Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

KEYTRUDA 50 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

pembrolizumab

  Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du får dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Det er viktig at du har med deg Pasientkortet under behandlingen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva KEYTRUDA er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du får KEYTRUDA
  3. Hvordan du får KEYTRUDA
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan KEYTRUDA oppbevares
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva KEYTRUDA er og hva det brukes mot
KEYTRUDA inneholder virkestoffet pembrolizumab, som er et monoklonalt antistoff.
KEYTRUDA hjelper immunsystemet ditt til å bekjempe kreften din.
KEYTRUDA brukes hos voksne ved behandling av:
  • en type hudkreft kalt melanom (føflekkreft)
  • en type lungekreft kalt ikke‑småcellet lungekreft
  • en type kreft kalt klassisk Hodgkins lymfom
  • en type kreft kalt blærekreft (urotelialt karsinom)
  • en type hode- og halskreft kalt plateepitelkarsinom i hode og hals
  • en type nyrekreft kalt nyrecellekarsinom
Du behandles med KEYTRUDA når kreften har spredt seg eller ikke kan fjernes ved operasjon.
Du behandles med KEYTRUDA etter at du har fått operert bort melanomet, for å unngå at kreften kommer tilbake (adjuvant behandling).
KEYTRUDA kan bli gitt sammen med andre kreftlegemidler. Det er viktig at du også leser pakningsvedleggene for de andre legemidlene. Rådfør deg med lege dersom du har noen spørsmål om cellegiften.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du får KEYTRUDA
Du skal ikke få KEYTRUDA:
  • dersom du er allergisk overfor pembrolizumab eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6 «Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon»). Snakk med legen hvis du er usikker.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller sykepleier før du får KEYTRUDA.
Før du får KEYTRUDA må du informere legen din om du:
  • har en autoimmun sykdom (en tilstand hvor kroppen angriper sine egne celler)
  • har lungebetennelse eller betennelse i lungene dine (kalt pneumonitt)
  • tidligere har fått ipilimumab, et annet legemiddel til behandling av melanom, og opplevde alvorlige bivirkninger på grunn av det legemidlet
  • har hatt en allergisk reaksjon på andre monoklonale antistoffbehandlinger
  • har eller har hatt kronisk virusinfeksjon i lever, inkludert hepatitt B (HBV) eller hepatitt C (HCV)
  • har humant immunsviktvirus (hiv)-infeksjon eller ervervet immunsvikt-syndrom (aids)
  • har skade på leveren
  • har skade på nyrene
  • har fått transplantert et organ eller benmarg (stamceller) med stamceller fra en annen person (allogen)
Du kan få noen alvorlige bivirkninger når du blir gitt KEYTRUDA. Disse bivirkningene kan noen ganger være livstruende og føre til død. Disse bivirkningene kan forekomme når som helst under behandlingen, eller til og med etter at behandlingen er ferdig. Du kan oppleve mer enn en bivirkning samtidig.
Informer legen din umiddelbart dersom du får noen av følgende tilstander. Legen kan gi deg andre legemidler for å forhindre mer alvorlige komplikasjoner og redusere symptomene dine. Legen kan holde tilbake den neste dosen av KEYTRUDA eller stoppe behandlingen med KEYTRUDA.
