Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

PegIntron 50 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

PegIntron 80 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

PegIntron 100 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

PegIntron 120 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

PegIntron 150 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning

peginterferon alfa-2b

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva PegIntron er, og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker PegIntron
  3. Hvordan du bruker PegIntron
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer PegIntron
  6. Innholdet i pakningen samt ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva PegIntron er, og hva det brukes mot
Virkestoffet i dette legemidlet er et protein som kalles peginterferon alfa-2b og tilhører legemiddelgruppen som kalles interferoner. Interferoner dannes av kroppens immunsystem og hjelper til med å bekjempe infeksjoner og alvorlige sykdommer. Dette legemidlet injiseres inn i kroppen for å virke sammen med ditt immunforsvar. Dette legemidlet brukes i behandlingen av kronisk hepatitt C, en virusinfeksjon i leveren.
Voksne
Kombinasjonen av dette legemidlet, ribavirin og boceprevir er anbefalt for bruk ved noen typer kronisk hepatitt C-virusinfeksjon (HCV-infeksjon) hos voksne fra 18 år og eldre. Det kan brukes hos voksne som tidligere ikke har vært behandlet for HCV-infeksjon eller som tidligere har brukt legemidler som kalles interferoner og pegylerte interferoner.
Kombinasjonen av dette legemidlet og ribavirin er anbefalt for voksne fra 18 år og eldre som ikke tidligere har vært behandlet med disse legemidlene. Dette omfatter voksne som også er smittet med klinisk stabilt HIV (humant immunsvikt virus). Kombinasjonen kan også brukes til å behandle voksne som allerede har mislyktes med behandling med et interferon alfa eller peginterferon alfa i kombinasjon med ribavirin eller interferon alfa alene.
Hvis du har en medisinsk tilstand som gjør bruk av ribavirin farlig, eller hvis du allerede har hatt problemer med å ta det, vil legen sannsynligvis skrive resept på dette legemidlet alene.
Hvis du har ytterligere spørsmål om bruken av dette legemidlet, rådfør deg med lege eller apotek.
Barn og ungdom
Dette legemidlet brukes i kombinasjon med ribavirin hos barn fra og med 3 år og ungdom som ikke har blitt behandlet for kronisk hepatitt C tidligere.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker PegIntron
Bruk ikke PegIntron
Du må snakke med legen din før du starter behandlingen dersom du eller barnet du har omsorg for:
  • er allergisk overfor peginterferon alfa-2b eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i pkt. 6).
  • er allergisk mot et annet interferon.
  • har hatt alvorlige hjerteproblemer.
  • har hjertesykdom som ikke har vært godt kontrollert i løpet av de siste 6 måneder.
  • har en alvorlig medisinsk tilstand som har gjort deg svært svak.
  • har autoimmun hepatitt eller andre problemer med ditt immunsystem.
  • tar legemidler som nedsetter (svekker) ditt immunforsvar.
  • har fremskredet, ukontrollert leversykdom (annen enn hepatitt C).
  • har sykdom i skjoldbruskkjertelen som ikke er tilfredsstillende behandlet med legemidler.
  • har epilepsi, en sykdom som kan forårsake kramper eller anfall.
  • behandles med legemidlet telbivudin (se "Andre legemidler og PegIntron").
Ikke bruk PegIntron dersom noen av tilstandene ovenfor gjelder deg eller barnet du har omsorg for.
Barn og ungdom skal ikke bruke dette legemidlet dersom de tidligere har hatt alvorlige nervesykdommer eller mentale lidelser, slik som alvorlig depresjon eller tanker om selvmord.
Husk: Les også "Bruk ikke" i pakningsvedleggene for ribavirin og boceprevir før du tar disse i kombinasjon med dette legemidlet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Søk umiddelbart medisinsk hjelp i tilfeller av en alvorlig allergisk reaksjon (slik som pustebesvær, pipende pust eller elveblest).
Du må snakke med legen din før du tar dette legemidlet dersom du eller barnet du har omsorg for:
  • har hatt en alvorlig nervesykdom eller mental lidelse, eller tidligere har misbrukt stoff (f.eks., alkohol eller narkotika).
    Bruk av dette legemidlet hos barn og ungdom som har eller tidligere har hatt alvorlig psykiatrisk lidelse er ikke tillatt (se pkt. ”Bruk ikke PegIntron” ovenfor).
  • blir behandlet for en sinnslidelse eller tidligere har blitt behandlet for noen annen nervesykdom eller mental lidelse, inkludert depresjon (f.eks. følelse av tristhet, motløshet) eller selvmords- eller drapsatferd (se avsnitt 4 ”Mulige bivirkninger”).
