Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Toradol® 30 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

ketorolac

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du får dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Toradol er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du får Toradol
  3. Hvordan du blir gitt Toradol
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan Toradol oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Toradol er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Toradol inneholder et virkestoff som heter ketorolac. Ketorolac brukes i sykehus ved korttidsbehandling av smerter etter operasjoner og ved akutte nyrestensmerter.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du får Toradol
Bruk ikke Toradol:
  • hvis du er allergisk (overfølsom) overfor ketorolac eller et av de andre innholdsstoffene i Toradol
  • hvis du tidligere har reagert allergisk (fått symptom på astma, betennelse i neseslimhinnen eller reaksjon i huden) ved bruk av acetylsalicylsyre eller andre betennelsesdempende/smertestillende midler (NSAIDs)
  • hvis du har eller tidligere har hatt magesår eller blødninger fra tarmen
  • hvis du har alvorlig leversykdom eller moderat til alvorlig nyresvikt- i forbindelse med nevrokirurgiske inngrep
  • dersom du har alvorlig hjertesvikt
  • dersom du er gravid i siste trimester (svangerskapet har vart i mer enn seks måneder)
  • under forløsning eller fødsel
  • dersom du ammer.
Toradol skal ikke brukes ved tilstander med økt blødningstendens.
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med legen før du blir behandlet med Toradol, og fortell det dersom du:
  • har eller tidligere har hatt sykdom i mage- tarmkanalen (f.eks. magesår eller blødning)
  • har nedsatt nyrefunksjon
  • har leversykdom
  • har mild til moderat hjertesvikt
  • har høyt blodtrykk og/eller problemer med blodårene i kroppen
  • tar andre ikke-steroide betennelsesdempende legemidler (NSAIDs) med smertestillende og febernedsettende effekt (f.eks. ibuprofen eller acetylsalicylsyre)
  • planlegger å bli gravid
Det må spesielt utvises forsiktighet ved Toradol behandling hos eldre (får oftere bivirkninger).
Legemidler som Toradol kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, spesielt i høye doser og ved langtidsbruk. Det er derfor viktig at du ikke får Toradol i lengre perioder enn anbefalt, og ikke bruker mer enn anbefalt dose.
Hvis du har hjerteproblemer, har hatt hjerneslag eller tror du er i risikogruppen for å få slike problemer (for eksempel dersom du har forhøyet blodtrykk, diabetes (sukkersyke), forhøyet kolesterol eller hvis du røyker), bør du søke råd hos lege eller sykepleier før oppstart av behandling.
Barn og ungdom
Sikkerhet og effekt hos barn og ungdom under 16 år er ikke undersøkt.
Injeksjon av Toradol er ikke anbefalt til barn under to år.
Andre legemidler og Toradol
Rådfør deg med legen dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Informer legen din dersom du bruker noen av følgende type legemidler:
  • Blodfortynnende midler (antikoagulantia)
  • Midler mot sukkersyke (diabetes) (antidiabetika)
  • Tiklopidin (blodplatehemmer)
  • Vanndrivende midler (diuretika)
  • Betablokkere (hjertemedisin)
  • Metotreksat (brukes ved bl.a. psoriasis, leddgikt og andre autoimmune sykdommer)
  • Ciklosporin (Immun suppressivt legemiddel)
  • Litium (Stemningsstabiliserende)
  • ACE-hemmere (Hjertemedisin/mot høyt blodtrykk)
  • Pentoksyfyllin (mot Claudicatio intermittens)
  • Alkohol
  • Platehemmede midler og SSRI (midler mot depresjon/angst)
  • Andre NSAIDs
  • Kortikosteroider
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Toradol kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Fortell legen din om du planlegger å bli gravid eller om du har vanskeligheter med å bli det.
Som for andre legemidler som innholder acetylsalisylsyre eller andre NSAIDs, må du, dersom du er gravid, informere legen din før du bruker Toradol. Bruk ikke Toradol dersom du er kommet lengre enn 6. måned av graviditeten.
Ketorolac går over i morsmelken og barnet som ammes kan bli påvirket. Toradol skal derfor ikke brukes ved amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeide.
Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil, må du snakke med lege eller apotek.
Toradol kan påvirke din evne til å kjøre bil eller betjene maskiner, da svimmelhet, døsighet og hodepine kan forekomme. Toradol skal derfor ikke brukes i forbindelse med kjøring eller bruk av maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du blir gitt Toradol
Toradol administreres av helsepersonell og behandlingen bør kun startes på sykehus. Toradol gis ved injeksjon i en muskel (intramuskulært) eller i en blodåre (inn i en vene, også kalt intravenøst). Dosen av Toradol vil variere fra en pasient til en annen. Legen vil bestemme en passende dose for deg.
Dersom du har andre spørsmål om bruken av dette legemidlet, kontakt lege eller sykepleier.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Vanlige bivirkninger (forekommer hos mer enn 1 av 100 pasienter):
Kvalme, dårlig fordøyelse (dyspepsi), magesmerter, diaré, hodepine, døsighet, svette, svimmelhet, og hevelse på stikkstedet/injeksjonsstedet (ødem).
Mindre vanlige (eventuelt sjeldne) bivirkninger (forekommer hos mindre enn 1 av 100 pasienter (eventuelt mindre enn 1 av 1000 pasienter)):
Ubehag i buk/mage, øsofagitt (betennelse i spiserøret), gastritt (magekatarr), sure oppstøt, blødninger fra mage-tarm, mavesår, blodig oppkast, melena (svart avføring), luft i magen (flatulens), stomatitt, oppkast, pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen), munntørrhet, prikking i huden, kramper, unormal smak, unormale tanker og drømmer, depresjon, søvnløshet, angst, nervøsitet, hallusinasjoner, vellystfølelse (eufori), konsentrasjonsvansker, søvnighet, muskelsmerter, hørseltap, tinnitus, unormalt syn, økt urineringshyppighet, problem med å tømme urinblæren (urinretensjon), liten urinmengde, akutt nyresvikt, hepatitt (leverbetennelse), leversvikt, anoreksi, langsom hjerterytme, hjertebank, brystsmerter, kortpustethet, astma, lungeødem, kløe, utslett, hevelse, kraftløshet (asteni), vektøkning, feber, tørste, og smerte på injeksjonsstedet.
Forverring av kolitt (tykktarmsbetennelse) og Crohns sykdom (kronisk tarmsyksom) er rapportert. Det kan oppstå sår, perforering eller blødning i mage-tarmkanalen, som kan være dødelig, spesielt hos eldre. Alvorlige hudreaksjoner er rapportert svært sjelden.
Legemidler som Toradol kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Kontakt legen dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan Toradol oppbevares
Oppbevares utilgjengelig for barn. Skal oppbevares i ytterkartongen for å beskytte mot lys.
Toradol skal ikke brukes etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen og etiketten. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Toradol
  • Virkestoff er ketorolac. 1 ml injeksjonsvæske inneholder 30 mg ketorolac.
  • Andre innholdsstoffer er etanol, natriumklorid og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Toradol ser ut og innholdet i pakningen
Toradol finnes i pakninger med 6 ampuller á 1 ml.
MT-innehaver og ompakker
2care4
Tømrervej 9
6710 Esbjerg V
Danmark
Tilvirker
RECORDATI S.p.A
Officina Farmaceutica di Milano via Civitali 1
Italia
Toradol® er et registrert varemerke, som tilhører Atnahs Pharma UK LTD
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03-2016

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

intramuskulært (i.m., intramuskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøst (i.v., intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

leddgikt (revmatoid artritt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

melena (tjæreaktig avføring): Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.