Opioidanalgetikum, fenylpiperidinderivat.

ATC-nr.: N02A B03

  



Miljørisiko i Norge
 N01A H01
Fentanyl
 
PNEC: 11,1 μg/liter
Salgsvekt: 7,141244 kg
Miljørisiko: Bruk av fentanyl gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Fentanyl har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Fentanyl er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 27.03.2018) er utarbeidet av Janssen.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

NESESPRAY, oppløsning 100 μg/spray og 400 μg/spray: 1 ml inneh.: Fentanylsitrat tilsv. fentanyl 1000 μg, resp. 4000 μg, pektin (E 440), mannitol (E 421), fenyletanol, propylparahydroksybenzoat (E 216), sukrose, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), renset vann.


Indikasjoner

Behandling av gjennombruddssmerter (BTP) hos voksne som står på vedlikeholdsbehandling med opioider mot kroniske kreftsmerter. Gjennombruddssmerter er en forbigående forverring av smerter som oppstår når det foreligger ellers kontrollerte vedvarende smerter. Pasienter som får vedlikeholdsbehandling med opioider er de som bruker minst 60 mg oral morfin daglig, minst 25 μg transdermal fentanyl pr. time, minst 30 mg oksykodon daglig, minst 8 mg oral hydromorfon daglig eller ekvianalgetisk dose av et annet opioid i ≥1 uke.

Dosering

Behandling bør innledes og gjennomføres under tilsyn av lege med erfaring innen opioidbehandling av kreftpasienter. Legen skal være oppmerksom på misbruksfaren. Dosen bør titreres til effektiv dose som gir god analgesi og begrensede bivirkninger ved 2 påfølgende BTP-episoder. Effekten av en gitt dose bør vurderes i en påfølgende periode på 30 minutter. Pasienten bør følges nøye til effektiv dose er oppnådd. Pasienten bør ikke bruke >4 doser pr. døgn. Det bør gå minst 4 timer etter en dose før en ny BTP-episode behandles.
Startdose: 100 μg, selv ved bytte fra annet fentanylholdig legemiddel mot BTP. Det skal gå minst 4 timer etter en dose før en ny BTP-episode behandles.
Titreringsmåte: Pasienter med startdose 100 μg som må titreres til en høyere dose pga. manglende effekt, kan ta 2 sprayer à 100 μg (1 spray i hvert nesebor) ved neste BTP-episode. Hvis denne dosen ikke har effekt, kan 1 spray à 400 μg tas ved neste smerteepisode. Hvis denne dosen ikke har effekt, kan 2 sprayer à 400 μg (1 spray i hvert nesebor) tas.
Titrering ved bytte mellom fentanylholdige legemidler med umiddelbar frisetting: Det kan være betydelige forskjeller i farmakokinetikkprofilen til fentanylholdige legemidler med umiddelbar frisetting, noe som medfører klinisk signifikante forskjeller i fentanyls absorpsjonshastighet og -grad. Det er derfor helt nødvendig at pasienten titreres på nytt, og ikke bytter dose-for-dose.
Vedlikeholdsbehandling: Når effektiv dose er fastslått ved titrering, bør pasienten fortsette med denne dosen inntil maks. 4 doser/døgn.
Dosejustering: Vanligvis bør vedlikeholdsdosen kun økes når dosen ikke gir tilfredsstillende behandling av flere påfølgende BTP-episoder. Gjennomgang av dosering av underliggende opioidbehandling kan være nødvendig hvis pasienten gjentatte ganger har >4 BTP-episoder i løpet av 24 timer. Ved fravær av god smertekontroll bør det tas hensyn til faren for hyperalgesi, toleranse og progresjon av underliggende sykdom. Ved uutholdelige eller vedvarende bivirkninger, bør dosen reduseres eller behandlingen erstattes med annet analgetikum.
Seponering: Preparatet bør seponeres omgående hvis pasienten ikke lenger får gjennombruddssmerter. Bakenforliggende smertebehandling bør fortsettes som forskrevet. Ved behov for seponering av all opioidbehandling, skal pasienten følges nøye, da gradvis nedtitrering er nødvendig for å unngå abstinensreaksjoner.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bør gis med forsiktighet ved moderat eller alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon (se Forsiktighetsregler). Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Ingen data. Eldre >65 år: Ingen tegn på at eldre titreres til lavere doser eller får flere bivirkninger. Pga. betydningen av nyre- og leverfunksjon ved metabolisme og clearance av fentanyl, bør det imidlertid utvises ekstra forsiktighet hos eldre. Det foreligger ingen farmakokinetikkdata hos eldre.
Administrering: Nasal bruk. Flasken tas ut av beholderen og beskyttelseshetten tas av. Flasken må klargjøres før første gangs bruk ved å holde den rett opp og trykke ned og slippe fingergrepet på hver side av tuten til det kommer en grønn strek i målevinduet (skal komme etter 4 sprayer). Hvis legemidlet ikke har vært brukt på 5 dager, skal det klargjøres på nytt ved å spraye 1 gang. Pasienten bør tilrådes å skrive dato for første gangs bruk på stedet som er angitt på etiketten på beholderen med barnesikring. For administrering stikk tuten et kort stykke (ca. 1 cm) inn i neseboret, pekende mot neseroten. En spray administreres ved å trykke ned og slippe fingergrepet på hver side av tuten. Det høres et klikk, og tallet i målevinduet øker med én. Pasienten skal informeres om at de ikke nødvendigvis vil kjenne at sprayen administreres, og at de derfor skal stole på at klikkelyden og økning av tallet i målevinduet bekrefter at en spray er administrert. Spraydråpene danner en gel i nesen. Pasienten skal gis beskjed om ikke å pusse nesen rett etter administreringen. Beskyttelseshetten skal settes på etter hver bruk, og flasken settes tilbake i beholderen med barnesikring for sikker oppbevaring.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Pasienter uten vedlikeholdsterapi med opioider, pga. økt risiko for respirasjonsdepresjon. Alvorlig respirasjonshemming eller alvorlige obstruktive lungelidelser. Behandling av andre akutte smerter enn gjennombruddssmerter.

