Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Escitalopram Actavis 5 mg tabletter, filmdrasjerte

Escitalopram Actavis 10 mg tabletter, filmdrasjerte

Escitalopram Actavis 15 mg tabletter, filmdrasjerte

Escitalopram Actavis 20 mg tabletter, filmdrasjerte

escitalopram

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Escitalopram Actavis er, og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Escitalopram Actavis
  3. Hvordan du bruker Escitalopram Actavis
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Escitalopram Actavis
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Escitalopram Actavis er, og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Escitalopram Actavis tilhører en gruppe legemidler mot depresjon som kalles selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI). Disse legemidlene virker på serotoninsystemet i hjernen ved å øke serotoninnivået. Forstyrrelser i hjernens serotoninsystem antas å være en viktig faktor i utviklingen av depresjon og beslektede sykdommer.
Escitalopram Actavis brukes til behandling av:
  • Depresjon (episoder med alvorlig depresjon)
  • Panikklidelse med eller uten agorafobi (frykt for å gå ut, gå i butikker, være i store folkemengder og på offentlige steder)
  • Sosial angst (sosial fobi)
  • Generalisert angstlidelse
  • Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD))
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Escitalopram Actavis
Bruk ikke Escitalopram Actavis:
  • hvis du er allergisk overfor virkestoffet eller et av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du bruker andre legemidler som tilhører en gruppe som kalles MAO-hemmere, inkludert selegilin (brukes ved Parkinsons sykdom), moklobemid (brukes ved depresjon) og linezolid (et antibiotikum).
  • hvis du er født med eller har hatt en episode med unormal hjerterytme (sett ved EKG; en undersøkelse som vurderer hjertets funksjon).
  • hvis du tar medisiner for hjerterytmeforstyrrelser eller medisiner som kan påvirke hjertets rytme. Se avsnittet ”Andre legemidler og Escitalopram Actavis”.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Escitalopram Actavis.
Informer legen din hvis du har andre problemer eller sykdommer da dette kan være av betydning for legens vurdering. Det er spesielt viktig å informere legen din:
  • hvis du har epilepsi. Behandling med Escitalopram Actavis skal avsluttes hvis det oppstår krampeanfall eller det er en økt frekvens av krampeanfall (se også punkt 4 ”Mulige bivirkninger”).
  • dersom du har nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Det kan være nødvendig for legen å justere dosen din.
  • hvis du har diabetes. Behandling med Escitalopram Actavis kan endre den glykemiske kontrollen. Det kan være nødvendig å justere dosen av insulin og/eller orale hypoglykemika.
  • dersom du har redusert nivå av natrium i blodet.
  • hvis du har lav nivå av kalium eller magnesium i blodet (hypokalemi/hypomagnesemi)
  • dersom du har en tendens til å utvikle bloduttredelser eller lett får blødninger.
  • dersom du får elektrosjokkbehandling (ECT).
  • dersom du har koronar hjertesykdom.
  • hvis du har eller har hatt hjerteproblemer eller nylig har hatt et hjerteinfarkt
  • hvis du lider av en hjertelidelse som kalles «QT-forlengelse» eller hvis denne tilstanden er vanlig i familien din.
  • hvis du har lav hvilepuls og/eller du vet at du kan ha saltmangel som et resultat av langvarig alvorlig diaré og oppkast eller etter å ha brukt vanndrivende tabletter
  • hvis du opplever raske eller uregelmessige hjerteslag, besvimelse, kollaps eller svimmelhet når du reiser deg opp, noe som kan bety unormal hjerterytme
  • hvis du har glaukom eller du har historikk med glaukom
Merk:
Noen pasienter med manisk-depressiv lidelse kan gå inn i en manisk fase. Dette kjennetegnes av uvanlige og raskt endrede tanker, upassende oppstemthet og overdreven fysisk aktivitet. Hvis du opplever dette, må du kontakte legen din.
