Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Eprex 2000 IU/ml, 4000 IU/ml, 10000 IU/ml og 40000 IU/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt sprøyte

(epoetin alfa)

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, sykepleier eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, sykepleier eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Eprex er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Eprex
  3. Hvordan du bruker Eprex
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Eprex
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Eprex er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Eprex inneholder virkestoffet epoetin alfa, et protein som stimulerer benmargen til å produsere flere røde blodceller. De røde blodcellene inneholder hemoglobin, et protein som transporterer oksygen). Epoetin alfa er en kopi av det humane proteinet erytropoetin (e-ryt-ro-po-e-tin) og virker på samme måte.
  • Eprex brukes til å behandle symptomatisk blodmangel (anemi) som følge av kronisk nyresykdom:
    • hos barn som får hemodialyse
    • hos voksne som får hemodialyse eller peritonealdialyse
    • hos voksne med alvorlig blodmangel som ennå ikke får dialyse.

    Hvis du har nyresykdom kan du ha lavt nivå av røde blodceller dersom nyrene dine ikke produserer nok erytropoetin (som er nødvendig for dannelsen av røde blodceller). Eprex er forskrevet for å stimulere benmargen din til å produsere flere røde blodceller.
  • Eprex brukes til å behandle blodmangel hos voksne som får cellegift mot faste svulster (solide tumorer), lymfekjertelsvulster (malignt lymfom) eller benmargskreft (myelomatose ) som kan ha behov for blodoverføring. Eprex kan redusere behovet for en blodoverføring hos disse pasientene.
  • Eprex brukes hos voksne med moderat blodmangel som gir litt av blodet sitt før operasjon, slik at det kan bli gitt tilbake til dem under eller etter operasjonen. Ettersom Eprex stimulerer produksjonen av røde blodceller kan legen tappe mer blod fra disse personene.
  • Eprex brukes hos voksne personer med moderat blodmangel som skal gjennomgå større ortopediske operasjoner (for eksempel bytte av hofte eller kne), for å redusere mulig behov for blodoverføringer.
  • Eprex brukes til å behandle blodmangel hos voksne med en benmargssykdom som gir en alvorlig forstyrrelse i dannelsen av blodceller (myelodysplastisk syndrom). Eprex kan redusere behovet for blodoverføring.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Eprex
Bruk ikke Eprex
  • Dersom du er allergisk overfor epoetin alfa eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • Dersom du har fått diagnosen erytroaplasi (benmargen kan ikke produsere nok røde blodceller) etter tidligere behandling med et preparat som stimulerer produksjonen av røde blodceller (inkludert Eprex). Se avsnitt 4, ”Mulige bivirkninger”.
  • Dersom du har høyt blodtrykk som ikke er tilfredsstillende kontrollert med legemidler.
  • For å stimulere produksjonen av dine røde blodceller (slik at legen kan ta mer blod fra deg) dersom du ikke kan få overføringer med ditt eget blod under eller etter operasjonen.
  • Dersom du skal gjennomgå en større elektiv ortopedisk operasjon (som hofte- eller kneoperasjon) og du:
    • har alvorlig hjertesykdom
    • har alvorlige sykdommer i blodkarene
    • har nylig hatt hjerteinfarkt eller slag
    • ikke kan ta blodfortynnende preparater.

    Det kan være at Eprex ikke er egnet for deg. Diskuter dette med legen din. Noen mennesker som får behandling med Eprex trenger legemidler for å redusere faren for blodpropp. Du må ikke bruke Eprex hvis du ikke kan ta legemidler som forebygger blodpropp.
Advarsler og forsiktighetsregler
Vis forsiktighet ved bruk av Eprex.
Eprex og andre legemidler som stimulerer produksjonen av røde blodceller kan øke risikoen for å utvikle blodpropp hos alle pasienter. Denne risikoen kan være høyere dersom du har andre risikofaktorer for å utvikle blodpropp (for eksempel hvis du har hatt blodpropp før eller hvis du er overvektig, har diabetes, hjertesykdom eller hvis du er stillesittende i lengre tid på grunn av operasjon eller sykdom). Rådfør deg med legen din dersom du har noen av disse risikofaktorene. Legen avgjør om Eprex er egnet for deg.
Det er viktig å informere legen din hvis noe av det følgende gjelder for deg. Du kan muligens fremdeles bruke Eprex, men diskuter det med legen din først.
