Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Lanoxin 250 mikrogram tabletter

digoksin

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevn i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Lanoxin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Lanoxin
  3. Hvordan du bruker Lanoxin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Lanoxin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Lanoxin er og hva det brukes mot
Lanoxin inneholder virkestoffet digoksin, som tilhører en legemiddelgruppe som kalles hjerteglykosider. Det brukes til behandling av visse hjerterytmeforstyrrelser (arytmier) og hjertesvikt.
  • Hjerterytmeforstyrrelser er forårsaket av feil i hjertets forkamre som sender elektriske signaler og dette gir økt eller uregelmessig hjerterytme.
  • Hjertesvikt er en tilstand hvor hjertets pumpeevne er nedsatt og hjertet ikke er i stand til å pumpe nok blod rundt i kroppen.
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Lanoxin
Bruk ikke Lanoxin:
  • dersom du er allergisk overfor digoksin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • hvis du noen gang har hatt arytmier som følge av forgiftning med hjerteglykosider
  • hvis du har intermitterende komplett hjerteblokk eller annengrads atrioventrikulærblokk, spesielt hvis du har hatt Stokes-Adams anfall (plutselige, kortvarige tap av bevissthet som følge av plutselig endring i hjertefrekvens eller hjerterytme)
  • hvis du har svært langsomme hjerteslag eller lider av høygradig A-V blokk (diskuter dette med legen).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Lanoxin, hvis du:
  • Har akutt hjerteinfarkt
  • Har medfødt hjertesykdom (Fallots anomali)
  • Har forstyrrelser i overføring av nerveimpuls mellom atrium og hjerteventriklene (som Wolff-Parkinson-White syndrom
  • Har eller har hatt ventrikulær takykardi eller fibrillering (forstyrrelse i hjerterytmen i ventriklene)
  • Har obstruktiv kardiomypati (sykdom i hjertemuskelen)
  • Har myokarditt (betennelse i hjertemuskulaturen)
  • Har konstriktiv perikarditt (hjerteposebetennelse)
  • Tar diuretika (legemidler som fremmer urinproduksjon og bidrar til å redusere mengden vann i kroppen) med eller uten ACE-hemmer (først og fremst brukt til å behandle høyt blodtrykk)
  • Har tatt hjerteglykosider i løpet av de to siste ukene
  • Har alvorlig respirasjons- (lunge) sykdom (siden du kan ha økt følsomhet overfor digitalisglykosider)
  • Har hatt lave kaliumverdier, unormalt lave magnesiumverdier eller økte kalsiumnivåer i blodet
  • Har skjoldbruskkjertelsykdom (som underaktiv eller overaktiv skjoldbruskkjertel), siden dette kan kreve endrede doser av Lanoxin
  • Har malabsorpsjonssyndrom (du absorberer ikke mineraler i maten ordentlig) eller hvis du har hatt en operasjon i tarmen
  • Har Beriberi- hjertesykdom med mindre den underliggende tiaminmangelen behandles samtidig
  • Hvis du skal få elektrokonvertering for å få tilbake normal hjerterytme
Hvis du tar Lanoxin kan legen din be deg om å ta regelmessige blodprøver for å kontrollere serumelektrolytter og nyrefunksjonen. Det kan være nyttig å fastsette mengden digoksin i blodet i tilfelle nyresykdommer.
Digoksintoksisitet kan føre til forskjellige former for hjerterytmeforstyrrelser. Noen av disse likner på hjerterytmeforstyrrelser dette produktet ble forskrevet for.
Hvis du har atrioventrikulærblokk (svekket forbindelse mellom atrium og hjerteventriklene) og tar Lanoxin, kan blokken øke raskt. Hvis du har atriventrikulærblokk og tar Lanoxin, kontakt lege øyeblikkelig hvis du opplever ett eller flere av følgende symptomer: besvimelse, kortvarig bevissthetstap, svimmelhet, utmattelse (tretthet), kortpustethet, brystsmerter, uregelmessig hjerteslag eller forvirring.
I noen tilfeller (sinoatriell forstyrrelse, dvs. «Sick-sinus-syndrome») kan Lanoxin føre til hjertet slår langsommere. Noen ganger vil dette føre til tretthet, svakhet og svimmelhet, og når det går veldig sakte kan du besvime.