Symptomer som rastløshet og problemer med å sitte eller stå stille kan også oppstå i de første behandlingsukene. Informer legen din umiddelbart hvis du opplever slike symptomer.
Legemidler som Escitalopram Actavis (såkalte SSRIer/SNRIer) kan forårsake symptomer på seksuell dysfunksjon (se avsnitt 4). I noen tilfeller har disse symptomene fortsatt etter at behandlingen er avsluttet.
Selvmordstanker og forverring av depresjonen eller angstlidelsen
Hvis du har en depresjon og/eller en angstlidelse, kan du noen ganger få tanker om å skade deg selv eller ta ditt eget liv. Disse tankene kan bli forsterket når du begynner å bruke antidepressiva. Det tar litt tid før medisinene begynner å virke. Vanligvis tar det ca. to uker, men i noen tilfeller kan det ta lenger tid.
Du kan være mer tilbøyelig til å få slike tanker:
  • hvis du tidligere har hatt tanker om å ta ditt liv eller skade deg selv.
  • Hvis du er en ung voksen. Data fra kliniske studier har vist en økt risiko for selvmordsrelatert adferd hos voksne under 25 år med psykiske lidelser som ble behandlet med antidepressiva.
Hvis du har tanker om å skade deg selv eller ta ditt eget liv, må du kontakte lege eller sykehus umiddelbart.
Hvis du har en depresjon eller en angstlidelse, kan det være nyttig om et familiemedlem eller en nær venn leser dette pakningsvedlegget. Du kan eventuelt be dem om å si ifra til deg hvis de mener at depresjonen eller angstlidelsen din er blitt forverret, eller hvis de er bekymret for endringer i atferden din.
Barn og ungdom
Escitalopram Actavis skal vanligvis ikke brukes hos barn og ungdom under 18 år. Du skal også være klar over at pasienter under 18 år har økt risiko for bivirkninger, som for eksempel selvmordsforsøk, selvmordstanker og fiendtlighet (hovedsakelig aggresjon, opposisjons atferd og sinne) ved bruk av denne typen legemidler. Men leger kan likevel skrive ut Escitalopram Actavis til pasienter under 18 år, hvis de mener at det er i pasientens beste interesse. Hvis legen din har skrevet ut Escitalopram Actavis til en pasient under 18 år og du ønsker å diskutere det, kan du kontakte legen din. Du må informere legen hvis noen av symptomene som er nevnt ovenfor, utvikler seg eller forverres når en pasient under 18 år bruker Escitalopram Actavis. Dessuten foreligger det ikke langtids sikkerhetsdata for Escitalopram Actavis med hensyn til vekst, modning samt kognitiv- og atferdsutvikling under bruk hos denne aldersgruppen.
Andre legemidler og Escitalopram Actavis
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
IKKE BRUK ESCITALOPRAM ACTAVIS hvis du tar medisiner for hjerterytmeforstyrrelser eller medisiner som kan påvirke hjerterytmen, for eksempel klasse IA og III antiarytmika, antipsykotika (for eksempel fentiazinderivater, pimozid, haloperidol), trisykliske antidepressiva, enkelte antibiotika (eks. sparfloksacin, moksifloksacin, intravenøs erytromycin, pentamidin og antimalariabehandling, særlig halofantrin), enkelte antihistaminer (astemizol, mizolastin). Hvis du har flere spørsmål omkring dette, bør du rådføre deg med lege.
Informer legen din hvis du bruker noen av disse medisinene:
  • Ikke-selektive monoaminoksidasehemmere (MAO-hemmere) som inneholder fenelzin, iproniazid, isokarboksazid, nialamid og tranylcypromin som virkestoff. Dersom du har tatt noen av disse legemidlene, må du vente i 14 dager før du begynner å bruke Escitalopram Actavis. Når du har sluttet å bruke Escitalopram Actavis, må du vente i 7 dager før du tar noen av disse legemidlene,
  • Reversible, selektive MAO-A-hemmere som inneholder moklobemid (som brukes ved behandling av depresjon).