  • betennelse i lungene, som kan inkludere kortpustethet, brystsmerter eller hoste
  • betennelse i tarmene, som kan inkludere diaré eller oftere avføring enn vanlig, svart, tjæreaktig, klebrig avføring eller avføring med blod eller slim, kraftige magesmerter eller ømhet, kvalme, oppkast
  • leverbetennelse, som kan inkludere kvalme eller oppkast, mindre sultfølelse, smerter på høyre side av magen, gulfarging av hud eller det hvite i øyet, mørk urin, eller får lettere blødninger eller blåmerker enn normalt
  • nyrebetennelse, som kan inkludere endring i mengde eller farge på urinen
  • betennelse i hormonkjertlene (spesielt i skjoldbruskkjertel, hypofyse og binyrer), som kan inkludere rask hjerterytme, vekttap, økt svette, vektøkning, håravfall, kuldefølelse, forstoppelse, dypere stemme, muskelverk, svimmelhet eller besvimelse, hodepine som ikke forsvinner eller uvanlig hodepine
  • type 1 diabetes, som kan inkludere følelsen av å være mer sulten eller tørst enn vanlig, behov for hyppigere urinering eller vekttap
  • betennelse i øynene, som kan inkludere endringer i synet
  • betennelse i musklene, som kan inkludere muskelsmerter eller svakhet
  • betennelse i hjertemuskelen, som kan inkludere kortpustethet, uregelmessig hjerterytme, tretthet eller brystsmerter
  • betennelse i bukspyttkjertelen, som kan inkludere buksmerter, kvalme og oppkast
  • betennelse i huden, som kan inkludere utslett, kløe, blemmer i huden, avskalling eller sår, og/eller sår i munnen eller i neseslimhinnen, halsen eller rundt kjønnsorgan
  • immunsykdom som kan påvirke lunger, hud, øyne og/eller lymfeknuter (sarkoidose)
  • betennelse i hjernen, som kan inkludere forvirring, feber, hukommelsesproblemer eller anfall (encefalitt)
  • infusjonsreaksjoner, som kan inkludere kortpustethet, kløe eller utslett, svimmelhet eller feber
Komplikasjoner, inkludert transplantat-mot-vert-sykdom (GVHD), hos personer som har fått transplantert benmarg (stamceller) med stamceller fra en annen person (allogen). Disse komplikasjonene kan være alvorlige og kan føre til død. De kan forekomme hvis du har hatt denne type transplantasjon tidligere eller hvis du får det i fremtiden. Legen din vil observere deg for tegn og symptomer på komplikasjoner som kan inkludere utslett på huden, leverbetennelse, magesmerter eller diaré.
Barn og ungdom
KEYTRUDA skal ikke brukes hos barn og ungdom under 18 år.
Andre legemidler og KEYTRUDA
Informer legen din
  • Hvis du tar andre legemidler som kan svekke immunsystemet ditt. Eksempler på disse kan inkludere kortikosteroider som prednison. Disse legemidlene kan påvirke effekten av KEYTRUDA. Når du har startet behandlingen med KEYTRUDA, kan imidlertid legen din gi deg kortikosteroider for å redusere bivirkningene som du kan ha fått med KEYTRUDA. Du kan også få kortikosteroider før du får KEYTRUDA sammen med cellegift for å forebygge og/eller behandle kvalme, oppkast og andre bivirkninger forårsaket av cellegift.
  • Rådfør deg med lege dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Graviditet
  • Du må ikke bruke KEYTRUDA hvis du er gravid, med mindre legen anbefaler det spesielt.
  • Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
  • KEYTRUDA kan skade det ufødte barnet eller føre til at det dør.
  • Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandling med KEYTRUDA og i minst 4 måneder etter siste dose.
Amming
  • Informer legen din hvis du ammer.
  • Amming skal opphøre ved behandling med KEYTRUDA.
  • Det er ukjent om KEYTRUDA blir skilt ut i morsmelk.
Kjøring og bruk av maskiner
Ikke kjør bil eller bruk maskiner etter at du har fått KEYTRUDA, med mindre du er sikker på at du føler deg vel. Tretthet og svakhet er en svært vanlig bivirkning av KEYTRUDA. Dette kan påvirke din evne til å kjøre bil eller bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du får KEYTRUDA
Du vil få KEYTRUDA på sykehus eller klinikk under tilsyn av en lege med erfaring i kreftbehandling.
  • Anbefalt dose med KEYTRUDA er enten 200 mg hver 3. uke eller 400 mg hver 6. uke.
  • Legen din vil gi deg KEYTRUDA som en infusjon i en vene (i.v.) i løpet av 30 minutter.
  • Legen din vil bestemme hvor mange behandlinger du trenger.
Dersom du går glipp av en dose med KEYTRUDA
  • Kontakt legen din med en gang for å få en ny avtale.
  • Det er svært viktig at du ikke går glipp av en dose av dette legemidlet.
