Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Zestoretic 20 mg / 12,5 mg, tabletter

lisinopril/hydroklortiazid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek
  • Dette legemidler er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Zestoretic er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Zestoretic
  3. Hvordan du bruker Zestoretic
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Zestoretic
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Zestoretic er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Zestoretic inneholder to virkestoffer som senker blodtrykket på to ulike måter.
Lisinopril er en ACE-hemmer (ACE: Angiotensin converting enzyme), som hindrer dannelsen av visse hormoner (bl.a. angiotensin II og aldosteron) som øker blodtrykket.
Hydroklortiazid virker vanndrivende, og senker blodtrykket ved å øke urinproduksjonen.
De to virkestoffene utfyller hverandre, og senkingen av blodtrykket blir større enn for hvert av stoffene alene.
Zestoretic skal brukes
  • Til behandling av høyt blodtrykk når behandling med ACE-hemmer alene ikke gir ønsket effekt.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Zestoretic
Bruk ikke Zestoretic dersom:
  • du har alvorlige nyre- eller leverproblemer.
  • du er allergisk (overfølsom) overfor lisinopril/hydroklortiazid eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • du er allergisk (overfølsom) overfor andre ACE-hemmere eller sulfonamidlignende legemidler (f.eks. tiazider og noen antibakterielle legemidler). Snakk med legen din dersom du er usikker på om dette gjelder deg.
  • du eller et familiemedlem har hatt allergiske reaksjoner (f.eks. med kløe, elveblest, plutselig blodtrykksfall, hevelser i hender, føtter, ankler, ansikt, lepper, tunge og/eller svelget med svelge- eller pustevansker) i forbindelse med bruk av ACE-hemmer eller vanndrivende midler (diuretika), eller du har hatt en slik alvorlig allergisk reaksjon (angioødem) uten kjent årsak
  • du har tatt eller tar sakubitril/valsartan, et legemiddel som brukes til behandling av en type langvarig (kronisk) hjertesvikt hos voksne, da risikoen for angiødem (rask hevelse under huden i ett område slik som f. eks. halsen) øker.
  • du er mer enn 3 måneder gravid. (Det er også best å unngå Zestoretic tidlig i svangerskapet – se avsnitt “Graviditet og amming”.)
  • du har forhøyede verdier av kalsium og urinsyre, eller for lave verdier av natrium og kalium i blodet.
  • du har Addison sykdom.
  • du ikke produserer urin (anuri)
  • du har diabetes eller nedsatt nyrefunksjon, og du får behandling med et legemiddel mot høyt blodtrykk som inneholder aliskiren.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Zestoretic
Du må informere lege dersom du tror du er gravid (eller om du tror du kan komme til å bli gravid). Zestoretic er ikke anbefalt tidlig i svangerskapet, og må ikke benyttes når du er mer enn 3 måneder gravid, ettersom det kan føre til alvorlige skader på barnet dersom det blir brukt på dette stadiet av svangerskapet (se avsnitt “Graviditet og amming”).
Før du tar legemidlet, fortell legen din dersom noe av følgende gjelder deg
  • du har nyre- eller leverproblemer.
  • du har gjennomgått nyretransplantasjon eller går til dialyse.
  • du har hjerte- eller kretsløpssykdommer (f.eks. aortastenose, stenose i nyrearteriene eller fortykket hjertemuskel).
  • du får renset blodet for fettstoffer (LDL-aferese).
  • du skal gjennomgå desensibiliserende behandling med insektsgift.
  • du har andre helseproblemer som for eksempel diare eller oppkast, urinsyregikt, står på en saltfattig diett, tar preparater som inneholder kalium, eller skal gjennomgå behandling for å minske eller fjerne allergi.
  • du har sukkersyke (vanndrivende midler som hydroklortiazid kan kreve doseendring av insulin og andre legemidler mot sukkersyke).
  • du tidligere har opplevd en allergisk reaksjon, f.eks. med hevelser i ansikt, lepper, tunge og/eller svelg.
  • du har lavt blodtrykk (du kan merke dette som svimmelhet, særlig når du står oppreist).
  • du skal gjennomgå en operasjon eller skal undersøkes for funksjoner av biskjoldbruskkjertler.