  • Hvis du vet at du har eller har hatt:
    • høyt blodtrykk
    • epileptiske anfall eller kramper
    • leversykdom
    • blodmangel av andre årsaker
    • porfyri (en sjelden blodsykdom).
  • Hvis du er en pasient med kronisk nyresvikt, og særlig hvis du ikke svarer godt nok på Eprex, vil legen din sjekke Eprex-dosen fordi gjentatte økninger av Eprex-dosen når du ikke har effekt av behandlingen kan øke risikoen for hjerte- eller karproblemer, hjerteinfarkt, slag og dødsfall.
  • Hvis du er kreftpasient bør du være klar over at preparater som stimulerer produksjonen av røde blodceller (som Eprex), kan virke som en vekstfaktor og derfor i teorien kan påvirke utviklingen av kreftsykdommen din. Avhengig av din situasjon, kan en blodtransfusjon være å foretrekke. Diskuter dette med legen din.
  • Hvis du er kreftpasient bør du være klar over at Eprex kan være forbundet med kortere overlevelse og høyere dødstall hos pasienter som får cellegift og som har kreft i hode og nakke eller brystkreft med spredning.
  • Alvorlige hudreaksjoner inkludert Stevens-Johnson syndrom (SJS) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN) har blitt rapportert i forbindelse med epoetinbehandling.
    Tidlige tegn på SJS/TEN er rødlige prikker eller sirkelformede flekker på overkroppen, ofte med blemmer. Sår i munn, hals, nese, kjønnsorganer og øyne (røde og hovne øyne) kan også oppstå. Slike alvorlige hudutslett innledes gjerne med feber og/eller influensalignende symptomer. Utslettene kan utvikle seg til avskalling av huden over store områder og gi livstruende komplikasjoner.
    Hvis du får utslett eller noen andre av disse hudsymptomene, må du slutte å ta Eprex og kontakte legen din eller oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart.
Vær spesielt forsiktig med andre preparater som stimulerer produksjonen av røde blodceller:
Eprex er ett av flere preparater i en gruppe av legemidler som stimulerer produksjonen av røde blodceller på den samme måten som det humane proteinet erytropoetin. Helsepersonell vil alltid registrere eksakt hvilket legemiddel du bruker.
Dersom du i løpet av behandlingen får et annet preparat som tilhører denne gruppen, men som ikke er Eprex, skal du snakke med legen din eller apoteket før du bruker det.
Andre legemidler og Eprex
Rådfør deg med lege dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Hvis du tar et legemiddel som kalles ciklosporin (brukes for eksempel etter nyretransplantasjoner) kan det være at legen din tar blodprøver for å sjekke nivået av ciklosporin når du bruker Eprex.
Jerntilskudd og andre legemidler som stimulerer produksjonen av blodceller kan forsterke effekten av Eprex. Legen din vil avgjøre om det er riktig for deg å bruke dem.
Hvis du oppsøker sykehus eller lege, skal du si fra at du får behandling med Eprex. Det kan påvirke andre behandlinger eller prøveresultater.
Graviditet og amming
Det er viktig å fortelle legen din hvis noe av det følgende gjelder deg. Det er mulig at du fortsatt kan bruke Eprex, men diskuter det med legen din først.
  • hvis du er gravid eller tror at du kan være gravid
  • hvis du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Eprex inneholder natrium
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) pr dose, det vil si tilnærmet ”natriumfritt”.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Eprex
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege hvis du er usikker.
Legen din har tatt blodprøver og funnet ut at du trenger Eprex.
Eprex kan bli gitt som injeksjon:
  • Enten i en blodåre eller i et rør som går inn i en blodåre (intravenøst)
  • eller under huden (subkutant).
Legen din vil avgjøre hvordan Eprex skal gis. Vanligvis vil injeksjonene bli gitt av en lege, sykepleier eller annet helsepersonell. Avhengig av hvorfor man trenger Eprex-behandling, kan noen personer etter hvert lære seg å sette injeksjoner under huden på seg selv: se Instruksjoner for hvordan du selv skal injisere Eprex.
Eprex skal ikke brukes:
  • etter utløpsdatoen på etiketten og ytterkartongen
  • hvis du vet eller tror at Eprex ved en feiltagelse kan ha vært utsatt for frost, eller
  • hvis kjøleskapet har sviktet.
