Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Morphine Orion 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

Morphine Orion 20 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

morfinhydroklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Morphine Orion er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Morphine Orion
  3. Hvordan du bruker Morphine Orion
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Morphine Orion
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Morphine Orion er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrift som er angitt på apoteketiketten.
Morphine Orion inneholder virkestoffet morfinhydroklorid som brukes ved sterke smerter. Morfinhydroklorid virker hovedsakelig på sentralnervesystemet.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Morphine Orion
Bruk ikke Morphine Orion:
  • dersom du er allergisk overfor morfinhydroklorid, andre opioider eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du har alvorlige pusteproblemer eller alvorlig astma
  • dersom tarmen din er lammet (paralytisk ileus)
  • dersom du har alvorlig nedsatt leverfunksjon
  • dersom du har akutte, alvorlige magesmerter.
Advarsler og forsiktighetsregler
Morphine Orion bør brukes i korte perioder på grunn av toleranseutvikling og risiko for avhengighet ved vedvarende bruk.
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Morphine Orion dersom du har:
  • en avhengighet til andre smertestillende (opioider) eller har problemer med alkoholmisbruk
  • redusert lungekapasitet
  • hodeskade eller høyt trykk i hodet
  • bevissthetsforstyrrelser, anfall, epilepsi
  • lavt blodtrykk eller lavt stoffskifte
  • nedsatt lever- eller nyrefunksjon
  • kronisk forstoppelse eller andre forstyrrelser i tarmfunksjonen
  • betennelse i bukspyttkjertelen
  • unormal hjerterytme
  • forstørret prostata
  • nedsatt binyrefunksjon
  • gallesykdom
  • samtidig bruk av såkalte MAO-hemmere (legemiddel mot depresjon).
Ved behandling av eldre personer og små barn anbefales en lavere dose av Morphine Orion. Dette bestemmes av legen.
Andre legemidler og Morphine Orion
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Fordi Morphine Orion reduserer bevegelsene i mage-tarmkanalen kan effekten av andre legemidler bli redusert.
Samtidig bruk av Morphine Orion sammen med enkelte andre smertestillende midler (buprenorfin, naltrekson) kan føre til raskere abstinenssymptomer.
Morphine Orion skal ikke brukes samtidig som MAO-hemmere eller før det har gått 14 dager etter avsluttet behandling med MAO-hemmere.
Andre legemidler som påvirker sentralnervesystemet kan forsterke den dempende effekten av Morphine Orion på sentralnervesystemet. Dette gjelder f.eks. andre opioider som brukes som smertestillende, antihistaminer (legemidler mot allergi), sovetabletter, generelle anestetika og legemidler som påvirker psykiske funksjoner.
Samtidig bruk av Morphine Orion og beroligende legemidler, som benzodiazepiner og lignende legemidler, øker risikoen for søvnighet, pustevansker (respirasjonsdepresjon), koma og kan være livstruende. På grunn av dette bør samtidig bruk kun vurderes der andre behandlingsalternativer ikke er mulig.
Dersom legen foreskriver Morphine Orion sammen med beroligende legemidler, bør dosen og varigheten av samtidig behandling begrenses av legen.
Informer legen din om alle beroligende legemidler du bruker, og følg legens doseanbefalinger nøye. Det kan være nyttig å gjøre venner og familie oppmerksom på tegn og symptomer nevnt over. Kontakt legen din dersom du opplever noen av disse symptomene.
Ved samtidig behandling med rifampicin (legemiddel mot tuberkulose), kan det være nødvendig å øke dosen Morphine Orion.
Inntak av Morphine Orion sammen med mat, drikke og alkohol
Alkohol skal ikke inntas under behandling med Morphine Orion ettersom det kan føre til nedsatt pusteevne.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Morphine Orion bør ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig. Hvis Morphine Orion brukes i en lengre periode under graviditet kan nyfødte/spedbarn få abstinenssymptomer. Bruk av morfin under fødsel kan redusere pustefunksjonen hos nyfødte/spedbarn.
Morphine Orion skilles ut i morsmelk hos mennesker og skal ikke brukes ved amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Behandling med Morphine Orion nedsetter reaksjonsevnen. Dette bør en tenke på i tilfeller hvor det kreves skjerpet oppmerksomhet, f.eks. ved bilkjøring eller håndtering av maskiner.
Morphine Orion 20 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
Morphine Orion 20 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per dose, dvs. så godt som “natriumfritt”.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Morphine Orion
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Doseringen er individuell og bestemmes av legen din.
Voksne:
Den anbefalte enkeltdosen ved sterke smerter er 5‑15 mg gitt intramuskulært (i muskelen) eller subkutant (under huden), eller 5‑10 mg gitt langsomt intravenøst (i en blodåre) med pasienten i liggende stilling. Ved behov kan dosen gjentas hver 4.‑5. time, inntil 6 ganger i løpet av 24 timer.
Barn og ungdom:
Intravenøs bruk: Kun der spesielt rask smertelindring er nødvendig: 0,05‑0,1 mg per kg kroppsvekt per dose gitt veldig langsomt (fortynnet i fysiologisk natriumkloridløsning).
Subkutan og intramuskulær bruk: 0,05‑0,2 mg per kg kroppsvekt, dersom nødvendig, gitt hver 4. time. En enkeltdose skal ikke overstige 15 mg.
Morphine Orion bør brukes med forsiktighet hos spedbarn og små barn fordi de er mer sensitive overfor opioider på grunn av lav kroppsvekt.
Eldre og pasienter med redusert lever- og nyrefunksjon:
Det anbefales en lavere dose. Legen vil justere dosen individuelt.
Dersom du tar for mye av Morphine Orion
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dette legemidlet vil gis til deg eller barnet ditt på sykehuset, så det er usannsynlig at du eller barnet ditt vil få for mye. Legen din har informasjon om hvordan man kjenner igjen og behandler en overdose.
Hvis du eller barnet ditt føler dere uvel etter å ha fått dette legemidlet, eller du er bekymret for at du eller barnet ditt har fått for mye, si fra til lege eller sykepleier.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen ytterligere spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Svært vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 10 personer):
  • blodmangel (anemi)
  • døsighet, hodepine, svimmelhet (også når man reiser seg raskt opp)
  • forstoppelse, kvalme, oppkast
  • feber
  • humørsvingninger.
Vanlige (forekommer hos opptil 1 av 10 personer):
  • tretthet, forvirring
  • små pupiller
  • kortpustethet
  • gass i magen, nedsatt matlyst
  • problemer med å late vannet, urinveisinfeksjon
  • kløe
  • endret aktivitetsnivå
  • hallusinasjoner, mareritt, søvnløshet
  • økte nivåer av et visst hormon (antidiuretisk hormon).
Mindre vanlige (forekommer hos opptil 1 av 100 personer):
  • unormal hjerterytme, høyt blodtrykk, høyt trykk i hodet
  • skjelving, prikking og stikking, krampeanfall, muskelstivhet, ryggsmerter
  • synsforstyrrelser og ufrivillige øyebevegelser
  • pustevansker, kramper i luftveiene, for mye karbondioksid i blodet
  • magesmerter, tarmobstruksjon, munntørrhet, oppblåst mage, halsbrann
  • kramper i urin- eller galleveiene, redusert urinmengde
  • svette, rødme
  • abstinenssymptomer som rastløshet, oppkast, sykdomsfølelse, toleranse, avhengighet, desorientering, angst, opphisselse.
Sjeldne (forekommer hos opptil 1 av 1000 personer):
  • muskelsvakhet, besvimelse
  • hjertesvikt
  • astmaanfall (hos overfølsomme pasienter), anafylaktisk/anafylaktoid reaksjon
  • elveblest, gåsehud
  • hovne armer og bein, blæredannelse og hevelse på injeksjonsstedet
  • betennelse i bukspyttkjertelen.
Svært sjeldne (forekommer hos opptil 1 av 10 000 personer):
  • endret følsomhet for smerte (grunnet høye doser morfin)
  • ufrivillige muskelrykninger
  • hevelser i lungene
  • betennelse i venen (på injeksjonsstedet).
Ytterligere bivirkninger hos barn
Abstinenssymptomer (urolighet, oppkast, økt appetitt, risting, hyperaktivitet, tett nese, kramper og høyfrekvent gråt) er sett mindre vanlig hos spedbarn av mødre som har blitt gitt morfin.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Morphine Orion
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevar ampullen i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Morphine Orion
  • Virkestoff er morfinhydroklorid
Morphine Orion 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
  • 1 ml oppløsning inneholder 10 mg morfinhydroklorid.
  • Andre innholdsstoffer er saltsyre, vann til injeksjonsvæsker
Morphine Orion 20 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
  • 1 ml oppløsning inneholder 20 mg morfinhydroklorid.
  • Andre innholdsstoffer er natriumklorid, saltsyre, vann til injeksjonsvæsker
Hvordan Morphine Orion ser ut og innholdet i pakningen
Klar fargeløs eller gulaktig oppløsning i glassampuller
Morphine Orion 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
1 ml i glassampuller i pakninger på 10 ampuller
Morphine Orion 20 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning
1 ml i glassampuller i pakninger på 1, 10 eller 25 ampuller.
5 ml i glassampuller i pakninger på 5 ampuller.
10 ml i glassampuller i pakninger på 1 ampulle.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Orion Corporation
Orionintie 1
FI-02200 Espoo
Finland
Tilvirker
Orion Corporation
Orion Pharma
Orionintie 1
FI-02200 Espoo
Finland
Lokal representant
Orion Pharma AS
medinfo@orionpharma.com
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 09.08.2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

intramuskulær (i.m., intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.