Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

RIXUBIS 250 IE pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

RIXUBIS 500 IE pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

RIXUBIS 1000 IE pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

RIXUBIS 2000 IE pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

RIXUBIS 3000 IE pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

nonakoggamma (rekombinant human koagulasjonsfaktor IX)

  Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva RIXUBIS er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker RIXUBIS
  3. Hvordan du bruker RIXUBIS
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer RIXUBIS
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva RIXUBIS er og hva det brukes mot
RIXUBIS inneholder virkestoffet nonakoggamma og er et koagulasjonsfaktor IX‑produkt. Faktor IX er en normal bestanddel i menneskelig blod, som er nødvendig for effektiv blodkoagulering. RIXUBIS brukes hos pasienter med hemofili B (Christmas' sykdom, en arvelig blødersykdom som forårsakes av mangel på faktor IX). RIXUBIS fungerer ved å erstatte det faktor IX som mangler, slik at pasientens blod kan koagulere.
RIXUBIS brukes til behandling og forebygging av blødning hos pasienter med hemofili B i alle aldersgrupper.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker RIXUBIS
Bruk ikke RIXUBIS
  • dersom du er allergisk overfor nonakoggamma eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du er allergisk overfor hamsterproteiner
Advarsler og forsiktighetsregler
Overfølsomhetsreaksjoner av allergisk type er mulige med RIXUBIS. Stopp infusjonen og kontakt legen din umiddelbart eller oppsøk øyeblikkelig medisinsk hjelp hvis du opplever tidlige tegn på overfølsomhet/allergiske reaksjoner, for eksempel elveblest, utslett, tetthet i brystet, pipende pust, lavt blodtrykk eller anafylaksi (alvorlig allergisk reaksjon som kan forårsake vansker med å svelge og/eller puste, rødt eller opphovnet ansikt og/eller røde eller opphovnede hender). Det kan hende legen må behandle deg raskt for disse reaksjonene. Det kan også hende legen tar en blodprøve for å kontrollere om du har utviklet aktivitetsnøytraliserende antistoffer (hemmere) mot legemidlet, siden hemmere også kan utvikles sammen med allergier. Pasienter med faktor IX‑hemmere kan ha økt risiko for anafylaksi ved fremtidig behandling med faktor IX.
Snakk med legen din umiddelbart hvis blødningen ikke stopper som forventet, eller hvis du opplever at du må øke bruken av RIXUBIS betydelig for å kontrollere en blødning. Legen vil ta en blodprøve for å kontrollere om du har utviklet aktivitetsnøytraliserende antistoffer (hemmere) mot RIXUBIS. Risikoen for å utvikle hemmere er høyest hos pasienter som ikke er blitt behandlet med et faktor IX‑erstatningslegemiddel før, eller som er i de tidlige fasene av behandling, det vil si for små barn.
Produksjonen av faktor IX i kroppen er styrt av faktor IX‑genet. Pasienter som har bestemte mutasjoner i faktor IX‑genet, for eksempel omfattende sletting, kan ha større sannsynlighet for faktor IX‑hemmere og allergisk reaksjon i den tidlige fasen med ethvert faktor IX‑konsentrat. Hvis det er kjent at du har en slik mutasjon, vil legen derfor overvåke deg mer nøye for tegn på en allergisk reaksjon.
Hvis du lider av lever‑ eller hjertesykdom, eller hvis du har hatt en større operasjon nylig, må du fortelle det til legen, siden det er økt risiko for komplikasjoner med levring av blodet (koagulering).
Nyresykdom (nefrotisk syndrom) er blitt rapportert etter høye doser av faktor IX hos hemofili B‑pasienter med faktor IX‑hemmere og tidligere allergiske reaksjoner.
Når det er mulig, skal navnet på produktet og produktnummeret registreres hver gang RIXUBIS brukes (for eksempel i dagboken) for å holde oversikt over produkter og produktbatcher som er brukt.
Andre legemidler og RIXUBIS
Rådfør deg med lege dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Det er ingen kjente interaksjoner mellom RIXUBIS og andre legemidler.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege før du bruker dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Hemofili B forekommer svært sjelden hos kvinner.
Kjøring og bruk av maskiner
RIXUBIS har ingen påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
RIXUBIS inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder 19 mg natrium per hetteglass. Dette må det tas hensyn til hos personer på natriumfattig diett.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker RIXUBIS
Behandling med RIXUBIS vil bli startet av en lege med erfaring med behandling av pasienter med hemofili B.
