Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Ritalin 10 mg kapsler med modifisert frisetting, harde

Ritalin 20 mg kapsler med modifisert frisetting, harde

Ritalin 30 mg kapsler med modifisert frisetting, harde

Ritalin 40 mg kapsler med modifisert frisetting, harde

Ritalin 60 mg kapsler med modifisert frisetting, harde

metylfenidat

Navnet på legemidlet ditt er Ritalin og inneholder virkestoffet ”metylfenidathydroklorid”. Navnet ”metylfenidat” vil brukes i dette pakningsvedlegget.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg eller barnet ditt. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du eller barnet ditt opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Ritalin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du eller barnet ditt bruker Ritalin
  3. Hvordan du bruker Ritalin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Ritalin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Ritalin er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Hva det brukes mot
Ritalin brukes til å behandle ”Attention Deficit Hyperactivity Disorder” (ADHD).
  • Det brukes hos barn og unge fra 6 til 18 år og hos voksne.
  • Det brukes kun etter at andre ikke-medikamentelle behandlinger, som for eksempel rådgivning og adferdsterapi, er forsøkt.
Ritalin brukes ikke til behandling av ADHD hos barn under 6 år. Det er ikke kjent om det er trygt eller fordelaktig til barn under 6 år.
Hvordan det virker
Ritalin bedrer aktiviteten i visse deler av hjernen som er underaktive. Legemidlet kan hjelpe med å bedre oppmerksomhet (varighet), konsentrasjon og redusere impulsiv adferd.
Legemidlet gis som en del av et behandlingsopplegg, som vanligvis inkluderer:
  • psykologisk
  • utviklende og
  • sosial terapi
Ritalin forskrives kun av leger som har erfaring med adferdsproblemer. Legen vil følge opp din videre behandling. En grundig undersøkelse er nødvendig. Hvis du er voksen og aldri tidligere har blitt behandlet for ADHD, vil legen utføre tester for å bekrefte at du har hatt ADHD siden barndommen.
Selv om det ikke finnes noen kur for ADHD, kan ADHD håndteres ved bruk av behandlingsprogrammer så vel som legemidler.
Om ADHD
Barn og unge med ADHD har:
  • problemer med å sitte stille og
  • problemer med å konsentrere seg
Det er ikke deres feil at de ikke klarer dette.
Mange barn og unge strever med dette. Med ADHD kan dette imidlertid forårsake problemer i hverdagen. Barn og unge med ADHD kan ha problemer med å lære og å gjøre lekser. De har problemer med å oppføre seg bra hjemme, på skolen og andre steder.
Voksne med ADHD synes ofte det er vanskelig å konsentrere seg. De føler seg ofte rastløse, utålmodige og uoppmerksomme. De kan ha vanskeligheter med å organisere privatliv og jobb.
Ikke alle pasienter med ADHD trenger å bli behandlet med legemidler.
ADHD påvirker ikke intelligens.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du eller barnet ditt bruker Ritalin
Bruk ikke Ritalin dersom du eller barnet ditt
  • er allergisk (overfølsom) overfor metylfenidat eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • har problemer med skjoldbruskkjertelen
  • har økt trykk i øyet (glaukom)
  • har en svulst i binyrene (feokromocytom)
  • har spiseproblemer når du ikke er sulten eller vil spise – for eksempel ”anorexia nervosa”
  • har svært høyt blodtrykk eller forsnevring i blodårene, som kan forårsake smerte i armer og ben
  • har eller har hatt hjerteproblemer – som for eksempel hjerteinfarkt, uregelmessig hjerterytme, smerte og ubehag i brystet, hjertesvikt, hjertesykdom eller hadde et medfødt hjerteproblem
  • har hatt et problem med blodårene i hjernen – for eksempel slag, hevelse eller svekkelse av deler av en blodåre (aneurisme), forsnevrede eller blokkerte blodårer eller inflammasjon i blodårene (vaskulitt)
  • har mentale problemer, for eksempel:
    • psykopati eller ”border line” personlighet
    • unormale tanker eller syn, eller en sykdom som kalles ”schizofreni
    • tegn til alvorlig forstyrrelse av sinnsstemning, for eksempel:
      • lyst til å ta ditt eget liv
      • alvorlig depresjon, hvor du føler deg svært trist, verdiløs og at alt er håpløst
      • mani, hvor du føler deg uvanlig oppstemt, overaktiv og uhemmet
Bruk ikke Ritalin hvis noe av dette gjelder deg eller barnet ditt.
