Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Morfin 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

morfinhydroklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Morfin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Morfin
  3. Hvordan du bruker Morfin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Morfin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Morfin er og hva det brukes mot
Morfin er et opiat, med smertestillende effekt. Morfinhydroklorid virker hovedsakelig på sentralnervesystemet. Hosterefleksen hemmes ved bruk av morfinhydroklorid.
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten. Du må kontakte lege dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Morfin
Bruk ikke Morfin:
  • dersom du er allergisk overfor morfinhydroklorid eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • ved alvorlig pustebesvær (respirasjonsvansker)
  • ved en form for tarmslyng (paralytisk ileus) eller stans i mage-tarmpassasjen
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Morfin:
  • dersom du har nedsatt lungekapasitet
  • ved hodeskader og tilstander med forhøyet trykk i hjernen
  • ved krampetilstander
  • dersom du har nedsatt lever- og nyrefunksjon
  • dersom du også bruker såkalte MAO-hemmere (mot depresjon og Parkinsons sykdom) og i 2 uker etter slik behandling
  • dersom du har lavt stoffskifte eller lavt blodtrykk
  • hos eldre og svekkede pasienter
  • ved sjokktilstander
  • ved krampe i galleveiene eller urinveiene
Morfinhydroklorid er et vanedannende narkotikum og brukes fortrinnsvis bare i korte perioder.
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier hvis du opplever noen av følgende symptomer mens du bruker Morfin:
  • økt smertefølsomhet til tross for at du tar større doser (hyperalgesi). Legen din vil vurdere om du trenger en doseendring eller om du skal bytte til et annet sterkt smertestillende legemiddel (se avsnitt 2).
  • svakhet, tretthet, manglende appetitt, kvalme, oppkast eller lavt blodtrykk. Dette kan være et symptom på at binyrene produserer for lite av hormonet kortisol, og det kan være at du må ta hormontilskudd.
  • tap av seksualdrift, impotens, opphør av menstruasjon. Dette kan skyldes redusert produksjon av kjønnshormoner.
  • dersom du har vært avhengig av narkotika eller alkohol. Gi også beskjed dersom du føler at du blir avhengig av Morfin mens du bruker det. Du kan ha begynt å tenke mye på når du kan ta den neste dosen, selv om du ikke trenger den for smerten.
  • abstinenssymptomer eller avhengighet. De vanligste abstinenssymptomene er nevnt i avsnitt 3. Hvis dette skjer, kan legen din endre type medisin eller tiden mellom dosene.
Barn
Må brukes med forsiktighet til små barn.
Andre legemidler og Morfin
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Fordi morfin hemmer bevegelsene i mage-tarm-kanalen, kan opptaket (absorpsjonen) av andre legemidler gå langsommere.
Behandling med andre legemidler som binder til opioidreseptorer (f.eks. naltrekson eller buprenorfin) kan hemme effekten av morfin.
Den dempende effekten på sentralnervesystemet kan forsterkes hvis morfin tas sammen med andre legemidler som virker på sentralnervesystemet, f.eks. andre opioider med smertestillende effekt, antihistaminer (brukes mot allergier), sovemidler, alkohol, beroligende midler, bedøvelse (f.eks. narkose) og legemidler som påvirker psykiske funksjoner (psykofarmaka).
Samtidig bruk av Morfin og beroligende legemidler, som benzodiazepiner og lignende legemidler, øker risikoen for søvnighet, pustevansker (respirasjonsdepresjon) og koma. Dette kan være livstruende. På grunn av dette bør samtidig bruk kun vurderes der andre behandlingsalternativer ikke er mulig. Dersom legen sier du skal ta Morfin sammen med beroligende legemidler, bør dose og varighet ved den samtidige bruken begrenses av legen. Informer legen din om alle beroligende legemidler du bruker, og følg legens dosering nøye. Det kan være nyttig å gjøre venner og familie oppmerksom på tegn og symptomer nevnt over. Kontakt legen din dersom du opplever noen av disse symptomene.
Stor forsiktighet må utvises ved samtidig bruk av MAO-hemmere og i 2 uker etter behandling med MAO-hemmere.
Samtidig bruk med rifampicin (brukes mot tuberkulose) gir betydelig nedsatt smertestillende effekt av morfin.
Inntak av Morfin sammen med alkohol
Morfin i kombinasjon med alkohol kan gi nedsatt pusteevne. Alkohol skal ikke inntas under behandling med morfin.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Morfin passerer over til fosteret. En risiko for det ufødte barnet ved vanlige doser kan ikke utelukkes. Ved langvarig behandling under graviditet er det sett abstinenssymptomer hos barnet. Morfin skal derfor ikke brukes under graviditet med mindre legen har bestemt at det er helt nødvendig.
Morfin skal ikke brukes som smertestillende under fødsel på grunn av fare for nedsatt pusteevne hos det nyfødte barnet.
Dersom Morfin brukes over lengre tid under graviditeten, er det en risiko for at det nyfødte barnet har abstinenssymptomer som bør behandles av en lege.
Amming
Morfin blir skilt ut i morsmelk og skal ikke brukes ved amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Morfin nedsetter reaksjonsevnen og antas å ha stor påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Morfin inneholder natrium, natriummetabisulfitt