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Spør legen din hvis du er usikker.
Legen vil bestemme dosen av RIXUBIS som du får. Denne dosen og behandlingsvarigheten vil avhenge av alvorlighetsgraden til din faktor IX‑mangel, blødningsstedet og graden av blødning og av din kliniske tilstand og alder og hvor raskt kroppen bruker opp faktor IX, noe som må kontrolleres regelmessig.
RIXUBIS administreres ved intravenøs infusjon (IV) etter at legen eller sykepleieren har rekonstituert pulveret med oppløsningsvæsken som følger med. Du eller en annen kan også administrere RIXUBIS som en injeksjon, men bare etter å ha fått tilstrekkelig opplæring.
Rekonstitusjon og administrering
  • Til rekonstitusjon skal kun oppløsningsvæsken og rekonstitusjonsenheten (BAXJECT II) i pakningen brukes.
  • Til administrering er bruk av en luer‑lock‑sprøyte påkrevet.
  • Skal ikke brukes hvis BAXJECT II‑enheten, dens sterile barrieresystem eller pakning er skadet eller viser noe tegn på forringelse.
Rekonstitusjon
Bruk aseptisk teknikk
  1. Hvis produktet er oppbevart i kjøleskap, ta både RIXUBIS pulver og oppløsningsvæske ut av kjøleskapet og la dem oppnå romtemperatur (mellom 15 °C og 30 °C).
  2. Vask hendene grundig med såpe og varmt vann.
  3. Fjern hettene fra hetteglassene med pulver og oppløsningsvæske.
  4. Rengjør proppene med alkoholservietter. Plasser hetteglassene på en plan, ren flate.
  5. Åpne pakningen med BAXJECT II‑enheten ved å ta av papirlokket uten å berøre innsiden (figur a). Ikke ta enheten ut av pakningen.
  6. Snu pakningen, og sett den klare plastspiken gjennom oppløsningsvæskeproppen. Ta tak i kanten av pakningen, og trekk pakningen av BAXJECT II (figur b). Ikke fjern den blå hetten fra BAXJECT II‑enheten.
  7. Med BAXJECT II festet til hetteglasset med oppløsningsvæske snus systemet slik at hetteglasset med oppløsningsvæske er over enheten. Sett den hvite plastspiken gjennom RIXUBIS‑proppen. Vakuumet vil trekke oppløsningsvæsken inn i RIXUBIS‑hetteglasset (figur c).
  8. Sving forsiktig til alt materialet er oppløst. Produktet oppløses raskt (innen 2 minutter). Påse at RIXUBIS løser seg helt opp, for ellers vil ikke all rekonstituert væske passere gjennom enhetens filter. Rekonstituerte legemidler skal undersøkes visuelt for partikler og misfarging før administrering. Væsken skal være klar eller svakt opaliserende. Ikke bruk væske som er grumsete eller har bunnfall.
Mangler tekstalternativ for bilde
Preparatet skal ikke oppbevares i kjøleskap etter rekonstitusjon.
Brukes umiddelbart.
Administrering
Bruk aseptisk teknikk
  1. Fjern den blå hetten fra BAXJECT II. Ikke trekk luft inn i sprøyten. Koble sprøyten til BAXJECT II (figur d).
  2. Snu systemet (hetteglasset med den rekonstituerte væsken må være øverst). Trekk den rekonstituerte væsken inn i sprøyten ved å trekke stempelet tilbake langsomt (figur e).
  3. Koble fra sprøyten.
  4. Fest en kanyle med vinger til sprøyten. Injiser intravenøst. Væsken skal administreres langsomt, med en hastighet som bestemmes av pasientens komfortnivå, og som ikke overskrider 10 ml per minutt.
Mangler tekstalternativ for bilde
Når det er mulig, skal navnet på produktet og produktnummeret registreres hver gang RIXUBIS brukes (for eksempel i dagboken) for å holde oversikt over produkter og produktbatcher som er brukt.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
Dersom du tar for mye av RIXUBIS
Bruk alltid RIXUBIS nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege hvis du er usikker. Hvis du har injisert mer RIXUBIS enn anbefalt, må du orientere legen så snart som mulig.
Dersom du har glemt å ta RIXUBIS
Du må ikke injisere en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose. Fortsett med neste injeksjon som planlagt, og fortsett slik legen har forklart.
Dersom du avbryter behandlingen med RIXUBIS
Ikke slutt å bruke RIXUBIS uten å rådføre deg med legen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Overfølsomhetsreaksjoner av allergisk type er mulige med RIXUBIS. Slike reaksjoner kan omfatte svie og stikking på infusjonsstedet, frysninger, hetetokter, letargi, uro, kribling, elveblest, kløe og utslett, lavt blodtrykk, rask puls, tetthet i brystet, pipende pust, opphovning i halsen, anafylaksi (alvorlig allergisk reaksjon), hodepine, kvalme og brekninger. Kontakt legen umiddelbart hvis du opplever slike tegn. Det kan hende legen må behandle deg raskt for disse reaksjonene (se "Advarsler og forsiktighetsregler" i avsnitt 2).
Følgende bivirkninger er blitt observert med RIXUBIS:
Vanlige bivirkninger (kan berøre opptil 1 av 10 pasienter)
  • endret smak