Rådfør deg med legen eller apoteket før du eller barnet ditt tar Ritalin dersom du ikke er sikker.
Dette fordi Ritalin kan gjøre disse problemene verre.
Rådfør deg med lege eller apotek før behandling dersom du eller barnet ditt:
  • gutter og ungdom kan under behandlingen oppleve uventede, langvarige ereksjoner. Dette kan være smertefullt og kan oppstå når som helst. Det er viktig å oppsøke lege umiddelbart hvis ereksjonen din varer mer enn 2 timer, spesielt hvis det er smertefullt.
  • har lever- eller nyreproblemer
  • har hatt anfall (kramper, epilepsi) eller unormalt resultat ved undersøkelse av hjernen (EEG)
  • noen gang har misbrukt eller vært avhengig av alkohol, reseptbelagte eller illegale legemidler
  • er jente og har fått menstruasjon (se avsnitt 2 ”Graviditet, amming og fertilitet”)
  • har tilbakevendende rykninger i noen deler av kroppen som er vanskelig å kontrollere eller du gjentar lyder og ord
  • har høyt blodtrykk
  • har et hjerteproblem som ikke nevnes under ”Bruk ikke Ritalin”
  • har et mentalt problem som ikke nevnes under ”Bruk ikke Ritalin”.
    Andre mentale problem er:
    • humørsvingninger (fra å være manisk til deprimert – kalt bipolar sykdom)
    • at du blir aggressiv eller fiendtlig, eller at din aggresjon forverrer seg
    • du ser, hører eller føler noe som ikke er der (hallusinasjoner)
    • at du ikke tror ting er sant (vrangforestillinger)
    • at du føler deg uvanlig mistenksom (paranoia)
    • at du føler deg opphisset, engstelig eller anspent
    • at du føler deg deprimert eller har skyldfølelse
Informer lege eller apotek før du starter behandlingen dersom noe av dette gjelder deg eller barnet ditt. Dette fordi Ritalin kan forverre disse problemene. Legen din vil følge nøye med på hvordan legemidlet påvirker deg eller barnet ditt.
Undersøkelser legen kommer til å gjøre før du eller barnet ditt begynner å ta Ritalin
Disse undersøkelsene gjøres for å se om Ritalin er riktig legemiddel for deg eller barnet ditt. Legen vil snakke med deg om:
  • andre legemidler du eller barnet ditt tar
  • om noen i familien din har hatt en plutselig uforklarlig død
  • andre medisinske problemer (som hjerteproblemer) du eller noen i familien din har
  • hva du eller barnet ditt føler, for eksempel om du eller barnet ditt føler oppstemthet eller depresjon, om du eller barnet ditt har rare tanker eller har hatt noen slike følelser tidligere
  • om du eller noen i din familie har ”tics” (tilbakevendende rykninger som er vanskelige å kontrollere eller gjentar lyder og ord)
  • mentale problemer eller adferdsproblemer du eller noen i familien din har eller har hatt. Legen vil diskutere om du har risiko for å få humørsvingninger (at du går fra å være manisk til deprimert – kalt bipolar sykdom). De vil undersøke hvordan din eller ditt barns mentale helse har vært, og undersøke om noen i din familie har begått selvmord, hatt bipolar sykdom eller depresjon.