  • dersom du bruker noen av følgende legemidler mot høyt blodtrykk:
    • en angiotensin II-reseptorhemmer (ARB) (også kalt -sartaner, f.eks. valsartan, telmisartan, irbesartan), særlig hvis du har diabetisk nyresykdom
    • aliskiren
  • dersom du bruker legemidler som er kalt mTOR-hemmere som brukes for å behandle avstøtning av transplanterte organer (f.eks. sirolimus) eller kreft (f.eks. temsirolimus, everolimus), legemidler som inneholder NEP-hemmere (f.eks. racekadotril som brukes mot diaré), eller vildagliptin (brukes til behandling av diabetes), da disse kan øke risikoen for angioødem. Tegn på angioødem inkluderer hevelser i ansikt, lepper, tunge og/eller svelg med svelge- eller pustevansker.
Legen din kan utføre regelmessige kontroller av nyrefunksjonen din, blodtrykket og nivået av elektrolytter (f.eks. kalium) i blodet ditt.
Se også informasjon i avsnittet «Bruk ikke Zestoretic».
Avslutt behandlingen øyeblikkelig og ta kontakt med legen din dersom følgende inntreffer
  • du får hevelser i ansiktet, leppene, tungen og/eller svelget, noe som kan forårsake puste- og/eller svelgevansker.
  • du får kraftig kløe i huden.
Vi forsiktighet ved oppstart av behandling da større blodtrykksfall kan oppstå enn senere i behandlingen. Dersom du føler deg svimmel kan det hjelpe og legge seg ned. Har du spørsmål angående dette, ta kontakt med legen din.
Barn og ungdom
Anbefales ikke til barn og ungdom under 18 år pga. manglende dokumentasjon.
Graviditet og amming
Graviditet
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du tror du er gravid, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Legen din vil vanligvis råde deg til å slutte med Zestoretic før du blir gravid, eller så snart du vet du er gravid, og anbefale deg å bruke et annet legemiddel istedenfor Zestoretic. Zestoretic er ikke anbefalt tidlig i svangerskapet, og må ikke benyttes når du er mer enn 3 måneder gravid, ettersom det kan føre til alvorlige skader på barnet dersom det blir brukt etter graviditetens tredje måned.
Amming
Rådfør deg med legen din dersom du ammer eller skal begynne å amme. Zestoretic er ikke anbefalt for mødre som ammer, og legen din vil kanskje velge en annen behandling for deg, dersom du ønsker å amme, spesielt hvis barnet er nyfødt eller ble født for tidlig.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke evnen din til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Legemidlet antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Legemidlet kan i starten gi svimmelhet og tretthet. Du bør derfor ikke utføre slike gjøremål som krever spesiell oppmerksomhet før du vet hvordan du tåler legemidlet.
Andre legemidler og Zestoretic
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Effekten av behandlingen kan påvirkes dersom Zestoretic brukes samtidig med andre medikamenter. Dette gjelder f.eks.:
  • legemidler som er forbundet med et lavt kaliumnivå i blodet (hypokalemi), slik som diuretika (vanndrivende midler inkludert de som holder på kalium), avføringsmidler, kortikosteroider (f.eks. prednison), ACTH (et hormon), amfotericin (et soppmiddel) og salisylsyrederivater.
  • andre blodtrykkssenkende midler inkl. angiotensin II-reseptorhemmer (f. eks. nitrater og betablokkere) eller aliskiren
  • kaliumtilskudd (inkludert salterstatninger), kaliumsparende diuretika og andre legemidler som kan øke mengden kalium i blodet ditt (f.eks. trimetoprim og kotrimoksazol (trimetroprim/sulfametoxazol) mot infeksjoner forårsaket av bakterier); ciklosporin,et immundempende legemiddel som forhindrer avstøtning av transplanterte organer; og heparin, et legemiddel brukt til blodfortynning for å forhindre blodpropp.
