Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Zonat 12,5 mg filmdrasjerte tabletter

Zonat 25 mg filmdrasjerte tabletter

doksylaminhydrogensuksinat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Zonat er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Zonat
  3. Hvordan du bruker Zonat
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Zonat
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Zonat er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Zonat er et legemiddel som inneholder virkestoffet doksylaminhydrogensuksinat. Doksylamin tilhører en gruppe legemidler som kalles antihistaminer, som har en beroligende og søvndyssende effekt.
Zonat er beregnet til kortvarig behandling av forbigående søvnvansker hos voksne over 18 år.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Zonat
Bruk ikke Zonat
  • dersom du er allergisk overfor virkestoffet eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du er allergisk overfor andre legemidler mot allergi (antihistaminer)
  • dersom du ammer
  • dersom du har noen luftveisproblemer som astma, kronisk bronkitt (vedvarende hoste som produserer spytt og slim) eller pusteproblemer (lungemfysem)
  • dersom du har økt trykk i øyet (glaukom)
  • dersom du har unormal økning i prostatastørrelse (prostatahypertrofi), urinveisinfeksjon eller vannlatingsproblemer
  • dersom du har sår i magesekken eller begynnende sår i tarmveggen eller problemer med matpassasje fra magesekken til tarmen (pyloroduodenal obstruksjon)
  • dersom du bruker MAO-hemmere
  • dersom du tar medisiner mot depresjon, enkelte antibiotika, legemidler som virker på hjertet som brukes til behandling av arytmi, enkelte legemidler mot virusinfeksjoner (antivirale legemidler) og legemidler som brukes til behandling av soppinfeksjon, enkelte legemidler som reduserer lipider (fett) i blodet eller kinidin (et legemiddel som brukes til behandling av kramper)
  • dersom du lider av alvorlig nyre- eller leversykdom.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Zonat.
  • Du må snakke med legen før du tar dette legemidlet dersom du har:
    • lett til moderat lever- eller nyresykdom, du kan trenge en dosejustering
    • epilepsi (kan noen ganger føre til hypereksitabilitet og dermed øke risiko for krampeanfall)
    • forlenget QT-intervall (hjertesykdom som fører til plutselige endring i hjertefrekvens som respons på trening eller stress)
    • lave nivåer av kalium i blodet eller ubalanse i elektrolyttnivået i blodet
    • hjertesykdom og høyt blodtrykk.
  • dersom du føler deg døsig i løpet av dagen, kan det hende du trenger å redusere dosen eller å ta legemidlet tidligere slik at du sikrer at det går minst 8 timer før du skal våkne
  • dersom du tar andre legemidler som forårsaker ototoksisitet (skade i øret), for eksempel karboplatin eller cisplatin (legemidler som brukes til å behandle kreft), klorokin (et legemiddel som brukes til å behandle eller forebygge malaria) og enkelte antibiotika (legemidler som brukes til behandling av infeksjoner, som f.eks. erytromycin eller aminoglykosider som gis som injeksjon), kan Zonat maskere de toksiske effektene av disse legemidlene. Du bør derfor regelmessig kontrollere tilstanden i ørene (hørselsesfunksjonen).
  • Zonat kan øke symptomer på dehydrering og heteslag på grunn av redusert svetting, spesielt i varmt vær.
  • ikke drikk alkohol under denne behandlingen.
  • dersom du er over 65 år, kan du være mer utsatt for å få bivirkninger. Derfor bør du være oppmerksom på effekter ved behandlingen (se avsnitt 4).
  • inntak av grapefrukt bør unngås ved bruk av doksylamin.
  • dersom du bruker doksylamin bør du unngå å ta legemidler som fenytoin, digoksin, warfarin, litium, aminoglykosider, vankomycin, da dette kan føre til akutte forgiftninger.
Zonat skal ikke gis lengre enn en periode på 7 dager, med mindre det anses nødvendig etter grundig vurdering av legen.
Barn og ungdom
Zonat er ikke anbefalt til bruk hos barn under 18 år.