Dette legemidlet inneholder 2,56 mg (ca. 0,12 mmol) natrium (finnes i bordsalt) i hver ml. Dette tilsvarer 0,0013 % av den anbefalte maksimale daglige dosen av natrium gjennom dietten for en voksen person.
Morfin inneholder natriummetabisulfitt som i sjeldne tilfeller kan forårsake alvorlige overfølsomhetsreaksjoner og sammentrekninger av luftveiene (bronkospasmer).
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Morfin
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Doseringen er individuell og bestemmes av legen som tilpasser den for deg.
10 mg/ml: Vanlig enkeltdose er 5-15 mg gitt intramuskulært (i en muskel) eller subkutant (under huden) eller 5-10 mg gitt ved langsomt intravenøst injeksjon (i en blodåre). Kan om nødvendig gjentas med 4-5 timers intervall inntil 6 ganger i døgnet.
Eldre personer og pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon
Det kan være nødvendig å redusere dosen hos eldre personer og pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon. Legen vil tilpasse dosen individuelt.
Dersom du tar for mye av Morfin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Symptomer på overdosering kan være slapphet, omtåkethet, bevisstløshet, nedsatt pusteevne, svak puls, lavt blodtrykk, hjertestans, sjokk, små pupiller, blåfarging av lepper/hud, kvalme, tørste, ømme muskler, mørk urin, hyppig vannlating og forstoppelse. Blek og fuktig hud, lav temperatur og kramper (særlig hos barn) kan også oppstå.
Personer som har tatt en overdose kan få lungebetennelse av å inhalere oppkast eller fremmedstoff. Symptomer kan inkludere andpustethet, hoste og feber. Pasienter som har tatt en overdose kan også få pustevansker som kan føre til bevisstløshet eller til og med død.
Dersom du avbryter behandling med Morfin
Ikke avbryt behandling med Morfin med mindre det er avtalt med legen din. Hvis du ønsker å avbryte behandlingen med Morfin, må du spørre legen din hvordan du sakte kan redusere dosen slik at du unngår abstinenssymptomer. Abstinenssymptomer kan inkludere kroppsverk, skjelving, diaré, magesmerte, kvalme, influensalignende symptomer, raske hjerteslag og store pupiller. Psykologiske symptomer inkluderer en intens følelse av misnøye, angst og irritabilitet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Viktige bivirkninger eller symptomer du bør være oppmerksom på:
  • Alvorlig allergisk reaksjon som fører til pustevansker eller svimmelhet.
Kontakt lege umiddelbart dersom du opplever disse viktige bivirkningene.
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opp til 1 av 10 personer):
Døsighet, redusert vannlating, kvalme, brekninger, forstoppelse, små pupiller.
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opp til 1 av 100 personer):
Svimmelhet, dysterhet, sammentrekning av luftveiene (pustebesvær), nedsatt pustefrekvens (respirasjonsdepresjon), krampe i galleveiene eller urinveiene, kløe.
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme opp til 1 av 1000 personer):
Blodtrykksfall ved endring fra liggende til stående stilling (ortostatisk hypotensjon), opphovnede og flammende striper over blodåren (venen).
Ukjent frekvens (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data):
Oppstemthet, hallusinasjoner, desorientering, avhengighet, endret humør, søvnighet, hodepine, langsom hjertefrekvens, hjertebank, munntørrhet, elveblest, utslett. Økt hjernetrykk hos pasienter med en alvorlig hodeskade. Abstinenssymptomer er sett hos spedbarn av mødre som har brukt morfin. Økt smertefølsomhet, svetting og munntørrhet. Abstinenssymptomer eller avhengighet (se avsnitt 3 for symptomer: Dersom du avbryter behandling med Morfin), lavt blodtrykk, legemiddeltoleranse (nedsatt følsomhet for et legemiddel).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Morfin
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Morfin
  • Virkestoff er morfinhydroklorid 10 mg/ml.
  • Andre innholdsstoffer er: Natriummetabisulfitt (E223), natriumklorid, saltsyre, sterilt vann.
Hvordan Morfin injeksjonsvæske, oppløsning ser ut og innholdet i pakningen
Morfin injeksjonsvæske, oppløsning injeksjonsvæske fås i plastampuller på 1 ml.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Takeda AS
Tilvirker plastampuller:
Takeda GmbH, Singen, Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 31.07.2019
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Fysisk-kjemisk inkompatibilitet (danning av utfellinger) har blitt vist mellom oppløsninger av morfinsulfat og 5-fluorouracil.
Hvordan åpne Morfin plastampuller
Mangler tekstalternativ for bilde

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

intramuskulært (i.m., intramuskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

intravenøst (i.v., intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

opiat (opioid): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

respirasjonsdepresjon (åndedrettsdepresjon, respirasjonshemming): Svekket pustefunksjon, noe som gjør det vanskelig for kroppen å opprettholde oksygenkonsentrasjonen og å fjerne karbondioksid fra blodet. Legemiddegruppen opioider (sentraltvirkende smertestillende midler) har respirasjonsdepresjon som bivirkning.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.