  • smerte i lemmer.
Bivirkninger med ikke kjent hyppighet (hyppigheten kan ikke anslås utifra tilgjengelige data)
  • allergiske reaksjoner (overfølsomhet)
Problemer med for kraftig blodkoagulering (tromboembolismeepisoder) er ikke blitt observert med dette produktet, men kan forekomme med alle faktor IX‑produkter. Disse kan omfatte hjerteinfarkt, blodpropper i blodårene eller blodpropper i lungene.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer RIXUBIS
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på ytterkartongen og hetteglassetiketten etter Utl.dato. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Skal ikke fryses.
Bruk den rekonstituerte væsken umiddelbart.
Ikke bruk RIXUBIS hvis væsken ikke er klar og fargeløs.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av RIXUBIS
  • Virkestoff er nonakoggamma (rekombinant human koagulasjonsfaktor IX). Hvert hetteglass med pulver inneholder nominelt 250, 500, 1000, 2000 eller 3000 IE, som tilsvarer en konsentrasjon på 50, 100, 200, 400 eller 600 IE/ml etter rekonstitusjon med 5 ml oppløsningsvæske.
  • Andre innholdsstoffer i pulveret er sukrose, mannitol, natriumklorid, kalsiumklorid, L‑histidin, polysorbat 80.
Hetteglass med oppløsningsvæske: 5 ml sterilisert vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan RIXUBIS ser ut og innholdet i pakningen
RIXUBIS leveres som pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning.
Innholdet i pakningen er:
  • ett hetteglass med RIXUBIS 250, 500, 1000, 2000 eller 3000 IE pulver i et hetteglass av glass med en gummipropp
  • ett hetteglass med 5 ml sterilisert vann til injeksjonsvæsker i et hetteglass av glass med en gummipropp
  • én BAXJECT II (nålefri rekonstitusjonsenhet)
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Baxalta Innovations GmbH
Industriestrasse 67
A‑1221 Wien
Østerrike
Tlf.: +44(0)1256 894 959
E-post: medinfoEMEA@shire.com
Tilvirker
Baxalta Belgium Manufacturing SA
Boulevard René Branquart 80
B‑7860 Lessines
Belgia
Baxter SA
Boulevard René Branquart 80
B‑7860 Lessines
Belgia
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 06/2017.
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu.
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Overvåking av behandling
Under behandlingstiden anbefales målinger av faktor IX‑nivået som veiledning for dosen som skal administreres, og for hyppigheten av gjentatte infusjoner. De enkelte pasienter kan respondere forskjellig på faktor IX og kan ha ulik halveringstid og gjenvinning. Dosering basert på kroppsvekt kan kreve justering hos pasienter med overvekt eller undervekt. Særlig ved store kirurgiske inngrep er nøye overvåking av substitusjonsterapien gjennom bruk av koagulasjonsanalyse (plasmafaktor IX‑aktivitet) unnværlig.
For å sikre at det ønskede nivået av faktor IX‑aktivitet i plasma er blitt oppnådd, anbefales nøye overvåking ved bruk av en egnet faktor IX‑aktivitetsanalyse, og om nødvendig bør det utføres passende justeringer av dose og hyppighet av gjentatte infusjoner. Ved bruk av ettrinns koagulasjonsanalyse basert på in vitro‑tromboplastintid (aPTT) til bestemmelse av faktor IX‑aktivitet i blodprøver fra pasienter, kan faktor IX‑aktivitetsresultater for plasma bli signifikant påvirket av typen av aPTT‑reagens og referansestandarden som brukes i analysen. Dette er særlig viktig ved bytte av laboratorium og/eller reagenser som brukes i analysen.
Dosering
Dose og varighet av subsitusjonsterapien avhenger av alvorlighetsgraden til faktor IX‑mangelen, blødningsstedet og graden av blødning og av pasientens kliniske tilstand, alder og farmakokinetiske parametere hos faktor X, for eksempel inkrementell gjenvinning og halveringstid.
Antallet enheter av faktor IX som blir administrert, blir uttrykt i internasjonale enheter (IE), som er relatert til gjeldende WHO‑standard for faktor IX‑produkter. Faktor IX‑aktivitet i plasma blir uttrykt enten som en prosentandel (relativt til normalt humant plasma) eller i internasjonale enheter (relativt til en internasjonal standard for faktor IX i plasma).
Én internasjonal enhet (IE) av faktor IX‑aktivitet er ekvivalent med mengden av faktor IX i én ml av normalt humant plasma.
Behandling etter behov
Beregningen av nødvendig dose av faktor IX er basert på empiriske funn som viser at 1 internasjonal enhet (IE) av faktor IX per kg kroppsvekt øker faktor IX‑aktiviteten i plasma med 0,9 IE/dl (området fra 0,5 til 1,4 IE/dl) eller 0,9 % av normal aktivitet hos pasienter som er 12 år eller eldre (for ytterligere informasjon se pkt. 5.2).
Den nødvendige dosen bestemmes ved bruk av følgende formel:
Pasienter som er 12 år eller eldre

