Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Hydofon 50 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning

hydromorfonhydroklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Hydofon er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du blir gitt Hydofon
  3. Hvordan Hydofon blir gitt
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Hydofon
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Hydofon er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Hydofon inneholder virkestoffet hydromorfonhydroklorid. Hydromorfonhydroklorid er et sterkt smertestillende legemiddel (analgetikum), og tilhører opioidgruppen.
Du har fått forskrevet Hydofon til behandling av sterke smerter. Dette legemidlet er til bruk hos voksne og ungdom over 12 år.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du blir gitt Hydofon
Du skal ikke bli gitt Hydofon dersom:
  • du er allergisk overfor hydromorfon eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • du har pustevansker (respirasjonshemming)
  • du har en lungesykdom forbundet med blokkering av luftveiene (alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom, kols)
  • du har hjerteproblemer etter langvarig lungesykdom (cor pulmonale)
  • du har sterke magesmerter
  • du har en tilstand hvor tynntarmen ikke fungerer som den skal (paralytisk tarmslyng)
  • du bruker en type legemidler som kalles monoaminoksidasehemmere (f.eks. tranylcypromid, fenelzin, isokarboksazid, moklobemid eller linezolid) eller hvis du har brukt denne typen legemidler de siste to ukene.
Hydofon skal ikke brukes hvis pasienten er i koma.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege før du blir gitt Hydofon hvis:
  • du er avhengig av sterke smertestillende legemidler
  • du har hodeskade (pga. fare for økt hjernetrykk)
  • du har epileptiske anfall eller kramper
  • du er avhengig av alkohol
  • du har fått abstinenssymptomer som uro, angst, nervøsitet, søvnvansker, hyperaktivitet, skjelving og mage-tarmproblemer når du har sluttet med alkohol eller legemidler
  • du har en mental lidelse som følge av en forgiftning (toksisk psykose)
  • du har lavt blodtrykk forbundet med lite sirkulerende blodvolum (hypotensjon med hypovolemi)
  • du føler deg ør eller at du skal besvime
  • du har problemer med galleblæren
  • du har betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt)
  • du har tarmproblemer (som obstruktiv eller inflammatorisk tarmlidelse)
  • du har prostataproblemer (som vannlatingsvansker)
  • du har dårlig binyrefunksjon (f.eks. Addisons sykdom)
  • du har underaktiv skjoldbruskkjertel (hypotyreose)
  • du har en kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) eller nedsatt lungefunksjon
  • du har nedsatt allmenntilstand eller er eldre
  • du har alvorlige nyreproblemer (inkludert urinveiskolikk)
  • du har alvorlige leverproblemer
I likhet med andre opioider kan Hydofon påvirke den normale produksjonen av hormoner i kroppen slik som kortisol eller kjønnshormoner, og særlig hvis du har tatt høye doser over lang tid.
Rådfør deg med legen hvis noe av dette er eller har vært aktuelt for deg.
Den største risikoen ved for stort inntak av opioider er pustevansker (respirasjonshemming).
Pasienter kan utvikle toleranse ved langtidsbruk av Hydofon. Dette betyr at du kan trenge høyere doser for å oppnå ønsket smertelindring
Kronisk bruk av Hydofon kan medføre fysisk avhengighet. Hvis behandlingen avbrytes brått kan det oppstå abstinenssymptomer som uro, angst, nervøsitet, søvnvansker, ufrivillige muskelsammentrekninger, skjelving og mage-tarmproblemer. Hvis du ikke lenger trenger behandling med hydromorfon, vil legen trappe døgndosen din gradvis ned for å forebygge disse symptomene.
