PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN
Meropur® 1200 IU pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning
menotropin
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom noen av bivirkningene blir plagsomme eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
- Hva Meropur er, og hva det brukes til
- Hva du må ta hensyn til før du bruker Meropur
- Hvordan du bruker Meropur
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Meropur
- Ytterligere informasjon
- Kvinner som ikke kan bli gravide fordi eggstokkene ikke produserer egg (inkludert kvinner som lider av polycystisk ovariesyndrom). Meropur brukes til kvinner som ikke har hatt ønsket virkning
av behandling med klomifensitrat (et annet legemiddel som brukes mot barnløshet). - Kvinner som gjennomgår behandlingsprogram for assistert befruktning (ART) (inkludert in vitro-fertilisering/embryooverføring (IVF/ET), ”gamete intrafallopian transfer” (GIFT) og intracytoplasmatisk spermieinjeksjon (ICSI)). Meropur hjelper eggstokkene med å utvikle mange eggposer (follikler) som kan bære fram eggceller (multippel follikkelutvikling).
- underaktivitet i skjoldbruskkjertel (hypotyreoidisme) eller binyrer,
- høye nivåer av et hormon som kalles prolaktin (hyperprolaktinemi),
- svulster i hypofysen (en kjertel på undersiden av hjernen),
- svulster i hypotalamus (et område under den delen av hjernen som kalles talamus).
- hvis du er allergisk (overfølsom) overfor menotropin eller et av de andre innholdsstoffene i Meropur,
- hvis du har svulster i livmor, eggstokker, bryster, hypofysen eller hypotalamus,
- hvis du har cyster på eggstokkene eller forstørrede eggstokker (som ikke skyldes polycystisk ovariesyndrom),
- hvis du har misdannelser i livmor eller i andre deler av kjønnsorganene,
- hvis du har underlivsblødninger uten kjent årsak,
- hvis du har fibromyomer (godartede muskelknuter) i livmoren,
- hvis du er gravid eller ammer,
- hvis du har kommet i overgangsalderen tidlig.
- hvis du får smerter i magen,
- hvis du får forstørret (oppblåst) mage/buk,
- hvis du blir kvalm,
- hvis du kaster opp,
- hvis du får diaré,
- hvis du opplever vektøkning,
- hvis du får pustebesvær,
- hvis du får nedsatt urinproduksjon.
Kontakt lege omgående dersom noen av disse symptomene oppstår.
- svangerskap utenfor livmoren (ektopisk graviditet) dersom du tidligere har hatt sykdom i egglederne,
- spontanabort,
- graviditet med flere fostre (flerlingesvangerskap, f.eks. tvillinger, trillinger etc.),
- medfødte misdannelser hos barnet.
Infertilitetsbehandling kan øke risikoen for at dette skjer, spesielt dersom du er overvektig eller dersom du eller noen i din nærmeste familie har hatt blodpropp. Informér lege dersom du mener at dette gjelder for deg.
Behandlingen bør gis hver dag i minst syv dager. Vanlig startdose er 75-150 IU daglig. Dosen kan økes til maksimalt 225 IU daglig, avhengig av hvordan kroppen din reagerer på behandlingen. Enhver dose bør gis i minst syv dager før den justeres. Anbefalt doseøkning er 37,5 IU per justering og bør ikke overskride 75 IU. Dersom behandlingen ikke har gitt resultater etter fire uker, bør pågående behandlingssyklus avbrytes.
Alternativt kan det utføres en såkalt intrauterin inseminasjon (innføring av spermier direkte i livmor). Legen vil følge din utvikling nøye i minst to uker etter at du har fått hCG-injeksjonen.
Behandling av kvinner som gjennomgår behandlingsprogram for assistert befruktning:
Doseøkninger bør ikke være på mer enn 150 IU per justering. Normalt bør ikke behandlingen pågå i mer enn 20 dager.
10.000 IU for å fremme eggløsning (frigjøring av et egg). Legen vil følge din utvikling nøye i minst to uker etter at du har fått hCG-injeksjonen.
Dersom det skjer, vil du få beskjed om å bruke en form for barriereprevensjon (f.eks. kondom) eller avstå fra å ha samleie fram til neste menstruasjonsblødning begynner.

4. Pulveret skal løse seg raskt opp (innen to minutter) til en klar oppløsning. Sving hetteglasset rundt for at pulveret lettere skal løse seg opp (bilde 4). Ikke rist hetteglasset, for da vil det dannes luftbobler. Dersom oppløsningen er uklar eller inneholder partikler (utfellinger/”smårusk”), skal den ikke brukes.
Legen eller sykepleieren vil fortelle deg hvor du skal sette injeksjonen (f.eks. foran på låret, magen etc.). Desinfisér (vask) injeksjonsstedet med en av spritserviettene som følger med, før du setter injeksjonen.
Symptomer omfatter smerter i magen, forstørret mage/buk, kvalme, oppkast, diaré, vektøkning, pustebesvær og nedsatt urinproduksjon.
- Magesmerter
- Hodepine
- Kvalme
- Forstørret mage/buk
- Smerter i bekkenet
- Overstimulering (høy aktivitet) av eggstokkene
- Smerter og reaksjoner (rødhet, blåmerker, hevelse og/eller kløe) på injeksjonsstedet
- Dyp venetrombose (blodpropp)
Utløpsdatoen henviser til siste dag i den måneden.
- Laktosemonohydrat
- Polysorbat 20
- Dinatriumfosfatheptahydrat (for pH-justering)
- Konsentrert fosforsyre (for pH-justering)
- Vann til injeksjonsvæsker
- Metakresol
18 spritservietter og 18 engangssprøyter gradert i FSH-/LH-enheter med påfestede kanyler (nåler) til injisering.
Tømrervej 9
6710 Esbjerg V
Tømrervej 9
6710 Esbjerg V
Danmark
Wittland 11
D-24109 Kiel
Tyskland
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
assistert befruktning: Befruktning av et egg utenfor kroppen (in vitro-fertilisering) eller ved inseminasjon (innføring av sæd i en kvinne på annen måte en ved samleie).
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.
follikkelstimulerende hormon (fsh): Hypofysehormon som stimulerer til dannelse av kjønns- og støtteceller i eggstokker og støtteceller i testikler.
gnrh: (GnRH: Gonadotropin Releasing Hormone) Et hormon som stimulerer til utskillelse av to hormoner, FSH (follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon). FSH og LH stimulerer gonadene, det vil si testikler og eggstokker.
hcg (koriongonadotropin): (hCG: human ChorionGonadotropin). Et hormon som ved graviditet lages av cellene som utgjør forstadiene til morkaken. Hormonet kan måles relativt tidlig, og slik måling brukes derfor i graviditetstester.
hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.
hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.
in vitro-fertilisering (ivf, prøverørsbefruktning): Befruktning utenfor kroppen. Modne egg hentes ut av eggstokkene, befruktes på laboratoriet, og tilbakeføres til livmoren etter noen få dager.
infertilitet: Manglende evne til å få barn.
intramuskulært (i.m., intramuskulær): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
lh (luteiniserende hormon): Hormon som utskilles av hypofysen og regulerer dannelsen av kjønnshormoner i testiklene og eggstokkene. Hormonet setter blant annet i gang eggløsningen.
subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.