å utvikle eller forverre eksisterende psykiatriske lidelser ved interferon alfa-behandling. Dersom behandling anses nødvendig hos disse pasientene, bør eksisterende samtidig psykiatrisk sykdom og mulighet for annen stoffbruk vurderes nøye, og håndteres adekvat før behandlingsstart. Om nødvendig bør en tverrfaglig tilnærming vurderes, inkl. psykiatrisk helsepersonell eller en spesialist på avhengighet, for å evaluere, behandle og følge opp pasienten. Pasienter bør overvåkes nøye under og etter avsluttet behandling. Tidlig intervensjon er anbefalt ved tilbakefall eller utvikling av psykiatriske lidelser og stoffbruk. Vekst og utvikling (barn og ungdom): I løpet av behandling med Pegasys +/- ribavirin som varte i opptil 48 uker hos pasienter i alderen 3-17 år, var vekttap og veksthemming vanlig. Det er viktig å ta i betraktning at behandlingen med Pegasys +/- ribavirin medfører en veksthemming i løpet av behandlingen, reversibiliteten av dette er usikker. Risikoen for veksthemming bør veies opp mot sykdommens karakter hos barnet, slik som bevis for sykdomsprogresjon (særlig fibrose), komorbiditeter som kan ha negativ påvirkning av sykdomsprogresjon (slik som hiv koinfeksjon), så vel som prognostiske responsfaktorer (for HBV-infeksjon hovedsakelig HBV genotype og ALAT-nivåer, for HCV-infeksjon hovedsakelig HCV-genotype og HCV-RNA-nivåer). Når det er mulig, bør barnet behandles etter puberteten for å redusere risikoen for veksthemming. Det finnes ingen data på langtidseffekter på kjønnsmodning. Laboratorieprøver før og under behandling: Før behandling med peginterferon alfa-2a startes bør standard hematologiske og biokjemiske parametre kontrolleres. Følgende verdier anbefales ved behandlingsstart: Trombocyttall ≥90 000 celler/mm3, ANC ≥1500 celler/mm3, tilstrekkelig kontrollert thyreoideafunksjon (TSH og T4). Hematologiske prøver bør gjentas etter 2 og 4 uker. Biokjemiske parametre bør kontrolleres etter 4 uker. I løpet av den videre behandlingen bør prøvene gjentas med jevne mellomrom (inkl. glukosemonitorering). Det er observert fall i antall leukocytter og nøytrofiler, vanligvis i løpet av de første 2 ukene av behandlingen. Videre fall etter 8 ukers behandling forkommer sjelden. Nedgangen i antall nøytrofiler er reversibel ved dosereduksjon eller seponering, normalverdier nås innen 8 uker og utgangsverdier etter ca. 16 uker. Det er også observert redusert antall trombocytter, denne reduksjonen normaliseres etter avsluttet behandling. Det bør utvises forsiktighet ved kombinasjon med andre potensielt myelosuppressiver. Risiko for utvikling av anemi foreligger, risikoen er størst hos kvinner. Bruk av peginterferon alfa-2a og ribavirin i kombinasjonsbehandling hos HCV-infiserte pasienter der tidligere behandling har sviktet, er ikke tilstrekkelig undersøkt hos pasienter som seponerte tidligere behandling pga. hematologiske bivirkninger. Leger som vurderer behandling av disse pasientene bør nøye vurdere risikoen opp mot nytten av ny behandling. Endokrine system: Unormal thyreoideafunksjon eller forverring av eksisterende thyreoideadysfunksjon er rapportert. Før behandling med peginterferon alfa-2a, må nivåene av TSH og T4 måles. Behandlingen kan starte/fortsette hvis TSH-verdiene holdes innenfor normalområdet ved medikamentell behandling. Hvis pasientene utvikler tegn på thyreoideadysfunksjon under behandlingen, må TSH-verdien måles. Hypoglykemi, hyperglykemi og diabetes mellitus sees ved interferonbehandling. Pasienter med disse lidelser og som ikke kontrolleres effektivt med legemidler, bør hverken begynne med peginterferon alfa-2a-monoterapi eller kombinasjonsterapi med ribavirin. Pasienter som utvikler disse lidelsene under behandlingen og som ikke kan kontrolleres med legemidler, bør seponere peginterferon alfa-2a eller peginterferon alfa-2a/ribavirin. Kardiovaskulære system: Hypertensjon, supraventrikulære arytmier, hjertesvikt, brystsmerter og hjerteinfarkt er assosiert med alfa-interferoner. Det anbefales å ta et EKG på pasienter med underliggende hjertesykdom før behandlingen startes. Ved klar svekkelse av hjertefunksjonen bør behandlingen ikke initieres. Leverfunksjon: Varierende, abnorme verdier i leverfunksjonstester er vanlig hos pasienter med CHC. Hvis en ev. økning i ALAT er progressiv eller vedvarende, bør dosen reduseres. Hvis ALAT-verdien likevel fortsetter å øke progressivt, eller følges av økt bilirubin eller tegn på leversvikt, bør behandlingen seponeres. Ved CHB er sykdomsforverring under behandling ikke uvanlig, og karakterisert ved forbigående og potensielt signifikante økninger i serum ALAT. Hyppigere monitorering av leverfunksjon anbefales. Hypersensitivitet: Ved alvorlige, akutte hypersensitivitetsreaksjoner (urticaria, angioødem, bronkospasmer, anafylaksi) må behandlingen avbrytes