Ved nedsatt nyrefunksjon, for eksempel hos eldre og hos pasienter med nyresvikt, vil det bli gitt en lavere dose.
Ved samtidig bruk av diuretika vil legen forskrive en lavere dose.
Hvis du tar diuretika med eller uten en ACE-hemmer må du ikke avslutte behandlingen med Lanoxin uten å snakke med legen.
Ved hjertesvikt forbundet med hjerteamyloidose kan legen forskrive en alternativ behandling.
Utvis forsiktighet hvis du tar andre legemidler sammen med Lanoxin, siden disse kan øke risikoen for toksisitet (se avsnittet “Andre legemidler og Lanoxin”).
Hvis du skal ta et EKG (elektrokardiogram) som registrerer hjertets elektriske aktivitet, må du informere personen som foretar undersøkelsen at du tar Lanoxin, da dette kan påvirke tolkningen av resultatene.
Hvis du tar andre legemidler, les avsnittet “Andre legemidler og Lanoxin”.
Kontakt lege hvis du opplever eller har opplevd noe av dette.
Andre legemidler og Lanoxin
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler og plantebaserte legemidler, for eksempel johannesurt/prikkperikum (Hypericum perforatum). Samtidig bruk av flere legemidler kan ha skadelige virkninger eller føre til uønskede interaksjoner.
Følsomheten overfor Lanoxin kan økes av legemidler som senker nivået av kalium i blodet. Disse omfatter:
  • diuretika
  • litiumsalter (antidepressiva)
  • kortikosteroidbaserte legemiddel
  • karbenoksolon (et legemiddel som styrker mageslimhinnen)
Følgende legemidler øker digoksinnivået (Lanoxin) i blodet, noe som kan øke risikoen for toksisitet:
  • visse legemiddel som påvirker hjertet: amiodaron, flekainid, prazosin, propafenon, kinidin
  • visse antibiotika: erytromycin, klaritromycin, tetracyclin, gentamicin, trimetoprim
  • itrakonazol (til behandling av soppinfeksjoner)
  • spironolakton (legemiddel som øker mengden urin du produserer)
  • alprazolam (sedativ som kan brukes til behandling av angst)
  • difenoksylat med atropin (kan brukes til å behandle akutt diaré)
  • indometacin (til behandling av betennelse)
  • kinin (kan brukes til å behandle malariainfeksjon)
  • propanteline (brukes til å forebygge muskelspasmer)
  • nefazodon (et antidepressiva)
  • atorvastatin (reduserer kolesterol i blodet)
  • cyclosporin (immunosuppressiva som ofte brukes til å forebygge avstøting av transplantat)
  • epoprostenol (til behandling av pulmonal arteriell hypertensjon)
  • tolvaptan (til behandling av lave natriumnivåer i blodet)
  • conivaptan (til behandling av lave natriumnivåer i blodet)
  • karvedilol (til behandling av mild til alvorlig kongestiv hjertesvikt og høyt blodtrykk)
  • ritonavir (til behanding av HIV-infeksjon og AIDS)
  • telaprevir (til behandling av hepatitt C-infeksjon)
  • dronedaron (til behandling av uregelmessige hjerteslag)
  • ranolazin (til behandling av smerter forårsaket av redusert blodstrøm til hjertet, såkalt angina)
  • telmisartan (til behandling av høyt blodtrykk)
  • lapatinib (til behandling av kreft)
  • ticagrelor (forebygger blodpropp)
  • verapamil (til behandling av høyt blodtrykk)
  • felodipin (til behandling av høyt blodtrykk)
  • P-glykoprotein-hemmere
  • kanagliflozin (brukes til behandling av type 2 diabetes mellitus)
  • daklatasvir (brukes i kombinasjon med andre legemidler til behandling av hepatitt C)
  • flibanserin (brukes til behandling av lav sexlyst hos kvinner som ikke er kommet i overgangsalderen)
  • isavukonazol (brukes til behandling av soppinfeksjoner)
  • ivakaftor (brukes til behandling av cystisk fibrose)
  • mirabegron (brukes til behandling av overaktiv blære som gir plutselig vannlatingstrang og påfølgende ufrivillig urinlekkasje)
  • simeprevir (brukes i kombinasjon med andre legemidler til behandling av hepatitt C)
  • vandetanib (brukes til behandling av visse krefttyper i skjoldkjertelen)
  • velpatasvir (brukes i kombinasjon med andre legemidler til behandling av hepatitt C)
Følgende legemidler kan øke eller ha ingen virkning på digoksinnivåene (Lanoxin) i blodet:
  • nifedipin, diltiazem, angiotensin reseptorblokkere (ARB), og ACE-hemmere (til behandling av høyt blodtrykk og kongestiv hjertesvikt)