Det er viktig at du gir så mye informasjon som du kan. Dette vil hjelpe legen til å avgjøre om Ritalin er riktig legemiddel for deg eller barnet ditt. Legen kan også bestemme at andre medisinske prøver er nødvendig før du eller barnet ditt begynner å bruke legemidlet.
Dersom du eller barnet ditt skal opereres
Si fra til legen din dersom du eller barnet ditt skal opereres. Ta ikke Ritalin på operasjonsdagen dersom visse typer bedøvelsesmidler skal brukes. Dette fordi det kan oppstå plutselig blodtrykksøkning under operasjonen.
Dopingtest
Dette legemidlet kan gi et positivt resultat for doping. Dette inkluderer tester brukt i sport.
Andre legemidler og Ritalin
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du eller barnet ditt bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Bruk ikke Ritalin dersom du eller barnet ditt:
  • bruker et legemiddel kalt monoaminoksidasehemmer (MAO-hemmer) brukt mot depresjon, eller har tatt en MAO-hemmer de siste 14 dager. Bruk av MAO-hemmer sammen med Ritalin kan forårsake plutselig blodtrykksøkning.
Dersom du eller barnet ditt tar andre legemidler, kan Ritalin påvirke hvordan disse virker eller forårsake bivirkninger.
Rådfør deg med lege eller apotek før du eller barnet ditt tar Ritalin dersom du eller barnet ditt tar noen av følgende legemidler:
  • andre legemidler mot depresjon
  • legemidler brukt i behandlingen av alvorlige mentale problemer
  • legemidler mot epilepsi
  • blodtrykkssenkende eller -økende legemidler
  • noen forkjølelsesmiksturer som inneholder legemidler som påvirker blodtrykket. Det er viktig at du spør på apoteket når du kjøper denne typen preparater
  • blodfortynnende legemidler som forhindrer blodpropp
Rådfør deg med lege eller apotek før du eller barnet ditt tar Ritalin dersom du er i tvil om noen legemidler du tar er inkludert i listen over.
Inntak av Ritalin sammen med alkohol
Drikk ikke alkohol mens du tar dette legemidlet. Alkohol kan forverre bivirkninger av dette legemidlet. Husk at også mat og legemidler kan inneholde alkohol.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Det er ikke kjent om Ritalin påvirker fosteret. Si fra til lege eller apotek før du bruker Ritalin dersom du eller din datter:
  • har sex. Legen vil diskutere prevensjon med deg/din datter.
  • er gravid eller tror du kan være gravid. Legen vil avgjøre om du eller din datter skal bruke Ritalin.
  • ammer eller planlegger å amme. Det er mulig at metylfenidat skilles ut i morsmelk. Legen din vil derfor avgjøre om du kan amme mens du bruker Ritalin.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Du eller barnet ditt kan føle svimmelhet, ha problemer med å fokusere eller få tåkesyn, hallusinasjoner eller andre effekter på sentralnervesystemet når du tar Ritalin. Dersom dette skjer kan det være farlig å kjøre, bruke maskiner, sykle, ri og klatre i trær.
Ritalin inneholder sukrose
Dette legemidlet inneholder sukrose (en sukkertype). Rådfør deg med legen før du eller barnet ditt tar dette legemidlet dersom du har fått beskjed av legen at du eller barnet ditt ikke tåler eller ikke kan fordøye visse sukkertyper.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker RitalinHvor mye du skal ta
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
  • Legen vil vanligvis begynne med en lav dose og øke gradvis etter behov.
  • Barn og ungdom yngre enn 18 år: høyeste daglige dose er 60 mg tatt en gang daglig, vanligvis om morgenen.
  • Voksne: høyeste daglige dose er 80 mg.
