Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Ranitidin ratiopharm 150 mg filmdrasjerte tabletter

Ranitidin ratiopharm 300 mg filmdrasjerte tabletter

ranitidin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Ranitidin ratiopharm er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Ranitidin ratiopharm
  3. Hvordan du bruker Ranitidin ratiopharm
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Ranitidin ratiopharm
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Ranitidin ratiopharm er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Ranitidin ratiopharm inneholder virkestoffet ranitidin. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles H2-reseptorantagonister. Det reduserer mengden av syre i magen.
Til voksne brukes Ranitidin ratiopharm til å behandle sykdommer i magen og tynntarmen hvor reduksjon av magesyre er nødvendig:
  • sår i tynntarmen
  • godartede magesår
  • forebygging av sår i magen og tynntarmen hos pasienter med tilbakevendende sår
  • betennelse i spiserøret forårsaket av halsbrann og sure oppstøt
  • Zollinger-Ellisons syndrom
Ranitidin ratiopharm brukes også i kombinasjon med antibiotika ved behandling som skal fjerne bakterien Helicobacter pylori.
Til barn (3-18 år) brukes Ranitidin ratiopharm til:
  • korttidsbehandling av magesår (sår i den delen av tarmen som henger sammen med tynntarmen)
  • behandling av betennelse i spiserøret (delen mellom munnen og magen) forårsaket av for mye magesyre. Dette kan gi smerter og ubehag, noen ganger kjent som «fordøyelsesproblemer», «dyspepsi» eller «halsbrann».
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Ranitidin ratiopharm
Bruk ikke Ranitidin ratiopharm
  • dersom du er allergisk overfor ranitidin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Ranitidin ratiopharm:
  • dersom du har nedsatt nyrefunksjon. Det kan være nødvendig med en lavere dose.
  • dersom du har hatt porfyri (en alvorlig sykdom med symptomer som alvorlige magesmerter, mental forvirring og muskelsvakhet).
  • dersom du er eldre, har en kronisk lungesykdom, diabetes eller problemer med immunsystemet, kan du ha økt risiko for å få lungebetennelse.
  • dersom du bruker smertestillende, som ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), spesielt hvis du har hatt magesår (ulcus) tidligere, eller dersom du er eldre.
Sår i mage og tarm kan være forårsaket av en spesiell bakterie som heter Helicobacter pylori. Legen kan derfor forskrive andre legemidler (antibiotika) som kan drepe denne bakterien.
Før du starter behandling med Ranitidin ratiopharm er det viktig at legen din har fastslått at såret ditt i magen og tynntarmen ikke er ondartet.
Andre legemidler og Ranitidin ratiopharm
Rådfør deg alltid med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Dette er fordi Ranitidin ratiopharm kan påvirke måten enkelte andre legemidler virker på. Noen legemidler kan også påvirke måten Ranitidin ratiopharm virker på.
Rådfør deg med lege spesielt dersom du bruker noen av følgende legemidler:
  • ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) (brukes til å behandle smerte og betennelse)
  • prokainamid eller N-acetylprokainamid (brukes til å behandle uregelmessig hjerterytme)
  • warfarin (blodfortynnende legemiddel)
  • triazolam (brukes til å behandle søvnløshet)
  • glipizid (brukes til å behandle diabetes)
  • midazolam (et beroligende middel som gis før en operasjon)
  • ketokonazol (legemiddel mot soppinfeksjoner)
  • atazanavir eller delaviridin (brukes til å behandle HIV-infeksjon)
  • erlotinib (som brukes til behandling av enkelte kreftformer) ettersom dosejustering kan være nødvendig
  • gefitinib (brukes til å behandle lungekreft)
Du bør ta syrenøytraliserende legemidler (f.eks. antacida og sukralfat) 2 timer etter Ranitidin ratiopharm, for å unngå redusert effekt av Ranitidin ratiopharm.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er mulig at fosteret kan påvirkes. Rådfør deg med lege før bruk av Ranitidin ratiopharm hvis du er gravid.
Ranitidin ratiopharm går over i morsmelk i slik grad at barnet kan påvirkes. Amming bør derfor unngås under behandling med Ranitidin ratiopharm.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Ranitidin ratiopharm antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
Ranitidin ratiopharm inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett, og er så godt som “natriumfritt”.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Ranitidin ratiopharm
Bruk alltid dette legemidlet slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Vanlig dose for voksne (inkludert eldre) er enten:
  • 150 mg om morgenen og 150 mg om kvelden, eller
  • 300 mg ved sengetid.
Eksakt dose vil avhenge av hva slags type magesykdom du har. Legen vil fortelle deg hvilken dose du bør bruke.
Bruk hos barn 12 år og eldre
Dosering som for voksne.
Barn over 30 kg og 3-11 år
Legen vil finne riktig dose basert på barnets vekt.
Behandling av ulcussykdom i magesekken eller duodenum (tynntarm)
