Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Fluoxetin Mylan 20 mg kapsler, harde

fluoksetinhydroklorid

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidler er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Fluoxetin Mylan er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Fluoxetin Mylan
  3. Hvordan du bruker Fluoxetin Mylan
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Fluoxetin Mylan
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Fluoxetin Mylan er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Fluoxetin Mylan hemmer gjenopptak av serotonin (et stoff som overfører signaler spesielt i nervesystemet). Dette fører bl.a. til en stemningsheving ved depresjon.
Fluoxetin Mylan brukes til behandling av følgende tilstander:
Voksne:
  • Depresjon
  • Tvangslidelser
  • Korttidsbehandling av spiseforstyrrelsen bulimia nervosa (tvangsspising) når psykologisk behandling ikke har gitt tilstrekkelig effekt alene.
Barn og ungdom fra 8 år og eldre:
  • Moderat til alvorlig depresjon, dersom depresjonen ikke blir bedre etter 4-6 sesjoner med psykologisk behandling. Fluoxetin Mylan skal kun brukes til behandling av barn og ungdom med moderat til alvorlig depresjon i kombinasjon med psykologisk behandling.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Fluoxetin Mylan
Bruk ikke Fluoxetin Mylan
  • dersom du er allergisk overfor fluoksetinhydroklorid eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du bruker visse andre legemidler til behandling av depresjon såkalte irreversible, ikke-selektive monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere), f.eks. iproniazid.
  • dersom du bruker metoprolol (til behandling av hjertesvikt).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Fluoxetin Mylan.
Vis forsiktighet ved bruk av Fluoxetin Mylan:
  • dersom du får utslett eller andre allergiske reaksjoner som kløe, elveblest eller hevelse i ansikt, lepper, tunge og/eller svelg (av og til med kortpustethet eller svelgeproblemer) må du umiddelbart slutte å ta Fluoxetin Mylan og kontakte lege.
  • dersom du har epilepsi eller har hatt krampeanfall. Kontakt lege umiddelbart hvis du får anfall eller økt hyppighet av anfall. Behandlingen med Fluoxetin Mylan må kanskje avsluttes.
  • dersom du får elektrosjokkbehandling (ECT).
  • dersom du har eller tidligere har hatt mani. Kontakt lege umiddelbart hvis du får en manisk episode.
  • dersom du har leverproblemer (legen må kanskje justere dosen din).
  • dersom du har hjerteproblemer eller er utsatt for å kunne få det (f.eks. hjerteproblemer i familien). Det kan hende at legen vi undersøke hjertet ditt (ved EKG) før du begynner å bruke legemidlet.
  • dersom du har sukkersyke (diabetes), da Fluoxetin Mylan kan øke eller senke blodsukkernivået. Det kan være nødvendig å justere dosen av insulin eller andre legemidler som påvirker blodsukkeret.
  • dersom du blir rastløs og ikke kan stå stille (akatisi). Doseøkning av Fluoxetin Mylan kan forverre dette.
  • dersom du har blødningsforstyrrelser eller du får blåmerker eller uvanlige blødninger.
  • dersom du bruker legemidler som påvirker blodlevringen (se avsnittet ”Andre legemidler og Fluoxetin Mylan”).
  • dersom du har økt trykk i øyet, f.eks. akutt grønn stær (trangvinklet glaukom), eller risiko for dette.
  • dersom du opplever feber, muskelstivhet, muskelrykninger, endret allmenntilstand, forvirring, irritabilitet eller ekstrem opphisselse. Dette kan være tegn på såkalt serotonergt syndrom eller malignt nevroleptisk syndrom. Disse symptomene oppstår sjelden, men kan bli livstruende. Kontakt lege umiddelbart. Behandlingen med Fluoxetin Mylan må kanskje avsluttes.
Legemidler som Fluoxetin Mylan (såkalte SSRIer/SNRIer) kan forårsake symptomer på seksuell dysfunksjon (se avsnitt 4). I noen tilfeller har disse symptomene fortsatt etter at behandlingen er avsluttet.
Selvmordstanker og forverring av din depresjon eller angstlidelse
Dersom du er deprimert og/eller har angstlidelser, kan du noen ganger ha tanker om å skade deg selv eller begå selvmord. Disse tankene kan øke når du begynner å ta antidepressiva fordi det tar litt tid før denne medisinen begynner å virke. Vanligvis tar det ca. to uker, men noen ganger lengre tid før medisinen virker.
Det er mer sannsynlig at du tenker på denne måten dersom:
  • du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv
  • du er en ung voksen. Informasjon fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsrelatert adferd hos voksne under 25 år som led av psykiske sykdommer og som ble behandlet med antidepressiva.
Dersom du på noe tidspunkt har tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du umiddelbart kontakte legen din eller et sykehus. Det kan være nyttig for deg å fortelle en slektning eller en nær venn at du er deprimert eller har en angstlidelse og å be dem lese dette pakningsvedlegget. Du kan be dem fortelle deg det dersom de tror at din depresjon eller angst har blitt verre, eller om de er bekymret for endringer i adferden din.
Behandlingen kan føre til en økt risiko for karies på grunn av munntørrhet. Tennene bør derfor pusses med fluortannkrem 2 ganger daglig.
Bruk hos barn og ungdom under 18 år
Pasienter under 18 år har en økt risiko for bivirkninger som selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet (særlig aggresjon, opposisjonell adferd og sinne) når de tar denne typen legemidler. Fluoxetin Mylan skal kun brukes til barn og ungdom i alderen 8 til 18 år til behandling av moderat til alvorlig depresjon (i kombinasjon med psykologisk behandling), og skal ikke brukes ved andre indikasjoner.
I tillegg er det begrenset med sikkerhetsinformasjon tilgjengelig vedrørende effekt på vekst, pubertet og mental-, emosjonell- og adferdsutvikling ved langtidsbruk av fluoksetin hos denne aldersgruppen. Legen kan likevel forskrive fluoksetin til deg dersom du er en pasient under 18 år ved behandling av moderat til alvorlig depresjon, i kombinasjon med psykologisk behandling, dersom han/hun bestemmer at dette er til ditt eget beste.
Dersom legen har forskrevet fluoksetin til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere dette, ta kontakt med legen. Du bør informere legen dersom noen av symptomene ovenfor utvikler eller forverrer seg dersom en pasient under 18 år tar fluoksetin.
Legen vil diskutere risiko og fordeler ved behandlingen med deg og/eller dine foresatte.
Fluoxetin Mylan bør ikke brukes til behandling av barn under 8 år.
Andre legemidler og Fluoxetin Mylan
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Visse andre legemidler kan påvirke eller bli påvirket av Fluoxetin Mylan. Rådfør deg med lege hvis du bruker noen av følgende legemidler:
  • irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere (f.eks. iproniazid). Disse skal ikke brukes sammen med Fluoxetin Mylan (se avsnittet ”Bruk ikke Fluoxetin Mylan”). Behandling med Fluoxetin Mylan bør ikke startes før 2 uker etter at behandling med en irreversibel, ikke-selektiv MAO-hemmer er avsluttet. Irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere bør ikke brukes de første 5 ukene etter avsluttet behandling med Fluoxetin Mylan.
  • MAO-hemmere type A (f.eks. linezolid og metylenblått). Disse kan brukes sammen med Fluoxetin Mylan under nøye oppfølging av legen.
  • metoprolol (ved behandling av hjertesvikt). Skal ikke brukes sammen med Fluoxetin Mylan (se avsnittet ”Bruk ikke Fluoxetin Mylan”).
  • tamoksifen (brukes til behandling av brystkreft).
  • mekvitazin (brukes til behandling av allergi og betennelse i nesen).
  • fenytoin (brukes til behandling av epilepsi).
  • legemidler som inneholder tryptofan eller litium (brukes til behandling av depresjon), tramadol (smertestillende), triptaner (brukes mot migrene), selegilin ((brukes mot Parkinsons sykdom) eller Johannesurt/prikkperikum (Hypericum perforatum). Samtidig bruk av disse legemidlene sammen med Fluoxetin Mylan øker risikoen for serotonergt syndrom.
  • legemidler som påvirker hjerterytmen, f.eks. flekainid, propafenon, nebivolol, såkalte antiarytmika klasse IA og III, antipsykotika (f.eks. fentiazinderivater, pimozid, haloperidol), visse legemidler mot depresjon (trisykliske antidepressiva), visse antibiotika (f.eks. sparfloksacin, moksifloksacin, erytromycin gitt intravenøst, pentamidin), legemidler mot malaria (spesielt halofantrin) og visse antihistaminer (astemizol, mizolastin).
  • cyproheptadin (et antihistamin).
  • legemidler som påvirker blodlevringen (f.eks. blodfortynnende legemidler, blodplatehemmere, acetylsalisylsyre og betennelsesdempende legemidler kalt NSAIDs).
