Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Modifenac 75 mg harde kapsler med modifisert frisetting

diklofenaknatrium

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Modifenac er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Modifenac
  3. Hvordan du bruker Modifenac
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Modifenac
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Modifenac er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Modifenac virker smertestillende, betennelseshemmende og febernedsettende. Preparatet virker innen 1 time og virkningen opprettholdes i ca. 8 timer. Modifenac brukes bl.a. ved leddgikt (reumatoid artritt) hos voksne og barn, Bekhterevs sykdom (ryggradsstivhet) og artrose (slitasjegikt).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Modifenac
Bruk ikke Modifenac
  • dersom du er allergisk overfor diklofenaknatrium eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du er mer enn 6 måneder gravid.
  • dersom du har sår eller blødninger i mage eller tarm.
  • dersom du tidligere har fått sår eller blødninger i mage-tarmkanalen ved bruk av smertestillende og betennelsesdempende legemidler (såkalte NSAIDs), eller dersom du har tilbakevendende sår eller blødning i mage (to eller flere adskilte episoder med påvist sår eller blødning).
  • dersom du tidligere har fått astmaanfall, elveblest, akutt tett nese, hevelse i ansikt og munn (angioødem), pusteproblemer, brystsmerter eller andre overfølsomhetsreaksjoner ved bruk av preparater som inneholder diklofenaknatrium, acetylsalisylsyre, ibuprofen eller andre NSAIDs.
  • dersom du har alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt.
  • dersom du har etablert hjertesykdom og/eller cerebrovaskulær sykdom, for eksempel hvis du har hatt et hjerteinfarkt, hjerneslag, drypp (TIA) eller blokkeringer i blodårene til hjertet eller hjernen, eller en bypass-operasjon eller inngrep for å fjerne blokkeringer.
  • dersom du har eller har hatt problemer med blodsirkulasjonen (perifer arteriell sykdom).
Advarsler og forsiktighetsregler
For å redusere risikoen for bivirkninger, bør du ta lavest mulig dose i kortest mulig tid. Dette gjelder spesielt hvis du er eldre, er skrøpelig eller har lav kroppsvekt.
Du bør ikke bruke andre smertestillende og betennelsesdempende legemidler samtidig med Modifenac.
Kontakt legen din umiddelbart hvis du opplever alvorlige allergiske reaksjoner med hevelse i ansikt, lepper, tunge og/eller hals med svelge- og pusteproblemer, eller hudreaksjoner med utslett, kløe eller skade på slimhinner.
Kontakt lege dersom du opplever uvanlige symptomer i mage eller tarm (for eksempel sår eller blødninger).
Ved langtidsbruk (i mer enn 3 måneder) av Modifenac med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres og bør ikke behandles med økning av dosen. Ved mistanke om hodepine fremkalt av Modifenac bør lege kontaktes.
Rådfør deg med lege før du bruker diklofenak
  • dersom du lider av astma, sesongavhengig tett nese, polypper i nesen, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS, det er en vedvarende forsnevring av luftveiene) eller andre kroniske luftveisproblemer,
  • dersom du har angina, blodpropp, høyt blodtrykk, forhøyet kolesterolnivå eller forhøyet triglyseridnivå,
  • dersom du har blodsykdom (hematopoeseforstyrrelser),
  • dersom du har nedsatt leverfunksjon eller leversykdom,
  • dersom du har nedsatt nyrefunksjon,
  • dersom du har sår i mage eller tarm eller har andre mage- og/eller tarmsykdommer (for eksempel ulcerøs kolitt, Crohns sykdom),
  • dersom du bruker andre medisiner som øker risikoen for magesår eller blødning i magen (kortikosteroider, blodfortynnende midler eller legemidler mot depresjon av SSRI-typen),
  • dersom du har stoffskiftesykdom som medfører øket utskillelse av visse avfallsstoffer i blod og urin (i akutte tilfelle ledsaget av underlivssmerter),
  • dersom du har hudsykdom (SLE),
  • dersom du er under behandling med blodfortynnende eller vanndrivende legemidler,
  • dersom du er kvinne og ønsker å bli gravid da behandling med Modifenac kan redusere fruktbarheten,
  • dersom du røyker,
  • dersom du har diabetes,
  • dersom du nylig har blitt operert eller en operasjon i magen eller tarmkanal er planlagt. Modifenac kan forverre sårheling i tarmen etter operasjonen.
Bivirkninger kan reduseres ved å bruke laveste effektive dose som gir symptomlindring, i kortest mulig tid.
Blødninger i magen eller tarmen kan oppstå uten forvarsel eller tidligere alvorlige plager. Slike blødninger kan være dødelige og kan være spesielt alvorlige for eldre pasienter. Dersom du får en slik blødning, må du kontakte legen din umiddelbart.
Informer også legen dersom du nettopp har gjennomgått eller skal gjennomgå en operasjon.