Anbefalt dose er 2 mg per kg kroppsvekt, 2 ganger daglig i 4 uker. Denne dosen kan økes til 4 mg per kg kroppsvekt, 2 ganger daglig. Maksimal dose per dag er 300 mg ranitidin. Behandlingsvarigheten kan økes til 8 uker.
Behandling av halsbrann på grunn av for mye syre
Anbefalt dose er 2,5 mg per kg kroppsvekt, 2 ganger daglig. Denne dosen kan økes til 5 mg per kg kroppsvekt, 2 ganger daglig. Maksimal dose per dag er 600 mg ranitidin.
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon
Legen kan bestemme at du skal ta lavere doser av dette legemidlet, avhengig av graden av nedsatt nyrefunksjon.
Dersom du tar for mye av Ranitidin ratiopharm
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf.: 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell.
Dersom du har glemt å ta Ranitidin ratiopharm
Dersom du har glemt en dose, ta den så snart du husker det, med mindre det er nært tidspunktet for neste dose. Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom du får noen av følgende bivirkninger, slutt å ta Ranitidin ratiopharm og kontakt lege umiddelbart, eller kontakt akuttmottaket på nærmeste sykehus:
  • utslett, hevelse i tunge, lepper, ansikt og hals (angioødem), feber, innsnevring av luftveiene, lavt blodtrykk, brystsmerter. Disse bivirkningene forekommer sjelden (kan påvirke opptil 1 av 1000 personer).
  • anafylaktisk sjokk som gir pusteproblemer eller svimmelhet. Denne bivirkningen forekommer svært sjelden (kan påvirke opptil 1 av 10 000 personer).
Mindre vanlige bivirkninger (kan påvirke opptil 1 av 100 personer)
  • magesmerter, forstoppelse eller kvalme (forbedres i de fleste tilfeller ved fortsatt behandling).
Sjeldne bivirkninger (kan påvirke opptil 1 av 1000 personer)
  • forbigående (midlertidige) endringer i leververdier (markører for leverfunksjon, som kun kan oppdages med laboratorietester), som normaliserte seg ved fortsatt behandling eller etter avsluttet behandling.
  • hudutslett.
  • økninger i plasmakreatininverdier (en markør for nyrefunksjon, som kun kan oppdages med laboratorietester). Slike økninger var hovedsakelig små og ble generelt sett normalisert ved fortsatt behandling med ranitidin.
Svært sjeldne bivirkninger (kan påvirke opptil 1 av 10 000 personer)
  • nedsatt antall blodplater (økt blødningstendens) eller hvite blodlegemer (nedsatt forsvar mot infeksjoner), nedsatt antall av alle typer blodceller (agranulocytose eller pancytopeni).
  • reversibel forvirring, depresjon og hallusinasjoner, særlig hos eldre, alvorlig syke og hos pasienter med nyresykdom
  • hodepine (noen ganger alvorlig), svimmelhet, ufrivillige bevegelser
  • reversibelt tåkesyn
  • hjerterytmeforstyrrelser (økt puls, nedsatt puls og forstyrrelser i det elektriske signalet som får hjertet til å slå (AV-blokk))
  • vaskulitt (betennelse og blødning fra små blodårer)
  • akutt betennelse i bukspyttkjertelen, diaré
  • betennelse i leveren, muligens med gulsott
  • hudreaksjoner (erythema multiforme), hårtap
  • muskel- og leddsmerter
  • akutt betennelse i nyre
  • reversibel impotens, brystømhet/brystforstørrelse, utskillelse av brystmelk uavhengig av amming.
Ikke kjent (frekvens kan ikke anslås ut fra tilgjengelige data)
  • kortpustethet.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Ranitidin ratiopharm
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Oppbevares i originalpakningen.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og blisteren etter «Utl.dato»/EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Ranitidin ratiopharm
  • Virkestoffet er ranitidin. Hver filmdrasjerte tablett inneholder 150 mg eller 300 mg ranitidin (som hydroklorid).
  • Andre innholdsstoffer er vannfri kolloidal silika, mikrokrystallinsk cellulose, krysskarmellosenatrium, magnesiumstearat, hypromellose, polydekstrose, makrogoler, trietylsitrat og titandioksid (E171).
Hvordan Ranitidin ratiopharm ser ut og innholdet i pakningen
Ranitidin ratiopharm 150 mg: Hvite, runde, bikonvekse filmdrasjerte tabletter med delestrek på en side.
Ranitidin ratiopharm 300 mg: Hvite, avlange, bikonvekse filmdrasjerte tabletter med delestrek på begge sider.
Ranitidin ratiopharm 150 mg er tilgjengelig i blisterpakninger med 10, 20, 30, 50, 60 eller 90 filmdrasjerte tabletter.
Ranitidin ratiopharm 300 mg er tilgjengelig i blisterpakninger med 10, 30 eller 90 filmdrasjerte tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
ratiopharm GmbH, Tyskland.
Tilvirker
Merckle GmbH, Tyskland.
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til det lokale informasjonskontor for innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Teva Norway AS
Kinoveien 3A
1337 Sandvika
Tlf: 66 77 55 90
info@tevapharm.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 16.08.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

av-blokk (atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en total blokade.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.