Dosen Eprex som du får er basert på kroppsvekten din i kilogram. Årsaken til blodmangelen din vil også være en faktor når legen bestemmer riktig dose.
Legen din vil kontrollere blodtrykket ditt regelmessig så lenge du bruker Eprex.
Personer med nyresykdom
  • Legen din vil holde hemoglobinnivået ditt i blodet mellom 10 og 12 g/dl, fordi høyt hemoglobinnivå kan øke risikoen for blodpropp og dødsfall. Hos barn skal hemoglobinnivået holdes mellom 9,5 og 11 g/dl.
  • Vanlig startdose av Eprex til voksne og barn er 50 Internasjonale Enheter (IU) pr kilogram (kg) kroppsvekt, gitt tre ganger ukentlig.
  • Pasienter som får peritonealdialyse kan gis Eprex to ganger ukentlig.
  • Hos voksne og barn gis Eprex som en injeksjon i et blodkar eller et rør som går inn i et blodkar. Hvis dette ikke er mulig (via et blodkar eller et rør) kan legen bestemme at Eprex skal injiseres under huden (subkutant). Dette inkluderer pasienter som får dialyse og pasienter som ennå ikke får dialyse.
  • Legen din vil ta regelmessige blodprøver for å se hvordan blodmangelen din responderer, og vil muligens justere dosen, vanligvis ikke oftere enn hver fjerde uke. En økning i hemoglobinet på mer enn 2 g/dl i løpet av en periode på fire uker, bør unngås.
  • Når blodmangelen din er korrigert vil legen din fortsette å sjekke blodet ditt regelmessig. Eprex-dosen din og hvor hyppig den gis, kan bli justert ytterligere for å opprettholde din respons på behandlingen. Legen din vil bruke laveste effektive dose for å kontrollere dine symptomer på blodmangel.
  • Hvis du ikke svarer godt nok på Eprex, vil legen din sjekke dosen og informere deg om du må endre Eprex-dosen.
  • Det er mulig at riktig hemoglobinnivå ikke opprettholdes dersom du har langt doseringsintervall (lengre enn én uke) med Eprex, slik at du kan trenge en økning i Eprex-dosen eller hyppigere dosering.
  • Du vil kanskje få jerntilskudd før og under Eprex-behandlingen for å gjøre behandlingen mer effektiv.
  • Hvis du får dialysebehandling når du begynner på Eprex-behandling kan det være nødvendig å justere dialysebehandlingen. Legen din vil avgjøre dette.
Voksne som får cellegift
  • Hvis hemoglobinnivået ditt er 10 g/dl eller lavere, kan det være at legen din starter opp med behandling med Eprex.
  • Legen din vil holde hemoglobinnivået ditt mellom 10 og 12 g/dl, fordi høyt hemoglobinnivå kan øke risikoen for blodpropp og dødsfall.
  • Startdosen er enten 150 IU pr kg kroppsvekt tre ganger ukentlig eller 450 IU pr kg kroppsvekt én gang ukentlig.
  • Eprex gis som injeksjon under huden.
  • Legen din vil ta blodprøver og kanskje justere dosen avhengig av hvordan blodmangelen din svarer på Eprex-behandlingen.
  • Du kan få jerntilskudd før og under Eprex-behandlingen for å gjøre den mer effektiv.
  • Du vil vanligvis fortsette Eprex-behandlingen i en måned etter at cellegiftbehandlingen er avsluttet.
Voksne som gir sitt eget blod
  • Vanlig dose er 600 IU pr kg kroppsvekt to ganger ukentlig.
  • Rett etter at du har gitt blod gis Eprex som injeksjon i en vene i 3 uker før operasjonen din.
  • Du vil kanskje få jerntilskudd før og under Eprex-behandlingen for å gjøre behandlingen mer effektiv.
Voksne som skal gjennomgå større ortopediske operasjoner
  • Anbefalt dose er 600 IU pr kg kroppsvekt én gang ukentlig.
  • Eprex gis som injeksjon under huden hver uke i tre uker før operasjonen og på operasjonsdagen.
  • Hvis tiden før operasjonen din må reduseres av medisinske årsaker vil du få en daglig dose på 300 IU/kg i opptil 10 dager før operasjonen, på operasjonsdagen og i fire dager etterpå.
  • Hvis blodprøver viser at du har for høyt nivå av hemoglobin før operasjonen vil behandlingen bli avbrutt.
