Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Diflucan 2 mg/ml infusjonsvæske, oppløsning

flukonazol

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, apotek eller sykepleier.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Diflucan er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Diflucan
  3. Hvordan du bruker Diflucan
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Diflucan
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Diflucan er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Diflucan tilhører en gruppe legemidler som kalles ”antimykotika”. Virkestoffet er flukonazol.
Diflucan brukes til behandling av soppinfeksjoner og kan også brukes for å forhindre at du får en soppinfeksjon. Den vanligste årsaken til soppinfeksjoner er en gjærsopp som kalles Candida.
Voksne
Du kan få dette legemidlet av legen din for å behandle følgende typer soppinfeksjoner:
  • Kryptokokkmeningitt – en soppinfeksjon i hjernen.
  • Coccidioidomykose – en sykdom i lunger og bronkier.
  • Infeksjoner forårsaket av Candida som finnes i blodbanen, organer (for eksempel hjerte eller lunger) eller urinveiene.
  • Sopp i slimhinnene – infeksjon som rammer innvendig i munnen eller halsen, og ved sår munn på grunn av protese.
Du kan også få Diflucan for å forhindre:
  • tilbakefall av kryptokokkmeningitt.
  • at du får tilbakefall av sopp i slimhinnene.
  • at du får en Candida-infeksjon (dersom immunforsvaret ditt er nedsatt eller ikke virker som det skal).
Barn og ungdom (0-17 år)
Du kan få dette legemidlet av legen din til å behandle følgende typer soppinfeksjoner:
  • Sopp i slimhinnene – infeksjon som rammer innvendig i munnen eller halsen.
  • Infeksjon forårsaket av Candida som finnes i blodbanen, organer (f.eks hjerte eller lunger) eller urinveier.
  • Kryptokokkmeningitt – en soppinfeksjon i hjernen.
Du kan også bli gitt Diflucan for å forhindre:
  • at du får en infeksjon forårsaket av Candida (hvis immunforsvaret ditt er nedsatt, og ikke virker som det skal).
  • tilbakefall av kryptokokkmeningitt.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Diflucan
Bruk ikke Diflucan
  • dersom du er allergisk overfor flukonazol eller andre legemidler du får til behandling av soppinfeksjoner eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6). Symptomene kan inkludere kløe, rødfarging av huden eller pusteproblemer.
  • dersom du bruker astemizol eller terfenadin (antihistamin mot allergi).
  • dersom du bruker cisaprid (mot sure oppstøt fra magen).
  • dersom du bruker pimozid (mot psykiske lidelser).
  • dersom du bruker kinidin (mot hjerterytmeproblemer).
  • dersom du bruker erytromycin (antibiotika til behandling av infeksjoner).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med legen din eller en sykepleier før du tar Diflucan
  • dersom du har lever- eller nyreproblemer.
  • dersom du har en hjertesykdom, inkludert hjerterytmeproblemer.
  • dersom du har unormale verdier av kalium, kalsium eller magnesium i blodet.
  • dersom du utvikler alvorlige hudreaksjoner (kløe, rødhet i huden eller pustevansker).
  • dersom du merker tegn og symptomer på binyrebarksvikt (for eksempel kronisk eller langvarig tretthet, muskelsvakhet, tap av matlyst, vekttap, magesmerter) som gjør at binyrene ikke produserer tilstrekkelige mengder av visse steroidhormoner slik som kortisol.
Andre legemidler og Diflucan
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Ta kontakt med lege umiddelbart dersom du bruker astemizol, terfenadin (et antihistamin til behandling av allergier), cisaprid (brukes mot urolig mage), pimozid (brukes til behandling av mentale sykdommer), kinidin (brukes til behandling av hjerterytmeforstyrrelser) eller erytromycin (antibiotika til behandling av infeksjoner) ettersom disse ikke skal tas samtidig med Diflucan (se avsnittet ”Bruk ikke Diflucan”).
Noen legemidler kan interagere med Diflucan. Forsikre deg om at legen din er informert dersom du bruker noen av følgende legemidler:
  • rifampicin eller rifabutin (antibiotika mot infeksjoner)
  • alfentanil, fentanyl (smertestillende midler)
  • amitriptylin, nortriptylin (antidepressiva)
  • amfotericin B, vorikonazol (antimykotika)
  • warfarin (eller lignende legemidler) som virker blodfortynnende og forebygger blodpropp
  • benzodiazepiner (midazolam, triazolam eller lignende legemidler) som brukes som sovemedisin eller mot angst
  • karbamazepin, fenytoin (mot epilepsi)
  • nifedipin, isradipin, amlodipin, verapamil, felodipin og losartan (mot hypertensjonhøyt blodtrykk)
  • olaparib (brukes til behandling av eggstokkreft)
  • ciklosporin, everolimus, sirolimus eller takrolimus (mot avstøting av transplanterte organer)
  • cyklosfosfamid, vinkaalkaloider (vinkristin, vinblastin eller liknende legemidler) til behandling av kreft
  • halofantrin (mot malaria)
  • statiner (atorvastatin, simvastatin, fluvastatin og liknende legemidler) til reduksjon av høyt kolesterolnivå
  • metadon (smertestillende)
  • celekoksib, flurbiprofen, naproksen, ibuprofen, lornoksikam, meloksikam, diklofenak (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs))
  • orale prevensjonsmidler
  • prednison (steroid)
  • zidovudin, også kjent som AZT; sakinavir (brukt hos HIV-smittede pasienter)
  • legemidler mot diabetes, slik som klorpropamid, glibenklamid, glipizid eller tolbutamid
  • teofyllin (for å kontrollere astma)
  • tofacitinib (brukes til behandling av revmatoid artritt)
  • vitamin A (næringstilskudd)
  • ivakaftor (brukt i behandling av cystisk fibrose)
  • amiodaron (mot hjerterytmeforstyrrelser)
  • hydroklortiazid (et vanndrivende legemiddel)
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Du bør ikke bruke Diflucan dersom du er gravid, med mindre legen din har sagt at du kan gjøre det.
Du kan fortsette å amme etter å ha tatt én enkeltdose med 150 mg Diflucan. Du bør ikke amme dersom du tar gjentatte doser av Diflucan.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Ved bilkjøring eller bruk av maskiner må det tas hensyn til at svimmelhet eller kramper kan forekomme.
Diflucan inneholder natrium
Diflucan inneholder 0,154 mmol natrium/ml. Dette må tas i betraktning hos pasienter på saltfattig diett.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Diflucan
Dette legemidlet vil bli gitt til deg ved langsom injeksjon (infusjon) i en blodåre. Dette utføres av lege eller annet helsepersonell. Diflucan leveres som en oppløsning. Den vil ikke bli fortynnet. Det er mer informasjon for helsepersonell i eget avsnitt på slutten av pakningsvedlegget.
Anbefalte doser av denne medisinen for ulike infeksjoner er gitt nedenfor. Rådfør deg med legen din eller annet helsepersonell dersom du ikke er sikker på hvorfor du blir gitt Diflucan.
Voksne