  • Irreversible MAO-B-hemmere som inneholder selegilin (brukes ved behandling av Parkinsons sykdom). Denne øker risikoen for bivirkninger.
  • Linezolid (antibiotikum).
  • Litium (brukes ved behandling av manisk-depressiv lidelse) og tryptofan.
  • Sumatriptan og lignende legemidler (til behandling av migrene), og tramadol (brukes mot sterke smerter). Disse øker risikoen for bivirkninger.
  • Cimetidin og omeprazol (til behandling av magesår), flukonazol (brukes til behandling av soppinfeksjoner), fluvoksamin (mot depresjon) og tiklopidin (reduserer risiko for hjerneslag). Disse kan gi økt konsentrasjon av Escitalopram Actavis i blodet.
  • Johannesurt (Hypericum perforatum) - et naturlegemiddel som brukes mot depresjon.
  • Acetylsalicylsyre og ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (legemidler som er smertestillende eller blodfortynnende, såkalte antikoagulantia).
  • Warfarin, dipyridamol og fenprokumon (blodfortynnende legemidler, såkalte antikoagulantia). Legen din vil sannsynligvis kontrollere koagulasjonstiden for blodet ditt når du starter eller stopper behandlingen med Escitalopram Actavis for å bekrefte at din dose med blodfortynnende legemidler fremdeles er riktig.
  • Meflokin (mot malaria), bupropion (ved depresjon og røkeavvenning) og tramadol (til behandling av sterke smerter) pga. risiko for at terskelen for krampeanfall senkes.
  • Neuroleptika (legemidler mot schizofreni, psykose) pga. risiko for at de senker terskelen for krampeanfall, og legemidler mot depresjon.
  • Flekainid, propafenon og metoprolol (brukt ved kardiovaskulær sykdom), desipramin, klomipramin og nortriptylin (legemidler mot depresjon) og risperidon, tioridazin og haloperidol (legemidler mot psykotiske lidelser). Det kan bli nødvendig å justere dosen av Escitalopram Actavis.
  • Legemidler som forlenger «QT-intervallet» eller legemidler som senker kalium- eller magnesiumnivået i blodet. Rådfør deg med lege når det gjelder disse legemidlene.
Inntak av Escitalopram Actavis sammen med mat, drikke og alkohol
Escitalopram Actavis kan tas samtidig med eller utenom måltider (se avsnitt 3 “HVORDAN DU BRUKER ESCITALOPRAM ACTAVIS”).
Som for mange andre legemidler anbefales det ikke å drikke alkohol mens du behandles med Escitalopram Actavis selv om Escitalopram Actavis ikke forventes å interagere med alkohol.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Sørg for at din jordmor og/eller lege vet at du bruker Escitalopram Actavis. Når Escitalopram Actavis tas under graviditeten spesielt i de tre siste månedene av svangerskapet kan det øke risikoen for en alvorlig tilstand kalt vedvarende pulmonal hypertensjon (persistent pulmonary hypertension-PPHN) hos det nyfødte barnet, symptomer er kortpustethet og en blåfarget hud. Disse symptomene sees vanligvis innen 24 timer etter at barnet er født. Dersom du opplever dette med ditt barn kontakt jordmor og/eller lege øyeblikkelig.
Hvis du bruker Escitalopram Actavis de siste 3 månedene av svangerskapet, skal du være oppmerksom på at følgende virkninger kan sees hos det nyfødte barnet: pustevansker, blålig hud, kramper, endringer i kroppstemperatur, vanskeligheter med amming, oppkast, lavt blodsukker, stive eller slappe muskler, økte reflekser, skjelvinger, irritabilitet, døsighet, konstant gråt, søvnighet eller søvnvansker. Hvis det nyfødte barnet har noen av disse symptomene må du kontakte lege umiddelbart.
Hvis Escitalopram Actavis brukes under graviditet, skal behandlingen aldri avsluttes brått.
Bruk ikke Escitalopram Actavis hvis du ammer uten at du og legen har diskutert fordeler og risiko.
