Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten
Fiasp 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle
insulin aspart
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Fiasp er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Fiasp
- Hvordan du bruker Fiasp
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Fiasp
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- dersom du er allergisk overfor insulin aspart eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- Lavt blodsukker (hypoglykemi, føling) – Dersom blodsukkeret ditt er for lavt, følg retningslinjene for lavt blodsukker i avsnitt 4, ”Mulige bivirkninger”. Fiasp begynner å senke blodsukkeret raskere sammenlignet med andre måltidsinsulin. Dersom hypoglykemi inntreffer, kan du merke den tidligere etter en injeksjon med Fiasp.
- Høyt blodsukker (hyperglykemi) – Dersom blodsukkeret ditt er for høyt, følg retningslinjene for høyt blodsukker i avsnitt 4, ”Mulige bivirkninger”.
- Ved bytte fra andre insulinpreparater – Det kan være nødvendig å endre insulindosen dersom du skifter fra en annen type insulin.
- Bruk av pioglitazon sammen med insulin – Dette kan øke risikoen for hjertesvikt. Se under ”Andre legemidler og Fiasp” nedenfor.
- Øyesykdom – Raske forbedringer i blodsukkerkontrollen kan føre til en midlertidig forverring av diabetisk øyesykdom.
- Smerte som skyldes nerveskade – Dersom blodsukkernivået ditt forbedres veldig raskt, kan du få en nerverelatert smerte. Denne er vanligvis forbigående.
- Hevelse rundt leddene – Når du begynner å bruke legemidlet, kan det hende at kroppen holder på mer vann enn den skal. Dette fører til hevelse rundt anklene og andre ledd. Vanligvis er dette kun kortvarig.
- dersom du har nyre- eller leverproblemer, eller problemer med binyrene, hypofysen eller skjoldbruskkjertelen.
- dersom du mosjonerer mer enn vanlig, eller hvis du ønsker å endre ditt vanlige kosthold, da dette kan påvirke blodsukkernivået ditt.
- dersom du er syk, fortsett å ta insulin og rådfør deg med lege.
- andre medisiner mot diabetes (orale eller injiserbare)
- sulfonamider – mot infeksjoner
- anabole steroider – slik som testosteron
- betablokkere – f.eks. mot høyt blodtrykk eller angina. Betablokkere kan gjøre det vanskeligere å gjenkjenne varselsymptomene på lavt blodsukker (se avsnitt 4 ”Varselsymptomer på lavt blodsukker”)
- acetylsalisylsyre (og andre salisylater) – mot smerte og lett feber
- monoaminoksidasehemmere (MAOH) – mot depresjon
- angiotensinkonverterende enzym (ACE)-hemmere – mot visse hjerteproblemer eller høyt blodtrykk.
- danazol – mot endometriose
- orale antikonsepsjonsmidler (p-piller)
- thyreoideahormoner – mot problemer med skjoldbruskkjertelen
- veksthormon – mot veksthormonmangel
- glukokortikoider, slik som ”kortison” – mot inflammasjon
- sympatomimetika, slik som adrenalin, salbutamol eller terbutalin – mot astma
- tiazider – mot høyt blodtrykk eller hvis kroppen din holder på for mye vann (vannansamling).
- du ofte får lavt blodsukker
- du har problemer med å gjenkjenne lavt blodsukker.
Legen vil bestemme sammen med deg:
- hvor mye Fiasp du vil trenge til hvert måltid
- når du må sjekke blodsukkernivået, og om du trenger en høyere eller lavere dose.
Den daglige dosen skal baseres på blodsukkernivået ved måltider og ved sengetid foregående dag.
- Før frokost – dose skal justeres i henhold til blodsukkernivået før lunsj foregående dag.
- Før lunsj – dose skal justeres i henhold til blodsukkernivået før middag foregående dag.
- Før middag – dose skal justeres i henhold til blodsukkernivået ved sengetid foregående dag.
Tabell 1 Dosejustering | ||
Blodsukker ved måltid eller sengetid |
Dosejustering | |
mmol/l |
mg/dl | |
mindre enn 4,0 |
mindre enn 71 |
Reduser dosen med 1 enhet |
4,0-6,0 |
71-108 |
Ingen dosejustering |
mer enn 6,0 |
mer enn 108 |
Øk dosen med 1 enhet |
- De beste stedene å injisere er foran ved midjen (magen) eller overarmene.
- Det skal ikke injiseres inn i en blodåre eller muskel.
- Bytt injeksjonssted innenfor området der du injiserer hver dag, for å redusere risikoen for å utvikle endringer under huden (se avsnitt 4).
- dersom sylinderampullen eller flergangspennen du bruker, er skadet. Returner den til apoteket. Se flergangspennens brukerveiledning for ytterligere instruksjoner.
- dersom sylinderampullen ikke har vært riktig oppbevart (se avsnitt 5, ”Hvordan du oppbevarer Fiasp”).
- dersom insulinet ikke fremstår som klart (f.eks. grumset) og fargeløst.
- Les brukerveiledningen som følger med flergangspennen din.
- Kontroller navnet og styrken på etiketten til sylinderampullen (Penfill) for å være sikker på at det er Fiasp.
- Bruk alltid en ny nål til hver injeksjon, dette for å unngå urenheter.
- Nåler må ikke deles med andre.
- Ha alltid med deg ekstra sylinderampuller med Fiasp.
- Ha alltid på deg noe som viser at du har diabetes.