Legemidler som Modifenac kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag, spesielt i høye doser og ved langtidsbehandling. Det er derfor viktig at du ikke tar Modifenac i lengre perioder enn anbefalt, og ikke tar mer enn anbefalt dose.
Hvis du har hjerteproblemer, har hatt hjerneslag, eller tror du er i risikogruppen for å få slike problemer (for eksempel dersom du har forhøyet blodtrykk, diabetes (sukkersyke), forhøyet kolesterol eller hvis du røyker), bør du søke råd hos lege eller farmasøyt før oppstart av behandling.
Hvis du på noe tidspunkt under behandlingen med Modifenac opplever noen tegn eller symptomer på hjerte- eller karbivirkninger slik som brystsmerter, kortpustethet, svakhet eller slørete tale må du kontakte lege umiddelbart.
Kontroller mens du bruker Modifenac
Hvis Modifenac skal brukes over en lengre periode vil legen utføre blodanalyser.
Dersom du har hjerte- og karsykdom eller signifikante risikofaktorer for hjerte- og karsykdom (for eksempel høyt blodtrykk, høyt nivå av fettstoffer i blodet, diabetes, røyking), vil legen jevnlig vurdere om du skal fortsette behandlingen med Modifenac, særlig hvis behandlingen varer i mer enn 4 uker.
Hvis du har nedsatt funksjon av nyre, lever eller blod, må du ta blodprøver under behandlingen. Disse vil kontrollere enten leverfunksjonen, nyrefunksjonen eller blodcellene dine. Legen tar hensyn til disse blodprøvene i en vurdering av om du må slutte å bruke Modifenac eller endre dosen.
Andre legemidler og Modifenac
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Effekten av legemidler som du bruker kan påvirkes når du begynner å ta diklofenak:
  • legemidler mot høyt blodtrykk og hjerteproblemer (betablokkere, vanndrivende legemidler og ACE-hemmere),
  • hjertemedisin (for eksempel digoksin),
  • blodfortynnende legemidler (warfarin, heparin),
  • tabletter mot diabetes (sukkersyke),
  • metotreksat (til behandling av visse kreft- og giktsykdommer samt psoriasis),
  • litium (til behandling av depresjoner),
  • fenytoin (brukes ved epilepsi).
Også effekten av diklofenak kan påvirkes når du bruker andre legemidler:
  • legemidler mot høyt fettinnhold i blodet (kolestyramin, kolestipol),
  • medisin mot urinsyregikt (sulfinpyrazon, probenecid),
  • medisin mot soppinfeksjon (vorikonazol).
Noen legemidler kan øke forekomst av bivirkninger når de brukes sammen med diklofenak:
  • noen antimikrobielle midler (kinoloner, til behandling av infeksjoner),
  • ciklosporin (brukes ved organtransplantasjoner og til behandling av bl.a. psoriasis og gikt),
  • takrolimus (brukes ved organtransplantasjoner),
  • trimetoprim (brukes til behandling og forebygging av urinveisinfeksjoner),
  • andre smertestillende legemidler av NSAID-typen,
  • kortikosteroider,
  • selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-er, til behandling av depresjoner).
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Modifenac kan gjøre det vanskeligere å bli gravid. Fortell legen din om du planlegger å bli gravid eller om du har vanskeligheter med å bli det.
Som for andre legemidler som inneholder acetylsalisylsyre eller andre ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs), må du dersom du er gravid informere legen din før du bruker Modifenac. Bruk ikke Modifenac dersom du er kommet lenger enn 6. måned av graviditeten.
Modifenac går over i morsmelk i små mengder. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Du skal derfor ikke bruke Modifenac hvis du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Dersom du blir svimmel, får synsforstyrrelser, blir søvnig eller opplever andre forandringer etter inntak av Modifenac, bør du ikke kjøre bil eller betjene maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Modifenac
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Hvis du bruker Modifenac i mer enn noen få uker bør du regelmessig kontakte legen din for å kontrollere at du ikke har bivirkninger du ikke merker.
Den vanlige dosen er:
Voksne: 1 kapsel 1-2 ganger daglig. I alvorlige tilfeller med smerter spesielt om morgenen, kan man ta 2 kapsler samtidig. Ved brått innsettende smerter bør kapslene tas før måltid for å få en så hurtig innsettende virkning som mulig.
Kapslene skal svelges hele og inntas med rikelig væske.
Dersom du tar for mye av Modifenac
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Modifenac kan ved for høy dose gi kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet, blødningstendens, vanskeligheter med å gå samt i alvorlige tilfelle kramper og bevisstløshet, lavt blodtrykk, påvirkning av lever- og nyrefunksjonen samt åndedrettsbesvær.
Dersom du har glemt å ta Modifenac
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Modifenac
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
De vanligste bivirkningene er knyttet til mage-tarmsystemet. Det kan forekomme dannelse av sår eller hull i magesekk og tolvfingertarm og blødning fra mage eller tolvfingertarm. Dette kan være livstruende, særlig hos eldre.