Virkestoffet hydromorfonhydroklorid har en misbruksprofil tilsvarende andre sterke opioider. Det er fare for utvikling av psykologisk avhengighet. Hydofon bør derfor brukes med spesiell forsiktighet hos pasienter med tidligere alkohol- og stoffmisbruk.
Økt smertefølsomhet (hyperalgesi) som ikke vil respondere på ytterligere doseøkning av Hydofon, kan oppstå, spesielt ved høye doser. Legen avgjør om en dosereduksjon eller bytte av smertestillende legemiddel (opioid) er nødvendig i en slik situasjon.
Informer legen hvis du får tynntarmsproblemer (paralytisk tarmslyng) under behandling med Hydofon. Legen vil iverksette nødvendige tiltak.
Informer legen på sykehuset om at du tar Hydofon dersom du skal opereres, da det kan være nødvendig å justere injeksjonsmengden du får.
Barn
Hydofon 50 mg/ml er ikke anbefalt til barn under 12 år.
Andre legemidler og Hydofon
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Ved samtidig bruk av visse legemidler eller alkohol kan bivirkninger av Hydofon (som døsighet, pustevansker, forstoppelse, munntørrhet, vannlatingsvansker) eller de andre legemidlene bli endret.
Informer legen hvis:
  • du bruker legemidler til behandling av angst (f.eks. beroligende legemidler)
  • du har fått narkose (f.eks. med et barbiturat)
  • du bruker legemidler for å få sove (hypnotika eller sedativa)
  • du bruker legemidler til behandling av psykiatriske eller mentale lidelser (antipsykotika eller psykotrope midler)
  • du bruker legemidler til behandling av depresjon (antidepressiva)
  • du bruker legemidler mot kvalme eller oppkast (antiemetika)
  • du bruker legemidler til å forebygge eller lindre allergisymptomer (antihistaminer)
  • du bruker legemidler til behandling av Parkinsons sykdom
  • du bruker andre sterke smertestillende legemidler eller nylig har brukt et smertestillende legemiddel av opioidtypen
Bruk ikke Hydofon hvis du bruker en spesiell type legemidler som kalles monoaminoksidasehemmere eller har brukt denne typen legemidler de siste to ukene.
Samtidig bruk av Hydofon og beroligende midler, slik som benzodiazepiner eller beslektede legemidler, øker risikoen for døsighet, pustevansker (respirasjonshemming), koma og kan være livstruende. På grunn av dette bør samtidig bruk kun vurderes når det ikke er mulig med andre behandlingsalternativer.
Hvis legen din imidlertid forskriver Hydofon sammen med beroligende midler, bør dosen og varigheten av samtidig behandling begrenses av legen.
Informer legen om alle beroligende midler du tar, og følg legens doseanbefaling nøye. Det kan være nyttig å informere venner eller pårørende om å være klar over tegnene og symptomene nevnt ovenfor. Kontakt legen din dersom du opplever slike symptomer.
Inntak av Hydofon sammen med alkohol
Alkoholinntak under behandling med Hydofon kan gjøre deg døsig. Unngå å drikke alkohol dersom du påvirkes.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du blir gitt dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Du skal ikke bruke Hydofon under graviditet eller fødsel, med mindre legen spesifikt har bedt deg gjøre det. Hvis du bruker Hydofon ved fødsel kan livmorens sammentrekninger reduseres. I tillegg kan det nyfødte barnet få langsom og overfladisk pust (respirasjonshemming).
Nyfødte babyer kan lide av abstinenssymptomer (som skingrende skriking, skjelvinger, krampeanfall, lavt matinntak og diaré) hvis moren deres har brukt hydromorfon i lang tid under graviditeten.