  • legemidler som påvirker mengden natrium i blodet, f.eks. vanndrivende legemidler (diuretika), desmopressin, karbamazepin og okskarbazepin.
  • legemidler som kan senke terskelen for epileptiske anfall (f.eks. trisykliske antidepressiva, andre SSRIer, fenotiaziner, butyrofenoner, meflokin, klorokin, bupropion, tramadol).
  • atomoksetin (brukes til behandling av ADHD).
  • risperidon (brukes til behandling av psykotiske lidelser).
Rådfør deg med legen om du er usikker på om noen av punktene over gjelder deg.
Inntak av Fluoxetin Mylan sammen med mat og alkohol
Fluoxetin Mylan kan tas med eller uten mat.
Du bør unngå alkohol mens du bruker Fluoxetin Mylan.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Hos spedbarn av mødre som brukte fluoksetin i løpet av de første få månedene av graviditeten har det vært rapporter som tyder på økt risiko for medfødte misdannelser knyttet til hjertet. I den øvrige befolkningen blir omtrent 1 av 100 barn født med hjertefeil. Dette tallet er økt til 2 av 100 barn der mødre brukte fluoksetin.
Ved bruk under graviditet, spesielt i de siste 3 månedene av graviditeten, kan legemidler som Fluoxetin Mylan øke risikoen for en alvorlig tilstand hos spedbarn, vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN), som gjør at spedbarnet puster raskere og får en blålig farge. Disse symptomene starter vanligvis i løpet av de første 24 timene etter fødselen. Hvis dette skjer med ditt barn bør du øyeblikkelig ta kontakt med jordmor og/eller lege.
Hos spedbarn av mødre som brukte fluoksetin under graviditeten, spesielt i siste del av graviditeten eller rett før fødsel, er følgende effekter rapportert: irritabilitet, skjelvinger, svekkelse i muskler, vedvarende gråting, suge- og søvnproblemer.
Du og din lege kan finne ut at det er best for deg å gradvis avslutte behandlingen med Fluoxetin Mylan mens du er gravid. Imidlertid kan det hende at legen din, avhengig av dine omstendigheter, mener at det er best for deg å fortsette behandlingen med Fluoxetin Mylan. Ved fødsel bør du informere jordmor og/eller lege dersom du har brukt Fluoxetin Mylan i siste del av graviditeten.
Amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin under amming.
Fluoxetin Mylan går over i morsmelk, og bør ikke brukes under amming.
Fertilitet
I dyrestudier har fluoksetin ført til redusert sædkvalitet. Dette kan i teorien påvirke fertiliteten, men det er hittil ikke sett hos mennesker.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt før deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Det bør utvises forsiktighet ved bilkjøring og betjening av maskiner inntil reaksjonen på preparatet er kjent.
Fluoxetin Mylan inneholder laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Fluoxetin Mylan
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt legen eller apoteket hvis du er usikker.
Fluoxetin Mylan kan tas som enkeltdoser eller som oppdelte doser. Kapslene svelges hele.
Voksne
Den anbefalte dosen er:
Depresjon: Én kapsel (20 mg) daglig. Ved behov vil legen justere dosen etter 3-4 uker etter behandlingsstart. Dosen kan økes gradvis opp til maksimalt 3 kapsler (60 mg) daglig.
Tvangslidelser: Én kapsel (20 mg) daglig. Gis om morgenen. Ved behov vil legen justere dosen 2 uker etter behandlingsstart. Dosen kan økes gradvis opp til maksimalt 3 kapsler (60 mg) daglig. Hvis det ikke sees noen forbedring etter 10 uker vil behandlingen bli vurdert på nytt.
Bulimi (bulimia nervosa): 3 kapsler (60 mg) daglig.
Bruk hos barn og ungdom i alderen 8 til 18 år med depresjon
Behandlingen skal startes og overvåkes av en spesialist. Startdosen er 10 mg daglig. Da kapselen på 20 mg ikke kan deles, så kan andre styrker og former av legemidler som inneholder fluoksetin brukes ved behov for lavere doser enn 20 mg. Etter 1-2 uker kan legen øke dosen til 20 mg daglig.
Dosen bør økes forsiktig for å sikre at du/barnet ditt får laveste effektive dose. Barn med lav kroppsvekt kan trenge lavere dose. Dersom behandlingen har en tilfredsstillende effekt, vil legen vurdere behovet for å fortsette behandlingen utover 6 måneder. Dersom du/barnet ditt ikke er blitt bedre i løpet av 9 uker, skal behandlingen revurderes.
Eldre
Dersom du er eldre vil legen være mer forsiktig med å øke dosen. Dosen bør vanligvis ikke overstige 2 kapsler (40 mg). Maksimal dose er 3 kapsler (60 mg) daglig.