Forsiktighetsregler

Pasient/omsorgspersoner må opplyses om at preparatet inneholder fentanyl i en mengde som kan være dødelig for et barn. For å begrense risikoen for opioidrelaterte bivirkninger og for å finne effektiv dose, er det nødvendig at pasienten overvåkes nøye av helsepersonell i titreringsprosessen. Før behandlingen påbegynnes er det viktig at langtidsvirkende opioidbehandling som brukes til å kontrollere pasientens vedvarende smerter, er stabilisert. Hyperalgesi: Som for andre opioider bør det ved utilstrekkelig smertekontroll som respons på en økt dose av fentanyl, tas hensyn til faren for opioidindusert hyperalgesi. Dosereduksjon, seponering eller behandlingsevaluering kan være indisert. Respirasjonshemming: Det er fare for klinisk signifikant respirasjonshemming. Pasienter med smerter som får kronisk opioidbehandling utvikler toleranse overfor respirasjonshemming, og faren for respirasjonshemming er derfor redusert hos disse. Samtidig bruk av CNS-dempende legemidler kan øke faren for respirasjonshemming (se Interaksjoner). Kronisk lungesykdom: Hos pasienter med kols kan fentanyl gi mer alvorlige bivirkninger. Hos disse kan opioider dempe respirasjonen og øke luftveismotstanden. Økt intrakranielt trykk: Skal gis med ekstrem forsiktighet til pasienter som kan være spesielt følsomme for intrakranielle virkninger av CO2-retensjon, som de med holdepunkter for økt intrakranielt trykk eller nedsatt bevissthet. Opioider kan maskere det kliniske forløpet hos pasienter med hodeskader, og skal kun brukes hvis klinisk berettiget. Hjertesykdom: Kan fremkalle bradykardi. Bør derfor brukes med forsiktighet ved tidligere eller eksisterende bradyarytmi. Nedsatt lever-/nyrefunksjon: Bør gis med forsiktighet ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Effekten på legemidlets farmakokinetikk er ikke undersøkt, men ved i.v. administrering er fentanyls clearance endret ved nedsatt lever- eller nyrefunksjon som følge av endringer i metabolsk clearance og plasmaproteiner. Det bør derfor utvises spesiell forsiktighet i titreringsprosessen ved moderat eller alvorlig nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Forsiktighet må utvises ved hypovolemi og hypotensjon. Misbrukspotensiale og toleranse: Toleranse og fysisk og/eller psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt administrering. Forekomst av iatrogen avhengighet etter terapeutisk bruk av opioider er kjent. Idrettsutøvere bør informeres om at behandling med fentanyl kan gi positive dopingprøver. Nasale forhold: Ved gjentatte episoder med epistakse eller ubehag i nesen, bør alternativ administreringsmåte vurderes. Hjelpestoffer: Inneholder propylparahydroksybenzoat som kan gi allergiske reaksjoner (ev. forsinkede) og unntaksvis bronkospasme (ved feil administrering). Bilkjøring og bruk av maskiner: Opioidanalgetika kan svekke mental og/eller fysisk evne til kjøring eller bruk av maskiner. Pasienten bør rådes til ikke å kjøre bil eller bruke maskiner hvis de blir søvnige, svimle eller får synsforstyrrelser eller andre bivirkninger som kan redusere evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02A B03
CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk av kan redusere effekten av fentanyl. Sterke/moderate CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk kan gi økt plasmakonsentrasjon av fentanyl, og ev. medføre alvorlige bivirkninger, inkl. fatal respirasjonshemming. Ved samtidig bruk bør pasienten følges nøye over lengre tid. Doseøkning bør foretas med forsiktighet. Samtidig bruk av andre CNS-dempende legemidler, inkl. andre opioider, sedativer eller hypnotika, generelle anestetika, fentiaziner, beroligende legemidler, muskelrelaksantia, sedative antihistaminer og alkohol kan gi additive dempende effekter. Forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som påvirker de serotoninerge nevrotransmittersystemene pga. risiko for serotoninergt syndrom. SSRI/SNRI/MAO-hemmere: Samtidig bruk kan øke risikoen for serotoninergt syndrom. Ved mistanke om serotoninergt syndrom, skal behandlingen seponeres. Preparatet anbefales ikke til pasienter som har fått MAO-hemmere de siste 14 dagene, da det er sett kraftig og uforutsigbar potensering av MAO-hemmere ved bruk av opioide analgetika. Samtidig bruk av partielle opioidagonister/antagonister er ikke anbefalt. De har høy affinitet for opioidreseptorer med relativt lav reell aktivitet, og motvirker derfor delvis den analgetiske virkningen til fentanyl, og kan gi abstinenssymptomer hos opioidavhengige pasienter. Nasalt administrert oksymetazolin: Samtidig bruk reduserer absorpsjonen av fentanyl. Samtidig bruk av nasalt administrerte karkontraherende slimhinneavsvellende midler under titrering er derfor ikke anbefalt, da det kan medføre at pasienten titreres til en dose høyere enn nødvendig. Vedlikeholdsbehandling kan også være mindre effektiv hos pasienter med rhinitt ved samtidig bruk av et nasalt karkontraherende slimhinneavsvellende middel. Hvis dette oppstår bør pasienten rådes til å seponere det slimhinneavsvellende midlet. Samtidig bruk av andre legemidler (utenom oksymetazolin) administrert via nesen er ikke undersøkt i kliniske studier. Andre nasalt administrerte behandlinger bør unngås i 15 minutter etter administrering av PecFent.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Passerer placenta. Human risiko er ukjent. Skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Etter langtidsbehandling kan fentanyl gi abstinenssymptomer hos nyfødte. Det frarådes å bruke fentanyl under fødsel (inkl. keisersnitt), da fentanyl kan gi respirasjonshemming hos fosteret. Hvis preparatet gis, bør antidot til barnet være lett tilgjengelig.
Amming: Går over i morsmelk og kan gi sedasjon og respirasjonshemming hos barn som ammes. Skal ikke brukes ved amming, og ammingen bør ikke gjenopptas før minst 5 dager etter siste administrering.
Fertilitet: Data mangler.
Fentanyl