  • Du vil kanskje få jerntilskudd før og under Eprex-behandlingen for å gjøre behandlingen mer effektiv.
Voksne med myelodysplastisk syndrom
  • Hvis hemoglobinnivået ditt er 10 g/dl eller lavere, kan det være at legen din starter behandling med Eprex. Målet med behandlingen er å holde hemoglobinnivået ditt mellom 10 og 12 g/dl, fordi høyere hemoglobinnivå kan øke risikoen for blodpropp og dødsfall.
  • Eprex gis som injeksjon under huden.
  • Startdosen er 450 IU pr kg kroppsvekt én gang ukentlig.
  • Legen din vil ta blodprøver og kanskje justere dosen avhengig av hvordan blodmangelen din svarer på Eprex-behandlingen.
Instruksjoner for hvordan du selv skal injisere Eprex
Ved oppstart av behandlingen vil Eprex vanligvis bli gitt av helsepersonell. Senere kan legen foreslå at du eller en omsorgsperson lærer hvordan man skal injisere Eprex under huden (subkutant) selv.
  • Du må ikke forsøke å sette en injeksjon på deg selv med mindre du har fått opplæring av lege eller sykepleier.
  • Bruk alltid Eprex nøyaktig slik du har lært av lege eller sykepleier.
  • Bruk kun Eprex hvis den har vært lagret riktig - se avsnitt 5, Hvordan du oppbevarer Eprex.
  • La sprøyten med Eprex stå til det når romtemperatur før bruk. Dette tar vanligvis mellom 15 og 30 minutter.
Ta bare en dose Eprex fra hver sprøyte.
Hvis Eprex injiseres under huden (subkutant), vil en enkelt injeksjon vanligvis ikke inneholde mer enn en milliliter (1 ml).
Eprex gis alene og blandes ikke med andre væsker for injeksjon.
Ikke rist på Eprex sprøyter. Langvarig kraftig risting kan skade legemidlet. Ikke bruk legemidlet hvis det har blitt ristet kraftig.
Hvordan injisere på deg selv ved bruk av en ferdigfylt sprøyte:
De ferdigfylte sprøytene har en påmontert PROTECS™ beskyttelsesanordning for nålen som skal hindre nålestikkskader etter bruk. Dette er beskrevet på emballasjen.
Mangler tekstalternativ for bilde
  • Ta en sprøyte ut av kjøleskapet. Væsken må nå romtemperatur. Ta ikke nålebeskyttelsen av sprøyten mens dens romtempereres.
  • Sjekk sprøyten for å sikre at det er riktig dose, at den ikke har passert utløpsdatoen, ikke er skadet og at væsken er klar og ikke frosset.
  • Velg et injeksjonssted. Egnede steder er forsiden av lårene og rundt magen, men ikke nær navlen. Bytt sted fra dag til dag.
  • Vask hendene. Bruk en antibakteriell våtserviett på injeksjonsstedet for å desinfisere det.
  • Hold i den ferdigfylte sprøytens hoveddel med den tildekkede nålen pekende oppover.
  • Hold ikke i stempelstopperen, stempelet, vingene til nålens beskyttelsesanordning eller nålebeskyttelsen.
  • Trekk aldri stempelet tilbake.
  • Ta ikke nålebeskyttelsen av den ferdigfylte sprøyten før du er klar til å injisere Eprex.
  • Ta beskyttelseshetten av sprøyten ved å holde i beholderen og trekke hetten forsiktig av uten å vri. Ikke rør nålen eller rist sprøyten. Dersom du kun trenger en deldose fra sprøyten, skal beskyttelseshetten fjernes før stempelet trykkes inn til ønsket nummerert graderingsmerke, for å kaste den overflødige løsningen før injeksjon.
  • Rør ikke beskyttelsesanordningens aktiveringsklemmer (vist med stjerner * i figuren) for å hindre at nålen dekkes for tidlig med nålebeskyttelsen.
  • Klem sammen en hudfold mellom tommelen og pekefingeren. Ikke press.
  • Stikk nålen helt inn. Legen eller sykepleieren skal ha vist deg hvordan du skal gjøre dette.
  • Trykk inn stempelet med tommelen så langt det går for å injisere hele væskemengden. Press sakte og jevnt samtidig som hudfolden holdes sammenklemt. PROTECS beskyttelsesanordning for nålen blir ikke aktivert før hele væskemengden er injisert. Du kan høre et klikk når PROTECS beskyttelsesanordning er blitt aktivert.