Andre legemidler og Zonat
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Du må ikke ta Zonat sammen med følgende legemidler:
  • MAO-hemmere (f.eks. legemidler som brukes til å behandle depresjon, Parkinsons sykdom eller andre tilstander, som for eksempel moklobemid, fenelzin, og tranylcypromin, isokarboksazid, linezolid, metylenblått, prokarbazin, rasagilin og selegilin)
  • legemidler som påvirker hjertet, for eksempel til behandling av arytmi (amiodaron), enkelte antibiotika (klaritromycin, erytromycin, telitromycin), enkelte legemidler som brukes for å redusere lipider (fett) i blodet (gemfibrozil), enkelte legemidler som brukes til å behandle depresjon (antidepressiva som fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, bupropion), antivirale proteasehemmer (indinavir, ritonavir, telaprevir) og legemidler mot soppinfeksjon (flukonazol, ketokonazol, itrakonazol)
Du bør unngå å ta Zonat sammen med følgende legemidler, da de kan øke effekten eller bivirkninger av legemidlet:
  • adrenalin (til behandling av lavt blodtrykk)
  • enkelte legemidler til behandling av malaria
  • enkelte legemidler mot allergi (antihistaminer)
  • enkelte vanndrivende legemidler (diuretika, som øker utskillelsen av urin)
  • alkohol eller andre legemidler mot depresjon som virker på sentralnervesystemet, f.eks. barbiturater, hypnotika, sedativa, andre legemidler til behandling av søvn eller angst (alprazolam, diazepam, zolpidem), smertestillende opioidlegemiddel (kodein), medisiner mot psykiatriske lidelser (klorpromazin, risperidon, amitriptylin, trazodon) eller prokarbazin
  • legemidler som brukes mot høyt blodtrykk som påvirker sentralnervesystemet, for eksempel guanabenz, klonidin eller alfametyldopa
  • andre antikolinerge legemidler som nevroleptika (legemidler som brukes til behandling av mentale lidelser), legemidler til behandling av spasmer (f.eks atropin, belladonna alkaloider) eller disopyramid (som brukes til behandling av enkelte hjertesykdommer)
  • antihistaminer som påføres huden (krem, salve og spray som inneholder difenhydramin) og skopolamin
  • legemidler som f.eks. fenytoin, digoksin, warfarin, litium, aminoglykosider, vankomycin da dette kan føre til akutte forgiftninger.
Påvirkning av diagnostiske tester
Doksylamin kan påvirke hudtester mot allergener. Det er anbefalt å avbryte inntak av Zonat minst 3 dager før du gjennomfører en slik test.
Inntak av Zonat sammen med mat, drikke og alkohol
Du må ikke drikke alkohol mens du tar Zonat.
Se avsnitt 3: Hvordan du bruker Zonat.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er ikke tilstrekkelige data på bruk av doksylamin hos gravide kvinner, dermed bør Zonat unngås under graviditet.
På grunn av risikoen med bruk av antihistaminer hos yngre barn, må Zonat ikke brukes av kvinner som ammer.
Det er ingen tilgjengelig data på hvordan Zonat kan påvirke fertilitet.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Zonat har påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner, da det er søvndyssende. Du må ikke kjøre bil eller bruke farlige maskiner mens du bruker dette legemidlet. Dette er spesielt viktig de første dagene av behandlingen inntil du vet hvordan Zonat påvirker deg.
Zonat 12,5 mg inneholder kochenillerød A (E124)
Dette legemidlet kan forårsake allergiske reaksjoner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Zonat
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Voksne (over 18 år)
Anbefalt dose av Zonat 12,5 mg er 1‑2 tabletter daglig 30 minutter før leggetid.
Anbefalt dose av Zonat 25 mg er 1 tablett daglig 30 minutter før leggetid.
Dersom du føler deg døsig i løpet av dagen, bør du redusere den daglige dosen ved å ta 1 tablett av Zonat 12,5 mg daglig, eller å ta dosen tidligere på kvelden slik at du er sikker på at det har gått minst 8 timer før du våkner.
Du må ikke ta mer enn 2 tabletter av Zonat 12,5 mg daglig.
