Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Furix 10 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning

furosemid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Furix er, og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Furix
  3. Hvordan du bruker Furix
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Furix
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Furix er, og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Furix er et urindrivende og blodtrykksenkende middel. Furix virker på nyrene og øker utskillelsen av salter og vann. Dette merkes ved at urinmengden øker og at det blir nødvendig å late vannet oftere.
Furix brukes ved alle former for ødemer (væskeansamlinger i kroppen), og ved høyt blodtrykk der andre typer urindrivende midler ikke er egnet.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Furix
Bruk ikke Furix dersom:
  • du er allergisk overfor furosemid eller lignende legemidler, såkalte sulfonamider (sulfapreparater) eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • du har kjent overfølsomhet for sulfonamider (sulfapreparater)
  • du har alvorlig leversykdom
  • du får stopp i urinproduksjonen
  • du har underskudd på væske (er dehydrert) eller har redusert blodvolum (hypovolemi)
  • du har lavt innhold av kalium og natrium i blodet
  • du ammer (virkestoffet passerer over i morsmelk)
  • du får høyt blodtrykk under graviditet
Furix skal ikke brukes ved bevisstløshet eller nær bevisstløs tilstand i forbindelse med hjerneskade som følge av leversvikt.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Furix.
Vis forsiktighet ved bruk av Furix dersom:
  • du har risiko for utvikling av elektrolyttforstyrrelser (forstyrrelser i kroppens væske- og saltomsetning) eller redusert blodvolum i kroppen (hypovolemi).
  • du har et saltfattig kosthold (bør unngås).
  • du er en eldre person, dersom du bruker andre legemidler som kan føre til at blodtrykket faller og dersom du har andre medisinske tilstander som kan føre til blodtrykksfall.
  • du har leversykdom og samtidig nedsatt nyrefunksjon (hepatorenalt syndrom).
  • du har lavt proteininnhold i blodet (hypoproteinemi).
  • du har økt risiko for urinsyregikt (podagra), da bør urinsyremengden i blodet måles.
  • du har diabetes, da dette legemidlet kan forverre tilstanden.
  • du har systemisk lupus erythematous (SLE), da denne sykdommen kan forverres eller aktiveres ved bruk av Furix.
Kaliumnivået i blodet må kontrolleres før behandlingen starter og regelmessig under behandlingen. Dette er spesielt viktig hvis du er eldre, bruker hjertemedisinen digitalis, har dårlig hjerte, nedsatt leverfunksjon og ved ensidig kosthold.
Hvis du får brekninger, diare eller svetter kraftig kan det øke risikoen for at væske- og saltomsetningen i kroppen din påvirkes. Det kan være behov for ekstra blodprøvekontroll. Kontakt legen din dersom du er usikker.
Urinmengden bør kontrolleres. Dette er spesielt viktig hos pasienter som har problemer med å late vannet (nedsatt urinutskillelse).
Barn
Hos premature spedbarn vil nyrefunksjonen bli overvåket, og det vil bli utført ultralyd av nyrene.
Andre legemidler og Furix
Rådfør deg med lege eller sykepleier dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Effekten av behandlingen kan påvirkes hvis legemidlet tas sammen med visse andre legemidler.
Mangel på enkelte salter i blodet (f.eks. kalium og magnesium) kan øke risikoen for bivirkninger av visse andre legemidler (f.eks. digitalis og legemidler som forlenger QT-intervallet).
ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister (mot høyt blodtrykk eller hjertesvikt)
Pasienter som bruker diuretika kan få farlig lavt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon ved oppstart med såkalte ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister, eller ved doseøkning. Legen din kan derfor midlertidig avbryte furosemidbehandlingen, eventuelt kan dosen reduseres tre dager før behandlingen med ACE‑hemmer eller angiotensin II-reseptorantagonister påbegynnes, eller dosen økes.
Ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs, betennelsesdempende/smertestillende)
Samtidig bruk av enkelte midler mot muskel- og leddsmerter av typen naproksen og acetylsalisylsyre kan redusere den vanndrivende effekten. Dersom furosemid tas sammen med acetylsalisylsyre kan det gi økt risiko for bivirkninger av acetylsalisylsyre.
Aminoglykosider og cefalosporiner (antibiotika)
Furix kan øke sjansen for å få bivirkninger av visse antibiotika når disse brukes samtidig.
Kloralhydrat (beroligende middel)
Samtidig bruk av Furix og kloralhydrat anbefales ikke.
Litium (brukes ved bipolar sykdom)
Mengden litium må kontrolleres regelmessig ved samtidig bruk av Furix, pga. økt risiko for negative effekter av litium på hjerte og nervesystem.
Fenytoin (mot epilepsi)
Virkningen av Furix kan reduseres av fenytoin.
Karbamazepin (mot epilepsi)
Samtidig bruk av furosemid og karbamazepin kan gi for lite av saltet natrium i kroppen.
Probenecid (mot urinsyregikt), metotreksat (cellegift) og zidovudin (middel mot HIV)