Nødvendige enheter

=

kroppsvekt (kg)

×

ønsket økning av faktor IX
(%) eller (IE/dl)

×

resiprok av
observert gjenvinning (dl/kg)

For en inkrementell gjenvinning på 0,9 IE/dl per IE/kg, blir dosen beregnet slik:

Nødvendige enheter

=

kroppsvekt (kg)

×

ønsket økning av faktor IX
(%) eller (IE/dl)

×

1,1 dl/kg

Mengden som skal administreres og hyppigheten av administrering skal alltid innrettes mot klinisk effektivitet i det enkelte tilfellet.
I følgende blødningstilfeller skal faktor IX‑aktiviteten ikke synke under det oppgitte plasmaaktivitetsnivået (i % av det normale eller IE/dl) i den tilsvarende perioden. Tabellen nedenfor kan brukes som retningslinje for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi:

Grad av blødning/type kirurgisk prosedyre

Nødvendig faktor IX‑nivå (%) eller (IE/dl)

Hyppighet av doser (timer)/varighetav behandling (dager)

Blødning

Tidlig hemartrose, muskelblødning eller oral blødning

20-40

Gjenta hver 24. time. Minst 1dag til blødningsepisoden, indikert ved smerte, er over eller tilheling er oppnådd.

Mer omfattende hemartrose, muskelblødning eller hematom

30-60

Gjenta infusjon hver 24. time i 3-4 dager eller mer til smerte og akutt uførhet er borte.

Livstruende blødninger

60-100

Gjenta infusjon hver 8. til 24. time til trusselen er borte.

Kirurgi

Mindre omfattende kirurgi inkludert tanntrekking

30-60

Hver 24. time, minst 1 dag, til tilheling er oppnådd.

Omfattende kirurgi

 

80-100
(pre‑ og postoperativt)

Gjenta infusjon hver 8. til 24, time til adekvat sårtilheling, deretter behandling i minst ytterligere 7 dager for å opprettholde en faktor IX‑aktivitet på 30 % til 60 % (IE/dl).

Nøye overvåking av erstatningsterapi er spesielt viktig i tilfeller med omfattende kirurgi eller livstruende blødninger.
Profylakse
For langsiktig profylakse mot blødning hos pasienter med alvorlig hemofili B er vanlig dose 40 til 60 IE av faktor IX per kilogram kroppsvekt ved intervaller på 3 til 4 dager for pasienter som er 12 år eller eldre. I noen tilfeller, avhengig av den enkelte pasientens farmakokinetikk, blødningsfenotype og fysiske aktivitet, kan kortere doseringsintervaller eller høyere doser være nødvendig.
Kontinuerlig infusjon
RIXUBIS skal ikke administreres som kontinuerlig infusjon.
Pediatrisk populasjon
Behandling etter behov:
Beregningen av nødvendig dose av faktor IX er basert på empiriske funn som viser at 1 internasjonal enhet (IE) av faktor IX per kg kroppsvekt øker faktor IX‑aktiviteten i plasma med 0,7 IE/dl (området fra 0,31 til 1,0 IE/dl) eller 0,7 % av normal aktivitet hos pasienter som er under 12 år (for ytterligere informasjon se pkt. 5.2).
Den nødvendige doseringen bestemmes ved bruk av følgende formel:
Pasienter under 12 år:

Nødvendige enheter

=

kroppsvekt (kg)

×

ønsket økning av faktor IX
(%) eller (IE/dl)

×

resiprok av
observert gjenvinning (dl/kg)

For en inkrementell gjenvinning på 0,7 IE/dl per IE/kg, blir dosen beregnet slik:

Nødvendige enheter

=

kroppsvekt (kg)

×

ønsket økning av faktor IX
(%) eller (IE/dl)

×

1,4 dl/kg

Den samme tabellen som for voksne kan brukes som retningslinje for dosering ved blødningsepisoder og kirurgi.
Profylakse:
Det anbefalte doseområdet for pediatriske pasienter under 12 år er 40 til 80 IE/kg ved intervaller på 3 til 4 dager. I noen tilfeller, avhengig av den enkelte pasientens farmakokinetikk, blødningsfenotype og fysiske aktivitet, kan kortere doseringsintervaller eller høyere doser være nødvendig.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

aptt (aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematom: Blodansamling i vev eller organer som skyldes en blødning.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.