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Fertilitet:
Citalopram, et legemiddel som er likner escitalopram, har i dyrestudier vist redusert sædkvalitet. Dette kan i teorien påvirke fruktbarheten, men påvirkningen på fruktbarhet hos mennesker er hittil ikke observert.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek. Du anbefales å ikke kjøre bil eller bruke maskiner før du vet hvordan Escitalopram Actavis virker på deg.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Escitalopram Actavis
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Voksne
Depresjon:
Anbefalt dose Escitalopram Actavis er 10 mg én gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg per dag.
Panikklidelse med eller uten agorafobi
Startdosen av Escitalopram Actavis er 5 mg én gang daglig den første uken, før dosen økes til 10mg daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg per dag.
Sosial angst (Sosial fobi)
Anbefalt dose Escitalopram Actavis er 10 mg én gang daglig. Avhengig av hvilken effekt legemidlet har på deg, kan legen enten redusere dosen til 5 mg per dag eller øke dosen til maksimalt 20 mg per dag.
Generalisert angstlidelse:
Normal dose Escitalopram Actavis er 10 mg én gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg per dag.
Tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD))
Anbefalt dose Escitalopram Actavis er 10 mg én gang daglig. Legen din kan øke dosen til maksimalt 20 mg per dag. Ved langtidsbehandling skal fordelene ved behandlingen regelmessig evalueres.
Eldre (> 65 år)
Anbefalt startdose Escitalopram Actavis er 5 mg én gang daglig. Legen din kan øke dosen til 10 mg daglig.
Effekten av Escitalopram Actavis er ikke undersøkt hos eldre med sosial fobi.
Pasienter med nedsatt leverfunksjon
Anbefalt startdose Escitalopram Actavis for pasienter med nedsatt leverfunksjon skal ikke overstige 5 mg daglig de første 14 dagene. Avhengig av din respons på legemidlet, kan legen din deretter øke den daglige dosen til 10 mg daglig. Det må utvises forsiktighet, spesielt ved doseøkninger, hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon.
Pasienter med nedsatt nyrefunksjon
Ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon er det ikke nødvendig med dosejustering. Det må utvises forsiktighet hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon.
Bruk av Escitalopram Actavis hos barn og ungdom (under 18 år)
Escitalopram Actavis skal vanligvis ikke brukes av barn og ungdom. For ytterligere informasjon, se pkt. 2 “Hva du må ta vite før du bruker Escitalopram Actavis”.
Escitalopram Actavis 5 mg filmdrasjerte tabletter:
Ta de filmdrasjerte tablettene én gang daglig, og svelg dem hele med et glass vann. Escitalopram Actavis kan tas uavhengig av måltider.
Escitalopram Actavis 10, 15, 20 mg filmdrasjerte tabletter:
Ta de filmdrasjerte tablettene én gang daglig, og svelg dem hele med et glass vann. Escitalopram Actavis kan tas uavhengig av måltider.
Hvis nødvendig kan tablettene deles ved å legge tabletten på en flat overflate med delestreken opp. Tabletten deles ved å presse ned på hver side av tabletten. Bruk pekefingrene som vist på tegningen.
Mangler tekstalternativ for bilde
Behandlingsvarighet
Det kan ta noen uker før du opplever bedring. Fortsett å ta Escitalopram Actavis selv om det tar noe tid før du føler bedring av tilstanden din. Du må ikke forandre dosen uten å ha snakket med legen din først.
Fortsett å ta Escitalopram Actavis så lenge legen din har fortalt deg. Hvis du avslutter behandlingen for raskt kan symptomene komme tilbake. Det anbefales at behandlingen fortsettes i minst 6 måneder etter at du har begynt å føle deg frisk.
