Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Morphine Unimedic 1 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

morfinhydrokloridtrihydrat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Morphine Unimedic er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du får Morphine Unimedic
  3. Hvordan du får Morphine Unimedic
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan Morphine Unimedic oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Morphine Unimedic er og hva det brukes mot
Morphine Unimedic inneholder virkestoffet morfin, som har en sterk smertestillende effekt.
Morphine Unimedic brukes ved kraftige smerter, slik som kreftsmerter, og som smertelindring etter operasjon eller påførte ytre skader.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du får Morphine Unimedic
Du skal ikke få Morphine Unimedic:
  • dersom du er allergisk overfor morfin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • ved mye slim i luftveiene
  • ved nedsatt pusteevne
  • ved akutt leversykdom
  • ved uro (agitasjon) hos pasienter påvirket av alkohol eller sovemidler
Advarsler og forsiktighetsregler
Det er risiko for avhengighet ved bruk av Morphine Unimedic. Når behandlingen ikke lenger er nødvendig, kan det hende at dosen bør reduseres gradvis for å unngå bivirkninger.
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Morphine Unimedic dersom du har:
  • en avhengighet til andre smertestillende legemidler (opioider)
  • astma
  • hodeskade
  • lavt blodtrykk med nedsatt blodvolum
  • nedsatt skjoldbruskkjertelfunksjon
  • nedsatt lever- eller nyrefunksjon
  • betennelsessykdom i tarmen
  • betennelse i bukspyttkjertelen
  • kramper i galleveiene eller urinlederne
Ved behandling av eldre anbefales en lavere dose Morphine Unimedic på grunn av en økt risiko for nedsatt pusteevne.
Da forstoppelse er en vanlig bivirkning, kan det hende at du trenger å bruke avføringsmidler mens du får Morphine Unimedic.
Barn og ungdom
Alle barn, spesielt nyfødte, har risiko for utvikling av pusteproblemer når de får dette legemidlet. Legen vil utvise spesiell forsiktighet når morfin gis til barn under 1 år.
Andre legemidler og Morphine Unimedic
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder spesielt:
  • beroligende legemidler og sovetabletter (barbiturater, f.eks. metoheksital, pentotal, fenobarbital, meprobamat)
  • legemidler til behandling av depresjon (klomipramin, amitriptylin, nortriptylin og MAO-hemmere som moklobemid)
  • legemidler til behandling av Parkinsons sykdom (selegilin)
  • enkelte andre smertestillende legemidler (buprenorfin, nalbufin, pentazosin, diklofenak)
  • legemidler til behandling av tuberkulose (rifampicin)
  • legemidler til behandling av epilepsi (gabapentin)
Inntak av Morphine Unimedic sammen med alkohol
Morphine Unimedic kan gi pusteproblemer ved samtidig bruk av selv små mengder alkohol. Samtidig bruk av Morphine Unimedic og alkohol bør derfor unngås.
Fertilitet
Menn eller kvinner i fertil alder bør ikke få Morphine Unimedic med mindre de bruker sikker prevensjon.
Graviditet.
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Morphine Unimedic bør ikke brukes under graviditet, med mindre legen har vurdert at fordelen for moren er høyere enn risikoen for barnet. Ved langvarig bruk av Morphine Unimedic under graviditet, kan det nyfødte barnet få symptomer på abstinens. Bruk av morfin under fødsel kan føre til pusteproblemer hos det nyfødte barnet. Det kan også endre varigheten av fødselen.
Amming
Morfin utskilles i morsmelk. Morphine Unimedic skal ikke brukes under amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Morphine Unimedic kan gi nedsatt reaksjonsevne som har stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Rådfør deg med legen om når det er trygt for deg å kjøre bil og bruke maskiner.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du får Morphine Unimedic
Dette legemidlet vil bli gitt av helsepersonell med passende opplæring og erfaring. Legen bestemmer hvilken dose du skal ha.