Dersom du avbryter behandling med KEYTRUDA
Ved å avbryte behandlingen kan effekten av legemidlet stoppe. Ikke avbryt behandlingen med KEYTRUDA uten at du har diskutert det med legen din.
Spør legen din dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
Du vil også finne denne informasjonen i pasientkortet du har fått av legen din. Det er viktig at du beholder dette pasientkortet, og viser det til partneren din eller dine omsorgspersoner.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Du kan få noen alvorlige bivirkninger når du får KEYTRUDA. Se avsnitt 2.
Følgende bivirkninger er rapportert med kun pembrolizumab:
Svært vanlige (kan påvirke flere enn 1 av 10 personer)
  • redusert antall røde blodceller
  • redusert aktivitet i skjoldbruskkjertelen
  • mindre sultfølelse
  • hodepine
  • kortpustethet; hoste
  • diaré; magesmerter; kvalme; oppkast; forstoppelse
  • kløe; hudutslett
  • smerter i muskler og skjelett; leddsmerter
  • tretthet (fatigue); unormal tretthet eller svakhet; hevelse; feber
Vanlige (kan påvirke inntil 1 av 10 personer)
  • infeksjon i lungene
  • redusert antall blodplater (lettere for å få blåmerker eller blø); redusert antall hvite blodceller (lymfocytter)
  • reaksjon relatert til infusjon av legemidlet
  • overaktiv skjoldbruskkjertel; hetetokter
  • redusert natrium, kalium eller kalsium i blodet
  • søvnproblemer
  • svimmelhet; betennelse på nervene, noe som forårsaker nummenhet, svakhet, kribling eller brennende smerter i armer og ben; mangel på energi; forandring i smakssansen
  • tørre øyne
  • unormal hjerterytme
  • høyt blodtrykk
  • betennelse i lungene
  • betennelse i tarmene; munntørrhet
  • rødt ujevnt utslett (noen ganger med blemmer); flekkvis fargeforandring i huden; tørr, kløende hud; hårtap; kviselignende hudproblemer
  • muskelsmerter, verk eller ømhet i muskler; smerter i armer og ben; leddsmerter med hevelse
  • frysninger; influensalignende sykdom
  • økte leverenzymnivåer i blodet; økt kalsium i blodet; unormal nyrefunksjonstest
Mindre vanlige (kan påvirke inntil 1 av 100 personer)
  • redusert antall hvite blodceller (nøytrofiler, leukocytter og eosinofiler)
  • en immunsykdom som kan påvirke lungene, huden, øynene og/eller lymfeknutene (sarkoidose)
  • betennelse på hypofysen, som er plassert nederst i hjernen; nedsatt utskillelse av hormoner produsert av binyrene; betennelse i skjoldbruskkjertelen
  • type 1 diabetes
  • anfall
  • betennelse i øynene; øyesmerter, irritasjon, kløe eller rødhet; ubehagelig lyssensitivitet; ser prikker
  • betennelse i hjerteposen; væskeansamling rundt hjertet
  • betennelse i bukspyttkjertelen
  • betennelse i leveren
  • fortykket, noen ganger skjellete hudvekst; betennelse i huden; forandring i hårfargen; små ujevnheter, kuler eller sår i huden
  • betennelse i skjeden rundt senene
  • betennelse i nyrene
  • økt nivå av amylase (et enzym som bryter ned stivelse)
Sjeldne (kan påvirke inntil 1 av 1000 personer)
  • betennelsesreaksjon mot blodplater eller røde blodceller; føle seg svak, ør, kortpustet eller hvis huden ser blek ut (tegn på lavt nivå av røde blodceller, dette kan skyldes en type anemi kalt erytroblastopeni); en tilstand som kalles hemofagocytisk lymfohistiocytose, hvor immunforsvaret lager for mange infeksjonsbekjempende celler som kalles histiocytter og lymfocytter, og som kan forårsake ulike symptomer
  • forbigående betennelse på nervene som forårsaker smerter, slapphet og lammelse av armer og ben; en tilstand hvor musklene blir svake og lett blir trøtte