Du må ikke ta mer enn 1 tablett av Zonat 25 mg daglig.
Bruk hos eldre pasienter
Voksne over 65 år er mer utsatt for andre tilstander som krever dosereduksjon. Den anbefalte startdosen er 1 tablett av Zonat 12,5 mg daglig, som tas 30 minutter før leggetid. Dosen kan økes til 2 tabletter av Zonat 12,5 mg eller 1 tablett av Zonat 25 mg daglig, dersom startdosen ikke gir tilstrekkelig lindring av søvnløshet. Hvis bivirkninger oppstår bør du redusere dosen til 1 tablett av Zonat 12,5 mg daglig. Du bør derfor følge behandlingen nøye (se avsnitt 4).
Bruk hos pasienter med lever- eller nyresykdom
Maksimalt inntak på 1 tablett av Zonat 12,5 mg daglig er anbefalt for pasienter med lett nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
Bruk hos barn og ungdom
Zonat er ikke undersøkt hos barn under 18 år og skal derfor ikke brukes av denne aldersgruppen.
Administrasjonsvei og metode
Tablettene tas gjennom munnen 30 minutter før leggetid med tilstrekkelig mengde væske (helst vann).
Zonat kan tas med eller uten mat.
Behandlingsvarighet
Behandlingen bør være så kortvarig som mulig, og kan variere fra noen få dager til 1 uke.
Du må ikke ta dette legemidlet lenger enn 7 dager, med mindre legen din sier at du skal ta dette lengre.
Dersom du tar for mye av Zonat
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Symptomene på overdose er: Døsighet, depresjon eller stimulering av sentralnervesystemet, antikolinerge effekter (utvidede pupiller, feber, munntørrhet, redusert magetarmbevegelse), rødming, økt eller endret puls, økt blodtrykk, kvalme, oppkast, rastløshet (agitasjon), ustø gange, ørhet, irritabilitet, søvnighet, forvirring og hallusinasjoner.
Alvorlig forgiftning kan føre til delirium, psykose, blodtrykksfall, krampeanfall, kortpustethet, bevissthetstap, koma. Alvorlig forgiftning kan være livstruende.
En alvorlig komplikasjon er akutt muskelskade (rabdomyolyse) som kan føre til nyresvikt.
Det finnes intet spesifikt antidot (motgift) mot overdose av antihistamin. Lindrende og støttende behandling bør gis etter behov. Legen din vil avgjøre om det er behov for brekningsfremkalling, ventrikkelskylling (pumping) eller foreskriving av et legemiddel for å øke blodtrykket.
Dersom du har glemt å ta Zonat
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Ta dosen til vanlig tidspunkt neste dag.
Dersom du avbryter behandling med Zonat
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Generelt er bivirkninger forårsaket av doksylamin milde og forbigående, og forekommer oftest i løpet av de første behandlingsdagene.
Svært vanlige bivirkninger (som forekommer hos flere enn 1 av 10 personer): Søvnighet.
Vanlige bivirkninger (som forekommer hos opptil 1 av 10 personer): Symptomer som munntørrhet, forstoppelse, tåkesyn, vannlatingsproblemer, økt produksjon av slim og spytt, svimmelhet, ørhet, hodepine, smerte i øvre del av magen, tretthet (fatigue), søvnløshet og nervøsitet.
Mindre vanlige bivirkninger (som forekommer hos opptil 1 av 100 personer): Utmattelse (asteni), hevelse i armer og ben (perifert ødem), kvalme, oppkast, diaré, utslett, tinnitus (øresus), blodtrykksfall når man reiser seg (ortostatisk hypotensjon), dobbeltsyn (diplopi), fordøyelsesbesvær (dyspepsi), følelse av å være avslappet, mareritt og kortpustethet (dyspné).
Sjeldne bivirkninger (som forekommer hos opptil 1 av 1000 personer): Rastløshet (spesielt hos eldre), skjelvinger, krampeanfall og blodsykdommer som hemolytisk anemi, trombocytopeni, leukopeni eller agranulocytose (reduksjon i antall av visse typer blodceller).
