Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Minirin 0,1 mg/ml nesedråper, oppløsning

desmopressin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Minirin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Minirin
  3. Hvordan du bruker Minirin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Minirin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Minirin er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Virkestoffet i Minirin fungerer på samme måte som det naturlige hormonet vasopressin, dvs. at det bl.a. øker nyrenes evne til å konsentrere urin og reduserer dermed urinmengden.
Minirin nesedråper anvendes ved:
  • Sentral diabetes insipidus (hypofyseforstyrrelse som fører til kraftig tørste og stor urinutskillelse).
  • Syndrom med stor utskillelse av urin og kraftig tørste (polyuri-polydipsisyndrom) etter fjerning av hypofysen.
  • Diagnostisk testing av nyrenes evne til å konsentrere urin.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Minirin
Minirin nesedråper bør kun brukes dersom man ikke kan bruke Minirin smeltetabletter.
Ved undersøkelse av nyrenes evne til å konsentrere urin skal væskeinntaket begrenses til maksimalt 0,5 liter for å slukke tørsten i perioden én time før til åtte timer etter bruk av Minirin nesedråper.
Bruk ikke Minirin:
  • dersom du er allergisk overfor desmopressin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet i avsnitt 6),
  • hvis du lider av polydipsi (unormalt stort væskeinntak),
  • hvis du lider av hjertesvikt eller andre tilstander som krever behandling med vanndrivende legemidler,
  • hvis du har nedsatt nyrefunksjon,
  • hvis du lider av syndrom med forstyrret ADH-sekresjon (hvilket medfører for stort inntak av væske i forhold til urinproduksjon),
  • hvis du har lav natriumkonsentrasjon i blodet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Minirin.
Forsiktighet skal utvises:
  • hvis du bruker Minirin sammen med visse andre legemidler (se ”Andre legemidler og Minirin”),
  • hvis du i forbindelse med akutt sykdom (f.eks. feber, infeksjoner etc.) eller kronisk lidelse får/har forstyrret væske- og/eller saltbalanse,
  • ved behandling av små barn og eldre pasienter pga. økt risiko for lav natriumkonsentrasjon i blodet,
  • ved risiko for væskeansamling i hjernen.
Andre legemidler og Minirin
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Samtidig inntak av trisykliske antidepressiva (legemidler mot depresjon), selektive serotoninreopptakshemmere (legemidler mot depresjon), klorpromazin (legemiddel mot psykose), karbamazepin (legemiddel mot epilepsi) eller NSAIDs-preparater (smertestillende og betennelsesdempende legemidler) kan forsterke effekten av Minirin og dermed øke risikoen for at unormalt store væskemengder holdes tilbake i kroppen.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Erfaring fra bruk under graviditet er begrenset, og forsiktighet bør utvises. Desmopressin går over i morsmelk, men det er lite sannsynlig at barnet påvirkes.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil, må du snakke med lege eller apotek.
Minirin har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Minirin
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker. Dosen bestemmes av legen som tilpasser den individuelt for deg. Minirin nesedråper tas ved å bruke en gradert kort plastslange.
Sentral diabetes insipidus og polyuri-polydipsisyndrom etter fjerning av hypofysen:
Den anbefalte dosen for voksne er 0,1-0,2 ml (3-5 streker på plastslangen) én til to ganger daglig.
Den anbefalte dosen for barn er 0,05-0,1 ml (2-3 streker på plastslangen) én til to ganger daglig.
Væskeinntaket skal begrenses.
Test av nyrenes evne til å konsentrere urin:
Følgende enkeltdoser anbefales:
Voksne: 0,4 ml (2 doser à 5 streker på plastslangen), fordelt på begge nesebor.
Barn over 1 år: 0,2 ml (5 streker på plastslangen).
Barn under 1 år: 0,1 ml (3 streker på plastslangen).
Væskeinntaket skal begrenses.
Hvis du mener at virkningen av Minirin nesedråper er for kraftig eller for svak, bør du rådføre deg med lege eller apotek om dette.
Bruksanvisning
Se nedenfor.
Barn
For å sikre at barn bruker riktig dose, skal barna alltid holdes under oppsyn av voksne når de bruker nesedråpene.
Dersom du tar for mye av Minirin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Minirin
Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandlingen med Minirin
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dersom væskeinntaket ikke begrenses i henhold til anvisningene ovenfor, kan unormalt store væskemengder samles opp i kroppen. Det kan føre til hodepine, kvalme/oppkast, vektøkning, senket natriuminnhold i blodet og i alvorlige tilfeller kramper.
Svært vanlig bivirkninger (rammer flere enn 1 av 10 pasienter): Nesetetthet, nesebetennelse (betennelse i slimhinnene i nesen), økt kroppstemperatur.
Vanlige bivirkninger (rammer færre enn 1 av 10 pasienter): Hodepine, mage-/tarmbetennelse, kvalme, magesmerter, neseblødning, luftveisinfeksjon, søvnløshet, følelsesutbrudd, mareritt, nervøsitet, aggresjon.
Mindre vanlige bivirkninger (rammer færre enn 1 av 100 pasienter): Hyponatremi (lav konsentrasjon av natrium i blodet), oppkast.
Det er også rapportert om tilfeller av allergiske reaksjoner, dehydrering, forvirring, kramper, koma, svimmelhet, søvnighet, høyt blodtrykk, pustevansker, diaré, kløe, utslett, elveblest, muskelkramper, fatigue (utmattethet), væskeansamlinger (ødem) i hender/armer/ben/føtter, smerter i brystet, frysninger og vektøkning.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Minirin
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Preparatet kan oppbevares inntil fire uker ved høyst 25ºC. Deretter skal det kastes.
Bruk ikke Minirin nesedråper etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen. Utløpsdatoen henviser til siste dagen i den måneden. Åpnet flaske må brukes innen to måneder.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som ikke er nødvendige lenger. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Minirin
  • Virkestoff er 0,1 mg/ml desmopressinacetat.
  • Hjelpestoffer er klorbutanolhemihydrat (konserveringsmiddel), natriumklorid, saltsyre og renset vann.
Hvordan Minirin ser ut og innholdet i pakningen
Minirin nesedråper leveres i pakninger inneholdende én eller ti glassflasker à 2,5 ml.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Minirin finnes også som nesespray og smeltetabletter.
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Ferring Legemidler ASPostboks 4445 Nydalen
0403 Oslo
Tlf: 22 02 08 80
E-post: mail@oslo.ferring.com
Tilvirker:
Ferring GmbH
Wittland 11
P. O. Box 2145
24109 Kiel
Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 20.03.2017
 