Dersom du tar for mye Escitalopram Actavis
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. Gjør dette selv om det ikke er noen tegn til ubehag. Ta med de resterende tablettene og emballasjen til legen/sykehuset, selv om den er tom. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Noen av symptomene på overdose er svimmelhet (ustøhet eller manglende balanse), skjelving, uro, søvnighet, bevisstløshet, endret hjerterytme, anfall, hypoventilering, muskelsvakhet, ømhet, smerter, uvelhet eller høy feber (rabdomyolyse), endringer i kroppsvæske/saltbalanse, oppkast og kvalme.
Dersom du har glemt å ta Escitalopram Actavis
Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose. Hvis du har glemt å ta en dose Escitalopram Actavis, fortsetter du bare å ta medisinen som vanlig neste gang.
Dersom du avbryter behandling med Escitalopram Actavis
Hvis du ønsker å avslutte behandlingen med Escitalopram Actavis, må du diskutere det med legen din. Legen må kanskje ta noen nødvendige forholdsregler. Du må ikke slutte å ta medisinen uten at du har diskutert det med legen din først. Når behandlingen med Escitalopram Actavis skal avsluttes, vil legen din gradvis redusere dosen over flere uker eller måneder. Dette bidrar til å redusere risikoen for abstinenssymptomer.
Når du avslutter behandling med Escitalopram Actavis, særlig hvis det skjer brått, kan du få såkalte seponeringssymptomer. Disse symptomene er vanlige ved avslutning av behandlingen. Risikoen er høyere hvis Escitalopram Actavis har vært brukt i lang tid, i høye doser eller når dosen reduseres for raskt. De fleste opplever at symptomene er milde eller forsvinner av seg selv innen to uker. Hos noen pasienter kan de være mer intense eller vare lenger (2-3 måneder eller mer). Kontakt legen din hvis du opplever alvorlige seponeringssymptomer når du avslutter behandlingen. Legen kan be deg starte å ta tablettene igjen for deretter å trappe ned mer gradvis.
Seponeringssymptomer kan være: Svimmelhet (ustøhet eller manglende balanse), prikking/stikking, brennende følelse og (mindre vanlig) følelse av elektrisk støt (også i hodet), søvnforstyrrelser (urolige drømmer, mareritt, søvnløshet), angst, hodepine, kvalme, økt svette (inkludert nattesvette), rastløshet og uro, skjelving, følelse av forvirring og desorientering, emosjonell og irritabel tilstand, diaré (løs mage), synsforstyrrelser, flimrende hjerteslag eller hjerteklapp (palpitasjoner).
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkningene forekommer hyppigst i den første eller andre behandlingsuken, og blir vanligvis svakere og forekommer mindre hyppig når behandlingen fortsetter.
Oppsøk lege hvis du opplever noen av de følgende bivirkningene under behandlingen:
Mindre vanlige (oppleves av flere enn 1 av 1000 og færre enn 1 av 100 personer):
  • Uvanlige blødninger, inkludert mage-tarmblødninger.
Sjeldne (oppleves av flere enn 1 av 10 000 og færre enn 1 av 1000 personer):
  • Allergisk reaksjon: dersom du hovner opp på hud, i tunge, lepper eller ansikt, eller får pustevansker eller problemer med å svelge, må du kontakte lege eller dra til sykehus med en gang.
  • Serotonergt syndrom: dersom du har høy feber, uro, forvirring, skjelving eller akutte muskelsammentrekninger kan det være tegn på en sjelden tilstand kalt serotonergt syndrom.
Hvis du opplever noen av disse bivirkningene, må du kontakte lege
eller oppsøke et sykehus så fort som mulig:
  • Vannlatingsproblemer
  • Krampeanfall
  • Gulhet i huden eller i det hvite i øyet er tegn på nedsatt leverfunksjon/hepatitt.
  • Rask, uregelmessig hjerterytme, besvimelse, som kan være symptomer på en livstruende tilstand kjent som Torsade de Pointes
I tillegg har de følgende bivirkningene vært rapportert:
Svært vanlige (forekommer hos flere enn 1 av 10 pasienter):
  • Kvalme
  • Hodepine
Vanlige (oppleves av flere enn 1 av 100 og færre enn 1 av 10 personer):
  • Angst, rastløshet, unormale drømmer, vanskeligheter med å sovne, søvnighet, svimmelhet, prikkende, kløende eller sviende følelse i huden, skjelving og gjesping.