  • litium (ved psykisk sykdom)
  • legemidler mot diabetes (insulin og orale legemidler, som f.eks. sulfonylurea)
  • smertestillende legemidler av typen ikke-steroide anti inflammatoriske midler (NSAIDs)
  • (f.eks. aspirin, ibuprofen eller indometacin) og acetylsalicylsyre
  • injeksjon med gull (f.eks. natrium aurotiomalat) (mot reumatoid artritt)
  • allopurinol (mot urinsyregikt)
  • ciklosporin (brukes etter transplantasjoner)
  • enkelte kolesterolsenkende midler (lovastatin, kolestyramin, kolestipol)
  • trimetoprim (til behandling av urinveisinfeksjoner)
  • digitalisglykosider (til behandling av hjertesvikt)
  • sotalol (brukt mot arytmi)
  • enkelte legemidler mot depresjon (trisykliske antidepressiva)
  • antipsykotika
  • kalsiumsalter eller vitamin D-tilskudd
  • kreftlegemidler (f.eks. cyklofosfamid, metotreksat, everolimus)
  • legemidler som forhindrer avstøtning av et transplantert organ, f.eks. nyre eller lever (slik som temsirolimus, sirolimus)
  • racekadotril (til behandling av diaré)
  • vevsplasminogenaktivator (tPA) (brukes til å løse opp blodpropper som har blitt dannet i blodkar)
  • legemidler som demper immunsystemet
  • sympatomimetika (legemidler som påvirker visse deler av nervesystemet og som også brukes
  • mot hjertelidelser)
  • amfotericin B som injeksjon (soppmiddel)
  • enkelte muskelavslappende midler (f. eks. tubokurarinklorid)
  • anestetika
  • legemidler som kan forårsake torsades de pointes (hjertesyndrom med rask puls) f.eks.
  • antiarrytmika
  • prokainamide (medisinsk behandling for hjertearytmier)
  • kortikosteroider (betennelsesdempende legemiddel)
  • kortikotropin (brukes blant annet til å undersøke binyrebarken)
  • enkelte avføringsmidler (stimulerende laksantia, f.eks. bisakodyl)
  • karbenoksolon (brukes mot sår og betennelse i spiserør)
Legen kan endre dosen din og/eller ta andre forholdsregler:
hvis du bruker en angiotensin II-reseptorhemmer (ARB) eller aliskiren (se også informasjon i avsnittene «Bruk ikke Zestoretic» og «Advarsler og forsiktighetsregler»).
Lavt blodtrykk kan forverres av alkohol, barbiturater eller anestesilegemidler. Du kan bli svimmel når du reiser deg opp.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Zestoretic
Dosen bestemmes av legen, spesielt for deg. Følg alltid den doseringsanvisningen du har fått av legen.
Vanlig dose er 1 tablett daglig. Svelg tabletten med minst 1/2 glass vann. Tablettene bør tas til samme tid hver dag. Kan tas med eller uten mat.
Dersom du tar for mye av Zestoretic
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf.: 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye av legemidlet, eller hvis barn har fått i seg legemidlet ved et uhell.
For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Overdosering kan gi for lavt blodtrykk.
Dersom du har glemt å ta Zestoretic
Hvis du glemmer å ta en tablett skal du bare vente og ta neste dose til normalt tidspunkt. Du må ikke avslutte behandlingen uten å rådføre deg med legen din, selv om du føler deg frisk.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle andre legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Følgende uønskede bivirkninger er observert og rapportert ved behandling med Zestoretic og andre ACE-hemmere med følgende frekvens: Svært vanlige (≥ 10 %), vanlige (≥ 1 %, < 10 %), mindre vanlige (≥ 0,1 %, < 1 %), sjeldne (≥ 0,01 % < 0,1 %), svært sjeldne (< 0,01 %), ikke kjent (kan ikke estimeres ut ifra tilgjengelige data), inklusive enkeltrapporter.
Vanlige: Svimmelhet og hodepine. Synkope (besvimelse). Svimmelhet når man reier seg opp fort. Lavt blodtrykk. Hoste. Diaré. Oppkast. Problemer med nyrene.