Bivirkninger

Typiske opioidbivirkninger kan forventes. Ofte vil disse opphøre eller avta i intensitet ved fortsatt bruk, dersom pasienten er titrert til den mest passende dosen. De mest alvorlige bivirkningene er respirasjonshemming, sirkulasjonshemming, hypotensjon og sjokk. Alle pasienter bør overvåkes for disse bivirkningene. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Oppkast, kvalme, forstoppelse. Hud: Kløe. Luftveier: Epistakse, rhinoré, neseubehag. Nevrologiske: Dysgeusi, hodepine, svimmelhet, søvnighet. Psykiske: Desorientering. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Nøytropeni. Gastrointestinale: Intestinal perforasjon, peritonitt, oral hypoestesi, oral parestesi, diaré, brekninger, abdominale smerter, tungelidelser, sårdannelse i munnen, dyspepsi, munntørrhet. Hjerte/kar: Cyanose, kardiovaskulær insuffisiens, lymfødem, hypotensjon, hetetokter. Hud: Hyperhydrose, urticaria. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Pneumoni, nasofaryngitt, faryngitt, rhinitt. Kjønnsorganer/bryst: Vaginalblødning. Luftveier: Øvre luftveisobstruksjon, faryngolaryngeale smerter, rhinalgi, neseslimhinnelidelser, hoste, dyspné, nysing, tetthet i øvre luftveier, nesetetthet, intranasal hypoestesi, halsirritiasjon, postnasalt drypp. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelrykninger. Nevrologiske: Bevissthetstap, nedsatt bevissthetsnivå, kramper, ageusi, anosmi, hukommelsestap, parosmi, taleforstyrrelser, sedasjon, letargi, tremor. Nyre/urinveier: Anuri, dysuri, proteinuri, vannlatingsvansker. Psykiske: Delirium, hallusinasjoner, forvirringstilstand, depresjon, hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), angst, eufori, nervøsitet. Stoffskifte/ernæring: Dehydrering, hyperglykemi, nedsatt eller økt appetitt. Undersøkelser: Redusert trombocyttall, vektøkning. Øre: Vertigo. Øvrige: Ikke-kardiale brystsmerter, asteni, frysninger, ansiktsødem, perifert ødem, unormalt ganglag, pyreksi, tretthet, sykdomsfølelse, tørste, fall, tilsiktet legemiddelmisbruk, medisineringsfeil. Ukjent frekvens: Hjerte/kar: Rødme. Luftveier: Respirasjonshemming. Psykiske: Søvnløshet, legemiddelavhengighet, legemiddelmisbruk. Øvrige: Abstinenssyndrom (opioidabstinenssymptomer som kvalme, oppkast, diaré, angst, frysninger, tremor og svetting, er observert), neonatalt abstinenssyndrom.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Symptomer på fentanyloverdosering ved nasal administrering forventes å være av samme type som med i.v. fentanyl og andre opioider. De er en forlengelse av de farmakologiske virkningene, og den mest alvorlige effekten er respirasjonshemming.