    • Dersom du tidligere ikke har brukt Ritalin, vil legen starte behandlingen på 20 mg og øke dosen gradvis etter behov
    • Dersom du har brukt Ritalin gjennom barndommen og nylig har fylt 18 år, vil legen forskrive samme dose Ritalin som tidligere
    • Ritalin skal tas én gang daglig, vanligvis om morgenen. Ikke ta medisinen for sent på dagen, dette for å forhindre søvnforstyrrelser
  • Ta Ritalin med eller uten mat
  • Kapslene skal svelges hele med et glass vann
  • Ikke knus, tygg eller del kapslene eller innholdet
Du kan strø innholdet i kapslene over en liten mengde mat dersom du eller barnet ditt ikke kan svelge:
  • Åpne forsiktig kapselen og strø kapselinnholdet over en liten mengde mat (for eksempel eplemos)
  • Maten skal ikke være varm fordi det kan påvirke de spesielle egenskapene til granulatet
  • Spis hele blandingen av mat og legemiddel umiddelbart
Ikke oppbevar noe av blandingen av mat og legemiddel for fremtidig bruk.
Dersom du eller barnet ditt ikke føler bedring etter 1 måneds behandling
Rådfør deg med lege dersom du eller barnet ditt ikke føler bedring. Legen kan vurdere om du eller barnet ditt trenger en annen behandling.
Feilbruk av Ritalin
Feilbruk av Ritalin kan forårsake unormal adferd. Det kan også bety at du eller barnet ditt begynner å bli avhengig av legemidlet. Si fra til legen dersom du har misbrukt eller vært avhengig av alkohol, reseptbelagte eller illegale legemidler.
Dette legemidlet er kun til deg eller barnet ditt. Ikke gi det videre til noen andre, selv om de har lignende symptomer.
Dersom du eller barnet ditt tar for mye av Ritalin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Rådfør deg med lege eller ring ambulanse umiddelbart dersom du eller barnet ditt tar for mye medisin. Informer om hvor mye legemiddel du har tatt.
Tegn på overdose kan være: oppkast, opphisselse, risting, økning i ukontrollerte bevegelser, muskelrykninger, anfall (kan følges av koma), sterk glede, forvirring, se, føle eller høre ting som ikke er der (hallusinasjoner), svette, rødme, hodepine, høy feber, endringer i hjerterytme (sakte, rask eller ujevn), høyt blodtrykk, utvidede pupiller, tørr nese og munn og muskelskjelvinger, feber, og rødbrun urin som kan være tegn på unormal nedbryting av muskler (rabdomyolyse).
Dersom du eller barnet ditt har glemt å ta Ritalin
Ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose. Vent til det er tid for neste dose dersom du eller barnet ditt har glemt å ta en dose.
Dersom du eller barnet ditt avbryter behandling med Ritalin
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet. Dersom du eller barnet ditt plutselig slutter å ta dette legemidlet, kan ADHD symptomene komme tilbake eller uønskede effekter, som for eksempel depresjon kan oppstå. Legen vil gradvis redusere mengden legemiddel du eller barnet ditt tar hver dag, før behandlingen stoppes helt. Snakk med legen før du eller barnet ditt avslutter behandling med Ritalin.
Dette vil legen gjøre mens du eller barnet ditt er under behandling
Legen vil ta noen prøver
  • Før du eller barnet ditt begynner – for å sikre at det er trygt og fordelaktig å bruke Ritalin.
  • Etter behandlingsstart – det vil tas prøver minst hver 6. måned, men muligens oftere. Det vil også tas prøver når doseringen endres.
  • Prøvene omfatter:
    • å sjekke appetitten
    • måle høyde og vekt hos barn
    • kontrollere vekt hos voksne
    • måle blodtrykk og hjerterytme
    • undersøke om du har noen problemer med humør, sinnstilstand eller andre uvanlige følelser, eventuelt om disse har blitt verre mens du tar Ritalin.
Langtidsbehandling
Ritalin skal ikke nødvendigvis tas for alltid. Dersom du eller barnet ditt tar Ritalin i mer enn et år, skal legen avslutte behandlingen i en kort periode. For barn kan dette skje for eksempel i løpet av en skoleferie. Dette vil vise om legemidlet fortsatt er nødvendig.