- Ha alltid med deg produkter som inneholder sukker. Se avsnitt 4 under ”Hva du skal gjøre hvis du får lavt blodsukker”.
- lokale reaksjoner (f.eks. utslett, rødhet og kløe) som sprer seg til andre deler av kroppen
- du føler deg plutselig uvel med svetting
- du blir kvalm (kaster opp)
- du opplever pustebesvær
- du opplever hjertebank eller svimmelhet.
Reaksjoner på administrasjonsstedet: Det kan oppstå lokale reaksjoner på injeksjonsstedet. Symptomene kan omfatte: utslett, rødhet, inflammasjon, blåmerker, irritasjon, smerter og kløe. Reaksjonene forsvinner vanligvis etter noen få dager.
Hudreaksjoner: Tegn på allergi på huden som eksem, utslett, kløe, elveblest og dermatitt kan forekomme.
Endringer under huden der injeksjonen settes (lipodystrofi): Fettvev under huden kan skrumpe (lipoatrofi) eller fortykkes (lipohypertrofi). Bytte av sted for hver injeksjon kan redusere risikoen for å utvikle disse hudforandringene. Hvis du merker slike hudforandringer, må du fortelle det til legen eller sykepleieren. Hvis du fortsetter å sette injeksjonen på samme sted, kan disse reaksjonene bli mer alvorlige og påvirke mengden legemiddel kroppen får.
- Lavt blodsukker (hypoglykemi, føling) (svært vanlig)
- hodepine
- utydelig tale
- hjertebank
- kaldsvetting
- kald og blek hud
- kvalme
- usedvanlig stor sultfølelse
- skjelving eller følelse av nervøsitet eller engstelse
- unormal tretthet, svakhet eller søvnighet
- følelse av forvirring
- konsentrasjonsvansker
- kortvarige synsforandringer.
- Dersom du er ved bevissthet, skal du umiddelbart behandle ditt lave blodsukker med 15-20 g hurtigvirkende karbohydrater: spis glukosetabletter eller et annet mellommåltid med høyt sukkerinnhold, som fruktjuice, søtsaker eller kjeks (for sikkerhets skyld må du alltid ha med deg glukosetabletter eller et mellommåltid med høyt sukkerinnhold).
- Det anbefales at du på nytt sjekker blodsukkernivået etter 15-20 minutter, og at du gjentar behandlingen dersom blodsukkernivået fortsatt er mindre enn 4 mmol/l.
- Vent til symptomene på lavt blodsukker har forsvunnet, eller til blodsukkernivået har stabilisert seg. Deretter fortsetter du med insulinbehandlingen som vanlig.
- legge deg i stabilt sideleie for å unngå kvelning
- få medisinsk hjelp med det samme
- ikke gi deg noe mat eller drikke, da det kan føre til kvelning.
- Dersom glukagon er injisert, vil du trenge sukker eller et sukkerholdig mellommåltid så snart du kommer til bevissthet.
- Dersom du ikke reagerer på en glukagoninjeksjon, må du behandles ved et sykehus.
- blodsukkeret ditt ble så lavt at du besvimte
- du har fått en glukagoninjeksjon
- du nylig har opplevd episoder med for lavt blodsukker.
- Høyt blodsukker (hyperglykemi) frekvens ikke kjent (kan ikke anslås ut ifra tilgjengelige data)
- rødmende hud
- tørr hud
- søvnighet eller tretthet
- munntørrhet
- fruktluktende (acetonluktende) ånde
- hyppigere vannlating
- tørste
- manglende appetitt
- føle seg kvalm eller kaste opp.
- Kontroller blodsukkernivået.
- Gi en korrigerende dose med insulin hvis du har fått opplæring i å gjøre dette.
- Kontroller urinen for ketoner.
- Hvis du har ketoner, må du søke medisinsk hjelp straks.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten etter ”EXP” og på esken etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
- Virkestoff er insulin aspart. 1 ml oppløsning inneholder 100 enheter insulin aspart. Én sylinderampulle inneholder 300 enheter insulin aspart i 3 ml oppløsning.
- Andre innholdsstoffer er fenol, metakresol, glyserol, sinkacetat, dinatriumfosfatdihydrat, argininhydroklorid, nikotinamid (vitamin B3), saltsyre (for pH-justering), natriumhydroksid (for pH-justering) (se slutten av avsnitt 2 under ”Viktig opplysning om noen av innholdsstoffene i Fiasp”) og vann til injeksjonsvæsker.
Novo Allé,
DK-2880 Bagsværd, Danmark
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
akromegali: Sykdom som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.
allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.
diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.
eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
endometriose: Tilstand der livmorslimhinnen begynner å vokse utenfor livmoren. Blant annet kan den begynne å vokse på eggstokkene eller egglederne. Dette gir ofte opphav til sterke smerter ved menstruasjon.
engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
føling (hypoglykemi, lavt blodsukker, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.
glukagon: Hormon som produseres i bukspyttkjertelen og øker sukkernivået i blodet ved å sette i gang prosesser som bryter ned stoffet glykogen til glukose. Det har motsatt effekt av insulin. Glukagon fører også til at syredannelsen i magen hemmes.
glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.
hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.
høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.
inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.
ketoacidose: Ketoacidose betyr at blodets surhetsgrad øker (pH i blodet synker), som følge av at antall ketonlegemer (stoffer/metabolitter som dannes ved fettforbrenningen) øker kraftig på kort tid. En sterk forsuring av blodet kan være livstruende.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
maoh (mao-hemmere): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.