Man kan få økt risiko for redusert effekt av furosemid og for bivirkninger ved samtidig inntak av probenecid, metotreksat og zidovudin.
Røntgenkontrastmidler
Furix øker risikoen for nedsatt nyrefunksjon hos personer som er spesielt utsatt for nyrepåvirkning ved bruk av røntgenkontrastmidler.
Ciklosporin (brukes til å hemme immunforsvaret etter organ- eller stamcelletransplantasjon)
Samtidig bruk av Furix og ciklosporin kan gi økt forekomst av giktartritt hos noen pasienter.
Kortikosteroider (mot betennelser), karbenoksolon (syrenøytraliserende legemiddel), lakris og avføringsmidler
Kortikosteroider, karbenoksolon og lakris i større mengder, og langvarig bruk av avføringsmidler, kan øke risikoen for å utvikle for lavt saltinnhold i blodet (hypokalemi).
Blodtrykkssenkende midler
Hvis Furix gis samtidig med andre legemidler til behandling av høyt blodtrykk, vanndrivende legemidler (diuretika) eller andre legemidler som kan senke blodtrykket, kan dette føre til et kraftigere blodtrykksfall.
Midler mot diabetes og blodtrykksøkende legemidler (sympatomimetika)
Effekten av legemidler mot diabetes (antidiabetiske legemidler) og blodtrykksøkende legemidler (brukes bl.a. til å behandle astma) kan reduseres ved samtidig behandling med Furix.
Muskelavslappende legemidler (kurare og teofyllin)
Effekten av muskelavslappende legemidler som kurare eller teofyllin (brukes ved akutt astmaanfall og akutt lungeødem) kan øke ved samtidig bruk av Furix.
Risperidon (antipsykotisk legemiddel)
Forsiktighet skal utvises hvis risperidon og Furix brukes samtidig, da det er vist økt dødelighet hos eldre pasienter med demens.
Cisplatin (brukes ved kreft)
Samtidig bruk med cisplatin kan gi forsterket, skadelig virkning på nyrene og hørselen.
Sukralfat (brukes ved magesår)
Sukralfat og Furix må ikke tas med mindre enn to timers mellomrom, fordi sukralfat reduserer opptaket av Furix fra tarmen.
Kloralhydrat (sovemiddel)
Samtidig bruk av kloralhydrat og Furix anbefales ikke.
Levotyroksin
Samtidig behandling med furosemid og levotyroksin kan føre til reduserte nivåer av skjoldbruskkjertelhormoner. Legen vil kontrollere hormonnivået i blodet ditt.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Fosteret kan påvirkes og Furix skal ikke brukes under svangerskapet med mindre legen har bestemt det.
Furix passerer over i morsmelken, og barn som ammes kan påvirkes. Furix skal derfor ikke brukes ved amming annet enn når legen har bestemt det. Ammende mødre bør også være oppmerksomme på at melkemengden kan avta.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Furix antas normalt ikke å påvirke evnen til å kjøre bil eller bruke maskiner. Furix kan gi svimmelhet og tretthet, særlig i begynnelsen av behandlingen, noe som kan nedsette reaksjonsevnen.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Furix
Dette legemidlet gis av lege eller sykepleier som langsom injeksjon i en vene (intravenøst) eller i en muskel (intramusukulært).
Legen bestemmer hvor mye Furix du skal få.
Voksne: Vanlig startdose er 20-40 mg (2-4 ml) som kan gjentas med 20 mg hver 2.-3. time etter behov. Ved akutt lungeødem (væske i lungene) gis 40 mg (4 ml) som kan gjentas om nødvendig etter 20 minutter.
Barn: Vanlig dose er 0,4-0,6 mg/kg kroppsvekt.
Dersom du tar for mye av Furix
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Symptomer på overdosering kan være bl.a. kraftig vannlating, tørste, hodepine, forvirring, svimmelhet og muskelkramper, og skyldes forstyrrelser i kroppens salt- og vannomsetning (f.eks. natriumkloridmangel).
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos mer enn 1 av 10 personer):
Forstyrrelser i kroppens saltbalanse med symptomer som tørste, hodepine, forvirring, muskelkramper, nedsatt muskelkraft, hjerterytmeforstyrrelser. Væskemangel/uttørring (dehydrering) og hypovolumi (redusert blodvolum), økt nivå av fettstoffer (triglyserider) og kreatinin i blodet.
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos mer enn 1 av 100 personer):
Endring i antall røde blodceller (hemokonsentrasjon), nedsatt blodvolum (hypovolemi), økt kolesterol, forstyrrelser i kroppens saltbalanse på grunn av økt utskillelse av kalium, klor og natrium i urinen. Forstyrrelser i saltbalansen kan gi følgende symptomer: Muskelsvakhet, appetittløshet, kvalme, diaré og tretthet. Økt urinsyrenivå i blodet med økt risiko for urinsyregiktanfall (anfall av podagra). Hos pasienter med leversvikt: en form for hjernesykdom (hepatisk encefalopati)
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos mer enn 1 av 1000 personer)
Forbigående nedsatt hørsel kan forekomme ved meget høye konsentrasjon i blodet, døvhet (i enkelte tilfeller irreversibel), kvalme. Redusert mengde blodplater (trombocytopeni).
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos mer enn 1 av 10 000 personer):