Kontakt lege eller apotek dersom du har ytterligere spørsmål om dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Selv om noen får bivirkninger, synes de fleste at Ritalin hjelper dem. Legen vil fortelle deg om mulige bivirkninger.
Noen bivirkninger kan være alvorlige. Dersom du har noen av følgende bivirkninger, oppsøk lege umiddelbart:Vanlige (forekommer hos færre enn 1 av 10 personer)
  • ujevn hjerterytme (palpitasjoner)
  • humørforandringer eller humørsvingninger eller personlighetsendringer
Mindre vanlige (forekommer hos færre enn 1 av 100 personer)
  • selvmordstanker eller ønske om å ta ditt eget liv
  • du føler eller hører ting som ikke er virkelig, dette er tegn på psykose
  • ukontrollert tale og kroppsbevegelser (Tourette’s)
  • tegn på allergi som for eksempel utslett, kløe eller elveblest, hovent ansikt, lepper, tunge eller andre deler av kroppen, kortpustethet, piping eller pustevansker
Sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 1000 personer)
  • du føler deg uvanlig opphisset, overaktiv og uhemmet (mani)
Svært sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 10 000 personer)
  • hjerteinfarkt
  • anfall (kramper, epilepsi)
  • avskalling av hud eller rødlilla merker
  • muskelspasmer du ikke kan kontrollere som påvirker øyne, hode, nakke, kropp og nervesystem – forårsaket av midlertidig mangel på blodtilførsel til hjernen
  • lammelse eller problemer med bevegelse og syn, talevansker (dette kan være tegn på problemer med blodårene i hjernen)
  • nedsatt antall blodceller (røde blodceller, hvite blodceller og blodplater) som kan gjøre deg mer utsatt for å få infeksjoner, og du får lettere blåmerker og blødninger
  • en plutselig økning i kroppstemperatur, svært høyt blodtrykk og alvorlige kramper (”Malignt nevroleptikasyndrom”). Det er ikke sikkert at denne bivirkningen er forårsaket av Ritalin eller andre legemidler som tas samtidig med Ritalin
Andre bivirkninger (det er ikke kjent hvor ofte disse oppstår)
  • uønskede tanker som stadig kommer tilbake
  • ukontrollert taletrang
  • uforklarlig besvimelse, brystsmerte, kortpustethet (dette kan være tegn på hjertesykdom)
  • forlenget ereksjon, noen ganger smertefull, eller økt antall ereksjoner
Kontakt lege umiddelbart dersom noen av disse bivirkningene oppstår.
Kontakt lege eller apotek dersom noen av følgende bivirkninger blir alvorlige:Svært vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 10 personer)
  • nedsatt appetitt
  • hodepine
  • nervøsitet
  • søvnvansker
  • sykdomsfølelse
  • munntørrhet
Vanlige (forekommer hos færre enn 1 av 10 personer)
  • leddsmerte
  • høy temperatur (feber)
  • unormalt hårtap eller tynnere hår
  • uvanlig tretthet eller slapphet
  • tap av matlyst
  • angstanfall
  • nedsatt sexlyst
  • tannverk
  • kløe, utslett eller hovne, røde, kløende utslett (elveblest)
  • overdreven svetting
  • hoste, sår hals eller nese- og halsirritasjon, kortpustethet eller brystsmerte
  • høyt blodtrykk, rask eller ujevn hjerterytme (takykardi), kalde hender og føtter
  • risting eller skjelving, svimmelhet, ukontrollerbare bevegelser, nervøsitet, overaktivitet
  • aggressivitet, opphisselse, rastløshet, engstelse, depresjon, stress, irritabilitet og unormal oppførsel, søvnproblemer, tretthet
  • magesmerte, diare, magebesvær, fordøyelsesproblemer, tørste og oppkast
Mindre vanlige (forekommer hos færre enn 1 av 100 personer)
  • forstoppelse
  • ubehag i bryst
  • blod i urinen
  • dobbeltsyn eller tåkesyn
  • muskelsmerte, muskelrykninger, muskelkramper