og adekvat behandling gis. Det er ikke nødvendig å avbryte behandlingen ved forbigående utslett. Autoimmun sykdom: Peginterferon alfa-2a må brukes med forsiktighet hos pasienter med autoimmun sykdom. Tilfeller av Vogt-Koyanagi-Harada syndrom er rapportert hos pasienter med CHC behandlet med interferon. Dette er en granulomatøs inflammatorisk lidelse som påvirker øyne, hørsel og hjerne, og ved mistanke bør antiviral behandling seponeres og kortikosteroidbehandling vurderes. Feber/infeksjoner: Feber kan forekomme i forbindelse med influensalignende symptomer ved interferonbehandling. Ved vedvarende feber må andre årsaker (spesielt alvorlige infeksjoner forårsaket av bakterier, virus eller sopp) utelukkes, særlig hos pasienter med nøytropeni. Alvorlige infeksjoner (bakterielle, virale, fungale) og sepsis er rapportert under behandling med alfa-interferoner, inkl. peginterferon alfa-2a. Passende antiinfektiv behandling bør startes umiddelbart og seponering av peginterferon alfa-2a bør vurderes. Øyeforandringer: Retinopati inkl. blødninger i retina, tåkeflekker i synsfeltet («cotton wool spots»), stasepapill, optisk nevropati og innsnevrede blodårer i retina er rapportert etter behandling med peginterferon alfa-2a. Alle pasienter bør ha en øyeundersøkelse før oppstart av behandling. Alle symptomer på redusert syn eller tap av syn må umiddelbart følges opp med komplett undersøkelse av øynene. Hos pasienter med kjent øyesykdom (f.eks. ved diabetisk- eller hypertensiv retinopati) anbefales å foreta regelmessige oftalmologiske undersøkelser mens behandlingen pågår. Behandlingen bør avbrytes hos pasienter som utvikler nye eller forverrede oftalmologiske lidelser. Lungeforandringer: Ved vedvarende eller uforklarlige lungeinfiltrater eller nedsatt lungefunksjon, bør behandlingen seponeres. Hudsykdommer: Bruk av alfa-interferoner er forbundet med forverring eller fremprovosering av psoriasis og sarkoidose. Peginterferon alfa-2a må brukes med forsiktighet hos pasienter med psoriasis og ved utbrudd eller forverring av psoriasislesjoner bør seponering vurderes. Transplantasjon: Sikkerhet og effekt av peginterferon alfa-2a- og ribavirinbehandling hos pasienter med levertransplantasjon eller andre transplantasjoner er ikke utredet. Avstøtning av lever og nyre er rapportert med peginterferon alfa-2a, alene eller i kombinasjon med ribavirin. Hiv-HCV koinfiserte pasienter: Forsiktighet ved behandling av hiv-HCV pasienter med lave CD4-tall (<200 celler/μl). Pankreatitt og/eller melkesyreacidose er sett hos 3% ved kombinasjonsbehandling med stavudin og interferon, med eller uten ribavirin. Koinfiserte pasienter som behandles med «Highly Active Anti-Retroviral Therapy» (HAART), kan ha økt risiko for utvikling av melkesyreacidose. Forsiktighet skal derfor utvises dersom peginterferon alfa-2a og ribavirin gis som tillegg til HAART-behandling. Koinfiserte pasienter med alvorlig cirrhose som behandles med HAART, har økt risiko for å utvikle leverdekompensasjon og mulig død ved kombinasjonsbehandling med interferoner og ribavirin. Ved oppstart av behandlingen kan følgende variabler hos koinfiserte pasienter med cirrhose settes i sammenheng med leverdekompensasjon: Økt serum bilirubin, redusert hemoglobin, økt alkalisk fosfatase eller redusert antall blodplater, og behandling med didanosin. Koinfiserte pasienter må monitoreres nøye under behandling mht. tegn og symptomer på leverdekompensasjon (inkl. ascites, encefalopati, blødende varicer, nedsatt syntetisk leverfunksjon, f.eks. Child-Pugh-verdi ≥7). Child-Pugh-verdien kan påvirkes av faktorer relatert til behandlingen (dvs. indirekte hyperbilirubinemi, nedsatt albumin) og kan ikke nødvendigvis tilskrives leverdekompensasjon. Behandling med peginterferon alfa-2a skal umiddelbart avbrytes ved leverdekompensasjon. Det anbefales å utvise forsiktighet hos hiv-HCV koinfiserte personer med CD4-tall <200 celler/µl, pga. begrenset dokumentasjon. Dentale og periodontale sykdommer: Ved kombinasjonsbehandling med peginterferon alfa-2a og ribavirin er det rapportert dentale og periodentale lidelser som kan føre til tap av tenner. I tillegg kan munntørrhet ha en skadelig effekt på tenner og slimhinner i munnen ved langtidsbehandling. Pasienten bør pusse tennene nøye 2 ganger daglig og ha jevnlige undersøkelser hos tannlege. Ved ev. oppkast bør munnen skylles etterpå. Hjelpestoffer: Inneholder benzylalkohol. Skal ikke gis til premature spedbarn eller nyfødte. Kan forårsake toksiske reaksjoner og anafylaktiske reaksjoner hos barn <3 år. Bilkjøring og bruk av maskiner: Peginterferon alfa-2a har liten eller moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter som utvikler svimmelhet, forvirring, søvnighet eller tretthet bør advares mot å kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