Tilstand

Dose

Til behandling av kryptokokkmeningitt

400 mg første dag, deretter 200-400 mg én gang daglig i 6-8 uker, eller lengre hvis nødvendig. Dosen kan noen ganger økes opptil 800 mg

For å hindre tilbakefall av kryptokokkmeningitt

200 mg én gang daglig til du får beskjed om å stoppe

Til behandling av coccidioidomykose

200-400 mg én gang daglig i fra 11 måneder opptil 24 måneder eller lengre hvis nødvendig. Dosen kan noen ganger økes opptil 800 mg

Til behandling av indre soppinfeksjoner forårsaket av Candida

800 mg første dag, deretter 400 mg én gang daglig til du får beskjed om å stoppe

Til behandling av soppinfeksjoner i slimhinnene innvendig i munnen eller halsen, og ved sår munn på grunn av protese.

200-400 mg første dag, og deretter 100-200 mg én gang daglig til du får beskjed om å stoppe

Til behandling av sopp i slimhinnene – dosen er avhengig av hvor infeksjonen er

50-400 mg én gang daglig i 7-30 dager til du får beskjed om å stoppe

For å hindre tilbakefall av soppinfeksjoner i slimhinnene innvendig i munn og hals

100-200 mg én gang daglig, eller 200 mg 3 ganger per uke så lenge det er en risiko for at du kan få en infeksjon

For å forhindre soppinfeksjoner forårsaket av Candidia (hvis immunforsvaret ditt er nedsatt og ikke virker som det skal)

200-400 mg én gang daglig så lenge det er en risiko for at du kan få en infeksjon

Ungdom fra 12 opptil 17 år
Følg doseanvisningen fra legen (enten voksen- eller barnedose).
Barn opptil 11 år
Maksimal dose til barn er 400 mg/dag.
Dosen beregnes ut i fra barnets vekt i kg.

