Bruksområder | Forsiktighetsregler | Bruksmåte | Bivirkninger | Oppbevaring | Ytterligere informasjon | Helsepersonell

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL PASIENTEN

Nexium 20 mg og 40 mg enterotabletter

esomeprazol

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Nexium er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Nexium
  3. Hvordan du bruker Nexium
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Nexium
  6. Ytterligere informasjon
 
1. Hva Nexium er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Nexium inneholder virkestoffet esomeprazol. Det tilhører en gruppe legemidler som kalles "protonpumpehemmere". Slike legemidler reduserer syreproduksjonen i magen.
Nexium brukes til å behandle følgende tilstander:
Voksne
  • "Gastroøsofagal reflukssykdom" (GERD). Dette er når syre fra magesekken støtes opp i spiserøret (røret som forbinder svelget med magesekken) og forårsaker smerte, betennelse og halsbrann.
  • Sår i magesekken eller øvre del av tarmen (tynntarmen) som er infisert med en bakterie som kalles "Helicobacter pylori". Dersom du har denne tilstanden, kan legen din også forskrive antibiotika for å behandle infeksjonen og gjøre det mulig for såret å leges.
  • Magesår på grunn av legemidler som kalles NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler). Nexium kan også brukes for å forebygge dannelse av magesår hvis du tar NSAID.
  • For mye magesyre på grunn av svulst i bukspyttkjertelen (Zollinger Ellisons-syndrom).
  • Vedlikeholdsbehandling etter forebygging av nye blødninger fra magesår med intravenøs Nexium.
Barn over 12 år
  • Gastroøsofagal reflukssykdom" (GERD). Dette er når syre fra magesekken støtes opp i spiserøret (røret som forbinder svelget med magesekken) og forårsaker smerte, betennelse og halsbrann.
  • Sår i magesekken eller øvre del av tarmen (tynntarmen) som er infisert med en bakterie som kalles "Helicobacter pylori". Dersom du har denne tilstanden, kan legen din også forskrive antibiotika for å behandle infeksjonen og gjøre det mulig for såret å leges.
 