Nedsatt leverfunksjon
Dersom du har problemer med leveren eller bruker andre legemidler som kan påvirke Fluoxetin Mylan, kan legen forskrive en lavere dose eller be deg om å ta Fluoxetin Mylan annenhver dag.
Dersom du tar for mye av Fluoxetin Mylan
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonssentralen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel, eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Symptomer på overdosering kan være: kvalme, oppkast, kramper, hjerteproblemer (f.eks. uregelmessig hjerterytme, hjertestans), lungeproblemer, opphisselse og koma.
Dersom du har glemt å ta Fluoxetin Mylan
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandlingen med Fluoxetin Mylan
Ikke slutt å ta Fluoxetin Mylan uten å rådføre deg med legen først, selv om du føler deg bedre.
Du kan få følgende symptomer når du slutter å ta Fluoxetin Mylan: svimmelhet, nummenhet eller stikkende følelse i huden, søvnforstyrrelser (sterke drømmer, søvnløshet), kraftløshet, opphisselse eller angst, kraftløshet, kvalme og/eller oppkast, skjelvinger, hodepine.
De fleste opplever at symptomene som kommer når de avslutter behandling med Fluoxetin Mylan er milde og forsvinner av seg selv innen få uker. Når du avslutter behandling med Fluoxetin Mylan skal legen hjelpe deg med å redusere dosen sakte over én til to uker for å redusere sannsynligheten for disse symptomene. Dersom du opplever symptomer når du avslutter behandlingen bør du kontakte lege.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
De hyppigste bivirkningene er hodepine, kvalme, søvnløshet, utmattelse og diaré. Bivirkningene vil vanligvis avta ved fortsatt behandling.
Slutt å ta Fluoxetin Mylan og kontakt legen din umiddelbart dersom du får følgende symptomer:
  • hovent ansikt, tunge og/eller svelg, problemer med å svelge, elveblest og pusteproblemer (angiødem).
  • feber, muskelstivhet, muskelrykninger, endret allmenntilstand, forvirring, irritabilitet eller ekstrem opphisselse. Dette kan være tegn på såkalt serotonergt syndrom (se også avsnitt 2).
Andre mulige bivirkninger:
Svært vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 10 brukere):
  • søvnløshet
  • hodepine
  • diaré
  • kvalme
  • utmattelse
Vanlige (forekommer hos 1-10 av 100 brukere):
  • nedsatt appetitt (inkludert anoreksi)
  • angst
  • nervøsitet
  • rastløshet
  • spenninger
  • nedsatt eller manglende sexlyst
  • søvnforstyrrelser
  • unormale drømmer (inkludert mareritt)
  • oppmerksomhetsforstyrrelser
  • svimmelhet
  • smaksforstyrrelser
  • søvnlignende bevisstløshet (letargi)
  • sykelig søvnighet
  • skjelvinger
  • tåkesyn
  • hjertebank
  • rødme og hetetokter
  • gjesping
  • oppkast
  • fordøyelsesproblemer
  • munntørrhet
  • utslett
  • elveblest
  • kløe
  • unormal mye svetting (hyperhidrose)
  • leddsmerter
  • hyppig vannlating
  • blødninger i underlivet
  • impotens
  • problemer med sædavgang
  • føle seg nervøs
  • kuldegysninger
  • vekttap
Mindre vanlige (forekommer hos 1-10 av 1000 brukere):
  • følelse av uvirkelighet (depersonalisering)
  • oppstemthet
  • opprømthet
  • unormale tanker
  • unormal eller manglende orgasme
  • skjæring av tenner (bruksisme)
  • selvmordstanker og selvmordsrelatert adferd (inkludert selvmordsforsøk og selvskading)
  • problemer med å sitte eller stå stille (psykomotorisk hyperaktivitet)
  • ufrivillige bevegelser i deler av kroppen (dyskinesi)
  • nedsatt koordinasjon av bevegelser (ataksi)
  • balanseforstyrrelser
  • ufrivillige rykninger (myoklonus)
  • nedsatt hukommelse
  • utvidelse av pupillene (mydriasis)
  • øresus
  • lavt blodtrykk
  • pusteproblemer (dyspné)
  • neseblødning
  • svelgeproblemer (dysfagi)
  • blødninger i fordøyelsessystemet
  • hårtap
  • økt tendens til blåmerker
  • kaldsvette
  • muskelrykninger
  • smertefull vannlating
  • problemer med seksualfunksjonen
  • generell følelse av å være uvel
  • føle seg unormal
  • kulde- eller varmefølelse
  • økte nivåer av leverenzymer i blodet
Sjeldne (forekommer hos 1-10 av 10 000 brukere):
  • lavt antall blodplater (trombocytopeni)
  • lavt antall hvite blodceller (nøytropeni, leukopeni)
  • alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi)
  • allergisk reaksjon kalt serumsyke
