Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Insulin lispro Sanofi 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass
insulin lispro
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Insulin lispro Sanofi er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Insulin lispro Sanofi
- Hvordan du bruker Insulin lispro Sanofi
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Insulin lispro Sanofi
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- dersom du tror du er i ferd med å bli hypoglykemisk (få lavt blodsukker). Senere i dette pakningsvedlegget står det beskrevet hvordan du skal håndtere lett hypoglykemi (se avsnitt 3: Dersom du tar for mye av Insulin lispro Sanofi).
- dersom du er allergisk (overfølsom) overfor insulin lispro eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- Dersom blodsukkernivået ditt er godt kontrollert av din nåværende insulinbehandling, kan det hende at du ikke merker varselsymptomene når blodsukkeret blir for lavt. Varselsymptomer er beskrevet senere i dette pakningsvedlegget. Du må nøye overveie tidspunkter for måltider, hvor ofte du trener og hvor mye du har å gjøre. Du må også holde et godt øye med blodsukkernivået ditt ved å måle det ofte.
- Noen få personer som har fått hypoglykemi etter bytte fra animalsk til humant insulin, har opplyst at de tidlige varselsymptomene var mindre uttalte eller forandret. Dersom du ofte får hypoglykemi eller har vanskeligheter med å gjenkjenne tegn på hypoglykemi, må du rådføre deg med legen din.
- Hvis du kan svare JA på noen av de følgende spørsmålene, informer legen din, apotek eller diabetessykepleier:
- Har du nylig vært syk?
- Har du problemer med nyrene eller leveren?
- Trener du mer enn normalt?
- Du bør også informere legen din, apotek eller diabetessykepleier dersom du planlegger å reise utenlands. Tidsforskjellene mellom land kan bety at du må ta injeksjonene dine og spise måltider på andre tidspunkter enn hjemme.
- Noen pasienter med langvarig type 2 diabetes som har eller har hatt hjertesykdom eller slag, og som ble behandlet med pioglitazon og insulin, opplevde utvikling av hjertesvikt. Informer legen din umiddelbart hvis du opplever symptomer på hjertesvikt, slik som unormal kortpustethet, rask vektøkning eller lokal hevelse (ødem).
- p-piller,
- steroider,
- skjoldbruskkjertelhormoner (stoffskiftebehandling),
- antidiabetika som tas via munnen,
- acetylsalisylsyre,
- antibiotika som inneholder sulfa,
- oktreotid,
- «beta2-stimulerende midler» (f.eks. ritodrin, salbutamol eller terbutalin),
- betablokkere, eller
- visse antidepressiva (monoaminoksidasehemmere eller selektive serotonin reopptakshemmere),
- danazol,
- enkelte hemmere av «angiotensin converting enzyme» (ACE-hemmere) (f.eks. kaptopril, enalapril), og
- angiotensin-II-reseptorblokkere.
Dersom du ammer, kan det være at du må forandre på insulininntaket eller kostholdet ditt.
- ofte får hypoglykemi
- har vanskeligheter med å merke, eller ikke merker varselsymptomer på hypoglykemi
- Du skal normalt sette injeksjon med Insulin lispro Sanofi innenfor 15 minutter i tilknytning til et måltid. Ved behov kan du sette injeksjonen rett etter et måltid. Legen din skal ha fortalt deg nøyaktig hvor mye du skal bruke, når du skal bruke det og hvor ofte. Disse instruksjonene gjelder kun for deg. Følg instruksjonene nøyaktig og oppsøk helsepersonell, f.eks. ved diabetesklinikk, regelmessig.
- Dersom du endrer insulintypen du bruker (f.eks. fra et humant eller animalsk insulin til et Insulin lispro Sanofi produkt), kan det hende du må bruke mer eller mindre enn før. Dette gjelder kanskje kun for den første injeksjonen, eller det kan være en gradvis forandring i løpet av flere uker eller måneder.
- Injiser Insulin lispro Sanofi under huden (subkutant, forkortes «s.c.»). Du skal kun injisere i en muskel hvis legen din har fortalt deg det.
- Insulin lispro Sanofi er allerede oppløst i vann, så du behøver ikke å blande den ut. Du må kun bruke oppløsningen hvis den ser ut som vann. Den skal være klar og verken være misfarget eller inneholde partikler. Kontroller dette hver gang du skal sette en injeksjon.
- Vask hendene.
- Før du setter injeksjonen, må du rense huden slik du har fått beskjed om. Rengjør også gummiproppen på hetteglasset, men ikke fjern proppen.
- Bruk en ren, steril sprøyte og kanyle til å stikke gjennom gummiproppen og trekke opp ønsket mengde av Insulin lispro Sanofi. Legen din eller diabetessykepleier/annet helsepersonell vil forklare deg hvordan du skal gjøre dette. Du må ikke dele kanylene eller sprøytene dine med andre.