Gå til interaksjonsanalyse

Peginterferon alfa-2a hemmer aktiviteten av CYP1A2. For pasienter som samtidig behandles med teofyllin, bør serumkonsentrasjonen av teofyllin overvåkes og dosen ev. justeres. Kombinasjon med telbuvudin kan gi økt risiko for utvikling av perifer nevropati, og er derfor kontraindisert. Samtidig administrering av ribavirin og didanosin anbefales ikke pga. økt risiko for bivirkninger. Samtidig bruk av ribavirin og zidovudin anbefales ikke pga. økt risiko for anemi. Ved samtidig bruk av metadon (median dose 95 mg, variasjon 30-150 mg) er det sett en 10-15% økning av metadonkonsentrasjonen, og pasientene bør monitoreres mht. metadontoksisitet. Risiko for QTC-forlengelse bør vurderes, spesielt hos pasienter som står på en høy metadondose. Samtidig bruk med ribavirin og azatioprin bør unngås, da ribavirin kan interferere med azatioprin og assosieres med myelotoksisitet. Ved ev. samtidig bruk, der nytte oppveier mulig risiko, anbefales nøye hematologisk monitorering.

Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier har vist reproduksjonstoksisitet. Potensiell human risiko er ukjent. Skal kun brukes under graviditet dersom potensiell nytte rettferdiggjør potensiell risiko for fosteret. Kombinasjonsbehandling med ribavirin: Ribavirin forårsaker alvorlige misdannelser ved bruk under graviditet og er kontraindisert ved graviditet. Kvinnelige pasienter i fertil alder må benytte sikkert prevensjonsmiddel under behandlingen og i 4 måneder etter avsluttet behandling. Mannlige pasienter eller deres kvinnelige partnere må bruke sikkert prevensjonsmiddel under behandling og i 7 måneder etter avsluttet behandling.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Potensiell risiko for at barn som ammes kan påvirkes. Amming bør derfor avbrytes før behandlingen igangsettes.
Fertilitet: Ingen data om effekt på fertiliteten hos kvinner. Forlengelse av menstruasjonssyklus er sett hos hunnaper.