  • ikke-steroide antiinflammatoriske (NSAID) og cyklooksygenase -2 enzym (COX-2)-hemmere (til behandling av smerte og betennelse).
Isradipin har ingen virkning på digoksinnivået (Lanoxin) i blodet.
Hvis du tar Lanoxin sammen med følgende legemidler, kan du få uregelmessig hjerterytme:
  • sennosider (en type avføringsmiddel som brukes ved forstoppelse)
  • intravenøs kalsium
  • betablokkere
Følgende legemidler reduserer digoksinnivået (Lanoxin) i blodet:
  • antacider (til behandling av magesyre)
  • visse romoppfyllende laksativer (øker mengden avføring du produserer for å fremkalle tarmbevegelser)
  • kaolin-pektin (til behandling av diaré)
  • akarbose (til behandling av visse typer diabetes)
  • visse antibiotika: neomycin, penicillamin, rifampicin
  • visse cytostatiske legemidler (brukt som kjemoterapi ved behandling av kreft)
  • metoklopramid (til behandling av kvalme og oppkast)
  • sulfasalazin (motvirker betennelsessykdommer i tarmen)
  • adrenalin (til behandling av alvorlige allergiske reaksjoner)
  • salbutamol (til behandling av astma)
  • kolestyramin (reduserer kolesterolnivået i blodet)
  • fenytoin (til behandling av epilepsi)
  • johannesurt/prikkperikum (Hypericum perforatum)
  • bupropion (et antidepressiva)
  • P-glykoprotein-indusere
  • enteral ernæring
Inntak av Lanoxin sammen med mat og drikke
Lanoxin kan tas sammen med de fleste måltider. Unngå å ta det sammen med mat med høyt fiberinnhold, også kalt “fiberdiett”, siden nivået av Lanoxin som absorberes av kroppen kan bli redusert.
Graviditet, og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er ikke observert noen bivirkninger av betydning hos foster eller nyfødte barn når morens digoksinnivåer (Lanoxin) har vært innenfor det normale området. Digoksin skal bare brukes under graviditet hvis legen mener at fordelen for den gravide oppveier en mulig risiko for fosteret.
Digoksin går over i morsmelk, men risiko for å påvirke barnet er liten hvis vanlig dosering brukes. Lanoxin kan derfor brukes av kvinner som ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Forsiktighet bør utvises ved bilkjøring, bruk av maskiner og farlige aktiviteter inntil reaksjonen på legemidlet er kjent da det kan forårsake synsforstyrrelser og en viss påvirkning av sentralnervesystemet.
Lanoxin tabletter inneholder laktose
Lanoxin tabletter inneholder laktose (en type sukker). Hvis legen har fortalt deg at du er intolerant overfor visse sukkertyper, kontakt legen før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Lanoxin
Dosen bestemmes av legen som tilpasser den spesielt for deg. Tablettene skal svelges hele.
Tablettene bør inntas sammen med et måltid.
Bruk alltid dette legemidlet slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek dersom du er usikker. Når du tar Lanoxin, vil legen din ta regelmessige blodprøver for å finne ut hvordan du reagerer på behandlingen.
  • Legen din vil justere dosen basert på blodprøveresultatene og på hvordan du reagerer på behandlingen.
  • Legen kan gi deg en høy dose ved oppstart av behandlingen for å oppnå en hurtig forbedring i sykdomsforløpet. Hvis dette blir gjort, blir din respons overvåket før du blir gitt hver av de neste dosene.
Legen din vil avgjøre hvor mye Lanoxin som er riktig for deg:
  • Det avhenger av hvilket hjerteproblem du har, og hvor alvorlig det er
  • Det avhenger også av alder, vekt og nyrefunksjon
  • Dosen kan økes eller reduseres avhengig av hvordan du reagerer på legemidlet. Legen din vil foreta kontroller for å se hvor godt legemidlet virker. Dette kan innebære blod- og urinprøver.
Slik tas dette legemidlet
Dette legemidlet skal vanligvis tas i to faser:
Fase 1 – startdose
Startdosen får digoksinmengden i blodet raskt opp til riktig nivå. Du skal enten:
  • ta én enkel høy dose og deretter begynne på vedlikeholdsdosen, eller
  • ta én mindre dose hver dag i én uke og deretter begynne på vedlikeholdsdosen
Fase 2 – vedlikeholdsdose