  • noen gang har hatt et hjerteinfarkt eller andre hjerteproblemer.
  • har en nyresykdom. Legen din kan forskrive en lavere dose enn vanlig og kontrollere dine nyreverdier i blodet jevnlig under behandling. Dersom dette legemidlet brukes i kombinasjon med ribavirin bør legen din kontrollere deg, eller barnet du har omsorg for nøye når det gjelder reduksjon i antall røde blodceller.
  • har skrumplever eller andre leverproblemer (andre enn hepatitt C).
  • utvikler symptomer forbundet med forkjølelse eller andre luftveisinfeksjoner slik som feber, hoste eller vanskeligheter med å puste.
  • er diabetiker eller har høyt blodtrykk, kan legen din be deg eller barnet du har omsorg for om å gjennomgå en øyeundersøkelse.
  • har hatt en alvorlig sykdom som påvirker åndedrettet eller blodet.
  • har hudsykdommen psoriasis eller sarkoidose, som kan bli verre under behandling med dette legemidlet.
  • du planlegger å bli gravid, rådfør deg med legen din før du begynner å bruke dette legemidlet.
  • har gjennomgått en organtransplantasjon, enten nyre eller lever. Behandling med interferoner kan øke risikoen for avvisning. Sørg for å diskutere dette med legen din.
  • dersom du også blir behandlet for HIV (se pkt ”Andre legemidler og PegIntron”).
  • har eller har hatt en infeksjon med hepatitt B-virus, siden legen din kan ønske å følge deg opp nøyere.
    Husk: Les også "Advarsler og forsiktighetsregler" i pakningsvedlegget for ribavirin før du bruker det i kombinasjon med dette legemidlet.
Tann og munnproblemer har blitt rapportert hos pasienter som bruker dette legemidlet i kombinasjon med ribavirin. Du kan utvikle tannkjøttlidelser som kan føre til at du mister tenner. Du kan også få munntørrhet eller oppkast som begge kan ødelegge tennene dine. Det er viktig å børste tennene grundig to ganger om dagen, skylle munnen dersom du kaster opp og ha regelmessige tannundersøkelser.
Under behandlingen kan noen pasienter oppleve øyeproblemer, eller i sjeldne tilfeller tap av synet. Legen din bør utføre en øyeundersøkelse før behandlingen begynner. Ved eventuelle endringer i synet må du snakke med legen din og få en rask og fullstendig øyeundersøkelse. Hvis du har en medisinsk tilstand som kan føre til fremtidige øyeproblemer (f.eks. diabetes eller høyt blodtrykk), skal du få regelmessige øyeundersøkelser i løpet av behandlingen. Hvis øyesykdommen din blir mer alvorlig eller hvis du utvikler nye øyesykdommer, vil behandlingen avsluttes.
Mens du behandles med PegIntron kan legen din råde deg til å drikke ekstra væske som forsøk på å forhindre lavt blodtrykk.
Legen din vil ta blodprøver av deg før du begynner behandlingen og under behandlingen for å være sikker på at behandlingen du får er sikker og effektiv.
Barn og ungdom
Dette legemidlet anbefales ikke til bruk hos barn under 3 år.
Andre legemidler og PegIntron
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du eller barnet du har omsorg for:
  • bruker eller nylig har brukt andre legemidler eller vitaminer/kosttilskudd, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
  • er infisert med både humant immunsviktvirus (HIV-positiv) og hepatitt C virus (HCV) og blir behandlet med et legemiddel/legemidler mot HIV – [nukleosid revers transkriptase hemmer (NRTI), og/eller høyaktiv antiretroviral behandling (HAART)]. Legen din vil monitorere deg for tegn og symptomer for disse tilstandene.
    • Bruk av dette legemidlet i kombinasjon med ribavirin og et anti-HIV-legemiddel/legemidler kan øke risikoen for melkesyreacidose, leversvikt og unormale blodverdier: redusert antall røde blodceller, hvite blodceller og blodplater (celler som gjør at blodet koagulerer). Pasienter med langt fremskreden leversykdom som får HAART kan ha økt risiko for forverret leverfunksjon. Derfor kan det å legge til behandling med dette legemidlet alene eller i kombinasjon med ribavirin øke risikoen for disse pasientene.
    • Med zidovudin eller stavudin er det ikke klarlagt om ribavirin vil endre måten disse medisinene virker. Derfor vil blodet ditt bli undersøkt regelmessig for å være sikker på at HIV-infeksjonen ikke blir verre. Blir den verre, vil legen avgjøre om ribavirinbehandlingen må endres. I tillegg kan pasienter som behandles med dette legemidlet og ribavirin som kombinasjonsbehandling og zidovudin ha økt risiko for å utvikle anemi (lavt antall røde blodceller). Derfor anbefales ikke bruk av zidovudin sammen med dette legemidlet og ribavirin som kombinasjonsbehandling.