Amming
Hydofon skal ikke brukes under amming da virkestoffet kan gå over i morsmelk.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Hydofon kan gjøre deg døsig, og dermed nedsette din evne til å kjøre og bruke maskiner. Dette gjelder spesielt:
  • i begynnelsen av behandlingen
  • hvis dosen økes
  • hvis du har byttet til Hydofon fra et annet opioid
  • hvis du drikker alkohol eller bruker legemidler som påvirker hjernefunksjonen Rådfør deg med legen før du kjører eller bruker maskiner.
Hydofon inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) per ml, og er så godt som "natriumfritt".
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan Hydofon blir gitt
En lege eller sykepleier vil vanligvis tilberede og gi deg injeksjonen.
Legen bestemmer hvor mye Hydofon du trenger ut fra:
  • hvor sterke smerter du har
  • tidligere dose du har fått av smertestillende legemidler
  • din alder og vekt
Legen vil øke mengden av Hydofon som du får inntil smertene dine lindres. Rådfør deg med legen hvis du fortsatt har smerter mens du behandles med Hydofon.
Bruk ikke Hydofon 50 mg/ml som første behandling mot smerter (opioidbehandling). Denne høye dosen skal kun brukes hvis du ikke lenger får tilstrekkelig effekt av lavere doser av legemidler som inneholder hydromorfon, eller andre like sterke smertestillende legemidler, ved langtidsbehandling av smerter.
Den vanlige startdosen av Hydofon er som følger:
Bruk av Hydofon hos voksne og ungdom (over 12 år)
  • Ved én injeksjon i en vene (blodåre), er den vanlige dosen 1-1,5 mg gitt langsomt over 2-3 minutter. Dette kan gjentas hver 3-4. time.
  • Ved én injeksjon gjennom en tynn nål under huden, er den vanlige dosen 1-2 mg. Dette kan gjentas hver 3-4. time.
  • Ved infusjon i en vene (blodåre) eller gjennom en tynn nål under huden, er den vanlige startdosen 0,15-0,45 mg/time (eller 0,004 mg/kg kroppsvekt/time).
  • Ved pasientkontrollert smertelindring (PCA) er den vanlige anbefalte bolusdosen 0,2 mg med et stoppintervall på 5-10 minutter.
Bruk av Hydofon hos barn (under 12 år)
Hydofon 50 mg/ml er ikke anbefalt til barn under 12 år.
Bruk av Hydofon hos eldre pasienter (over 75 år)
En lavere dose kan være nok til å gi tilfredsstillende smertelindring hos eldre pasienter.
Bruk av Hydofon hos pasienter med lever- eller nyreproblemer
Hvis du har lever- eller nyreproblemer, kan du trenge mindre dose av Hydofon for ønsket smertelindring.
Hvordan du blir gitt Hydofon
En lege eller sykepleier vil vanligvis gi deg Hydofon.
Hydofon brukes til injeksjon eller infusjon i en vene (intravenøst = i.v.) eller gjennom en tynn nål under huden (subkutant = s.c.).
Behandlingsvarighet
Hydofon skal kun brukes så lenge det er nødvendig. Legen bestemmer når og hvordan behandlingen skal avsluttes. Hvis du får langtidsbehandling skal legen regelmessig sjekke om du fortsatt trenger Hydofon. Ikke avbryt behandlingen uten å rådføre deg med legen (se "Dersom du avbryter behandling med Hydofon").
Dersom du får for mye av Hydofon
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek. Ta med deg dette pakningsvedlegget og eventuelle gjenværende ampuller for å vise legen du oppsøker.
I alvorlige tilfeller kan en overdosering medføre bevisstløshet eller dødsfall. Følgende symptomer kan oppstå etter en overdosering:
  • små pupiller
  • langsom hjerterytme
  • pustevansker
  • lavt blodtrykk
  • bevisstløshet som kan medføre koma
Dersom du har fått for mye Hydofon skal du under ingen omstendigheter sette deg selv i en situasjon som krever årvåkenhet, som f.eks. bilkjøring.