  • Endret seksualfunksjon (forsinket ejakulasjon, problemer med ereksjon, nedsatt lyst, kvinner kan oppleve problemer med å oppnå orgasme).
  • Diaré, forstoppelse, oppkast og munntørrhet.
  • Tett eller rennende nese (sinusitt).
  • Økt svetting.
  • Tretthet, feber
  • Ledd- og muskelsmerter.
  • Vektøkning
  • Nedsatt eller økt appetitt.
Mindre vanlige (oppleves av flere enn 1 av 1000 og færre enn 1 av 100 personer):
  • Skjære tenner, uro, nervøsitet, panikkanfall, forvirring.
  • Smaksforandringer, søvnforstyrrelser, besvimelse.
  • Neseblødning.
  • Blødning fra livmoren som ikke er forbundet med menstruasjon, unormalt sterk eller langvarig menstruasjonsblødning.
  • Elveblest, utslett, kløe.
  • Hårtap
  • Hovne armer eller bein.
  • Forstørrede pupiller, tåkesyn, ringelyd i ørene.
  • Hurtig hjerterytme.
  • Redusert vekt
Sjeldne (oppleves av flere enn 1 av 10 000 og færre enn 1 av 1000 personer):
  • Aggresjon, depersonalisering, hallusinasjoner.
  • Sakte hjerterytme
Noen pasienter har rapportert om (frekvens kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • Tanker om å skade seg selv eller å ta sitt eget liv, se også pkt. “Advarsler og forsiktighetsregler”.
  • Mani
  • Bevegelsesproblemer (ufrivillige muskelbevegelser)
  • Melkeproduksjon hos kvinner som ikke ammer
  • Smertefull ereksjon
  • Blødningssykdommer inkludert blødninger i hud og slimhinner (ekkymose) og lavt nivå av blodplater (trombocytopeni).
  • Svimmelhet når du reiser deg opp (ortostatisk hypotensjon).
  • Redusert natriumnivå i blodet (symptomer kan være følelse av å være syk og uvel, med muskelsvakhet og forvirring).
  • Økt vannlating (uhensiktsmessig antidiuretisk hormon-utskilling).
  • Unormale leverfunksjonstester (økt mengde leverenzymer i blodet).
  • Rask oppsvulming av hud og slimhinner (angioødem).
  • Selvmordsrelatert atferd.
  • Manglende evne til å sitte stille eller forbli i ro, følelse av rastløshet med trang til økt bevegelse*.
  • Anoreksi*
  • Endring i hjerterytmen (kalt ”forlenget QT-intervall”, sett på EKG, elektronisk hjerteaktivitet)
*Disse bivirkningene har blitt rapportert med legemidler som virker på samme måte som escitalopram (virkestoffet i Escitalopram Actavis).
En økt risiko for brudd har vært observert hos pasienter som tar denne typen legemidler.
Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Escitalopram Actavis
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på blisterpakningen/tablettboksen og ytteremballasjen etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Blisterpakning: Oppbevares ved høyst 25ºC.
Tablettboks: Oppbevares ved høyst 30ºC.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Escitalopram Actavis:
Virkestoffet er escitalopram. Én filmdrasjert tablett inneholder 5 mg, 10 mg, 15 mg eller 20 mg escitalopram (som oksalat)
Andre innholdsstoffer er: Tablettkjerne: cellulose, mikrokrystallinsk, kollodial vannfri silika, krysskarmellosenatrium, talkum, magnesiumstearat. Drasjering; hypromellose 6cP, titandioksid (E171), makrogol 6000.
Hvordan Escitalopram Actavis ser ut og innholdet i pakningen:
Escitalopram Actavis 5 mg: Rund, bikonveks, hvit, tablett, filmdrasjert (6 mm i diameter) merket med "E" på den ene siden.