    Husk: Les også "Andre legemidler" i pakningsvedlegget for ribavirin før du bruker det i kombinasjon med dette legemidlet.
  • tar telbivudin. Hvis du tar telbivudin sammen med dette legemidlet eller en annen type injiserbart interferon-produkt, er risikoen for å utvikle perifer nevropati (nummenhet, stikkende og/eller brennende følelse i armer og/eller ben) høyere. Disse hendelsene kan være alvorlige. Derfor skal du ikke bruke dette legemidlet sammen med telbivudin.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet:
I studier på drektige dyr, har interferoner noen ganger forårsaket abort. Effekten av dette legemidlet på graviditet hos mennesker er ukjent. Jenter eller kvinner i fruktbar alder er nødt til å bruke effektiv prevensjon under behandling med dette legemidlet.
Ribavirin kan være meget skadelig for fosteret. Du og din partner må derfor ta spesielle forholdsregler ved seksuell aktivitet hvis det er mulighet for at graviditet kan oppstå:
  • dersom du er jente eller kvinne i fruktbar alder som tar ribavirin:
    må du ha en negativ graviditetstest før behandling, hver måned under behandling og i 4 måneder etter at behandlingen er avsluttet. Du må bruke effektiv prevensjon i løpet av tiden du tar ribavirin og i 4 måneder etter avsluttet behandling. Dette skal diskuteres med legen din.
  • dersom du er mann som tar ribavirin:
    må du ikke ha sex med en gravid kvinne med mindre du bruker kondom. Hvis din kvinnelige partner ikke er gravid, men er i fruktbar alder, må hun ta en graviditetstest hver måned under behandlingen og i 7 måneder etter at behandlingen er avsluttet. Du eller din partner må bruke et effektivt prevensjonsmiddel i løpet av hele behandlingen med ribavirin og i 7 måneder etter avsluttet behandling. Dette skal diskuteres med legen din.
Amming:
Det er ukjent om PegIntron går over i morsmelk. Derfor skal du ikke amme dersom du bruker dette legemidlet. Rådfør deg med lege.
Husk: Les også " Graviditet og amming” i pakningsvedlegget for ribavirin før du bruker det i kombinasjon med dette legemidlet.
Kjøring og bruk av maskiner
Dersom du blir trøtt, søvnig eller føler deg forvirret under behandlingen med dette legemidlet, bør du ikke kjøre bil eller betjene maskiner.
PegIntron inneholder sakkarose
Dette legemidlet inneholder sakkarose. Dersom du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar dette legemiddelet.
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per 0,7 ml, dvs. så godt som ”natriumfritt”.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker PegIntron
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Generell informasjon om hvordan du bruker dette legemidlet
Legen din tilpasser den rette dosen av dette legemidlet basert på hvor mye du eller barnet du har omsorg for veier. Dersom nødvendig kan dosen endres under behandlingen.
Dette legemidlet er beregnet til subkutan bruk. Dette betyr at PegIntron injiseres med en kort kanyle i fettvevet like under huden. Dersom du injiserer dette legemidlet selv, vil du få instruksjoner om hvordan du skal tilberede og gi injeksjonen. Detaljerte instruksjoner for subkutan injeksjon finnes til slutt i dette pakningsvedlegget (se pkt. ”Hvordan man selv injiserer PegIntron”).
Vann til injeksjonsvæsker og PegIntron pulver finnes i ulike ampuller. Tilbered dosen ved å tilsette vann til injeksjonsvæsker til PegIntron pulver like før du har tenkt å injisere den og bruk den umiddelbart. Kontroller løsningen nøye før du tar den. Løsningen skal være klar og fargeløs. Bruk ikke løsningen dersom den er misfarget (annerledes farge enn den opprinnelige) eller inneholder partikler. Kast væske som er til overs i hetteglasset etter at du har injisert. For avfallshåndtering, se pkt. 5 ”Hvordan du oppbevarer PegIntron”.
Injiser dette legemidlet én gang i uken på samme dag. Ved å injisere på samme tidspunkt på dagen hver uke blir det lettere å ikke glemme dosen.
Bruk alltid dette legemidlet slik legen din har fortalt deg. Overskrid ikke den anbefalte dosen og bruk PegIntron så lenge som forskrevet.
Hvis din lege forskriver dette legemidlet sammen med ribavirin eller sammen med ribavirin og boceprevir, vennligst les pakningsvedleggene for ribavirin og boceprevir før du starter på kombinasjonsbehandlingen.
Bruk hos voksne - Kombinasjonsbehandling med PegIntron
Når dette legemidlet gis sammen med ribavirin kapsler, er dosen vanligvis på 1,5 mikrogram per kilogram kroppsvekt én gang i uken. Dersom du har nyresykdom kan dosen din være lavere, avhengig av din nyrefunksjon.
Bruk hos voksne - PegIntron alene
Når dette legemidlet gis alene er dosen vanligvis på 0,5 eller 1,0 mikrogram per kilogram kroppsvekt én gang i uken i fra 6 måneder til ett år. Dersom du har nyresykdom kan dosen din være lavere, avhengig av din nyrefunksjon. Legen din vil fastsette dosen som er riktig for deg.
Bruk hos barn og ungdom fra 3 år og oppover
PegIntron vil blir gitt i kombinasjon med ribavirin. PegIntron dosen bestemmes ut fra en beregning av både kroppshøyde og –vekt for dette legemidlet, og av kroppsvekt for ribavirin. Legen din vil fastsette dosen som er riktig for deg eller barnet du har omsorg for. Behandlingsvarigheten er opptil ett år basert på legens vurdering av deg, eller barnet du har omsorg for.
Alle pasienter
Dersom du injiserer dette legemidlet selv, vær nøye med at dosen som er forskrevet tydelig fremgår av legemiddelpakningen du mottar.
Dersom du tar for mye av PegIntron
Kontakt legen din eller en sykepleier, eller legen eller sykepleieren til barnet du har omsorg for, så raskt som mulig.
Dersom du har glemt å ta PegIntron
Ta/administrer dette legemidlet så snart du husker det, men kun hvis dette er innenfor 1-2 dager etter den glemte dosen. Dersom det er kort tid til neste injeksjon skal ikke dosen dobles for å gjøre opp for en glemt dose, men behandlingen skal fortsette som vanlig.
Dersom du er usikker, kontakt legen din eller legen til barnet du har omsorg for, eller apoteket.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Selv om ikke alle disse bivirkningene oppstår, kan de kreve medisinsk hjelp dersom de inntreffer. Når dette legemidlet tas alene er det mindre sannsynlighet for at noen av disse bivirkningene oppstår, og noen har ikke oppstått i det hele tatt.