Dersom du har glemt å ta Hydofon
Ta Hydofon så snart du husker det. Du må aldri ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du har glemt å ta Hydofon eller har tatt en mindre dose enn forskrevet, vil dette medføre utilfredsstillende og/eller utilstrekkelig smertelindring.
Dersom du avbryter behandling med Hydofon
Du skal ikke brått slutte å bruke Hydofon, med mindre legen din ber deg gjøre det. Rådfør deg med legen først hvis du ønsker å avbryte behandling med Hydofon.
Du kan få abstinenssymptomer slik som uro, angst, nervøsitet, søvnvansker, ufrivillige muskelsammentrekninger, skjelving og mage-tarmproblemer dersom du brått avbryter behandling med Hydofon etter langtidsbehandling.
Legen forteller deg hvordan du skal avbryte behandlingen, vanligvis ved å redusere dosen gradvis slik at du ikke får ubehagelige bivirkninger.
Spør lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Dette legemidlet kan gi allergiske reaksjoner (overfølsomhetsreaksjoner). Forekomsten av alvorlige allergiske reaksjoner (anafylaktiske reaksjoner) er ikke kjent. Informer lege umiddelbart hvis du plutselig får pipende pust, pustevansker, hevelse i øyelokk, ansikt, lepper, munn eller svelg, eller utslett eller kløe, spesielt hvis det gjelder hele kroppen.
Pustevansker (respirasjonshemming) er den største faren ved overdosering av opioider.
De fleste vil få forstoppelse ved bruk av Hydofon. Økt inntak av fiber (frukt, grønnsaker, grovt brød, pasta, brun ris) og væske kan bidra til å redusere problemet. Legen kan forskrive et avføringsmiddel ved behov.
Du kan bli kvalm eller kaste opp ved bruk av Hydofon. Dette vil vanligvis gå over etter noen få dager, men legen kan forskrive et kvalmestillende legemiddel hvis problemet fortsetter.
Andre mulige bivirkninger:
Svært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
  • svimmelhet, søvnighet
  • forstoppelse
  • kvalme
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • angst, forvirringstilstand, søvnløshet
  • munntørrhet, oppkast
  • kløe, svetting
  • sterkt vannlatingsbehov
  • uvanlig svakhet
  • nedsatt appetitt
  • hodepine
  • magesmerter
  • hudreaksjoner på injeksjonsstedet
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
  • uro, depresjon, mareritt
  • ekstrem lykkefølelse (eufori), hallusinasjoner
  • skjelving, ufrivillige muskelsammentrekninger, prikking i hender og føtter
  • redusert syn
  • lavt blodtrykk
  • fordøyelsesbesvær
  • utslett
  • vannlatingsvansker
  • nedsatt sexlyst, impotens
  • abstinenssymptomer som uro, angst, nervøsitet, søvnvansker, hyperaktivitet, bevegelser, skjelving og mage-tarmproblemer
  • kortpustethet
  • diaré, smaksforstyrrelser
  • endrede resultater av blodprøver for å sjekke at leveren virker som den skal
  • tretthet (fatigue), sykdomsfølelse
  • hevelse i hender, ankler eller føtter
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer)
  • sedasjon
  • langsom hjerterytme, uregelmessig hjerterytme, rask hjerterytme
  • pustevansker eller pipende pust
  • forhøyet nivå av bukspyttkjertel-enzymer
  • ansiktsrødme
  • manglende energi
Svært sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer)
  • irritasjon og hard hud på injeksjonsstedet (spesielt etter gjentatt injeksjon under huden
Ikke kjent (forekommer hos et ukjent antall personer)
  • legemiddelavhengighet
  • ubehagelig eller ukomfortabelt humør
  • epileptiske anfall eller kramper
  • ukontrollerte muskelbevegelser
  • legemiddeltoleranse
  • økt smertefølsomhet (hyperalgesi, se "Advarsler og forsiktighetsregler" i punkt 2)