  • økte leververdier (sett i blodprøver)
  • sinne, du føler deg gråtkvalt, overdreven oppmerksomhet på omgivelsene, spenning
Sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 1000 personer)
  • du føler deg desorientert
  • utvidede pupiller, synsvansker
  • oppsvulmede bryst hos menn
  • rødhet i huden, rødt hovent hudutslett
Svært sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 10 000 personer)
  • hjerteinfarkt
  • plutselig død
  • muskelkramper
  • små røde flekker i huden
  • inflammasjon eller blokkerte arterier i hjernen
  • unormal leverfunksjon inkludert leversvikt og koma
  • endringer i prøveresultater, inkludert lever- og blodprøver
  • selvmordsforsøk, unormale tanker, tap av følelse eller emosjon, gjøre ting om og om igjen, være besatt av en ting
  • numne fingre og tær, kribling og fargeforandring (fra hvit til blå, så rød) når du er kald (”Raynauds fenomen”)
Andre bivirkninger (det er ikke kjent hvor ofte disse oppstår):
  • migrene
  • svært høy feber
  • sakte, raske eller ekstra hjerteslag
  • et stort anfall (grand mal anfall)
  • du tror ting ikke er sant, forvirring
  • alvorlig magesmerte, ofte med kvalme og oppkast
  • problemer med blodårene i hjernen (slag, cerebral arteritt eller cerebral okklusjon)
  • erektil dysfunksjon
Påvirkning av vekst
Ritalin kan forårsake redusert vekst hos noen barn når det har blitt brukt i mer enn et år. Dette forekommer hos færre enn 1 av 10 barn.
  • Det kan være manglende vektøkning eller høyde
  • Legen vil nøye følge høyde og vekt, så vel som hvor godt barnet ditt spiser
  • Dersom barnet ditt ikke vokser som forventet, kan behandlingen med Ritalin stoppes i en kort periode
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Ritalin
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke Ritalin etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Ritalin
Virkestoffet er metylfenidathydroklorid
Ritalin kapsler med modifisert frisetting 10 mg inneholder 10 mg metylfenidathydroklorid
Ritalin kapsler med modifisert frisetting 20 mg inneholder 20 mg metylfenidathydroklorid
Ritalin kapsler med modifisert frisetting 30 mg inneholder 30 mg metylfenidathydroklorid
Ritalin kapsler med modifisert frisetting 40 mg inneholder 40 mg metylfenidathydroklorid
Ritalin kapsler med modifisert frisetting 60 mg inneholder 60 mg metylfenidathydroklorid
Andre innholdsstoffer er:
Ammoniummetakrylatkopolymer, gelatin, metakrylsyrekopolymer, sukkerkuler, talkum, titandioksid (E 171), trietylsitrat, gult jernoksid (E 172) (kun 10, 30, 40 og 60 mg kapsler), svart jernoksid (E 172) (kun 10, 40 og 60 mg kapsler), makrogol, rødt jernoksid (E 172) (kun 10, 40 og 60 mg kapsler).
Hvordan Ritalin ser ut og innholdet i pakningen
Ritalin kapsler med modifisert frisetting er tilgjengelig i fem styrker: 10 mg, 20 mg, 30 mg, 40 mg og 60 mg.
Legemidlet er tilgjengelig i bokser som inneholder 30 kapsler.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Novartis Norge AS
Postboks 4284 Nydalen
0401 Oslo
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert november 2017

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

adhd (oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet, hyperaktivitetslidelse, hyperkinetisk forstyrrelse): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

bipolar sykdom (bipolar lidelse, bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malignt nevroleptikasyndrom (mns, nevroleptisk malignt syndrom): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.