- Injiser under huden slik du har blitt vist. Ikke injiser direkte i en blodåre. La kanylen være i huden i fem sekunder etter at du har injisert for å være sikker på at du har injisert hele dosen. Ikke masser området du akkurat har injisert. Pass på at du injiserer minst 1 cm fra forrige injeksjonssted og at du "roterer" på injeksjonsstedene, slik du har blitt lært. Insulin lispro Sanofi vil virke raskere enn oppløselig humant insulin, uavhengig av hvilket injeksjonssted du bruker, enten det er overarm, lår, sete eller mageregionen.
- Legen din vil fortelle deg om du skal blande Insulin lispro Sanofi med et annet (humant) insulin. Dersom du skal injisere en blanding, trekkes Insulin lispro Sanofi opp i sprøyten før det langtidsvirkende insulinet. Injiser oppløsningen så snart du har blandet den. Gjør det på samme måte hver gang.
- Du skal normalt ikke blande Insulin lispro Sanofi med en av blandingene av humaninsulinene. Du skal aldri blande Insulin lispro Sanofi med insulin fremstilt av andre produsenter eller med animalsk insulin.
- Du må ikke injisere Insulin lispro Sanofi intravenøst (i.v.). Injiser Insulin lispro Sanofi slik som din lege eller sykepleier har lært deg. Det er kun legen som kan injisere Insulin lispro Sanofi intravenøst. Han vil kun gjøre dette under spesielle omstendigheter som f.eks. ved kirurgi eller hvis du er syk og blodsukkeret ditt er for høyt.
- Kun visse CE-merkede insulininfusjonspumper kan benyttes til infusjon av insulin lispro. Før infusjon av insulin lispro, må produsentens bruksanvisning gjennomgås for å fastslå om den enkelte pumpe kan benyttes. Les og følg pakningsvedlegget som følger infusjonspumpen.
- Bruk riktig reservoar og kateter til pumpen.
- Bytte av infusjonssettet (slange og kanyle) skal gjøres i henhold til bruksanvisningen i produktinformasjonen som følger infusjonssettet.
- Ved tilfelle av hypoglykemi skal infusjonen stanses inntil situasjonen er stabilisert. Hvis gjentatte eller alvorlig nedsatte blodsukkernivåer forekommer, kontakt lege eller diabetessykepleier/annet helsepersonell. Det skal vurderes om du må redusere eller stoppe insulininfusjonen.
- Svikt i pumpen eller tilstopping av infusjonssettet kan resultere i hurtig stigning i blodsukkernivå. Ved mistanke om brudd i insulintilførselen skal du følge bruksanvisningene i produktinformasjonen, og eventuelt kontakte legen din eller diabetessykepleier/annet helsepersonell.
- Insulin lispro Sanofi skal ikke blandes med annen insulin når det brukes i insulininfusjonspumpe.
Spis glukose eller sukker etter glukagoninjeksjonen. Dersom du ikke responderer på glukagonbehandlingen, må du på sykehus. Be legen din informere deg om glukagon.
- Ha alltid med deg ekstra sprøyter og et ekstra hetteglass med Insulin lispro Sanofi
- Ha alltid med deg noe som viser at du er diabetiker.
- Ha alltid med deg sukker.
- utslett over hele kroppen
- vanskeligheter med å puste
- hvesende/tung pust
- blodtrykksfall
- hurtig hjertebank
- svette
- du tar for mye Insulin lispro Sanofi eller annet insulin,
- du hopper over eller utsetter måltider, eller forandrer på kostholdet,
- du trener eller arbeider for hardt rett før eller etter et måltid,
- du har en infeksjon eller er syk (spesielt diaré eller oppkast),
- det har skjedd en forandring i ditt insulinbehov, eller
- du har problemer med nyrene eller leveren som forverres.
- tretthet
- nervøsitet eller skjelving
- hodepine
- hurtig hjertebank
- kvalme
- kaldsvette
- at du ikke bruker din Insulin lispro Sanofi eller annen insulin,
- at du bruker mindre insulin enn legen din har sagt du skal bruke,
- at du spiser mye mer enn dietten din tillater, eller
- feber, infeksjoner eller emosjonelt stress.
- søvnighet
- rødming i ansiktet
- tørste
- appetittløshet
- fruktlignende lukt av pusten
- kvalme eller oppkast
Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys.
- Virkestoff er insulin lispro. Én ml oppløsning inneholder 100 enheter (tilsvarende 3,5 mg) insulin lispro. Hvert hetteglass inneholder 10 ml injeksjonsvæske, oppløsning tilsvarende 1000 enheter.
- Andre innholdsstoffer er: metakresol, glyserol, dinatriumhydrogenfosfatheptahydrat, sinkoksid og vann til injeksjonsvæsker. Natriumhydroksid eller saltsyre kan være brukt for regulering av surhetsgraden.
Hvert hetteglass inneholder 10 ml.
Insulin lispro Sanofi i hetteglass kommer i pakninger med 1 hetteglass eller 5 hetteglass. Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
sanofi-aventis groupe, 54 rue La Boétie, F - 75008 Paris, Frankrike
Sanofi-Aventis Deutschland GmbH, D-65926 Frankfurt am Main, Tyskland
Tlf: +47 67 10 71 00
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.
glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.
hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.
i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
rødming (flushing): Plutselig varmefølelse, hudrødme
s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.
tungpustethet (dyspné, tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.