Psykiatriske og sentralnervesystemet:
Noen mennesker blir deprimerte når de tar dette legemidlet alene eller i kombinasjon med ribavirin, og i noen tilfeller har personer hatt tanker om å true andre på livet, selvmordstanker eller aggressiv adferd (noen ganger rettet mot andre). Noen pasienter har faktisk begått selvmord. Oppsøk akutt hjelp dersom du merker at du begynner å bli deprimert eller har selvmordstanker eller adferden din endrer seg. Spør et familiemedlem eller en nær venn om å være oppmerksom på tegn på depresjon eller endringer i adferden din.
Barn og ungdom er spesielt utsatt for å utvikle depresjon når de behandles med dette legemidlet og ribavirin. Kontakt legen umiddelbart eller søk hjelp øyeblikkelig dersom de viser noen unormale adferdssymptomer, føler seg deprimerte eller har ønsker om å skade seg selv eller andre.

Vekst og utvikling (barn og ungdom):
Med behandling i opptil ett år med dette legemidlet i kombinasjon med ribavirin, var det noen barn og ungdommer som ikke vokste eller la på seg så mye som forventet. Noen barn nådde ikke sin forventede høyde innen 1-5,5 år etter fullført behandling.

Ta kontakt med legen din umiddelbart dersom noen av de følgende alvorlige bivirkningene oppstår under behandlingen:
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 pasienter):
  • pusteproblemer (inkludert kortpustethet),
  • følelse av depresjon,
  • problemer med søvn, tenking eller konsentrasjon, svimmelhet,
  • alvorlig magesmerte eller kramper,
  • feber eller frysninger som oppstår etter få uker med behandling,
  • smertefulle eller betente muskler (noen ganger alvorlig).
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 10 pasienter):
  • brystsmerte; endringer i hjerteslagene dine,
  • forvirring,
  • problemer med å holde deg våken, nummenhet eller prikkende følelse,
  • smerte i nedre del av ryggen din eller i siden, vanskelig eller umulig å late vannet,
  • problemer med øynene eller syns- eller hørselsproblemer,
  • alvorlig eller smertefull rødhet i hud eller slimhinner,
  • alvorlige blødninger fra nese, tannkjøtt eller andre deler av kroppen.
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 100 pasienter):
  • tanker om å skade seg selv,
  • hallusinasjoner.
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 1000 pasienter):
  • kramper (anfall),
  • blodig eller størknet blod i avføringen (eller svart, tjæreaktig avføring).
Bivirkninger med ukjent frekvens (frekvens kan ikke bestemmes utifra tilgjengelig data):
  • tanker om å skade andre.
Andre bivirkninger som har blitt rapportert hos voksne inkluderer:
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 pasienter):
  • depresjonsfølelse, irritabilitet, problemer med å sovne eller å sove, følelse av uro eller nervøsitet, konsentrasjonsvansker, humørsvingninger,
  • hodepine, svimmelhet, tretthetsfølelse, frysninger, feber, influensalignende symptomer, virusinfeksjon, slapphet,
  • pusteproblemer, faryngitt (sår hals), hosting,
  • magesmerte, oppkast, kvalme, diaré, appetittap, vekttap, munntørrhet,
  • hårtap, kløe, tørr hud, utslett, irritasjon eller rødhet (og i sjeldne tilfeller hudskade) ved injeksjonsstedet,
  • redusert antall røde blodceller (som kan føre til utmattelse, kortpustethet, svimmelhet), redusert antall av visse hvite blodceller (som gjør deg mer følsom ovenfor forskjellige infeksjoner),
  • smerte i ledd og muskler, muskel- og skjelett smerter.
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 10 pasienter):
  • reduksjon i antall blodkoagulasjonsceller kalt blodplater som kan resultere i at du lettere får blåmerker og spontane blødninger, overskudd av urinsyre (som ved podagra) i blodet, lave kalsiumverdier i blodet,
  • redusert aktivitet i skjoldbruskkjertelen (som kan føre til at du føler deg trett, deprimert, øker følsomheten for kulde eller andre symptomer), økt aktivitet i skjoldbruskkjertelen (som kan føre til nervøsitet, varmeintoleranse og overdreven svetting, vekttap, hjertebank, skjelvinger), hovne kjertler (hovne lymfeknuter), tørste,