Dersom du får for mye av Morphine Unimedic
Du vil bli gitt Morphine Unimedic under overvåking av helsepersonell. Kontakt lege eller sykepleier hvis du er bekymret for at du har fått i deg for mye legemiddel. Symptomer på overdosering omfatter: små pupiller, pusteproblemer, lavt blodtrykk. Sirkulasjonsforstyrrelser og koma kan oppstå i alvorlige tilfeller.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Vanlige (forekommer hos opptil 1 av 10 personer):
  • døsighet
  • små pupiller
  • kvalme, oppkast, forstoppelse
  • redusert vannlating
  • økt utskillelse av hormonet ADH
  • kløe
Mindre vanlige (forekommer hos opptil 1 av 100 personer):
  • nedstemthet
  • nedsatt pusteevne, spasmer i luftveiene
  • kramper i urinleder eller galleveier
  • ørhet
Sjeldne (forekommer hos opptil 1 av 1000 personer):
  • svimmelhet når man reiser seg raskt opp
  • raske, kraftige eller uregelmessige hjerteslag
  • rask hjerterytme
  • høyt eller lavt blodtrykk
  • hevelser i føtter og legger
  • besvimelse
Ikke kjent (kan forekomme hos et ukjent antall personer):
  • oppstemthet
  • problemer med søvn, hukommelse og konsentrasjon
  • kramper
  • munntørrhet
  • elveblest
  • muskelsammentrekninger
  • oppleve eller se ting som ikke er der (hallusinasjoner), forvirring
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan Morphine Unimedic oppbevares
Morphine Unimedic skal brukes umiddelbart etter anbrudd.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevar ampullen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Morphine Unimedic
  • Virkestoff er morfinhydrokloridtrihydrat.
    1 ml injeksjonsvæske, oppløsning inneholder 1 mg morfinhydrokloridtrihydrat tilsvarende 0,75 mg morfin.
    10 ml injeksjonsvæske, oppløsning inneholder 10 mg morfinhydrokloridtrihydrat tilsvarende 7,5 mg morfin.
  • Andre innholdsstoffer er natriumklorid og vann.
Hvordan Morphine Unimedic ser ut og innholdet i pakningen
10 ml klar oppløsning i klare glassampuller i pakninger med 10 ampuller.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Unimedic Pharma AB
Postboks 6216
10234 Stockholm
Sverige
Tlf: 852 95042
medinfo@unimedicpharma.no
Tilvirker
Unimedic AB
Storjordenvägen 2
86421 Matfors
Sverige
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 29.06.2018
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
For å unngå feil dosering, bør subkutane og intramuskulære doser som utgjør svært små volum av Morphine Unimedic fortynnes før administrering til nyfødte. Isoton natriumkloridoppløsning skal brukes. Fortynning som tilsvarer et administrasjonsvolum på mer enn 2 ml skal unngås.
Ved epidural bruk er det hensiktsmessig at det sikres at morfin administreres i epiduralrommet, ved hjelp av vanlige teknikker. Både effekt og risiko for bivirkninger øker betydelig dersom Morphine Unimedic utilsiktet administreres intratekalt.
Sprut på hud og i øyne kan gi smerter, rødhet og kløe. Unngå direkte kontakt med legemidlet.
Da det ikke foreligger undersøkelser vedrørende uforlikeligheter, må dette legemidlet ikke blandes med andre legemidler.
Symptomer på overdosering
Tegn på overdosering omfatter miose (forsnevring av pupillene), respirasjonsdepresjon og hypotensjon. Sirkulasjonsforstyrrelser og koma kan forekomme i alvorlige tilfeller.
Typiske triadesymptomer: lavt bevissthetsnivå, alvorlig respirasjonsdepresjon, maksimale miotiske pupiller. Hypotensjon. Blek, klam hud. Ved høye doser cyanose, arefleksi, respirasjonsstans, bevisstløshet, sirkulasjonssvikt, lungeødem. Acidose, kramper (spesielt hos barn), mulig hypokalemi og hypokalsemi. Kvalme, oppkast, forstoppelse. Risiko for myokardskade, rabdomyolyse og nyresvikt ved alvorlig forgiftning.
Behandling ved overdosering
Respirasjonsdepresjon ved morfinforgiftning kan reverseres med nalokson, ved oppstart 0,4 mg for voksne (barn 0,01 mg/kg) langsom intravenøs administrering. Dosen kan økes gradvis ved behov.
Kontinuerlig infusjon av nalokson kan i enkelte tilfeller være nyttig.
Respiratorisk behandling på indikasjon (med PEEP ved lungeødem). Nalokson kan ikke erstatte respiratorisk behandling ved alvorlig forgiftning.
Intravenøs væske (elektrolytter, glukose), kontroll av blodgasser og acidosekorreksjon. Symptomatisk behandling.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epidural: Noe som har med området som ligger rett utenfor hjerne- og ryggmargshinnen.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intramuskulær (i.m., intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.