Etter startdosen vil du ta en mye mindre dose hver dag, inntil legen din sier at du skal slutte.
Voksne og barn over 10 år
  • Ved behov for rask effekt kan det gis 0,5 mg som startdose.
  • Deretter gis 0,25 mg med 4-6 timers mellomrom, og vanligvis ikke mer enn 2,0 mg totalt.
  • Alternativt kan det gis mellom 0,25 mg og 0,75 mg hver dag i en uke
  • vedlikeholdsdose
  • Legen din vil avgjøre denne avhengig av din respons på Lanoxin
  • Denne dosen er vanligvis mellom 0,125 mg og 0,25 mg daglig
Barn under 10 år
  • startdose
    • Dosen bestemmes etter barnets vekt
    • Startdosen skal fordeles på flere doser.
  • vedlikeholdsdose
    • Legen vil avgjøre dette, avhengig av ditt barns respons på Lanoxin
Dersom du tar for mye av Lanoxin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Lanoxin
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandlingen med Lanoxin
Ikke avbryt behandlingen uten å snakke med legen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Bivirkninger kan være:
Vanlige bivirkninger (kan inntreffe hos opptil 1 av 10 personer):
  • forstyrrelser i sentralnervesystemet, svimmelhet,
  • synsforstyrrelser (uskarpt eller gult syn),
  • uregelmessig hjerterytme, endringer i elektrokardiogram (EKG)
  • kvalme, oppkast, diaré
  • utslett som minner om urtikaria eller skarlagensfeber som kan bli etterfulgt av økning i en bestemt type hvite blodceller (eosinofili).
Mindre vanlige bivirkninger (kan inntreffe hos opptil 1 av 100 personer):
  • depresjon
Svært sjeldne bivirkninger (kan inntreffe hos opptil 1 av 10 000 personer):
  • redusert antall blodplater (symptomer kan omfatte blåmerker og neseblødning),
  • redusert appetitt
  • psykose, apati, forvirring
  • hodepine
  • unormale hjerteslag
  • redusert tilførsel av blod til tarmen som fører til alvorlig irreversibel skade på tarmen (iskemi og nekrose)
  • forstørrede brystkjertler hos menn (gynekomasti)
  • mangel på energi (tretthet), generell følelse av uvelhet og svakhet
Lanoxin kan i svært sjeldne tilfeller forårsake alvorlige tilfeller av uregelmessig hjerterytme. Legen kan ha behov for å foreta regelmessige kontroller for å sikre at bruk av Lanoxin er trygt for deg.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Lanoxin
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Lanoxin tabletter
  • Virkestoff er digoksin 250 mikrogram.
  • Andre innholdsstoffer hjelpestoffer er laktose, maisstivelse, modifisert maisstivelse, risstivelse, magnesiumstearat, renset vann.
Hvordan Lanoxin ser ut og innholdet i pakningen
Hvite, runde, bikonvekse tabletter, preget med "DO25" på samme side som delestreken og glatte på den andre siden.
De kommer i pakninger på 100 tabletter (4 blisterbrett à 25 tabletter).
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Aspen Pharma Trading Limited
3016 Lake Drive,
Citywest Business Campus,
Dublin 24, Irland
Tlf: +47 21984376
Tilvirker
Aspen Bad Oldesloe GmbH, Industriestrasse 32-36,
D-23843 Bad Oldesloe, Tyskland
For ytterligere opplysninger om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Aspen Nordic,
Branch Office of Aspen Pharma Ireland Ltd.,
Borupvang 3,
DK-2750 Ballerup,
Danmark,
Tlf.: +45 78772887
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert: 28.12.2018
Mangler tekstalternativ for bilde

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

cox (cyklooksygenase): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

sedativ: Avslappende, beroligende.

sentralnervesystemet (cns): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

skarlagensfeber (scarlatina): Skarlagensfeber er en infeksjonssykdom, ofte halsbetennelse, som skyldes bestemte bakterier (hemolytiske streptokokker). Streptokokkene gir infeksjonen, men produserer samtidig et giftstoff (toksin), som gir et rødt utslett som er karakteristisk for skarlagensfeber.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

wolff–parkinson–white syndrom (wpw-syndrom): Forstyrrelse i hjertets rytme, som skyldes en ekstra ledningsbane mellom hjertets forkamre og hovedkamre.