2. Hva du må vite før du bruker Nexium
Bruk ikke Nexium:
  • Dersom du er allergisk overfor esomeprazol eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • Dersom du er allergisk overfor andre medisiner som inneholder protonpumpehemmere (f.eks. pantoprazol, lanzoprazol, rabeprazol, omeprazol).
  • Dersom du tar en medisin som inneholder nelfinavir (brukes mot HIV-infeksjon).
Bruk ikke Nexium hvis noe av det ovennevnte gjelder for deg. Dersom du er usikker, rådfør deg med lege eller apotek før du tar Nexium.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Nexium:
  • Dersom du har alvorlige leverproblemer.
  • Dersom du har alvorlige nyreproblemer.
  • Dersom du noen gang har hatt en hudreaksjon etter behandling med et legemiddel som likner Nexium som reduserer magesyre.
  • Dersom det er planlagt at du skal ta en spesiell blodprøve (Kromogranin A).
Nexium kan skjule symptomer på andre sykdommer. Snakk derfor med legen din straks hvis noe av det følgende skjer før du begynner å ta Nexium eller mens du tar Nexium:
  • Dersom du får uventet vekttap eller får problemer med å svelge.
  • Dersom du får magesmerter eller fordøyelsesbesvær.
  • Dersom du begynner å kaste opp mat eller blod.
  • Dersom avføringen din er svart (blodig avføring).
Dersom du har fått forskrevet Nexium ”ved behov”, bør du kontakte lege dersom symptomene vedvarer eller endrer karakter.
Inntak av en protonpumpehemmer som Nexium, spesielt over en periode på mer enn ett år, kan gi en liten økning i din risiko for brudd i hoften, håndledd eller ryggraden. Fortell legen din dersom du har osteoporose eller dersom du tar kortikosteroider (som kan øke risikoen for osteoporose).
Kontakt lege så raskt som mulig dersom du får hudutslett, spesielt på områder som utsettes for sol, siden det kan være nødvendig å stoppe behandlingen med Nexium. Husk også å nevne for legen din andre bivirkninger som smerter i leddene.
Barn under 12 år
Nexium enterotabletter anbefales ikke til barn under 12 år. For informasjon om dosering for barn fra 1 til 11 år, henvises det til preparatomtalen for Nexium-doseposer (spør din lege eller apotek dersom du ønsker ytterligere informasjon).
Andre legemidler og Nexium
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler. Dette er fordi Nexium kan endre virkemåten for enkelte legemidler, og noen legemidler kan endre virkemåten til Nexium. Ta ikke Nexium-tabletter hvis du tar et legemiddel som inneholder nelfinavir (brukes til å behandle HIV infeksjon).
Informer legen eller apoteket dersom du tar noen av følgende legemidler:
  • Atazanavir (brukes til å behandle HIV infeksjon)
  • Klopidogrel (brukes for å forhindre blodpropper)
  • Ketokonazol, itrakonazol eller vorikonazol (brukes til å behandle soppinfeksjoner)
  • Erlotinib (brukes til å behandle kreft)
  • Citalopram, imipramin eller clomipramin (brukes til å behandle depresjon)
  • Diazepam (brukes til å behandle angst, som muskelavslappende middel eller ved epilepsi)
  • Fenytoin (brukes ved epilepsi). Dersom du tar fenytoin, må legen din holde tilsyn med deg når du begynner og slutter å bruke Nexium
  • Legemidler som virker blodfortynnende, som for eksempel warfarin. Legen din må kanskje holde tilsyn med deg når du begynner og slutter å bruke Nexium
  • Cilostatol (brukes ved claudicatio intermittens - en smerte i bena mens du går og som er forårsaket av utilstrekkelig blodtilførsel)
  • Cisaprid (brukes ved fordøyelsesbesvær og halsbrann)
  • Digoksin (brukes til å behandle hjerteproblemer)
  • Metotreksat (et legemiddel som brukes i høyere doser til kjemoterapi av kreft). Dersom du tar en høy dose av metotreksat, kan legen din midlertidig stoppe din Nexium-behandling
  • Takrolimus (organtransplantasjon)
  • Rifampicin (brukes til å behandle tuberkulose)
  • Johannesurt (Hypericum perforatum) (brukes til å behandle depresjon)
Dersom legen har forskrevet amoksicillin og klaritromycin (antibiotika) i tillegg til Nexium for å behandle sår på grunn av infeksjon med Helicobacter pylori, er det veldig viktig at du forteller legen om eventuelle andre legemidler du tar.
Inntak av Nexium sammen med mat og drikke
Du kan ta tablettene sammen med mat eller på tom mage.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med legen eller apoteket før du tar Nexium dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Legen din vil avgjøre om du kan ta Nexium mens du er gravid.