Escitalopram Actavis 10 mg: Oval, bikonveks, hvit, tablett, filmdrasjert (6,4 × 9,25 mm i diameter) med delestrek på den ene siden og merket med "E” på den andre. Tabletten kan deles i to like deler.
Escitalopram Actavis 15 mg: Oval, bikonveks, hvit, tablett, filmdrasjert (7,3 × 10,6 mm i diameter) med delestrek på den ene siden og merket med "E” på den andre. Tabletten kan deles i to like deler.
Escitalopram Actavis 20 mg: Oval, bikonveks, hvit, tablett, filmdrasjert (8 mm × 11,7 mm i diameter) med delestrek på den ene siden og merket med "E” på den andre. Tabletten kan deles i to like deler.
Escitalopram Actavis leveres i blisterpakninger med 14, 20, 28, 30, 50, 56, 60, 98, 100 og 200 tabletter og tablettbokser med 100 tabletter og 200 tabletter, filmdrasjert.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Actavis Group PTC ehf.
Reykjavikurvegi 76-78
220 Hafnarfjordur
Island
Tilvirker
Actavis Ltd
BLB016, Bulebel Industrial Estate, Zejtun ZTN 3000
Malta
For ytterligere informasjon kontakt:
Teva Norway AS
Kinoveien 3A 1337 Sandvika Tlf: 66 77 55 90
info@tevapharm.no
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 14.10.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fobier: Angsttilstand, som kjennetegnes av vedvarende og irrasjonell redsel for bestemte ting, handlinger eller situasjoner, som den som rammes kjenner seg tvunget til å unngå. Vedkommende er bevisst at redselen er overdrevet eller umotivert.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypoventilering (hypoventilasjon): Hypoventilasjon betyr reduksjon i pust, noe som gir nedsatt tilførsel av oksygen til lungene. Dette fører til en forverring av oksygenopptaket i blodet og dermed i kroppens organer. I tillegg reduseres også utpustingen av avfallsstoffet karbondioksid fra lungene, slik at karbondioksid opphopes i blodet.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

manisk-depressiv lidelse (bipolar lidelse, bipolar forstyrrelse, bipolar sykdom): Bipolar eller manisk-depressiv lidelse er preget av tilbakevendende vekslende perioder med mani og depresjon. Symptomer på mani er økt stemningsleie, redusert søvnbehov og hyperaktivitet. Ved alvorlig mani, kan pasienten også bli aggressiv. Symptomer på depresjon er nedstemthet og tretthet. Mellom sykdomsperiodene er pasienten nesten symptomfri.

mao (monoaminoksidase): (MAO: monoaminoksidase) Enzym som bryter ned såkalte monoaminer som for eksempel serotonin, dopamin og noradrenalin. Enzymet finnes i to former, A og B. Se også MAOH; monoaminoksidasehemmer.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

ocd (tvangslidelse): Psykisk lidelse som kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker man ikke klarer å stoppe og/eller tvangshandlinger.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

rabdomyolyse: Oppløsning av muskelvev med påfølgende frigjøring av myoglobin (et muskelprotein) til blodet. Den økte mengden myoglobin kan føre til akutt nyresvikt. Rabdomyolyse forårsakes oftest av fysisk skade, for eksempel slag eller trykk mot skjelettmusklene, men kan også være kjemisk indusert (visse giftstoffer, narkotika eller medisiner).

schizofreni: Schizofreni er kjennetegnet ved vesentlige forstyrrelser av tenkning, oppfattelse og følelsesliv som vanskeliggjør samvær med andre, og evnen til å fungere i arbeidsmarkedet. Sykdommens årsak er ukjent, men arv har en stor betydning.

sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.

snri: (SNRI: Serotonin-Norepinephrine Reuptake Inhibitors) Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og angstlidelser. De hemmer reopptak av signalstoffene serotonin og noradrenalin i nerveceller i sentralnervesystemet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.