  • Når stempelet er presset så langt som mulig skal du ta ut nålen og slippe taket i huden.
  • Fjern tommelen langsomt fra stempelet og la sprøyten bevege seg oppover til hele nålen er dekket av PROTECS beskyttelsesanordning.
  • Etter at nålen er trukket ut av huden, kan det bli en liten blødning på injeksjonsstedet. Dette er normalt. Du kan presse en antibakteriell våtserviett over injeksjonsstedet i noen sekunder etter injeksjonen.
  • Kast den brukte sprøyten i en sikker beholder – se avsnitt 5, Hvordan du oppbevarer Eprex.
Dersom du tar for mye av Eprex
Informer lege eller sykepleier straks hvis du tror det har blitt injisert for mye Eprex. Det er lite sannsynlig at du får bivirkninger etter en overdose av Eprex.
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Eprex
Ta den neste injeksjonen så snart du husker det. Hvis det er mindre enn en dag til neste injeksjon, skal du ikke ta den glemte injeksjonen, men fortsette etter vanlig skjema. Du må ikke ta doble injeksjoner som erstatning for en glemt dose.
Hvis du har hepatitt C og behandles med interferon og ribavirin
Du bør diskutere dette med legen din da en kombinasjon av epoetin alfa med interferon og ribavirin i sjeldne tilfeller har medført tap av effekt og utvikling av en tilstand som kalles erytroaplasi (pure red cell aplasia - PRCA), en alvorlig form av blodmangel. Eprex er ikke godkjent til behandling av blodmangel ved hepatitt C.
Spør lege, sykepleier eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Informer lege eller sykepleier straks dersom du merker noen av bivirkningene i denne listen.
Alvorlige hudreaksjoner, inkludert Stevens-Johnson syndrom og toksisk epidermal nekrolyse, har blitt rapportert i forbindelse med epoetinbehandling. Tidlige tegn er rødlige prikker eller sirkelformede flekker på overkroppen, ofte med blemmer og avskalling av hud, sår i munn, hals, nese, kjønnsorganer og øyne og kan innledes med feber og influensalignende symptomer. Slutt å ta Eprex hvis du får disse symptomene, og kontakt legen din eller oppsøk medisinsk hjelp umiddelbart. Se også avsnitt 2.
Svært vanlige bivirkninger (kan ramme flere enn 1 av 10 personer):
  • Diaré
  • Kvalme
  • Oppkast
  • Feber
  • Tette luftveier, som tett nese og sår hals, er rapportert hos pasienter med nyresykdom som ennå ikke får dialyse.
Vanlige bivirkninger (kan ramme inntil 1 av 10 personer):
  • Økt blodtrykk. Hodepine, særlig plutselig stikkende migrenelignende hodepine, følelse av å være forvirret, eller krampeanfall kan være symptomer på en plutselig økning i blodtrykket. Dette krever akutt behandling. Økt blodtrykk kan kreve behandling med legemidler (eller justering av de legemidlene du allerede tar for høyt blodtrykk).
  • Blodpropp (inkludert dyp venetrombose og emboli) som kan kreve akutt behandling. Du kan få brystsmerte, kortpustethet og smertefull opphovning og rødhet, vanligvis i leggene, som symptomer.
  • Hoste
  • Hudutslett som kan skyldes en allergisk reaksjon.
  • Ben- eller muskelsmerter
  • Influensalignende symptomer, som hodepine, verking og smerte i leddene, svakhetsfølelse, frysninger, tretthet og svimmelhet. Disse kan oppstå hyppigere i starten av behandlingen. Hvis du får disse symptomene under intravenøs injisering kan det hjelpe med en langsommere injisering for å unngå symptomene senere.
  • Rødhet, brennende følelse og smerte på injeksjonsstedet
  • Hevelser i ankler, føtter eller fingre
  • Smerter i armer eller ben
Mindre vanlige bivirkninger (kan ramme inntil 1 av 100 personer):
  • Høyt innhold av kalium i blodet, som kan medføre unormal hjerterytme (dette er en svært vanlig bivirkning hos pasienter som får dialyse)
  • Krampeanfall
  • Tett nese eller trange luftveier
  • Allergisk reaksjon
  • Elveblest
Sjeldne bivirkninger (kan ramme inntil 1 av 1000 personer):
  • Symptomer på erytroaplasi
Erytroaplasi vil si at det ikke produseres nok røde blodceller i benmargen. Det kan føre til plutselig og alvorlig blodmangel. Symptomene er:
  • uvanlig tretthet
  • svimmelhetsfølelse
  • kortpustethet.