Det er ikke kjent om Nexium går over i morsmelk. Du skal derfor ikke ta Nexium hvis du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Nexium antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke verktøy eller maskiner. Bivirkninger som svimmelhet og tåkesyn er imidlertid mindre vanlige eller sjeldne (se avsnitt 4). Hvis påvirkning oppstår, bør du ikke kjøre eller bruke maskiner.
Nexium inneholder sukrose
Nexium enterotabletter inneholder sukkerkuler, som inneholder sukrose, som er en type sukker. Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 
3. Hvordan du bruker Nexium
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
  • Dersom du skal ta dette legemidlet lenge, vil legen ønske å holde tilsyn med deg (spesielt hvis du skal ta legemidlet i mer enn ett år).
  • Dersom legen har sagt at du skal ta legemidlet ved behov, gi legen beskjed dersom symptomene dine endrer seg.
Hvor mye kan du ta
  • Legen din vil fortelle deg hvor mange tabletter du skal ta og hvor lenge du skal ta dem. Dette avhenger av hva som feiler deg, hvor gammel du er og hvor godt leveren din fungerer.
  • De anbefalte dosene er angitt nedenfor:
Bruk hos voksne fra 18 år og eldreBehandle halsbrann forårsaket av gastroøsofagal reflukssykdom (GERD):
  • Dersom legen har oppdaget at spiserøret ditt er lettere skadet, er den anbefalte dosen én Nexium 40 mg enterotablett daglig i 4 uker. Legen kan gi deg beskjed om å ta samme dose i enda 4 uker dersom spiserøret ikke er tilhelet.
  • Den anbefalte dosen når spiserøret er tilhelet, er én Nexium 20 mg enterotablett daglig.
  • Dersom spiserøret ditt ikke er skadet, er den anbefalte dosen én Nexium 20 mg enterotablett daglig. Så snart tilstanden er under kontroll, kan legen gi deg beskjed om å ta legemidlet ved behov, opptil maksimalt én Nexium 20 mg enterotablett daglig.
  • Dersom du har alvorlige leverproblemer, kan legen gi deg en lavere dose.
Behandle sår på grunn av infeksjon med Helicobacter pylori og hindre tilbakefall:
  • Anbefalt dose er én Nexium 20 mg enterotablett to ganger daglig i én uke.
  • Legen vil også gi deg beskjed om å ta antibiotika for eksempel amoksicillin og klaritromycin.
Behandle magesår forårsaket av NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler):
  • Anbefalt dose er én Nexium 20 mg enterotablett én gang daglig i 4 til 8 uker.
Forebygge magesår hvis du tar NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler):
  • Anbefalt dose er én Nexium 20 mg enterotablett én gang daglig.
Behandle for mye magesyre på grunn av svulst i bukspyttkjertelen (Zollinger Ellisonssyndrom):
  • Anbefalt dose er Nexium 40 mg to ganger daglig.
  • Legen vil justere dosen avhengig av dine behov og vil bestemme hvor lenge du skal ta legemidlet. Maksimal dose er 80 mg to ganger daglig.
Vedlikeholdsbehandling etter forebygging av nye blødninger fra magesår med intravenøs Nexium:
  • Anbefalt dose er én Nexium 40 mg tablett én gang daglig i 4 uker.
Bruk hos ungdom fra 12 årBehandle halsbrann forårsaket av gastroøsofagal reflukssykdom (GERD):
  • Dersom legen har oppdaget at spiserøret ditt er lettere skadet, er den anbefalte dosen én Nexium 40 mg enterotablett daglig i 4 uker. Legen kan gi deg beskjed om å ta samme dose i enda 4 uker dersom spiserøret ikke er tilhelet.
  • Den anbefalte dosen når spiserøret er tilhelet, er én Nexium 20 mg enterotablett daglig.
  • Dersom spiserøret ditt ikke er skadet, er den anbefalte dosen én Nexium 20 mg enterotablett daglig.
  • Dersom du har alvorlige leverproblemer, kan legen gi deg en lavere dose.
Behandle sår på grunn av infeksjon med Helicobacter pylori og hindre tilbakefall:
  • Anbefalt dose er én Nexium 20 mg enterotablett to ganger daglig i én uke.
  • Legen vil også gi deg beskjed om å ta antibiotika for eksempel amoksicillin og klaritromycin.
Hvordan du bruker dette legemidlet
  • Du kan ta tablettene når som helst på dagen.
  • Du kan ta tablettene sammen med mat eller på tom mage.
  • Svelg tablettene hele med vann. Ikke tygg eller knus tablettene. Dette er fordi tablettene inneholder drasjerte pellets, som hindrer at medisinen kan brytes ned av magesyren. Det er viktig at pelletsene forblir hele.
Hva du skal gjøre hvis du har problemer med å svelge tablettene
  • Dersom du har problemer med å svelge tablettene:
    • Ha tabletten i et glass med vann (uten kullsyre). Bruk ikke andre væsker.
    • Rør blandingen til tablettene løses opp (blandingen vil ikke være klar). Drikk så blandingen med det samme eller innen 30 minutter. Rør alltid rundt i blandingen rett før du drikker den.
    • For å sikre at du har fått i deg all medisinen, skyll glasset grundig med et halvt glass vann og drikk det. De faste partiklene inneholder legemidlet. Ikke tygg eller knus dem.