Mindre vanlige: Kvalme, magesmerter, fordøyelsesbesvær. Urinsyregikt. Hjertebank. Ubehag i brystet, symptomer på depresjon. Parestesi (stikking, nummenhet i huden). Snurrende følelse (vertigo). Smaksforstyrrelser, endring i humør, søvnforstyrrelser. Hallusinasjoner. Hjerteinfarkt eller hjertesykdom, forstyrrelser i hjerterytme, Raynauds syndrom (fargeendringer i fingre pga. blodtrykksendring). Forkjølelse. Forhøyet blodverdi av bilirubin. Utslett og kløe. Impotens. Tretthet og svakhet. Økte lever- og blodverdier.
Sjeldne: Overfølsomhetsreaksjoner (allergiske reaksjoner) i ansiktet, armer og ben, lepper, tunge, svelg. Elveblest, hårtap, psoriasis. For lite natrium i blodet. For høyt blodsukker, for mye eller for lite kalium i blodet, økt innhold av urinsyre. Tilstand med økt frigjøring av antidiuretisk hormon (SIADH). Mental forvirring. Endring i lukteopplevelse. Munntørrhet Akutt nyresvikt. Blod i urinen. Reduksjon i hemoglobin og hematokrit. Forstørrelse av brystkjertelvevet hos menn.
Svært sjeldne: Betennelse i bukspyttkjertelen. Benmargsdepresjon, forstyrrelser i blodbildet. Intestinalt angioødem (hevelse i tarm). For lavt blodsukker. Hepatitt, gulsott, leversvikt. Det er rapportert svært sjelden at hos noen pasienter har uønsket utvikling av hepatitt utviklet seg til leversvikt. Pasienter som får Zestoretic og som utvikler gulsott eller markert økning av leverenzymer bør slutte å ta Zestoretic og få passende medisinsk oppfølging. Anemi. Krampe i luftveiene, bihulebetennelse, lungebetennelse. Overdreven svetting. Sjeldne/alvorlige hudlidelser (pamfigus, toksisk epidermal nekrolyse, Stevens-Johnson syndrom, erytema multiforme, kutant pseudolymfom). Et symptomkompleks er rapportert som inkluderer en eller flere av følgende: Feber, betennelse i karveggene, muskelsmerter, leddsmerter/leddgikt, positiv antinukleær antistoff (ANA), forhøyet senkningsreaksjon (SR), eosinofile og leukocytter, utslett, fotosensitivitet eller andre hudmanifestasjoner. Problemer med å late vannet.
Ikke kjent: Betennelse i spyttkjertlene. En tilstand som påvirker benmargen din og gjør at du får lavere nivåer av enkelte typer blodceller (aplastisk anemi). Anoreksi, Ubalanse i elektrolytter. Økt kolesterol og fett i blodet. Rastløshet, depresjon, søvnforstyrrelser. Gulfarget syn, forbigående sløret syn. Ørhet, dårlig appetitt. Rødme. Blødning i åreveggen. Irritasjon i magen, forstoppelse. Aktivering eller forverring av sjelden hudlidelse (kutan lupus erytematosus). Alvorlig nyresykdom (interstitiell nefritt). Feber, svakhet. Lysømfintlighetsreaksjoner, alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktiske reaksjoner)
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Zestoretic
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Zestoretic
Virkestoffer er: Zestoretic: Lisinoprildihydrat tilsvarende lisinopril 20 mg og hydroklortiazid 12,5 mg.
Andre innholdsstoffer er: Mannitol, kalsiumhydrogenfosfat, magnesiumstearat, maisstivelse, gelatinbehandlet maisstivelse.
Hvordan Zestoretic ser ut og innholdet i pakningen
Zestoretic tabletter er tilgjengelige i blisterpakninger i aluminiumsfolie med 98 tabletter.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirkerInnehaver:
AstraZeneca AS, Oslo
Tilvirkere:
Corden Pharma GmbH og AstraZeneca UK Ltd
AstraZeneca AB, Gärtunavägen, SE-151 85, Södertälje, Sverige
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert: 23.08.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acth (adrenokortikotropt hormon, kortikotropin): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

ldl (low density lipoprotein): (LDL: Low Density Lipoprotein) LDL er et protein i blodet som transporterer kolesterol og andre blodfettstoffer. Høye nivåer av LDL kan føre til hjertesykdom.

leddgikt (revmatoid artritt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.