Bivirkninger

Voksne: Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfadenopati, anemi, trombocytopeni. Endokrine: Hypotyreoidisme, hypertyreoidisme. Gastrointestinale: Kvalme, diaré, abdominal smerte, dyspepsi, oppkast, flatulens, munntørrhet, sår i munnen, tannkjøttsblødning, stomatitt, dysfagi, glossitt. Hjerte/kar: Palpitasjoner, perifere ødemer, takykardi. Hud: Alopesi, kløe, dermatitt, tørr hud, hudsykdom, utslett, eksem, psoriasis, urticaria, fotosensitivitetsreaksjoner, økt svetting, nattesvette. Kjønnsorganer/bryst: Impotens. Luftveier: Dyspné, hoste, øvre luftveisinfeksjon, bronkitt, fungale, virale og bakterielle infeksjoner, sår hals, rhinitt, nasofaryngitt, sinusobstruksjon, neseblødning, neseobstruksjon, anstrengelsesdyspné. Muskel-skjelettsystemet: Myalgi, artralgi, smerter i ben, ryggsmerter, nakkesmerter, muskelkramper, muskelsvakhet, muskel- og skjelettsmerter, artritt. Nevrologiske: Hodepine, søvnvansker svimmelhet, svekket konsentrasjon, hukommelsesproblemer, smaksforstyrrelser, parestesier, hypoestesi, hyperestesi, skjelvinger, besvimelse, svakhet, migrene, mareritt. Psykiske: Depresjon, angst, insomnia, emosjonelle forstyrrelser, endret stemningsleie, nervøsitet, aggresjon, nedsatt seksualdrift, affektlabilitet, apati. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, vekttap. Øye: Tåkesyn, xeroftalmi, øyeinflammasjon, smerte i øyet. Øvrige: Oral candidiasis, feber, smerter, stivhet, utmattelse, reaksjoner på injeksjonsstedet, asteni, irritabilitet, brystsmerter, influensalignende symptomer, uvelhet, letargi, hetetokter, tørste, herpes simplex, flushing, vertigo, øreverk, hyperlaktacidose/laktisk acidose, influensa, tinnitus, smerte i svelg og strupe, keilitt, ervervet lipodystrofi og kromaturi. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Endokrine: Diabetes. Gastrointestinale: Gastrointestinal blødning. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Hudinfeksjon. Lever/galle: Leverdysfunksjon, leverneoplasme. Luftveier: Gisping. Nevrologiske: Perifer nevropati. Psykiske: Selvmordstanker, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Tyreoiditt, dehydrering. Øye: Blødninger i retina. Øvrige: Sarkoidose, tap av hørsel. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Pancytopeni, aplastisk anemi. Endokrine: Diabetisk ketoacidose. Gastrointestinale: Magesår, pankreatitt. Hjerte/kar: Arytmier, supraventrikulær takykardi, atrieflimmer, kongestiv hjertesvikt, angina, myokardinfarkt, perikarditt, kardiomyopati, hjerneblødning, vaskulitt. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnsons syndrom, angioødem, erythema multiforme, systemisk lupus erythematosus. Lever/galle: Leversvikt, fettlever, kolangitt. Luftveier: Interstitiell pneumoni inkl. fatalt utfall, lungeemboli. Muskel-skjelettsystemet: Revmatoid artritt (ny eller forverret), myositt. Nevrologiske: Koma, kramper, ansiktslammelser. Nyre/urinveier: Nyresvikt. Psykiske: Selvmord, psykotiske lidelser. Øye: Hornhinnesår, retinopati, karsykdommer i retina, papillødem, optisk nevropati, synstap. Øvrige: Endokarditt, betennelse i ytre øregang, anafylaksi, idiopatisk eller trombotisk trombocytopen purpura, overdosering. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Erytroaplasi. Gastrointestinale: Iskemisk kolitt, tungepigmentering. Hjerte/kar: Perifer iskemi. Luftveier: Pulmonal arteriell hypertensjon (PAH). Muskel-skjelettsystemet: Rabdomyolyse. Nevrologiske: Cerebral iskemi. Psykiske: Mani, bipolare lidelser, drapstanker. Øye: Alvorlig netthinneløsning. Øvrige: Sepsis, avstøtning av lever og nyre, Vogt-Koyanagi-Haradas sykdom. PAH er sett med interferon alfa-preparater, særlig ved risikofaktorer som portal hypertensjon, hiv-infeksjon og cirrhose. Typisk rapportering er flere måneder etter behandlingsoppstart. Laboratorieverdier: Økt ALAT, elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi, hypokalsemi, hypofosfatemi), hyperglykemi, hypoglykemi, økning i triglyserider og moderat til alvorlig nøytropeni kan forekomme under behandlingen. 1-5% av pasientene utvikler nøytraliserende antiinterferon antistoffer. Høyere insidens av nøytraliserende antistoff er sett ved CHB. Dette korrelerer ikke med manglende terapirespons ved noen av sykdommene. Ved klinisk signifikante unormale thyreoideafunksjonsprøver må adekvat behandling gis. Hos hiv-HCV koinfiserte pasienter på kombinasjonsbehandling, er andre bivirkninger rapportert hos ≤ 2%: Hyperlaktatemi/melkesyreacidose, influensa, pneumoni, sterke humørsvingninger, apati, tinnitus, faryngolaryngeal smerte, cheilitt, ervervet lipodystrofi og kromaturi. Hematologisk toksisitet (nøytropeni, trombocytopeni og anemi) forekommer oftere, men de fleste tilfellene kan håndteres ved dosejustering og bruk av vekstfaktorer. Frekvensen av bivirkninger er betydelig lavere ved hepatitt B enn ved hepatitt C. Barn og ungdom med CHB: Tilsvarende sikkerhetsprofil som hos voksne med CHB og barn og ungdom med CHC. Barn med CHC: I en klinisk studie med 114 pediatriske pasienter (behandlet med Pegasys alene eller i kombinasjon med ribavirin), var doseendringer nødvendig for omlag 1/3 av pasientene, mest vanlig pga. nøytropeni og anemi. Generelt var den observerte sikkerhetsprofilen hos barna lik den som er sett hos voksne. I studien der barn fikk kombinasjonsbehandling i opptil 48 uker med Pegasys og ribavirin, var de hyppigste bivirkningene influensalignende sykdom (91%), hodepine (64%), gastrointestinale lidelser (56%) og reaksjon på injeksjonsstedet (45%). 7 pasienter avsluttet behandlingen pga. sikkerhetsårsaker (depresjon, unormal psykiatrisk evaluering, forbigående blindhet, retinal betennelsesvæske, hyperglykemi, diabetes mellitus type 1 og anemi). De fleste bivirkningsrapportene for denne studien var av mild eller moderat alvorlighetsgrad. Alvorlige bivirkninger ble rapportert hos 2 pasienter. Veksthemming er observert. Reduksjon i hemoglobin, nøytrofile og trombocytter eller økt ALAT kan gjøre det nødvendig med dosereduksjon eller permanent seponering av behandlingen.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er rapportert overdosering ved daglige injeksjoner i 2 påfølgende dager, og opptil daglige injeksjoner i 1 uke. Ingen av pasientene fikk uventede, alvorlige eller behandlingstrengende reaksjoner.
Symptomer: Tretthet, økning i leverenzymer, nøytropeni, trombocytopeni.