  • en tilstand hvor tynntarmen ikke fungerer som den skal (paralytisk tarmslyng)
  • redusert pupillstørrelse
  • hetetokter
  • kløende utslett (elveblest)
  • abstinenssymptomer hos nyfødte av mødre som har brukt Hydofon i svangerskapet (se avsnitt 2 "Graviditet og amming")
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Hydofon
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Skal ikke fryses.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Informasjon vedrørende stabilitet etter bruk eller fortynning:
Etter åpning bør dette legemidlet brukes umiddelbart.
Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 7 dager ved 5ºC, og i 48 timer ved 25ºC og 37ºC, unntatt for fortynnede oppløsninger i polykarbonatsprøyter, som ikke bør oppbevares i mer enn 24 timer.
Av mikrobiologiske hensyn bør legemidlet brukes umiddelbart. Bruker er selv ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk dersom legemiddelet ikke brukes umiddelbart.
Vanligvis skal ikke dette være lenger enn 24 timer ved 2-8ºC, hvis ikke fortynning er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.
Legemidlet skal kontrolleres visuelt før bruk og etter fortynning. Kun klare oppløsninger som er frie for partikler skal brukes.
Kun til engangsbruk.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Hydofon
Virkestoff er hydromorfonhydroklorid.
Én 1 ml ampulle inneholder 50 mg hydromorfonhydroklorid (tilsvarende 44,33 mg hydromorfon).
Andre innholdsstoffer er: natriumklorid, natriumsitrat, sitronsyremonohydrat, vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Hydofon ser ut og innholdet i pakningen
Hydofon er en klar, fargeløs injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning. Hydofon leveres i ampuller av klart glass, og er tilgjengelig i pakninger med 5 x 1 ml ampuller.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
2care4 Generics ApS
Tømrervej 9
6710 Esbjerg V
Danmark
G.L. Pharma GmbH
Schloßplatz 1
8502 Lannach
Østerrike
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 24.04.2019
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Hydofon 50 mg/ml injeksjons-/infusjonsvæske, oppløsning
hydromorfonhydroklorid
Dosering og administrasjonsmåte
Administrasjonsmåte:
Intravenøs injeksjon/infusjon.
Subkutan injeksjon/infusjon.
Hydofon er kun til engangsbruk.
Legemidlet skal kontrolleres visuelt før bruk. Kun klar oppløsning fri for partikler skal brukes.
Etter åpning bør dette legemidlet brukes umiddelbart.
Dosering
Dosering av Hydofon skal tilpasses pasientens smertegrad og individuelle respons.
Dosen bør titreres til optimal analgetisk effekt er oppnådd.
Selv om det generelt bør gis en tilstrekkelig høy dose, bør målet være laveste dose som gir smertelindring for den enkelte pasient.
Hydofon 50 mg/ml er ikke egnet ved oppstart av opioidbehandling. Disse høydoseformene skal kun gis som individuelle doser ved kronisk smertebehandling til pasienter som ikke lenger responderer tilstrekkelig på lavere doser av legemidler som inneholder hydromorfon (Hydofon 2 mg/ml), eller analgetika av tilsvarende styrke. Beholderen i en smertepumpe kan også fylles med individuelle doser av 10 mg, 20 mg eller 50 mg, da dosekontroll sikres ved pumpekalibrering.
Hydofon skal ikke gis lengre enn absolutt nødvendig. Ved behov for langtidsbehandling kreves grundig og regelmessig oppfølging for å sjekke om og i hvilken grad videre behandling er nødvendig. Når en pasient ikke lenger trenger behandling med hydromorfon, anbefales det å trappe døgndosen gradvis ned for å hindre abstinenssymptomer.