  • endret oppførsel eller aggressiv oppførsel (noen ganger rettet mot andre), hissighet, nervøsitet, søvnighet, problemer med søvn, uvanlige drømmer, tap av interesse for aktiviteter, tap av interesse for sex, erektilt problem, økt appetitt, forvirring, skjelving i hendene, dårlig koordinasjon, svimmelhet (følelse av å gå rundt), nummenhet, smerte eller prikkende følelse, økt eller redusert berøringsfølelse, ømme muskler, smerte i lemmene, artritt, migrene, økt svetting,
  • øyesmerte eller -infeksjon, tåkesyn, tørre eller rennende øyne, endringer i hørsel/tap av hørsel eller øresus,
  • bihulebetennelse, luftveisinfeksjoner, tett eller rennende nese, problemer med å snakke, neseblødning, forkjølelsessår (herpes simplex), sopp- eller bakterieinfeksjon, øreinfeksjon/øreverk,
  • dårlig fordøyelse (mageproblemer), halsbrann, rødhet eller sår i munnen, brennende følelse på tungen, rødt eller blødende tannkjøtt, forstoppelse, tarmgass (flatulens), oppblåsthet, hemoroider, sår tunge, endring av smakssansen, tannproblemer, overdreven tap av kroppsvæske, forstørret lever,
  • psoriasis, følsomhet for sollys, utslett med forhøyede blemmer, rødhet i huden eller hudforstyrrelser, hevelser i ansiktet, hevelser i hendene eller føttene, eksem (betent, rød, kløende, tørr hud med muligheter for væskende sår), kviser, elveblest, unormal hårstruktur, neglforstyrrelser, smerte på injeksjonsstedet,
  • vanskelig, uregelmessig eller ingen menstruasjonsperiode, unormalt kraftig og lang menstruasjonsperiode, problemer med eggstokkene eller skjeden, brystsmerter, seksuelle problemer, irritasjon i prostatakjertelen, økt behov for å urinere,
  • brystsmerte, smerte på høyre side ved ribbeina dine, følelse av uvelhet, lavt eller høyt blodtrykk, følelse av å besvime, rødme, hjertebank (harde hjerteslag), økt hjerterytme.
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 100 pasienter):
  • selvmord, forsøk på selvmord, tanker om å true sitt eget liv, panikkanfall, illusjoner, hallusinasjoner,
  • overfølsomhetsreaksjon overfor legemidlet, hjerteinfarkt, betennelse i bukspyttkjertelen, skjelettsmerte og sukkersyke,
  • ulne flekker (hvite flekker på regnbuehinnen).
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 1000 pasienter):
  • diabetisk ketoacidose (akutt medisinsk tilstand forårsaket av opphopning av ketonlegemer i blodet, som et resultat av ukontrollert diabetes),
  • anfall (kramper) og bipolare sykdommer (forstyrret sinnsstemning karakterisert ved vekslende episoder av tristhet og entusiasme),
  • øyeproblemer inkludert synsforandringer, skader på regnbuehinnen, blokkering av netthinnearterien, betennelse på synsnerven, hevelse av øyet,
  • kongestiv hjertesvikt, unormal hjerterytme, perikarditt (betennelse i hjertesekkhinnen), betennelse og nedbrytning av muskelvev og perifere nerver, nyreproblemer,
  • sarkoidose (en sykdom kjennetegnet av vedvarende feber, vekttap, leddsmerte- og hevelse, hudskader og hovne kjertler).
Svært sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 10 000 pasienter):
  • aplastisk anemi, slag (cerebrovaskulære hendelser), toksisk epidermal nekrolyse/Stevens-Johnsons syndrom/erytema multiforme (et spekter av ulike utslett med varierende alvorlighetsgrad inkludert død, som kan være forbundet med blemmer i munnen, nesen, på øyne og andre slimhinnemembraner, og avskalling av angrepet hudområde).
  • Tap av bevissthet har forekommet i svært sjeldne tilfeller med alfa interferoner, hovedsakelig hos eldre pasienter behandlet med høye doser.
Bivirkninger med ukjent frekvens (frekvens kan ikke bestemmes utifra tilgjengelig data):
  • ren rød blodcelle aplasi (en tilstand hvor kroppen har ingen eller redusert produksjon av røde blodceller). Dette forårsaker alvorlig anemi, symptomer som inkluderer unormal tretthet og mangel på energi.
  • lammelse i ansiktet (svakhet og slapphet på en side av ansiktet), alvorlige allergiske reaksjoner som angioødem (en allergisk hudsykdom som kjennetegnes ved flekker av avgrensede hevelser i huden og dens subkutane lag, slimhinner og av og til de indre organene), mani (overdreven eller irrasjonell entusiasme) og perikardvæske (en væskeansamling som oppstår mellom perikardet (hjertesekkhinnen) og hjertet), Vogt-Koyanagi-Harada syndrom (en autoimmun betennelsessykdom som påvirker øynene, huden og membranene i øret, hjernen og ryggmargen), endret farge på tungen.
  • tanker om å true andre på livet.