Behandling: Omgående behandling omfatter sikring av frie luftveier, fysisk og verbal stimulering av pasienten og vurdering av bevissthetsnivå, respirasjons- og sirkulasjonsstatus og assistert ventilasjon (åndedrettsstøtte) ved behov. Hos opioidnaive bør det opprettes i.v. tilgang, og nalokson eller andre opioidantagonister bør gis hvis klinisk indisert. Respirasjonshemming kan vare lenger enn opioidantagonistens virketid, og gjentatt administrering kan være nødvendig. Ved behandling av overdosering hos pasienter som står på vedlikeholdsbehandling med opioider, bør det opprettes i.v. tilgang. Skjønnsmessig bruk av nalokson eller en annen opioidantagonist kan være aktuelt, men er forbundet med fare for å utløse akutt abstinenssyndrom. Ny administrering av PecFent 1 eller 2 timer etter startdosen gir økt Cmax, men økningen anses ikke å være stor nok til å gi klinisk relevant akkumulering eller overeksponering. Fentanyl kan gi muskelrigiditet som påvirker respirasjon. Hvis dette oppstår bør det behandles med assistert ventilasjon, en opioidantagonist og som et siste alternativ, en nevromuskulær blokker.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: N02A B03

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Interagerer primært med opioide µ-reseptorer.
Absorpsjon: Svært lipofilt og absorberes raskt gjennom neseslimhinnen. Legemidlet danner en gel ved kontakt med kalsiumioner i neseslimhinnen. Gelen begrenser Cmax, men tillater at Cmax nås tidlig. Median Tmax 15-21 minutter. Relativ biotilgjengelighet 120%. Doseproporsjonalitet er vist for Cmax og AUC i doseområdet 100-800 µg.
Proteinbinding: Ca. 80-85%, hovedsakelig til α1-glykoprotein, men albumin og lipoproteiner bidrar til en viss grad. Fentanyls frie fraksjon øker ved acidose.
Fordeling: Dyredata viser rask distribusjon til hjerne, hjerte, lunger, nyrer og milt, fulgt av en langsommere redistribusjon til muskler og fett.
Metabolisme: I lever via CYP3A4.
Utskillelse: <7% utskilles uendret i urin, ca. 1% utskilles uendret i feces. Metabolitter utskilles primært i urin, mens fekal utskillelse er mindre viktig. Total plasmaclearance etter i.v. administrering er ca. 42 liter/time.

Oppbevaring og holdbarhet

Holdbarhet etter første gangs bruk: 60 dager. Oppbevares ved høyst 25°C. Skal ikke fryses. Oppbevar flasken i beholderen med barnesikring for å beskytte mot lys. Oppbevar alltid flasken i beholderen med barnesikring, selv etter at den er oppbrukt.

Andre opplysninger

Delvis brukte PecFent-flasker kan inneholde nok legemiddel til å være skadelig eller livstruende for et barn. Selv om flasken er tom eller bare inneholder litt legemiddel, må PecFent destrueres på riktig måte (se SPC), eller leveres på apotek.

Sist endret: 26.06.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05/2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


PecFent, NESESPRAY, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
100 μg/spray1 stk. (flaske m/8 sprayer)
101671
Blå resept
-
707,00ASPC_ICON
400 μg/spray1 stk. (flaske m/8 sprayer)
466255
Blå resept
-
712,70ASPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

abstinensreaksjoner (abstinenser): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adhd (oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet, hyperaktivitetslidelse, hyperkinetisk forstyrrelse): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sedativ: Avslappende, beroligende.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.