  • Dersom du ikke kan svelge i det hele tatt, kan tabletten blandes med litt vann og helles i en sprøyte. Det kan deretter gis via en slange direkte ned i magen ("magesonde").
Bruk hos barn under 12 år
Nexium enterodrasjerte tabletter er ikke anbefalt for barn under 12 år. Informasjon om dosering for barn i alderen 1 til 11 år står i produktinformasjonen for Nexium doseposer (spør lege eller farmasøyt hvis du trenger ytterligere informasjon).
Eldre
Dosejustering er ikke nødvendig hos eldre personer.
Dersom du tar for mye av Nexium
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Snakk med legen eller apoteket omgående hvis du har tatt mer Nexium enn det som er forskrevet av legen.
Dersom du har glemt å ta Nexium
Dersom du glemmer å ta en dose, så ta den så snart du kan. Men dersom det snart er tid for neste dose, ta ikke den dosen du glemte, men ta den neste dosen til riktig tid.
Du må ikke ta en dobbelt dose (to doser samtidig) som erstatning for en glemt dose.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 
4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom du får noen av følgende alvorlige bivirkninger, slutt å ta Nexium og kontakt lege straks:
  • Plutselig pipende pust, hevelser i lepper, tunge, svelg eller kropp, utslett, besvimelse eller svelgeproblemer (alvorlig allergisk reaksjon).
  • Rødhet i huden med blemmer eller flassing. Det kan også være kraftige blemmer og blødninger i lepper, øyne, munn, nese og kjønnsorganer. Dette kan være "Stevens-Johnsons syndrom" eller "toksisk epidermal nekrolyse".
  • Gulfarging av huden, mørk urin og tretthet kan være symptomer på leverproblemer.
Slike bivirkninger er uvanlige og forekommer hos færre enn 1 av 1000 personer.
Andre bivirkninger omfatter:
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • Hodepine.
  • Bivirkninger i mage eller tarm: diaré, magesmerter, forstoppelse, luft i magen (flatulens).
  • Kvalme eller oppkast.
  • Godartede polypper i magesekken.
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
  • Hevelser i føtter og ankler.
  • Søvnbesvær (søvnløshet).
  • Svimmelhet, prikking/stikking i kroppen, søvnighet.
  • Svimmelhet (vertigo).
  • Munntørrhet.
  • Endringer i blodprøveverdier ved kontroll av leverfunksjon.
  • Hudutslett, vablete utslett (elveblest) og kløe.
  • Brudd i hofte, vrist eller ryggrad (dersom Nexium benyttes i høye doser og over lange perioder).
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer)
  • Blodproblemer som redusert antall hvite blodlegemer eller blodplater. Dette kan føre til slapphet, blåmerker eller økt sannsynlighet for infeksjoner
  • Lave natriumnivåer i blodet. Dette kan føre til slapphet, oppkast og kramper.
  • Uro, forvirring eller depresjon.
  • Smaksforstyrrelser.
  • Synsproblemer som uklart syn.
  • Plutselig pipende pust eller åndenød (bronkospasme).
  • Inflammasjon i munnen.
  • En infeksjon som kalles "trøske", som kan påvirke tarmene og forårsakes av en sopp.
  • Leverproblemer, inkludert gulsott, som kan gi gulfarging av huden, mørk urin og tretthet.
  • Hårtap (alopesi).
  • Hudutslett ved eksponering for sollys.
  • Leddsmerter (artralgi) eller muskelsmerter (myalgi).
  • Generell følelse av ubehag og manglende energi.
  • Økt svetting
Svært sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer)
  • Endringer i blodverdiene blant annet med agranulocytose (mangel på hvite blodlegemer)
  • Aggresjon.
  • Se, føle eller høre ting som ikke er virkelige (hallusinasjoner).
  • Alvorlige leverproblemer, som kan føre til leversvikt og hjernebetennelse.
  • Plutselig alvorlig utslett, blemmer eller flassing. Dette kan være forbundet med høy feber og leddsmerter (erytema multiforma, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse)
  • Muskelsvekkelse.
  • Alvorlige nyreproblemer.
  • Brystutvikling hos menn.
Ikke kjent (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data)
  • Dersom du tar Nexium i mer enn tre måneder er det mulig at nivåene av magnesium i blodet ditt går ned. Lave nivåer av magnesium kan sees som utmattelse, ufrivillige muskeltrekninger, desorientering, kramper, svimmelhet og økt hjertefrekvens. Dersom du får noen av disse symptomene, må du fortelle dette straks til legen din. Lave nivåer av magnesium kan også lede til en reduksjon av kalium- eller kalsiumnivåer i blodet. Legen din kan avgjøre at det tas regelmessige blodprøver for å kontrollere nivåene av magnesium.
  • Betennelse i tarmen (kan forårsake diaré)
  • Utslett, muligens med smerter i leddene.