Egenskaper

Klassifisering: Pegylert derivat av interferon alfa-2a, innehar de samme in vitro antivirale og antiproliferative egenskaper som interferon alfa-2a.
Virkningsmekanisme: Interferoner utøver sine celleaktiviteter gjennom binding til spesifikke membranreseptorer på celleoverflaten. Etter binding til reseptoren initieres en rekke intracellulære mekanismer inkl. induksjon av enzymer som leder til hemming av virusreplikasjon i virusinfiserte celler, redusert celleproliferasjon og immunmodulerende aktiviteter. CHC: Pasienter som får en tidlig virologisk respons innen uke 12, har økt sannsynlighet for å oppnå vedvarende virologisk respons ved fullendt behandling. Ved kombinasjonsbehandling av pasienter med genotype 1 og genotype 2/3, oppnår hhv. 52% og 84% vedvarende virologisk respons etter respektive 48 og 24 ukers behandling. Ved kombinasjonsbehandling av pasienter med rask virologisk respons (udetekterbare HCV-RNA ved uke 4 og 24) med genotype 1 med lavt virustall, og genotype 4, oppnår minst 80% vedvarende virologisk respons etter 24 uker behandling. Blant hiv-HCV koinfiserte pasienter som får kombinasjonsbehandling for genotype 1 og genotype 2/3 oppnår hhv. 29% og 62% vedvarende virologisk respons etter 48 ukers behandling. CHB: Pasienter som viser vedvarende respons 24 uker etter avsluttet behandling, har økt sannsynlighet for histologisk forbedring. Av HBeAg-positive og HBeAg-negative pasienter, oppnår hhv. 32% og 43% HBV DNA <105 kopier/ml. 32% av HBeAg-positive pasienter oppnår HBeAg serokonvertering. HBsAg serokonvertering oppnås hos 3% av både HBeAg-positive og HBeAg-negative pasienter.
Absorpsjon: Etter s.c. injeksjon er serumkonsentrasjonen av peginterferon alfa-2a målbar etter 3-6 timer. Cmax nås etter 72-96 timer. Absolutt biotilgjengelighet: 84%. S.c. administrering bør begrenses til abdomen og lår, da absorpsjonsgraden er ca. 20-30% høyere her sammenlignet med absorpsjon fra andre steder på kroppen.
Fordeling: Peginterferon alfa-2a påvises hovedsakelig i blod og ekstracellulærvæske, Vdss etter i.v. injeksjon er målt til 6-14 liter.
Halveringstid: Terminal t1/2 etter i.v. injeksjon hos friske personer: Ca. 60-80 timer. Terminal t1/2 etter s.c. injeksjon hos pasienter: Gjennomsnittlig 160 (84-353) timer. Systemisk clearance er ca. 100 ganger lavere enn clearance av det naturlig forekommende interferon alfa-2a.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C) og i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke fryses.

 

Pakninger, priser, refusjon og SPC

Pegasys, INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt sprøyte:

StyrkePakning
Varenr.
SPC1Refusjon2
Byttegruppe
Pris (kr)3R.gr.4
135 μg4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
008767
H-resept
-
6831,30C
180 μg4 × 0,5 ml (ferdigfylt sprøyte)
008782
H-resept
-
8206,50C

1Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.

2Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

3Angitt pris er maksimal utsalgspris fra apotek. Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne *. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

4Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Sist endret: 15.05.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

09.08.2018