Tilstand

Daglig dose

Soppinfeksjon i slimhinner og hals forårsaket av Candida – dose og varighet er avhengig av infeksjonens alvorlighetsgrad, samt hvor infeksjonen er

3 mg per kg kroppsvekt én gang daglig (6 mg/kg kroppsvekt kan gis første dag)

Kryptokokkhjernehinnebetennelse eller indre soppinfeksjoner forårsaket av Candida

6-12 mg per kg kroppsvekt én gang daglig

For å hindre tilbakefall av kryptokokkhjernehinnebetennelse

6 mg per kg kroppsvekt én gang daglig

For å forhindre at barn får soppinfeksjoner forårsaket av Candida (dersom immunsystemet deres ikke virker som det skal)

3-12 mg per kg kroppsvekt én gang daglig

Bruk hos barn fra 0-4 uker
Bruk hos barn fra 3-4 uker:
  • Samme dose som over, men gitt annenhver dag. Maksimal dose er 12 mg per kg kroppsvekt hver 48. time.
Bruk hos barn yngre enn 2 uker:
  • Samme dose som over, men gitt hver 3. dag. Maksimal dose er 12 mg per kg kroppsvekt hver 72. time.
Eldre
Vanlig voksendose skal gis med mindre du har nyreproblemer.
Pasienter med nyreproblemer
Legen din kan endre dosen, avhengig av din nyrefunksjon.
Dersom du tar for mye av Diflucan
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemidlet ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Hvis du er bekymret for at du har fått for mye Diflucan, informer lege eller annet helsepersonell umiddelbart. Symptomene på en mulig overdose kan inkludere å høre, se, føle og tenke ting som ikke er virkelig (hallusinasjoner og paranoid atferd).
Dersom du har glemt å ta Diflucan
Ettersom du vil bli gitt dette legemidlet under nøye medisinsk oppsyn, er det usannsynlig at en dose vil bli glemt. Kontakt legen din eller apotek dersom du tror at en dose har blitt glemt.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Noen få pasienter utvikler allergiske reaksjoner, men alvorlige allergiske reaksjoner er sjeldne. Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Kontakt lege umiddelbart dersom du får noen av de følgende symptomene:
  • plutselig gisping, pustevansker eller tetthet i brystet
  • hevelse i øyelokk, ansikt eller lepper
  • kløe over hele kroppen, rødfarget hud eller kløende, røde flekker
  • hudutslett
  • alvorlige hudreaksjoner slik som et utslett som gir blemmer (dette kan påvirke munn og tunge)
Diflucan kan påvirke leveren din. Tegn på leverproblemer er:
  • tretthet
  • tap av matlyst
  • oppkast
  • gulhet i hud eller i det hvite i øynene dine (gulsott)
Dersom noe av dette oppstår, slutt å ta Diflucan og ta kontakt med lege umiddelbart.Andre bivirkninger
Hvis noen av de følgende bivirkningene blir alvorlige, eller du merker bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget, vennligst informer lege eller apotek.
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 10 personer)
  • hodepine
  • magesmerter, diaré, kvalme, oppkast
  • endringer i leverfunksjonsverdier
  • utslett
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 100 personer)
  • reduksjon i antall røde blodceller, kan gjøre huden blek og forårsake svakhet eller åndenød
  • nedsatt appetitt
  • søvnløshet, døsighet
  • anfall, svimmelhet, kribling, prikking eller nummenhet, endret smakssans
  • forstoppelse, fordøyelsesproblemer, luft i magen, munntørrhet
  • muskelsmerter
  • leverskade og gulfarget hud og øyne (gulsott)
  • blemmer (elveblest), kløe, økt svetting
  • tretthet, generell følelse av uvelhet, feber
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos inntil 1 av 1000 personer)
  • lavere nivå enn normalt av hvite blodceller som hjelper til å bekjempe infeksjoner og blodceller som hjelper til å stoppe blødninger
  • rød eller fiolett misfarging av huden, som kan skyldes lavt blodplatetall eller andre forandringer i blodceller
  • forandringer i blodsammensetningen (høyt blodnivå av kolesterol, fettstoffer)
  • lavt nivå av kalium i blodet
  • skjelvinger
  • unormalt elektrokardiogram (EKG), forandringer i hjerterytme
  • leversvikt
  • allergiske reaksjoner (av og til alvorlige), inkludert utbredt utslett og hudavskalling, alvorlige hudreaksjoner, hevelse i lepper eller ansikt
  • håravfall
Frekvens er ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data):
  • overfølsomhetsreaksjon med hudutslett, feber, hovne kjertler, økning i en bestemt type hvite blodceller (eosinofili) og betennelse i indre organer (lever, lunger, hjerte, nyre og tykktarm) (legemiddelreaksjon eller utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS))
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Diflucan
  • Oppbevares utilgjengelig for barn.
  • Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter «Utløpsdato» eller «EXP». Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i måneden.
Oppbevaringsbetingelser:
  • Hetteglass: Skal ikke fryses.
  • Myke PVC-poser: Oppbevares ved høyst 30ºC. Skal ikke fryses.
  • Åpnet produkt skal brukes umiddelbart. Ubrukt infusjonsvæske skal kastes. Dette legemidlet er til engangsbruk.
  • Bruk ikke dette legemidlet dersom du ser partikler eller dersom oppløsningen er uklar eller misfarget.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Diflucan
  • Virkestoff er flukonazol.
    Hver ml inneholder 2 mg flukonazol.
    1 hetteglass med 25 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 50 mg flukonazol.
    1 hetteglass med 50 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 100 mg flukonazol.
    1 hetteglass med 100 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 200 mg flukonazol.
    1 hetteglass med 200 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 400 mg flukonazol.
    1 PVC-pose med 100 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 200 mg flukonazol.
    1 PVC-pose med 200 ml infusjonsvæske, oppløsning inneholder 400 mg flukonazol.
  • Andre innholdsstoffer er: natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker og natriumhydroksid (for pH justering).
Hvordan Diflucan ser ut og innholdet i pakningen
  • Diflucan er en klar, fargeløs oppløsning uten synlige partikler.
  • Den finnes enten i hetteglass eller PVC-poser
    Pakningsstørrelser:
  • 1 hetteglass som inneholder 25 ml infusjonsvæske, oppløsning.
  • 1 hetteglass som inneholder 50 ml infusjonsvæske, oppløsning.
  • 1 hetteglass som inneholder 100 ml infusjonsvæske, oppløsning.
  • 1 hetteglass som inneholder 200 ml infusjonsvæske, oppløsning.
  • 1, 5, 10, 20 myke PVC-poser som inneholder 100 ml infusjonsvæske, oppløsning.
  • 1, 5, 10, 20 myke PVC-poser som inneholder 200 ml infusjonsvæske, oppløsning.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Pfizer AS
Postboks 3
1324 Lysaker
Tlf. 67 52 61 00
Tilvirker
Fareva Amboise
Zone Industrielle
29 route des Industries37530 de Pocé-sur-Cisse
Frankrike
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 15.06.2018
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Statens legemiddelverk.
 