Nexium kan i svært sjeldne tilfeller påvirke de hvite blodlegemene og føre til immunsvikt. Dersom du har infeksjon med symptomer som feber med svært svekket allmenntilstand eller feber med symptomer på lokal infeksjon, som smerter i nakken, svelget eller munnen eller problemer med å urinere, må du kontakte lege så fort som mulig for å utelukke mangel på hvite blodlegemer (agranulocytose) med en blodprøve. Det er viktig at du på dette tidspunktet forteller hvilke legemidler du tar.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 
5. Hvordan du oppbevarer Nexium
  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Oppbevares ved høyst 30ºC.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken, lommepakningen eller blisterpakningen etter EXP eller utløpsdato. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
  • Oppbevar dette legemidlet i originalpakningen (blisterpakningen), eller hold beholderen godt lukket for å beskytte mot fuktighet.
  • Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 
6. Ytterligere informasjon
Sammensetning av Nexium
  • Virkestoff er esomeprazol. Nexium enterotabletter finnes i to styrker og inneholder enten 20 mg eller 40 mg esomeprazol (som magnesiumtrihydrat).
  • Andre innholdsstoffer er: Glycerolmonostearat 40-55, hyprolose, hypromellose, jernoksid (20 mg: rød-brun og gul; 40 mg: rød-brun) (E172), magnesiumstearat, metakrylsyre-etylakrylatkopolymer (1:1) 30% løsning, mikrokrystallinsk cellulose, syntetisk parafin, makrogol, polysorbat 80, krysspovidon, natriumstearylfumarat, sukkerkuler (sukrose og maisstivelse), talkum, titandioksid (E171), trietylsitrat.
Hvordan Nexium ser ut
  • Nexium 20 mg enterotabletter er lys rosa med Mangler tekstalternativ for bildepå den ene siden og 20 mg på den andre siden.
  • Nexium 40 mg enterotabletter er rosa med Mangler tekstalternativ for bildepå den ene siden og 40 mg på den andre siden.
Innehaver av markedsføringstillatelsen (parallellimport):
Farmagon AS, Karihaugveien 22, 1086 Oslo.
Tel. 21 60 87 00.
Ompakker:
Pharma Production AS, Karihaugveien 22, 1086 Oslo.
Tilvirker:
AstraZeneca UK Ltd, Silk Road Business Park, Macclesfield, Cheshire,
SK10 2NA, Storbritannia;
AstraZeneca AB, 151 85 Södertälje, Sverige;
AstraZeneca GmbH, Wedel, Tyskland;
Corden Pharma GmbH, Plankstadt, Tyskland;
AstraZeneca Reims, Reims, Frankrike;
Recipharm Monts, Monts, Frankrike.
Pakningsvedlegget er basert på godkjent tekst av 29.05.2017 (oktober 2019)
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Statens
legemiddelverk http://www.legemiddelverket.no
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Administrering via magesonde
  1. Legg tabletten i en passende sprøyte og fyll sprøyten med ca. 25 ml vann og ca. 5 ml luft. For noen typer sonder er det nødvendig å bruke 50 ml vann for å hindre at pelletene tetter igjen sonden.
  2. Rist umiddelbart sprøyten i ca. 2 minutter for å løse opp tabletten.
  3. Hold sprøyten med spissen opp og sjekk at spissen ikke er tettet igjen.
  4. Fest sprøyten til sonden mens spissen på sprøyten står opp.
  5. Rist sprøyten og rett den med spissen ned. Injiser umiddelbart 5 10 ml i sonden. Snu sprøyten etter injeksjon og rist (sprøyten må holdes med spissen opp under risting for å unngå at spissen tettes).
  6. Snu sprøyten med spissen ned og injiser umiddelbart ytterligere 5-10 ml i sonden. Gjenta denne prosedyren til sprøyten er tom.
  7. Fyll sprøyten med 25 ml vann og 5 ml luft og gjenta trinn 5 dersom det er nødvendig å skylle ned sedimenterte rester i sprøyten. For enkelte typer sonder kan det være nødvendig å benytte 50 ml vann.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

claudicatio intermittens (åreforkalkning i benene, klaudikasjon, røykeben): Smerter i leggen pga. utilstrekkelig oksygentilførsel. Forekommer som regel ved anstrengelse av muskelen f.eks. ved gåing. Årsaken til claudicatio intermittens er åreforkalkning, som reduserer blodgjennomstrømningen i muskelen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erytem (rødhet i huden, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens (promping): Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

gerd (gastroøsofageal reflukssykdom, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

protonpumpehemmer: Legemiddel som reduserer produksjonen av magesyre. Protonpumpene finnes i magesekkens parietalceller og bidrar til produksjon av magesyre. Protonpumpehemmere brukes ved magesår når magesyreproduksjonen er for høy. Eksempler på protonpumpehemmere: Esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.