  • uhensiktsmessig utskillelse av antidiuretisk hormon
  • for lite natrium i blodet
  • ulike grader av mani
  • hallusinasjoner
  • uro
  • panikkanfall
  • forvirring
  • stamming
  • aggresjon
  • kramper
  • rastløshet med manglende evne til å sitte og ligge stille (akatisi)
  • ufrivillige bevegelser (buccoglossal syndrom)
  • for mye av hormonet serotonin i hjernen (serotonergt syndrom)
  • hjerterytmeforstyrrelser
  • blodårebetennelse
  • utvidelse av blodårene
  • betennelse i svelget (faryngitt)
  • betennelse i lungene
  • smerter i spiserøret
  • leverbetennelse
  • hevelser i ansiktet/halsen (angioødem)
  • lysømfintlighet
  • små røde flekker (blødninger) i huden (purpura)
  • blåmerker (ekkymose)
  • akutte og livstruende hudsykdommer med kraftig utbredt utslett og avskalling av hud, ofte med feber (erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse)
  • muskelsmerter
  • hindret vannlating (urinretensjon)
  • vannlatingsproblemer
  • utskillelse av melk eller melkelignende væske fra brystene
  • økt mengde av hormonet prolaktin i blodet (hyperprolaktinemi)
  • langvarig og smertefull ereksjon
  • blødninger i slimhinner
En økt risiko for beinbrudd er sett hos pasienter som bruker denne typen legemidler.
Det kan oppstå bivirkninger når behandlingen avsluttes, spesielt hvis Fluoxetin Mylan avsluttes brått. Risikoen for bivirkninger kan avhengige av behandlingens varighet og dosering samt hvor raskt dosen reduseres (se avsnittet "Dersom du avbryter behandlingen med Fluoxetin Mylan").
Bivirkninger som kan forekomme hos barn og ungdom
I tillegg til bivirkningene listet ovenfor, kan fluoksetin redusere veksthastigheten og forsinke puberteten. Selvmordsrelatert adferd (selvmordsforsøk og selvmordstanker), fiendtlighet, mani, hypomani og neseblødninger er også rapportert som vanlige bivirkninger hos barn.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Fluoxetin Mylan
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Fluoxetin Mylan
  • Virkestoff er fluoksetinhydroklorid tilsvarende 20 mg fluoksetin.
  • Andre innholdsstoffer er laktose 140 mg, maisstivelse, vannfri, kolloidal silika, talkum, magnesiumstearat, natriumlaurylsulfat, gelatin.
    Fargestoffer: kinolingult (E 104), erytrosin (E 127), indigotin (E 132), brilliantblått (E 133), titandioksid (E 171), jernoksid (E 172).
Hvordan Fluoxetin Mylan ser ut og innholdet i pakningen
Kapselen består av en lysegrønn gjennomsiktig halvdel merket “FL20” og en lilla gjennomsiktig halvdel merket “α“.
Pakninger:
Plastboks med 100 tabletter.
Blisterpakning med 30 tabletter.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
For ytterligere opplysninger om dette legemidlet bes henvendelser rettes til innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Mylan AB
Box 23033
104 35 Stockholm
Sverige
Tlf: +46 (0)8 555 227 50
Fax +46 (0)8 555 227 51
E-post: inform@mylan.se
Tilvirker:
Gerard Lab.
Dublin
Irland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 08.10.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

adhd (oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet, hyperaktivitetslidelse, hyperkinetisk forstyrrelse): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer: Mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.

akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

ataksi: Koordineringsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

bulimi (bulimia nervosa): En spiseforstyrrelse preget av at personen overspiser og deretter forsøker å kvitte seg med maten ved å fremkalle brekninger eller ved bruk av avføringsmidler. Sykdommen kan blant annet også føre til uro, angst, skyldfølelse, tannråte, betennelse i spiserøret og menstruasjonsforstyrrelser.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

intravenøst (i.v., intravenøs): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

maniske episoder: En manisk episode kjennetegnes av et unormalt høyt stemningsleie og sterkt økt ukritisk aktivitet i minst 1 uke.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

mydriasis (mydriase, pupilldilatasjon): Utvidet pupill.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

tvangslidelse (ocd): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øresus (tinnitus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.