Endringer i antall hvite blodceller (leukopeni, eosinofili), forhøyet antall eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller), unormalt lav konsentrasjon av blodplater (trombocytopeni), allergiske reaksjoner med hudutslett, kløe og betennelse i blodkar (lege bør kontaktes ved hudutslett), alvorlige anafylaktiske eller anafylaktoide reaksjoner, forhøyet blodsukker, unormale følelsesfornemmelser i huden (parestesi), øresus, betennelse i blodårer (vaskulitt), diaré, brekninger, kløe, blemmesykdom i huden (bulløs pemfigoid), elveblest, hudsykdom med runde, røde flekker (erythema multiforme), alvorlig betennelsespreget hudsykdom med utbredt avskalling (eksfoliativ dermatitt), bloduttredelser i hud- eller slimhinner (purpura), lysfølsomhet (fotosensibilisering), nyrebetennelse (interstitiell nefritt) og feber.
Svært sjeldne bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 10 000 personer):
Blodmangel (hemolytisk anemi), agranulocytose, en alvorlig tilstand med mangel på både røde og hvite blodceller og blodplater (aplastisk anemi), bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), tilstopping eller blokkering av gallegangene i leveren, økning av leverenzymer.
Ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
Forverring eller aktivering av systemisk lupus erythematosus (SLE), reduksjon av syrenivået i blodet (metabolsk alkalose), Pseudo-Bartter syndrom (en sjelden nyresykdom) ved feilbruk og/eller langvarig bruk av Furix, forstyrrelser i kroppens saltbalanse på grunn av økt utskillelse av kalsium og magnesium i urinen, svimmelhet, besvimelse eller tap av bevissthet, hodepine, tendens til blodproppdannelse (trombose), alvorlige hudsykdommer (f.eks. Stevens-Johnson syndrom, toksisk epidermal nekrolyse, DRESS), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) (akutt febril legemiddelerupsjon), andre typer utslett og blemmedannelse i huden, lichenoide reaksjoner (karakterisert med små, kløende, rødlilla, flerkantede skader på hud, kjønnsorganer eller i munnen), akutte problemer med å tømme urinblæren (urinretensjon) hos pasienter med delvis blokkering av urinstrømmen, kalknedslag i nyrene (nefrokalsinose)/nyresteinsykdom (nefrolitiasis) hos premature spedbarn, nyresvikt, økt risiko for at en tilstand som kalles vedvarende patent ductus arteriosus dersom Furix blir gitt til for tidlig fødte barn i løpet av første leveuke, blodprøver som viser økt mengde urinstoff (urea) i blodet.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Furix
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Furix
  • Virkestoff er furosemid 10 mg/ml.
  • Hjelpestoffer er natriumhydroksid, natriumklorid og vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Furix ser ut og innholdet i pakningen
Klar, fargeløs til lysgul oppløsning i ampuller à 10 × 5 × 2 ml eller 10 × 5 × 25 ml.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Takeda AS, Asker
Tilvirker
Takeda Austria GmbH, Linz, Østerrike
Takeda Pharma AS, Roskilde
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Takeda AS
Postboks 205
1372 Asker
Tlf. 800 800 30
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03.2019
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell:
Injeksjonsvæsken skal gis langsomt i.m. eller i.v.
25 ml ampulle: Fortynnes i minst 250 ml egnet infusjonsvæske. Infusjonshastigheten bør ikke overstige 4 mg/minutt (80-90 dråper etter fortynning til 1mg/ml). Raskere infusjon har i enkelte tilfeller medført reversibel hørselsnedsettelse.
Injeksjonsvæsken er alkalisk (pH ca. 9) og uforlikelig med sure oppløsninger med stor bufferkapasitet eller farmaka som ikke tåler alkalisk miljø. Må ikke infunderes sammen med andre farmaka.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkalose (baseose): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bipolar sykdom (bipolar lidelse, bipolar forstyrrelse, manisk-depressiv lidelse): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bulløs pemfigoid: Sykdom med blemmedannelse i huden.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dress (legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer): Legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms - DRESS) er en immunologisk overfølsomhetsreaksjon og alvorlig form for legemiddelreaksjon som kan være dødelig.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hepatisk encefalopati (leverencefalopati): Forstyrrelse i hjernen som skyldes nedsatt leverfunksjon.

hudsykdom (dermatose): Ett samlenavn for alle hudsykdomer.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

i.m. (intramuskulær, intramuskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intramuskulært.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreatinin: Kreatinin er et stoff som dannes i musklene og kan bare fjernes fra kroppen gjennom filtrering i nyrene.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

nefrolitiasis (nyrestein, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

ultralyd: Ultralyd er høyfrekvente lydbølger (over 30 000 Hz pr. sekund). Brukes både i ultralydbehandling og ultralydundersøkelse (diagnose). Under en ultralydundersøkelse sendes lydbølgene inn i kroppen, og ulike vev reflekterer lyden tilbake som ekko. Dette fanges opp av ultralydapparatet som omdanner lyden til bilder.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.