Bivirkninger med ikke kjent frekvens (kan ikke anslås utfra tilgjengelige data): Generell sykdomsfølelse.
Andre bivirkninger forårsaket ved bruk av antihistaminer generelt, men som ikke har blitt observert med doksylamin, er: Endring av hjerterytme (arytmi), hjertebank, reflukssykdom i galle, leversykdommer (kolestatisk gulsott), forlenget QT-intervall på elektrokardiogram (en hjertesykdom), tap av appetitt, økt appetitt, muskelsmerter (myalgi), unormal koordinasjon, bevegelsesforstyrrelser (ekstrapyramidale forstyrrelser), prikninger i huden (parestesier), psykomotoriske forstyrrelser, depresjon, redusert produksjon av spytt og slim, håravfall (alopesi), betennelser i huden, eksem (allergisk dermatitt), overdreven svetting (hyperhidrose), lysfølsomhet og lavt blodtrykk (hypotensjon).
Hyppighet og alvorlighetgrad av bivirkninger kan kontrolleres med redusert daglig dose.
Voksne over 65 år har en høyere risiko for å oppleve bivirkninger, da de kan ha andre tilstander eller bruke andre medisiner samtidig. Eldre har også en høyere risiko for fall.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Zonat
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken eller blisterpakningen etter Utløpsdato/EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Zonat
  • Virkestoffet er doksylaminhydrogensuksinat.
    Hver tablett inneholder 12,5 mg doksylaminhydrogensuksinat.
    Hver tablett inneholder 25 mg doksylaminhydrogensuksinat.
  • Andre innholdsstoffer er:
    Hjelpestoffer i kjernen:
    Kalsiumhydrogenfosfatdihydrat (E341)
    Mikrokrystallinsk cellulose (E460)
    Natriumstivelseglykolat (type A) (potetstivelse)
    Kolloidal vannfri silika (E551)
    Magnesiumstearat (E572)
Hjelpestoffer i drasjering for Zonat 12,5 mg:
Mikrokrystallinsk cellulose (E460)
Makrogolstearat 40 Type I (E431)
Propylenglykol (E1520)
Hypromellose (E464)
Titandioksid (E171)
Kochenillerød A (E124)
Makrogol 400
Makrogol 6000
Hjelpestoffer i drasjering for Zonat 25 mg:
Mikrokrystallinsk cellulose (E460)
Makrogolstearat 40 Type I (E431)
Propylenglykol (E1520)
Hypromellose (E464)
Titandioksid (E171)
Makrogol 8000
Hvordan Zonat ser ut og innholdet i pakningen
Zonat 12,5 mg er avlange, rosa filmdrasjerte tabletter. Pakningsstørrelser på 7 eller 14 tabletter.
Zonat 25 mg er avlange, hvite filmdrasjerte tabletter. Pakningsstørrelser på 7 eller 14 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirkerInnehaver av markedsføringstillatelsen
Weifa AS
Østensjøveien 27
Postboks 6733 Etterstad
0609 Oslo
Norge
Tilvirker
Laboratorios Dr. Esteve, S.A.
Sant Martí, s/n Pol. Industrial
08107 Martorelles (Barcelona)
Spania
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 02.02.2016

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse, hjerterytmesykdom, hjertebank, proarytmi): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diplopi (dobbeltsyn): Dobbeltsyn.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk bronkitt: Langvarig betennelse i lungenes luftrør. Sykdommen kjennetegnes av vedvarende økt slimutskillelse (mer enn 3 måneder i 2 år på rad), samt hoste. Kronisk bronkitt er ofte forårsaket av smittestoffer.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nevroleptika (antipsykotikum, antipsykotika, nevroleptikum): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

proteasehemmer: Legemiddel som brukes i behandling av hiv-infeksjon. Proteasehemmere virker ved å bremse ned virusets evne til å reprodusere seg selv og dermed reduseres spredning av virus i kroppen. Immunforsvaret innhenter seg og sykdomsutviklingen hemmes.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

sedativ: Avslappende, beroligende.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.