  • betennelse i hinnen rundt ryggmargen og hjernen (meningitt). Tegn på dette er nakkestivhet, hodepine, feber, lysfølsomhet, kvalme eller oppkast; betennelse i hjernen som kan inkludere forvirring, feber, hukommelsesproblemer eller anfall (encefalitt)
  • betennelse i hjertemuskelen, som kan vise seg som kortpustethet, uregelmessig hjerterytme, tretthet eller brystsmerter
  • hull i tynntarmen
  • ømme, røde ujevnheter under huden
  • kløe, blemmer i huden, avskalling eller sår, og/eller sår i munnen eller i neseslimhinnen, halsen eller rundt kjønnsorgan (toksisk epidermal nekrolyse eller Stevens-Johnsons syndrom)
Følgende bivirkninger er rapportert i kliniske studier med pembrolizumab gitt sammen med cellegift:
Svært vanlige (kan påvirke flere enn 1 av 10 personer)
  • redusert antall røde blodceller
  • redusert antall hvite blodceller; redusert antall blodplater (lettere for å få blåmerker eller blø)
  • mindre sultfølelse
  • svimmelhet; hodepine; betennelse på nervene, noe som forårsaker nummenhet, svakhet, kribling eller brennende smerter i armer og ben; forandring i smakssansen
  • kortpustethet; hoste
  • diaré; kvalme; oppkast; forstoppelse; magesmerter
  • hudutslett; kløe; hårtap
  • smerter i muskler og skjelett; leddsmerter
  • unormal tretthet eller svakhet; hevelse; feber
  • økte leverenzymnivåer i blodet; unormal nyrefunksjonstest
Vanlige (kan påvirke inntil 1 av 10 personer)
  • infeksjon i lungene
  • redusert antall hvite blodceller (nøytrofiler) med feber
  • reaksjon relatert til infusjon av legemidlet
  • problemer med skjoldbruskkjertelen
  • redusert kalium, natrium eller kalsium i blodet
  • søvnproblemer
  • tørre øyne
  • unormal hjerterytme
  • høyt blodtrykk
  • betennelse i lungene
  • betennelse i tarmene; munntørrhet
  • betennelse i leveren
  • rødt ujevnt utslett (noen ganger med blemmer); kviselignende hudproblemer
  • muskelsmerter, verk eller ømhet i muskler; leddsmerter med hevelse; smerter i armer og ben
  • betennelse i nyrene; akutt nyreskade
  • frysninger; influensalignende sykdom
  • økt kalsium i blodet
Mindre vanlige (kan påvirke inntil 1 av 100 personer)
  • redusert antall hvite blodceller (eosinofiler)
  • betennelse på hypofysen, som er plassert nederst i hjernen; betennelse i skjoldbruskkjertelen, nedsatt utskillelse av hormoner produsert av binyrene
  • type 1 diabetes
  • anfall
  • betennelse i hjerteposen; væskeansamling rundt hjertet
  • betennelse i bukspyttkjertelen
  • fortykket, noen ganger skjellete hudvekst; betennelse i huden; forandring i hårfargen; tørr, kløende hud; flekkvis fargeforandring i huden; små ujevnheter, kuler eller sår i huden
  • betennelse i skjeden rundt senene
  • økt nivå av amylase (et enzym som bryter ned stivelse); økt bilirubin i blodet
Følgende bivirkninger er rapportert i kliniske studier med pembrolizumab gitt sammen med aksitinib:
Svært vanlige (kan påvirke flere enn 1 av 10 personer)
  • problemer med skjoldbruskkjertelen
  • mindre sultfølelse
  • hodepine; forandring i smakssansen
  • høyt blodtrykk
  • kortpustethet; hoste; heshet
  • diaré; magesmerter; kvalme; oppkast; forstoppelse
  • blemmer eller utslett i håndflatene eller fotsålene; hudutslett; kløe
  • tretthet (fatigue); unormal tretthet eller svakhet; feber
  • økte leverenzymnivåer i blodet; unormal nyrefunksjonstest
  • smerter i muskler og skjelett; ledd- eller muskelsmerter, verk eller ømhet; smerter i armer og ben
Vanlige (kan påvirke inntil 1 av 10 personer)
  • infeksjon i lungene
  • redusert antall røde blodceller; redusert antall hvite blodceller (nøytrofiler, leukocytter); redusert antall blodplater (lettere for å få blåmerker eller blø)