Påfølgende informasjon er kun beregnet til helsepersonell:
Intravenøs infusjon bør administreres med en hastighet som ikke overskrider 10 ml/minutt. Diflucan er formulert i natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) infusjonsvæske, oppløsning, og hver 200 mg (100 ml flaske) inneholder 15 mmol av henholdsvis Na+ og Cl-. Siden Diflucan er tilgjengelig som en fortynnet natriumkloridoppløsning, må det tas hensyn til hastigheten på væsketilførselen hos pasienter der natrium- og væskerestriksjon er påkrevd.
Flukonazol intravenøs infusjonvæske er kompatibel med følgende administrasjonsvæsker:
a) Glukose 5 % og 20 %
b) Ringerløsning
c) Hartmanns løsning
d) Kaliumklorid i glukose
e) Natriumbikarbonat 4,2 % og 5 %
f) Aminosyn 3,5 %
g) Natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %)
h) Dialaflex (interperitoneal dialyseløsning 6,36 %)
Flukonazol kan infunderes gjennom en eksisterende linje sammen med en av de ovennevnte væskene. Det er ikke anbefalt å blande Diflucan med andre legemidler før infusjon, selv om det ikke er registrert spesifikke uforlikeligheter.
Infusjonsvæsken er kun til engangsbruk.
Fra et mikrobiologisk synspunkt bør det fortynnede produktet brukes umiddelbart. Hvis det ikke brukes umiddelbart, har brukeren ansvar for lagringstid og -betingelser før bruk, som normalt ikke skal være mer enn 24 timer ved 2-8ºC, med mindre tilberedningen er utført under kontrollerte og validerte aseptiske betingelser.
Fortynningen skal gjøres under aseptiske betingelser. Oppløsningen skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrasjon. Oppløsningen bør bare brukes hvis den er klar og fri for partikler.
Ikke anvendt legemiddel eller avfall bør destrueres i overensstemmelse med lokale krav.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antimykotika (antimykotikum): Legemiddel som virker mot sopp.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

cystisk fibrose: Arvelig forstyrrelse i stoffskiftet som hovedsakelig rammer luftveiene og bukspyttkjertelen. Sykdommen medfører kraftig produksjon av seigt slim i lungene. Dette hemmer luftstrømmen og det blir vanskelig å puste. Slimet øker også infeksjonsrisikoen. Den økte slimmengden fører til celledød i lungene og i bukspyttkjertelen. Symptomer er hoste og pustebesvær, og ved infeksjon forekommer feber.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

fordøyelsesproblemer (dyspepsi, fordøyelsesbesvær): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kryptokokkmeningitt: Hjernehinnebetennelse forårsaket av gjærsoppen Cryptococcus neoformans.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

statiner (hmg-coa-reduktasehemmere): Legemiddelgruppe som hemmer enzymet hydroksymetylglutarylkoenzym A (HMG-CoA) i leveren og i andre vev. HMG-CoA er et enzym i tidlig fase av kolesterolsyntesen. Enzymet katalyserer og er hastighetsbegrensende i dannelse av forstadier til kolesterol og en rekke andre biologisk viktige substanser.