Bruksanvisning for dosering med plastslangen
  1. Bryt flaskens forsegling ved å dra av rivebåndet på plasthetten.
  2. Ta av hetten.
  3. Vri av den riflede proppen på flaskespissen. Snu proppen og anvend den som en ekstra lukning av flasken etter bruk.
  4. Puss nesen. Hold flasken skrått nedover og før spissen inn i den enden av den graderte slangen som er merket med en pil. Trykk forsiktig på dryppeanordningen slik at oppløsningen renner inn i slangen til ønsket volum. Ta bort flasken.
  5. Slangens ene ende føres ca. 2 cm inn i det ene neseboret.
  6. Putt den andre enden i munnen, bøy hodet tilbake og blås et kort og kraftig luftstøt gjennom slangen. Derved treffer oppløsningen neseslimhinnen på riktig sted, samtidig som ganeseglet lukkes slik at oppløsningen ikke kommer ned i svelget.
  7. Etter bruk tettes flasken med beskyttelsesproppen og plasthetten settes på. Slangen skylles i vann og ristes godt slik at det ikke blir liggende igjen vanndråper som kan forstyrre doseringen ved neste gangs bruk.
Mangler tekstalternativ for bilde

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

adh (vasopressin, antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diabetes insipidus: Diabetes insipidus er en sykdom der en kjertel i hjernen (hypofysen) ikke fungerer normalt. Dette kan bl.a. skyldes en svulst eller en hodeskade. Sykdommen gir sykelig stor urinmengde. Urinvolumet kan bli over 10 ganger større enn vanlig.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.