  • reaksjon relatert til infusjon av legemidlet
  • betennelse på hypofysen, som er plassert nederst i hjernen; betennelse i skjoldbruskkjertelen; nedsatt utskillelse av hormoner produsert av binyrene
  • redusert kalium, natrium eller kalsium i blodet
  • søvnproblemer
  • svimmelhet; mangel på energi; betennelse på nervene, noe som forårsaker nummenhet, svakhet, kribling eller brennende smerter i armer og ben
  • tørre øyne
  • unormal hjerterytme
  • betennelse i lungene
  • betennelse i tarmene; munntørrhet
  • rødt ujevnt utslett (noen ganger med blemmer); kviselignende hudproblemer; betennelse i huden; tørr, kløende hud; hårtap
  • betennelse i leveren
  • muskelsmerter, verk eller ømhet; ledd- eller muskelsmerter med hevelse; betennelse i skjeden rundt senene
  • akutt nyreskade; betennelse i nyrene
  • hevelse; influensalignende sykdom; frysninger
  • økt kalsium i blodet; økte leverenzymnivåer i blodet
Mindre vanlige (kan påvirke inntil 1 av 100 personer)
  • redusert antall hvite blodceller (lymfocytter og eosinofiler)
  • type 1 diabetes
  • en tilstand hvor musklene blir svake og lett blir trøtte
  • betennelse i hjertemuskelen, som kan vise seg som kortpustethet, uregelmessig hjerterytme, tretthet eller brystsmerter
  • betennelse i øynene; øyesmerter, irritasjon, kløe eller rødhet; ubehagelig lyssensitivitet; ser prikker
  • betennelse i bukspyttkjertelen
  • forandring i hårfargen; fortykket, noen ganger skjellete hudvekst; små ujevnheter, kuler eller sår i huden; flekkvis fargeforandring i huden
  • økt nivå av amylase (et enzym som bryter ned stivelse)
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan KEYTRUDA oppbevares
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og hetteglassetiketten etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC).
Av mikrobiologiske hensyn bør rekonstituert eller fortynnet oppløsning brukes umiddelbart. Rekonstituert eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er kjemisk og fysikalsk stabilitet for KEYTRUDA vist å være 96 timer ved 2-8ºC. Disse 96 timene, totalt fra rekonstituering, kan inkludere opptil 6 timer ved romtemperatur (ved høyst 25ºC). Ved oppbevaring i kjøleskap, må hetteglass og/eller intravenøspose tempereres til romtemperatur før bruk.
Ikke spar på rester av infusjonsløsningen til senere bruk. Ubrukt legemiddel eller avfall bør kastes i henhold til lokale regler.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av KEYTRUDA
Virkestoffet er pembrolizumab. Ett hetteglass inneholder 50 mg pembrolizumab.
Etter rekonstituering inneholder 1 ml konsentrat 25 mg pembrolizumab.
Andre innholdsstoffer er L‑histidin, L‑histidinhydrokloridmonohydrat, sukrose og polysorbat 80.
Hvordan KEYTRUDA ser ut og innholdet i pakningen
KEYTRUDA er et hvitt til offwhite, frysetørket pulver.
Er tilgjengelig i esker med ett hetteglass.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Merck Sharp & Dohme B.V.Waarderweg 392031 BN Haarlem
Nederland
Tilvirker
Schering-Plough Labo NV
Industriepark 30
B-2220 Heist-op-den-Berg
Belgia
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
MSD (Norge) AS
Tlf: +47 32 20 73 00
msdnorge@msd.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert august 2019.
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu/.
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:

Tilberedning og administrering
  • Hetteglasset med frysetørket pulver kan oppbevares utenfor kjøleskap (temperatur ved høyst 25ºC) opptil 24 timer før rekonstituering.