  • lungefibrose (arrdannelse i lungene).
  • pulmonal arteriell hypertensjon – en sykdom med betydelig innsnevring av blodårene i lungene, noe som fører til høyt blodtrykk i blodårene som frakter blod fra hjertet til lungene. Dette kan spesielt oppstå hos pasienter med risikofaktorer som HIV infeksjon eller alvorlige leverproblemer (cirrhose). Bivirkningen kan oppstå ved ulike tidspunkt under behandlingen, typisk flere måneder etter oppstart av behandlingen med PegIntron.
  • tidligere gjennomgått hepatitt B-infeksjon kan aktiveres på nytt hos pasienter som samtidig er smittet med hepatitt C (tilbakefall av hepatitt B-sykdom).
Dersom du er en voksen pasient med samtidig HCV- og HIV-infeksjon og får HAART kan supplering av dette legemidlet og ribavirin øke din risiko for melkesyreacidose, leversvikt og utvikling av blodforstyrrelser (reduksjon i antall røde blodceller som bærer oksygen, enkelte hvite blodceller som bekjemper infeksjon, og blodlevrings-celler som kalles blodplater).
Følgende andre bivirkninger (ikke nevnt over) har forekommet med kombinasjonen av dette legemidlet og ribavirinkapsler (voksne) hos pasienter med samtidig HCV- og HIV-infeksjon som får HAART:
  • oral candidainfeksjon (oral trøske),
  • mangelfull fettmetabolisme,
  • reduksjon i CD4-lymfocytter,
  • redusert appetitt,
  • ryggsmerte,
  • hepatitt,
  • smerte i armer og ben,
  • og diverse avvik i blod-laboratorieverdier.
Bivirkninger hos barn og ungdom
Følgende bivirkninger har oppstått hos barn og ungdom:
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 pasienter):
  • tap av appetitt, svimmelhet, hodepine, oppkast, kvalme, magesmerte,
  • håravfall, tørr hud, smerte i ledd og muskler, rødhet på injeksjonsstedet,
  • føle seg irritabel, tretthetsfølelse, følelse av uvelhet, smerte, frysninger, feber, influensalignende symptomer, svakhet, reduksjon i veksthastigheten (høyde og vekt i forhold til alder),
  • reduksjon i antall røde blodceller som kan føre til tretthet, kortpustethet, svimmelhet.
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 10 pasienter):
  • soppinfeksjon, forkjølelse, forkjølelsessår, faryngitt (sår hals), bihulebetennelse, øreinfeksjon, hoste, smerte i halsen, føle seg kald, øyesmerte,
  • reduksjon i antall blodkoagulasjonsceller kalt blodplater som kan resultere i at du lettere får blåmerker og spontane blødninger, hovne kjertler (hovne lymfeknuter), unormale blodverdier av skjoldbruskkjertel, redusert aktivitet i skjoldbruskkjertelen, som kan føre til at du føler deg trett, deprimert, øker følsomheten for kulde eller andre symptomer,
  • ønske om eller forsøk på å skade deg selv, aggressiv adferd, hissighet, sinne, humørsvingninger, nervøsitet eller rastløshet, depresjon, angstfølelse, vanskeligheter med å sovne eller å sove, følelsesmessig ustabilitet, dårlig søvnkvalitet, føle seg søvnig, konsentrasjonsvansker,
  • smaksendringer, diaré, urolig mage, smerte i munnen,
  • besvimelse, hjertebank (harde hjerteslag), raske hjerteslag, rødme, neseblod,
  • munnsår, flassende lepper og sprekker i munnviken, utslett, rødhet i huden, kløe, eksem (betent, rød, kløende og tørr hud, muligens med væskende sår), kviser,
  • ryggsmerte, muskel- og skjelettsmerte, smerte i armer og ben, tørrhet, smerte, utslett, irritasjon eller kløe på injeksjonsstedet.
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 100 pasienter):
  • vanskelig eller smertefull urinering, urineringsfrekvens, overskudd av proteiner i urin, smertefull menstruasjon,
  • kløe i endetarmsområde (barnemark eller rundorm), betennelse i slimhinnen i magen og tarmen, betennelse i tannkjøttet, forstørret lever,
  • unormal adferd, følelsesmessig forstyrrelse, frykt, mareritt, skjelving, redusert berøringsfølelse, nummenhet eller prikkende følelse, smertestråler langs en eller flere nerver, døsighet,
  • blødning fra slimhinnen som er i kant med den indre overflaten til øyelokket, kløende øyne, øyesmerte, tåkesyn, lysintoleranse,
  • lavt blodtrykk, blekhet, neseubehag, rennende nese, hvesing, vanskeligheter med å puste, brystsmerte eller ubehag,
  • rødhet, hevelse, smerte i huden, helvetesild, hud overfølsom for sollys, utslett med opphøyde flekkvise blemmer, misfarging av huden, hudavflassing, forkorting av muskelvev, muskelrykninger, ansiktssmerte, blåmerker.
