Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Viramune 200 mg tabletter
nevirapin
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Viramune er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Viramune
- Hvordan du bruker Viramune
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Viramune
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- dersom du er allergisk overfor nevirapin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6 ”Sammensetning av Viramune”)
- dersom du har tatt Viramune tidligere og måtte stoppe behandlingen fordi du fikk:
- alvorlig hudutslett
- hudutslett med andre symptomer, for eksempel
- feber
- blemmer
- munnsår
- øyebetennelse
- hevelse i ansiktet
- generell hevelse
- kortpustethet
- muskel- eller leddsmerter
- generell sykdomsfølelse
- magesmerter
- overfølsomhetsreaksjoner (allergiske reaksjoner)
- leverbetennelse (hepatitt)
- dersom du har alvorlig leversykdom
- dersom du tidligere måtte avbryte behandling med Viramune på grunn av forandring i leverfunksjonen
- dersom du tar medisiner som inneholder urten johannesurt (Hypericum perforatum). Denne urten kan føre til at Viramune ikke virker som det skal.
De første 18 ukene av behandlingen er det veldig viktig at du og legen din er oppmerksom på tegn på lever- eller hudreaksjoner. Disse kan bli alvorlige og til og med livstruende. Du har størst risiko for å få en slik reaksjon i løpet av de første 6 månedene av behandlingen.
Dersom du får alvorlige hud- eller overfølsomhetsreaksjoner (allergiske reaksjoner som kan vise seg som hudutslett) sammen med andre bivirkninger som
Dersom du får symptomer som kan tyde på leverskade som
Dersom du utvikler alvorlige lever-, hud- eller overfølsomhetsreaksjoner under behandling med Viramune, SKAL DU IKKE TA VIRAMUNE igjen før du har rådført deg med lege. Du må ta den dosen Viramune som legen har bestemt. Dette er særlig viktig de første 14 dagene av behandlingen (se mer informasjon under ”Hvordan du bruker Viramune”). |
- kvinner
- pasienter med hepatitt B- eller C-infeksjon
- pasienter med unormale leverfunksjonstester
- tidligere ubehandlede pasienter med høye CD4-tall ved starten av Viramune-behandling (mer enn 250 celler/mm³ hos kvinner, mer enn 400 celler/mm³ hos menn)
- forbehandlede pasienter med målbar HIV-1 virusmengde i plasma og høyere CD4-tall ved starten av Viramune-behandlingen (kvinner med mer enn 250 celler/mm³, menn med mer enn 400 celler/mm³)
Dersom du får hormonbehandling for overgangsalderen, bør du rådføre deg med lege før du tar dette legemidlet.
- johannesurt (Hypericum perforatum, legemiddel til behandling av depresjon)
- rifampicin (legemiddel til behandling av tuberkulose)
- rifabutin (legemiddel til behandling av tuberkulose)
- makrolider, f.eks. klaritromycin (legemiddel til behandling av bakterielle infeksjoner)
- flukonazol (legemiddel til behandling av soppinfeksjoner)
- ketokonazol (legemiddel til behandling av soppinfeksjoner)
- itrakonazol (legemiddel til behandling av soppinfeksjoner)
- metadon (legemiddel til behandling av opiat-avhengighet)
- warfarin (legemiddel som nedsetter blodlevringen)
- hormonelle prevensjonsmidler (f.eks. P-piller)
- atazanavir (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- lopinavir/ritonavir (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- fosamprenavir (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- efavirenz (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- etravirin (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- rilpivirin (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- delavirdin (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- zidovudin (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
- boceprevir (legemiddel til behandling av hepatitt C)
- telaprevir (legemiddel til behandling av hepatitt C)
- elvitegravir/cobicistat (annet legemiddel til behandling av HIV-infeksjon)
Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar Viramune.
Dosen er én 200 mg tablett én gang daglig de første 14 dagene (innledningsperioden). Etter 14 dager er vanlig dose én 200 mg tablett to ganger daglig.
Det er svært viktig at du bare tar én Viramune tablett daglig de første 14 dagene (innledningsperioden). Dersom du får utslett i løpet av denne perioden, skal du ikke øke dosen, men ta kontakt med legen din. |
- hvis du har problemer med å svelge tabletter
- eller du er et barn som veier under 50 kg
- eller du er et barn som har en kroppsoverflate under 1,25 kvadratmeter (legen din vil beregne kroppsoverflaten din)
- øker effekten av de samlede antiretrovirale legemidlene dine vesentlig
- minsker sjansene for at HIV-infeksjonen blir resistent mot de antiretrovirale legemidlene dine
- hudutslett
- hevelse i ansiktet
- pusteproblemer (kramper i bronkiene)
- anafylaktisk sjokk
- feber
- blemmer i huden
- munnsår
- øyebetennelse
- hevelse i ansiktet
- hevelse ellers på kroppen
- kortpustethet
- muskel- eller leddsmerter
- reduksjon i antallet hvite blodlegemer (granulocytopeni)
- generell sykdomsfølelse
- alvorlige lever- eller nyreproblemer (lever- eller nyresvikt).
- appetittløshet
- kvalme
- oppkast
- gulaktig hud (gulsott)
- magesmerter
- hudutslett
- redusert antall hvite blodlegemer (granulocytopeni)
- allergiske reaksjoner (overfølsomhet)
- hodepine
- kvalme
- oppkast
- magesmerter
- løs avføring (diaré)
- leverbetennelse (hepatitt)
- tretthet
- feber
- unormale leverfunksjonstester
- allergisk reaksjon karakterisert ved utslett, opphovning av ansiktet, pusteproblemer (kramper i bronkiene) eller anafylaktisk sjokk
- redusert antall røde blodlegemer (anemi)
- gulaktig hud (gulsott)
- alvorlig og livstruende hudutslett (Stevens-Johnson syndrom/toksisk epidermal nekrolyse)
- elveblest (urtikaria)
- hevelse under huden (angioødem)
- leddsmerter (artralgi)
- muskelsmerter (myalgi)
- redusert fosfor i blodet
- økt blodtrykk
- plutselig og intens leverbetennelse (fulminant hepatitt)
- legemiddelutløst reaksjon med symptomer fra hele kroppen (legemiddelutløst reaksjon med eosinofili og systemiske symptomer)
- redusert antall røde blodlegemer eller blodplater
- betennelse i bukspyttkjertelen
- redusert eller unormal følelse i huden
- Virkestoffet er nevirapin. Hver tablett inneholder 200 mg nevirapin.
- Andre innholdsstoffer er:
- mikrokrystallinsk cellulose,
- laktose (som monohydrat),
- povidon K25,
- natriumstivelseglykolat,
- kolloidal vannfri silika og
- magnesiumstearat.
Viramune tabletter finnes i gjennomtrykkspakninger med 14, 60 eller 120 tabletter pr. eske. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Binger Strasse 173
55216 Ingelheim am Rhein
Tyskland
5th km Paiania-Markopoulo
194 00 Koropi
Hellas
Tlf: +47 66 76 13 00
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).
betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
granulocytopeni: Mangel på en type hvite blodceller som kalles granulocytter. Granulocytter utgjør en viktig del i kroppens forsvar mot infeksjoner. Ved granulocytopeni er kroppen defor mer utsatt for infeksjoner. Årsaken til granulocyttmangelen er ofte at benmargen, hvor kroppen danner granulocyttene, er skadet.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.
hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.
stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.
toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.
tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.