  • Tilsett aseptisk 2,3 ml vann til injeksjonsvæsker for å gi en 25 mg/ml (pH 5,2-5,8) oppløsning med KEYTRUDA. Hvert hetteglass inneholder et overskudd på 10 mg (0,4 ml) for å garantere gjenvinning av 50 mg KEYTRUDA per hetteglass. Etter rekonstituering inneholder 1 ml konsentrat 25 mg pembrolizumab.
  • For å unngå skumming tilsettes vann langs veggen på hetteglasset og ikke direkte på det frysetørkede pulveret.
  • Hetteglasset skal roteres forsiktig for å rekonstituere det frysetørkede pulveret. La det gå opptil 5 minutter for å få boblene til å forsvinne. Ikke rist hetteglasset.
  • Oppløsningen skal inspiseres nøye for partikler og misfarging før administrering. Rekonstituert KEYTRUDA er en klar til svakt opaliserende, fargeløs til svakt gul oppløsning. Kast hetteglass som inneholder synlige partikler.
  • Trekk opp nødvendig volum opptil 2 ml (50 mg) KEYTRUDA og overfør til en intravenøspose inneholdende natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) oppløsning eller glukose 50 mg/ml (5 %) oppløsning for å tilberede en fortynnet oppløsning med en sluttkonsentrasjon varierende fra 1 til 10 mg/ml. Bland fortynnet oppløsning ved forsiktig vending.
  • Av mikrobiologiske hensyn bør rekonstituert eller fortynnet oppløsning brukes umiddelbart. Rekonstituert eller fortynnet oppløsning skal ikke fryses. Hvis det ikke brukes umiddelbart, er kjemisk og fysikalsk stabilitet for KEYTRUDA vist å være 96 timer ved 2-8ºC. Disse 96 timene, totalt fra rekonstituering, kan inkludere opptil 6 timer ved romtemperatur (ved høyst 25ºC). Ved oppbevaring i kjøleskap, må hetteglass og/eller intravenøspose tempereres til romtemperatur før bruk. Gjennomsiktige til hvite proteinaktige partikler kan være synlige i fortynnet oppløsning. Administrer infusjonsløsningen intravenøst i løpet av en 30-minutters periode. Bruk et sterilt, ikke pyrogent filter med lav proteinbinding 0,2 til 5 mikrom in-line- eller add-on-filter.
  • Andre legemidler må ikke gis samtidig i samme infusjonslinje.
  • KEYTRUDA er kun til engangsbruk. Ikke anvendt legemiddel i hetteglasset skal kastes.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.


Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

aids (acquired immune deficiency syndrome): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

encefalitt (hjernebetennelse): Betennelse i hjernen forårsaket av infeksjon, autoimmune prosesser, forgiftning eller andre tilstander. Virusinfeksjon er en ganske vanlig årsak til hjernebetennelse.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hepatitt b (hepatitt b-virusinfeksjon, hbv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt B-virus (HBV). HBV kan smitte gjennom blod eller overføres som en kjønnssykdom.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hodgkins lymfom (hodgkins sykdom, lymfogranulomatose): Ondartede svulster i lymfevevet. Sjelden sykdom som rammer unge mennesker. De vanligste symptomene er først hovne lymfeknuter, og senere, feber, nattesvette og vekttap. Takket være strålebehandling og kjemoterapi kureres de fleste i dag.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

melanom (malignt melanom, føflekkreft): Melanom er en spesiell form for hudkreft som oppstår i hudens pigmentceller (celler med fargestoff). Sykdommen kan også opptre i pigmentcellene i slimhinner, i øyne og i indre organer.

meningitt (hjernehinnebetennelse): Betennelse i hinnene rundt hjerne og ryggmarg, forårsaket av bakterier eller virus. Sykdommen forårsaker alvorlig hodepine, feber og er en betydelig belastning for kroppen. Hjernehinnebetennelse som er forårsaket av bakterier er svært alvorlig og kan noen ganger føre til døden, selv om antibiotikabehandling igangsettes. Hjernehinnebetennelse forårsaket av virus er som regel ikke så alvorlig.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nøytrofil leukocytt (nøytrofil granulocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.