Påminnelse til voksne pasienter som får trippelbehandling med dette legemidlet, boceprevir og ribavirin: Vennligst les avsnittet "Mulige bivirkninger" i disse pakningsvedleggene.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer PegIntron
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen, etter Utløpsdato/EXP.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC).
Bruk den tilberedte oppløsningen (løsningen som du klargjorde ved å tilsette vann til injeksjonsvæsker til PegIntron pulveret) umiddelbart eller innen 24 timer ved oppbevaring i kjøleskap (2-8ºC).
Bruk ikke dette legemidlet hvis du ser misfarging av pulveret, som skal være hvitt.
Den rekonstituerte løsningen skal være klar og fargeløs. Bruk ikke løsningen dersom den er misfarget eller den inneholder partikler. PegIntron hetteglass er kun til engangsbruk. Eventuelt overskudd skal kastes.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen samt ytterligere informasjon
Sammensetning av PegIntron
  • Virkestoff er peginterferon alfa-2b.
PegIntron 50 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Hvert hetteglass inneholder 50 mikrogram peginterferon alfa-2b målt på proteingrunnlag.
Hvert hetteglass inneholder 50 mikrogram/0,5 ml oppløsningsvæske når tilberedt som anbefalt.
PegIntron 80 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Hvert hetteglass inneholder 80 mikrogram peginterferon alfa-2b målt på proteingrunnlag.
Hvert hetteglass inneholder 80 mikrogram/0,5 ml oppløsningsvæske når tilberedt som anbefalt.
PegIntron 100 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Hvert hetteglass inneholder 100 mikrogram peginterferon alfa-2b målt på proteingrunnlag.
Hvert hetteglass inneholder 100 mikrogram/0,5 ml oppløsningsvæske når tilberedt som anbefalt.
PegIntron 120 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Hvert hetteglass inneholder 120 mikrogram peginterferon alfa-2b målt på proteingrunnlag.
Hvert hetteglass inneholder 120 mikrogram/0,5 ml oppløsningsvæske når tilberedt som anbefalt.
PegIntron 150 mikrogram pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
Hvert hetteglass inneholder 150 mikrogram peginterferon alfa-2b målt på proteingrunnlag.
Hvert hetteglass inneholder 150 mikrogram/0,5 ml oppløsningsvæske når tilberedt som anbefalt.
  • Andre innholdsstoffer er:
    Pulver: dinatriumfosfat, vannfri, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, sakkarose og polysorbat 80.
    Oppløsningsvæske: vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan PegIntron ser ut og innholdet i pakningen
Dette legemidlet er pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning.
Det hvite pulveret er pakket i et 2 ml hetteglass og den klare og fargeløse oppløsningsvæsken er pakket i en 2 ml glassampulle.
PegIntron er tilgjengelig i forskjellige pakningsstørrelser:
  • 1 hetteglass med pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, og 1 ampulle med oppløsningsvæske til injeksjon,
  • 1 hetteglass med pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, 1 ampulle med oppløsningsvæske til injeksjon, 1 injeksjonssprøyte, 2 kanyler og 1 renseserviett,
  • 4 hetteglass med pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, og 4 ampuller med oppløsningsvæske til injeksjon,
  • 4 hetteglass med pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, 4 ampuller med oppløsningsvæske til injeksjon, 4 injeksjonssprøyter, 8 kanyler og 4 renseservietter,
  • 6 hetteglass med pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, og 6 ampuller med oppløsningsvæske til injeksjon,
  • 12 hetteglass med pulver til injeksjonsvæske, oppløsning, 12 ampuller med oppløsningsvæske til injeksjon, 12 injeksjonssprøyter, 24 kanyler og 12 renseservietter.
Ikke alle pakningsstørrelser er pålagt markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Merck Sharp & Dohme Limited
Hertford Road, Hoddesdon
Hertfordshire EN11 9BU
Storbritannia
Tilvirker
SP Labo N.V.
Industriepark, 30
B-2220 Heist-op-den-Berg
Belgia
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
MSD (Norge) AS
Tlf: +47 32 20 73 00
msdnorge@msd.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 22. juni 2017
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/.
 
