Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Marevan 2,5 mg tabletter

warfarinnatrium

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Marevan er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Marevan
  3. Hvordan du bruker Marevan
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Marevan
  6. Ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Marevan er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Marevan inneholder virkestoffet warfarin. Marevan hemmer produksjonen av vitamin-K-avhengige koagulasjonsfaktorer i leveren. Derved nedsettes blodets evne til å levre seg/danne blodpropper (antikoagulerende effekt). Full effekt oppnås først etter 5 dager. Blodpropper oppstår når blodet levrer seg inne i blodårene uten at disse er skadet. Blodpropper kan hindre blodforsyningen til viktige organer, f. eks. hjertet eller hjernen. Blodproppen kan sitte fast på blodåreveggen eller løsne og forårsake skade andre steder i kroppen.
Marevan brukes for å:
  • forebygge og behandle blodpropper i beina (dype venetromboser i beina) og blodpropp i lungene (lungeemboli/blodpropp i lungearteriene).
  • forebygge dannelse av blodpropper hos enkelte pasienter med hjerterytmeforstyrrelser (hjertearytmi).
  • forebygge dannelse av blodpropper etter hjerteinfarkt.
  • forebygge dannelse av blodpropper hos enkelte pasienter med kunstige hjerteklaffer.
Man må enten bruke Marevan i en viss tidsperiode eller for resten av livet.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Marevan
Bruk ikke Marevan dersom:
  • du er allergisk overfor warfarin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • du har kraftig forhøyet blodtrykk
  • du har alvorlig leversykdom
  • du har blødningstendens eller pågående blødning.
  • du er i graviditetens tre første måneder eller de 4 siste ukene av svangerskapet.
  • du bruker johannesurt (prikkperikum/Hypericum perforatum).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Marevan.
Det er viktig at oppgitt dosering overholdes nøyaktig. Særlig forsiktighet utvises ved levringsforstyrrelser, nedsatt mengde blodplater i blodet (trombocytopeni), forhøyet blodtrykk, nedsatt nyrefunksjon, alvorlig leverskade, hjerneblødning, alkoholisme og magesår. Mange faktorer som akutt sykdom, for mye eller for lite tyreoideahormon (høyt eller lavt stoffskifte), oppkast, diaré og hjertesvikt med opphopning av blod i leveren, kan påvirke kontrollen av den blodfortynnende effekten. Det er fare for økt blødningstendens ved samtidig bruk av acetylsalisylsyrepreparater eller betennelsesdempende midler (NSAIDs). Dersom du skal foreta tanntrekking eller andre kirurgiske inngrep, bør du rådføre deg med lege.
Andre legemidler og Marevan
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Legemidler
Svært mange legemidler kan påvirke effekten av Marevan, enten ved å forsterke den eller nedsette den. Oppstart av nye legemidler og/eller avslutning av behandling med legemidler må ikke foretas før lege er rådført. Alle endringer i legemidler som brukes samtidig kan endre balansen i antikoagulasjonsbehandlingen og hyppigere blodprøver kan være nødvendig.
Dersom du har behov for smertestillende legemidler, kontakt legen din. De fleste smertestillende legemidler som er tilgjengelig reseptfritt må ikke brukes samtidig med Marevan. Imidlertid kan legemidler som kun inneholder paracetamol som virkestoff, brukes ved midlertidig smertelindring eller som febernedsettende behandling.
Effekten av Marevan kan være sterkere ved samtidig behandling med glukosamin (legemiddel for lindring av artrose). Pasienter som behandles med en slik kombinasjon bør derfor følges spesielt nøye når glukosaminbehandling startes opp eller avsluttes.
Naturlegemidler
Naturlegemidler som inneholder johannesurt (prikkperikum, Hypericum perforatum) må ikke brukes sammen med Marevan på grunn av risiko for redusert eller endret virkning av Marevan.
Inntak av Marevan sammen med mat, drikke og alkohol
Inntak av vitamin K reduserer effekten av Marevan. Derfor bør inntak av matvarer som inneholder vitamin K være så stabilt som mulig under behandling med Marevan. Det er derfor viktig at du spiser omtrent like mye grønnsaker hver uke. Endrede matvaner som resulterer i høyt eller lavt inntak av K-vitamin, kan medføre forandret behandlingseffekt av Marevan. Matvarer med høyt innhold av vitamin K er f. eks. grønne grønnsaker som kål, brokkoli og spinat. Et regelmessig kosthold med daglig inntak av grønnsaker er best for å få en stabil behandlingseffekt. Unngå å spise unormalt store mengder K-vitaminrike grønnsaker dagen før en blodprøve, slik at målingen blir for lav. Store mengder alkohol over noen dager/uker kan øke INR-verdien og gi blødningsfare. Alkoholinntak bør begrenses til et minimum, f.eks. 2 flasker øl eller 1‑2 glass vin.
Mangler tekstalternativ for bilde
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Marevan skal ikke brukes i graviditetens første tre måneder (første trimester), samt i de fire siste ukene. Hvis mulig bør bruk av Marevan unngås under hele graviditeten, men i spesielle tilfeller kan behandling vurderes av en spesialist. Dersom du kan bli gravid bør du bruke sikker prevensjon.