Noen bivirkninger kan være alvorlige.
Avslutt bruken av Modifenac og kontakt lege umiddelbart hvis du opplever:
  • Lette kramper og ømhet i magen, som opptrer kort tid etter påbegynt behandling med Modifenac og etterfølges av rektal blødning eller blodig diaré, vanligvis innen 24 timer etter at magesmertene begynte (ukjent frekvens, kan ikke anslås ut fra de tilgjengelige dataene).
  • Brystsmerter, som kan være tegn på en potensielt alvorlig allergisk reaksjon kalt Kounis syndrom.
Vanlige bivirkninger (forekommer hos 1 til 10 av 100 pasienter)
  • hodepine, svimmelhet
  • kvalme, oppkast, diaré, halsbrann (dyspepsi), magesmerte, luft i magen, appetittløshet
  • økte leververdier
  • utslett
Sjeldne bivirkninger (forekommer hos 1 til 10 av 10 000 pasienter)
  • overfølsomhetsreaksjoner (allergiske reaksjoner, inkludert kraftige reaksjoner, blodtrykksfall og sjokk)
  • søvnighet
  • astma, inkludert pusteproblemer (dyspné)
  • magekatarr (betennelse i magesekken), sår eller blødninger fra mage og tarm, blodig oppkast, blodig diaré, mørk avføring
  • leverbetennelse (hepatitt), gulsott, leversykdom
  • elveblest
  • unormale væskeansamlinger i kroppsvevene, hevelser (ødem)
Svært sjeldne bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 10 000 pasienter)
  • blodbildeforandringer (trombocytopeni, leukopeni, hemolytisk anemi, aplastisk anemi, agranulocytose)
  • hevelse i hud og slimhinner, inkludert hevelse i ansiktet
  • desorientering, depresjon, søvnløshet, mareritt, irritabilitet, psykotiske forstyrrelser
  • prikkende følelse, svekket hukommelse, kramper, angst, skjelvinger, hjernehinnebetennelse, smaksforstyrrelser, skade på blodårene i hjernen
  • synsforstyrrelser, tåkesyn, dobbeltsyn
  • øresus, nedsatt hørsel
  • hjertebank, brystsmerter, hjertesvikt, hjerteinfarkt
  • høyt blodtrykk, årebetennelse
  • lungebetennelse
  • betennelsessykdommer i munn, tunge, spiserør, mage eller tarm, forstoppelse, betennelse i bukspyttkjertelen
  • akutt leverbetennelse, levernekrose, leversvikt
  • alvorlige hudreaksjoner med feber, blemmer, avflassing og betennelse, hårtap, lysømfintlighetsreaksjoner, overfladiske blødninger i huden, kløe
  • akutt nedsatt eller opphevet nyrefunksjon, forstyrret nyrefunksjon, blod eller protein i urinen
Legemidler som Modifenac kan være forbundet med en liten økning i risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag.
Kontakt lege dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker andre bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Modifenac
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke Modifenac etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Modifenac
Virkestoff er: 75 mg diklofenaknatrium: 25 mg diklofenaknatrium som oppløses i tarmen og gir hurtig virkning, og 50 mg diklofenaknatrium i depotform som avgis langsomt og gir forlenget virkning.
Andre innholdsstoffer er: talkum, cellulose, povidon, silika, propylenglykol, polymetakrylatsyrederivater, trietylsitrat.
Kapselveggen består av gelatin, skjellakkglasur 45% (20% esterifisert) i etanol, isopropyl alkohol, n-Butyl alkohol, natriumlaurylsulfat og fargestoffene titandioksid (E171) og indigotin (E132).
Hvordan Modifenac ser ut og innholdet i pakningen
Lyseblå/fargeløse, gjennomsiktige kapsler, merket D75M.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Actavis Group PTC ehf.,
Reykjavíkurvegi 76-78, 220 Hafnarfjörður, Island
Tilvirker:
Temmler Werke GmbH,
Weihenstephaner Strasse 28, 81673 Munich, Tyskland
Swiss Caps GmbH
Grassingerstrasse 9, 83043 Bad Aibling, Tyskland
For ytterligere informasjon kontakt:
Teva Norway AS
Kinoveien 3A
1337 Sandvika
Tlf: 66 77 55 90
info@tevapharm.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 23.10.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

artritt (leddbetennelse, betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

bekhterevs sykdom (morbus bechterew, mb. bekhterev, marie-strümpells syndrom, ankyloserende spondylitt): Morbus bechterew også kjent som Bekhterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt. En betennelsessykdom som først og fremst påvirker leddene mellom ryggvirvlene i ryggen. Leddene blir skadet og ryggraden blir mer rigid. Det begynner vanligvis i korsryggen og gå opp. Det er spesielt unge menn som rammes. Sykdommen inngår i gruppen av revmatiske sykdommer.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

crohns sykdom (morbus crohn): Kronisk betennelsessykdom i tarmveggen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fruktbarhet (fertilitet): Evnen til å få barn.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kronisk obstruktiv lungesykdom (kols): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

leddgikt (revmatoid artritt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.