Alder

Administrasjons-
måte

Bolus

Infusjon

Voksne og
ungdom
(> 12 år)

Subkutan
(s.c.) bruk

1-2 mg s.c.
hver 3-4. time

0,15-0,45 mg/time
0,004 mg/kg
kroppsvekt/time

Intravenøs
(i.v.) bruk

1-1,5 mg i.v.
hver 3-4. time
injiseres langsomt
over minst
2-3 minutter

0,15-0,45 mg/time
0,004 mg/kg
kroppsvekt/time

PCA (s.c. og i.v.)

0,2 mg bolus, stoppintervall 5-10. minutter

Barn (< 12 år)

Ikke anbefalt.

Pediatrisk populasjon
Hydofon 50 mg/ml er ikke anbefalt til barn under 12 år på grunn av utilstrekkelige data vedrørende sikkerhet og effekt.
Eldre pasienter
Eldre pasienter (som en regel over 75 år) kan trenge en lavere dose enn andre voksne for å oppnå tilstrekkelig smertelindring.
Pasienter med nedsatt lever- og/eller nyrefunksjon
Disse pasientene kan trenge lavere doser enn andre pasientgrupper for å oppnå tilstrekkelig smertelindring. De bør titreres forsiktig til klinisk effekt.
Holdbarhet
Holdbarhet av uåpnede ampuller: 30 måneder
Holdbarhet etter anbrudd: Brukes umiddelbart
Kjemisk og fysisk bruksstabilitet er vist i 7 dager ved 5ºC, og i 48 timer ved 25ºC og 37ºC.
Fortynnede oppløsninger i polykarbonatsprøyter bør oppbevares i mer enn 24 timer.
Av mikrobiologiske hensyn bør legemidlet brukes umiddelbart. Bruker er selv ansvarlig for oppbevaringstid og -betingelser før bruk dersom legemidlet ikke brukes umiddelbart. Det skal vanligvis ikke være lenger enn 24 timer ved 2-8ºC, hvis ikke fortynning er utført under kontrollerte og validerte aseptiske forhold.
Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering
Det er observert uforlikeligheter med fortynnede oppløsninger på 50 mg/ml ved oppbevaring i polykarbonatsprøyter i mer enn 24 timer ved 25ºC. Det ble imidlertid ikke funnet holdepunkter for uforlikelighet når samme oppløsninger ble oppbevart ved 4ºC i opptil 7 dager.
Det er ikke observert holdepunkter for uforlikeligheter mellom Hydofon ufortynnet eller fortynnet med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) infusjonsvæske, oppløsning, eller glukose 50 mg/ml (5 %) infusjonsvæske, oppløsning, eller vann til injeksjonsvæsker, og polypropylensprøyter, polyetylen- og PVC-slanger og PVC- og EVA-infusjonsposer.
Det er ikke observert holdepunkter for uforlikeligheter mellom Hydofon ufortynnet eller fortynnet med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) infusjonsvæske, oppløsning, eller vann til injeksjonsvæsker, og følgende legemidler til injeksjon, ved oppbevaring som høy- eller lavdosekombinasjoner i polypropylensprøyter i 24 timer ved romtemperatur (25ºC):
Skopolaminbutylbromid
Skopolaminhydrobromid
Deksametasonnatriumfosfat
Haloperidol
Midazolamhydroklorid
Metoklopramidhydroklorid
Levomepromazinhydroklorid
Glykopyrroniumbromid
Ketaminhydroklorid
Dette legemidlet må ikke blandes med andre legemidler enn de som er angitt ovenfor.
Legemidlets sterilitet kan påvirkes ved feilhåndtering av ufortynnet oppløsning etter åpning av originalampullen, eller ved feilhåndtering av fortynnede oppløsninger.
Ikke anvendt legemiddel samt avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiemetika (antiemetikum): Legemiddel som demper kvalme.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bolus: En bolus er en liten mengde væske som raskt injiseres i blodet. Hensikten med en bolusdose kan være å raskt å oppnå en høy konsentrasjon av legemiddel i blodet, slik at også virkningen kommer tidligere.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.

fordøyelsesbesvær (dyspepsi, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hypnotika: Annet ord for sovemedisin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreose (hypotyreoidisme, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

kols (kronisk obstruktiv lungesykdom): Kronisk obstruktiv lungesykdom/kols er en samlebetegnelse for sykdommer der utpustingen er vedvarende forverret fordi luftpassasjen i bronkiene er hemmet, blant annet på grunn av kronisk betennelse i slimhinnene og redusert elastisitet. Symptomer kan være hoste, økt slimproduksjon og tungpustethet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

opioid (opiat): Opioider/opiater er en fellesbetegnelse for en stor gruppe stoffer, og er enten hentet fra naturen (f.eks. morfin), produsert kjemisk (f.eks. petidin) eller forekommer naturlig i kroppen (f.eks. endorfiner). De virker smertestillende ved å påvirke sentralnervesystemet. Legemidler i denne gruppen kan gi brukeren euforiske følelser, derfor kan de være vanedannende.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

s.c. (subkutan, subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

sedativ: Avslappende, beroligende.