Erytroaplasi har i svært sjeldne tilfeller, hovedsakelig hos pasienter med nyresykdom, vært rapportert etter behandling i måneder til år med Eprex og andre preparater som stimulerer produksjonen av røde blodceller.
  • En økning i nivået av små blodceller (kalt blodplater) kan forekomme, særlig ved oppstart av behandlingen. Blodplatene er vanligvis involvert i dannelsen av blodpropp. Legen din vil holde øye med dette.
  • Alvorlig allergisk reaksjon som kan omfatte:
    • hevelse i ansikt, lepper, munn, tunge eller svelg
    • svelge- eller pustevansker
    • kløende utslett (elveblest)
  • Problemer med blodet som kan forårsake smerter, mørk urin eller økt følsomhet i huden for sollys (porfyri)
Hvis du får hemodialyse:
  • Det kan dannes blodpropp (trombose) i dialysekoblingen. Dette er mer sannsynlig hvis du har lavt blodtrykk eller hvis det er komplikasjoner med fistelen.
  • Det kan også dannes blodpropp i hemodialysesystemet. Det kan være at legen din øker heparindosen under dialysen.
Kontakt lege eller sykepleier straks dersom du opplever noe av dette, eller hvis du merker andre effekter når du får behandling med Eprex.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Eprex
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken og etiketten etter ”EXP”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares i kjøleskap (2-8ºC). Eprex kan tas ut av kjøleskapet og oppbevares ved romtemperatur (opptil 25ºC) i høyst 3 dager. Så snart en sprøyte er tatt ut av kjøleskapet og har nådd romtemperatur (opptil 25ºC), må den enten brukes innen 3 dager eller kastes.
Skal ikke fryses eller ristes.
Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys.
Bruk ikke dette legemidlet hvis forseglingen er brutt, eller hvis væsken er farget eller du oppdager flytende partikler i den. Kast legemidlet dersom noe av dette observeres.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Eprex:
Virkestoff er: Epoetin alfa (for mengde, se tabellen under).
Andre innholdsstoffer er: Polysorbat 80, natriumklorid, natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumfosfatdihydrat, glysin, vann til injeksjonsvæsker.
Hvordan Eprex ser ut og innholdet i pakningen
Eprex leveres som en injeksjonsvæske i ferdigfylte sprøyter med påmontert PROTECS beskyttelsesanordning for nålen (se tabellen under). Eprex er en klar, fargeløs oppløsning.
Mangler tekstalternativ for bilde
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
JANSSEN-CILAG AS, Drammensveien 288, 0283 Oslo.
Tilvirker
Janssen Biologics B.V., Einsteinweg 101, 2333 CB, Leiden, Nederland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 29.05.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

benmargskreft (multippelt myelom, myelomatose, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hemoglobin: Hemoglobin er det fargestoffet i røde blodceller som gjør blodet rødt. Det har en viktig funksjon i kroppen ved å transportere oksygen til cellene og karbondioksid fra cellene. Ved å måle mengden av hemoglobin i blodet kan ev. blodmangel påvises. Hvis en mann har mindre enn 130 gram pr. ​liter, så har han blodmangel. For kvinner er grensen 120 gram pr. liter.

hepatitt c (hepatitt c-virusinfeksjon, hcv-infeksjon): Leverbetennelse som skyldes infeksjon med hepatitt C-virus (HCV). HCV smitter hovedsakelig gjennom blod.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lymfom (lymfekreft): Ved lymfekreft (malignt lymfom) endrer normale lymfeceller seg til kreftceller. Det finnes to hovedtyper av lymfekreft: Hodgkin lymfom og non-Hodgkin lymfom, som begge inndeles i flere undertyper. Hovedsymptomene ved lymfekreft er en hevelse uten medfølgende smerte av lymfeknuter, på hals, i armhuler eller lyske. Men sykdommen kan starte i alle lymfeknuter. Vanlige symptomer er tretthet, vekttap, feber og nattesvette.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

subkutant (s.c., subkutan): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.