Hvordan man selv injiserer PegIntron
Helsepersonell vil vise deg hvordan du kan sette injeksjonen med dette legemidlet selv. Forsøk ikke å sette injeksjonen selv uten at du er sikker på at du forstår prosedyren og kravene som stilles til å sette injeksjonen selv. Følgende instruksjoner forklarer hvordan du injiserer dette legemidlet selv. Les instruksjonene nøye og følg dem steg for steg.
Forberedelse
Legg frem følgende ting før du begynner:
  • et hetteglass med PegIntron pulver til injeksjonsvæske
  • en ampulle med vann til injeksjonsvæske, for tilberedning av PegIntron injeksjon.
  • en 1 ml sprøyte
  • en lang kanyle (f. eks. 0,8 x 40 mm [21 gauge 1,5 inch]) for å tilsette vann til injeksjonsvæske til hetteglasset med PegIntron pulver
  • en kort kanyle (for eksempel 0,3 x 13 mm [30 gauge 0,5 inch]) til den subkutane injeksjonen
  • en renseserviett
Vask hendene grundig.
Tilberedning av PegIntron pulver til injeksjonsvæske, oppløsning
Før tilberedning kan dette legemidlet fremstå som et hvitt, tablettformet fast stoff, som en hel klump eller i biter, eller som et hvitt pulver.
Når den totale mengden av væske blandes med den totale mengden av PegIntron pulver, vil løsningen få den korrekte konsentrasjonen til at dosen din kan avmåles (dvs. den angitte mengden i 0,5 ml).
Et lite volum vil tapes under tilberedningen av dette legemidlet til injeksjon, samt når dosen måles opp og injiseres. Hvert hetteglass inneholder derfor et overskudd av væske og PegIntron pulver for å forsikre avgivelse av den angitte dosen i 0,5 ml PegIntron injeksjonvæske, oppløsning.
  • Ta bort beskyttelseshetten fra hetteglasset med PegIntron.
  • Rengjør gummiproppen på hetteglasset med en renseserviett. Du kan ta vare på servietten for å rengjøre huden der du skal injisere.
  • Ta sprøyten ut av pakningen, men ikke rør sprøytespissen.
  • Ta den lange kanylen og sett den fast på tuppen av sprøyten.
  • Ta bort kanylebeskyttelsen uten å røre kanylen og behold sprøyten med kanylen i hånden.
  • Bank forsiktig på toppen av ampullen med væske for å forsikre deg om at all væsken er i bunnen av ampullen.
  • Brekk av toppen på ampullen med væsken.
  • Før kanylen ned i ampullen og trekk opp all væsken.
  • Deretter føres kanylen ned gjennom gummiproppen på hetteglasset med PegIntron. Plasser så forsiktig kanylespissen mot hetteglassets vegg uten å røre den rengjorte proppen på hetteglasset med hendene.
  • Injiser oppløsningsvæsken LANGSOMT ved å rette strålen mot glassveggen i hetteglasset. Det er best å ikke rette strålen direkte mot det hvite faste stoffet eller pulveret, eller å injisere oppløsningsvæsken raskt, da dette kan gi dannelse av større mengder luftbobler. Løsningen kan være uklar eller inneholde bobler i noen få minutter. Dette er som forventet og skal ikke være til bekymring.
  • Løs opp alt innholdet ved å rotere hetteglasset med PegIntron forsiktig med kanylen og påsatt sprøyte fortsatt i hetteglasset.
  • Ikke rist, men snu hetteglasset forsiktig opp og ned inntil alt pulver på toppen av hetteglasset er løst.
- Innholdet bør nå være fullstendig oppløst.
  • La hetteglasset stå oppreist og la boblene som er tilstede i løsningen stige opp til overflaten. Så snart alle boblene har steget til overflaten, bør du ha en klar løsning med en liten ring med bobler på overflaten. Bruk løsningen umiddelbart. Dersom løsningen ikke kan brukes umiddelbart, kan den oppbevares i kjøleskap i inntil 24 timer.
Beregning av dosen PegIntron fra den ferdig tilberedte injeksjonsvæsken
Snu hetteglasset med sprøyten opp ned i den ene hånden. Forsikre deg om at kanylespissen befinner seg i den ferdige oppløsningen med PegIntron. Den andre hånden er nå ledig til å bruke sprøytestempelet. Trekk sakte sprøytestempelet tilbake for å fylle sprøyten med litt mer enn dosen som legen din har forskrevet.
Hold sprøyten med kanylen i hetteglasset pekende oppover. Ta bort sprøyten fra den lange kanylen med kanylen fortsatt i hetteglasset og uten å røre sprøytespissen. Ta den korte kanylen og sett den fast på sprøyten. Ta bort kanylebeskyttelsen fra kanylen og kontroller eventuelle luftbobler i sprøyten. Om du ser noen bobler, dra sprøytestempelet tilbake og bank forsiktig på sprøyten med kanylen pekende oppover til boblene forsvinner. Trykk sprøytestempelet langsomt tilbake til riktig dose. Sett på kanylebeskyttelsen og legg sprøyten med kanylen på en flat overflate.
Forsikre deg om at oppløsningen er romtemperert opptil 25 ºC. Om oppløsningen er kald skal sprøyten varmes mellom hendene. Kontroller den ferdige oppløsningen før administrering. Bruk den ikke om den er misfarget (forandring på den opprinnelige fargen på løsningen) eller inneholder partikler. Du er nå klar til å injisere dosen.
Injeksjon av oppløsningen
Velg ut et injeksjonssted. Det beste området for injeksjon er vevet som har et lag fett mellom huden og musklene. Disse er lår, utsiden av overarmen (du kan trenge hjelp av en annen person for å kunne bruke dette stedet) og mageregionen (bortsett fra navlen og rundt livet). Om du er uvanlig tynn, så bruk kun låret eller utsiden av armen til injeksjon.
Bytt injeksjonssted hver gang.
Rengjør og desinfiser huden der du skal injisere. Vent til huden har tørket. Ta bort kanylebeskyttelsen. Med en hånd klypes forsiktig løs hud. Med den andre hånden holder du i sprøyten som om du skulle holde i en penn. Stikk inn kanylen i huden i en vinkel på cirka 45º. Når kanylen er innsatt, hold sprøyten med den hånden som du brukte til å klype sammen huden med. Trekk sprøytestemplet veldig forsiktig tilbake med en hånd. Om det kommer blod inn i sprøyten har kanylen truffet et blodkar. Ikke injiser på dette stedet, men trekk ut kanylen og forsøk igjen. Injiser løsningen ved å forsiktig trykke ned sprøytestempelet.
Dra kanylen rett ut fra huden. Trykk med en liten bandasje eller sterilt gassbind mot injeksjonsstedet i noen sekunder om nødvendig. Masser ikke injeksjonsstedet. Om det blør, sett på et plaster.
Hetteglasset, ampullen og injeksjonsmaterialet er kun til engangsbruk og må kastes etter bruk. Sprøyten og kanylene skal kastes på et sikkert sted i en lukket beholder.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cirrhose (levercirrhose, skrumplever): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

flass: Små og litt fettete hudflak, som ofte sitter fast i håret.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hcv-infeksjon (hepatitt c, hepatitt c-virusinfeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

helvetesild (herpes zoster): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

humant immunsviktvirus (hiv): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungefibrose (pulmonal fibrose): Arrdannelse i lungene.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.