Marevan går over i morsmelken i så små mengder at det ikke påvirker barnet. Marevan kan derfor benyttes under amming.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Antas ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner.
Marevan inneholder laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har intoleranse overfor noen sukkertyper, bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Marevan
Bruk alltid dette legemidlet slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Doseringen av Marevan er individuell og bestemmes av legen som tilpasser den for deg. Det er nødvendig å ta blodprøver regelmessig for å se om du skal forandre på dosen (eller om du skal fortsette med den samme dosen). Hele dagsdosen tas på en gang, og til samme tid hver dag. Bruk av doseringseske (dosett) kan være hensiktsmessig for å kunne følge behandlingen nøyaktig.
INR
INR (International Normalised Ratio) er en måleenhet for blodlevringsevnen. Det er denne som måles når du tar blodprøver. Jo høyere INR-verdi, desto lengre tid tar det før blodet levrer seg. Når man ikke bruker Marevan, ligger INR-verdien i blodet vårt normalt mellom 0,8-1,2. Ettersom Marevan reduserer blodets evne til å levre seg, kan blødninger oppstå. Faren for blødninger blir større jo høyere INR-verdi man har. INR-verdier over 5,0 betyr økt fare for blødning.
INR-verdien skal vanligvis ligge i området 2,0-3,0 under behandling med Marevan. Hvor INR-verdien skal ligge hos deg, avhenger av hvilken type blodpropp man ønsker å forhindre.
Etter de første ukene med hyppige kontroller for å finne riktig dose, er det nødvendig å undersøke INR-verdien i blodet regelmessig. Når stabile INR-verdier er oppnådd, kan intervallene mellom hver kontroll ofte utvides til 4-6 uker, eller noen ganger lengre perioder.
Dersom du tar for mye av Marevan
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Marevan
Hvis du glemmer å ta Marevan til vanlig tid, skal du ta dosen så snart du kan samme dag. Har du glemt å ta Marevan en dag fortsetter du med vanlig dose neste dag. Har du glemt Marevan 2 eller flere dager bør du kontakte lege.
Du må ikke ta dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Marevan
Du må ikke slutte å ta Marevan uten å snakke med lege først. Dersom behandling med Marevan avsluttes, kan den blodfortynnende effekten vare i 2-5 dager.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Kontakt lege umiddelbart dersom du opplever denne bivirkningen:
Smertefullt hudutslett. I sjeldne tilfeller kan Marevan føre til alvorlige tilfeller av hudreaksjoner, inkludert en tilstand som kalles kalsifylaksi. Kalsifylaksi kan starte med smertefullt hudutslett, men kan føre til andre alvorlige komplikasjoner. Disse alvorlige reaksjonene oppstår oftere hos pasienter med kronisk nyresykdom.
Andre bivirkninger er:
Svært vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 10): Blødninger.
Vanlige bivirkninger (forekommer hos flere enn 1 av 100): Økt følsomhet for Marevan etter langtidsbruk.
Mindre vanlige bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 100): Brekninger, magesmerter, kvalme, diaré, blodmangel (anemi).
Sjeldne bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 1000): Forhøyede leverenzymer, gulsott, kløe, utslett, betennelse i vegg til små blodkar, vevsdød i hud, håravfall.
Svært sjeldne bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 10 000): Overfølsomhet.
Bivirkninger med ukjent frekvens (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data): Blod i avføringen, blå tå-syndrom (blå smertefulle hudområder på tærne og fotsålene), feber, blodig oppkast, betennelse i bukspyttkjertelen, røde og hovne hudområder som videre kan føre til blåmerker og død hud, reduserte blodverdier (hematokrit og hemoglobin).
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Marevan
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke Marevan etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Ytterligere informasjon
Sammensetning av Marevan
  • Virkestoff er warfarinnatrium 2,5 mg.
  • Andre innholdsstoffer er indigotin (E 132), laktose 50 mg, maisstivelse, povidon, kalsiumhydrogenfosfat, magnesiumstearat (E 572).
Hvordan Marevan ser ut og innholdet i pakningen
Lyseblå tabletter med delekors.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Takeda AS, Asker
Tilvirker
Takeda Pharma Sp. z o.o., Lyszkowice, Polen
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Takeda AS
Postboks 205
1372 Asker
Tlf: 800 800 30
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 6.6.2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

artrose (osteoartrose, osteoartritt, slitasjegikt): Nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hjertearytmi (arytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

koagulasjonsfaktor: Protein som deltar i koagulasjonsprosessen, og som derved stopper blødning. Det finnes flere forskjellige koagulasjonsfaktorer, med ulike oppgaver i koagulasjonsprosessen.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungeemboli: En embolus som tilstopper blodårer i lungekretsløpet.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.