Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Cortison 25 mg tabletter

kortisonacetat

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Cortison er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Cortison
  3. Hvordan du bruker Cortison
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Cortison
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Cortison er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Hva Cortison er:
Cortison inneholder kortikosteroidet kortison, som har en kraftig dempende effekt ved en rekke betennelsestilstander. Cortison har dessuten en dempende effekt på immunforsvaret ved alvorlige lidelser.
Hva Cortison brukes til:
Cortison brukes ved alvorlige lidelser der det er behov for en betennelsesdempende og immunforsvardempende effekt. Eksempler på slike lidelser kan være: Alvorlig leddgikt, alvorlig allergisk lidelse (f.eks. astma).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Cortison
Bruk ikke Cortison dersom:
  • du er allergisk overfor kortisonacetat eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • du lider av en alvorlig, omfattende soppinfeksjon
  • du nylig er vaksinert med levende virus
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Cortison dersom:
  • du har Cushings syndrom (symptomer på for mye binyrebarkhormon),
  • du har magesår,
  • du har herpes simplex i øyet,
  • du har sukkersyke (diabetes),
  • du har nedsatt nyrefunksjon (nyreinsuffisiens),
  • du lider av en hjertesykdom,
  • du lider av benskjørhet (osteoporose),
  • du har betennelse i en blodåre (tromboflebitt),
  • du lider av en kronisk tykktarmssykdom (ulcerøs kolitt).
Behandling med kortison kan påvirke immunsystemet ditt og gjøre deg mer utsatt for, forverre eller skjule (maskere) infeksjoner i kroppen din, slik at disse ikke oppdages før de har blitt alvorlige. Kortison kan også aktivere hvilende (latente) infeksjoner.
Kortison kan øke den tiden det tar for blodet å koagulere/størkne.
Psykiatriske bivirkninger som unormal oppstemthet, søvnløshet, humørsvingninger, personlighetsforandringer, depresjon eller psykotiske symptomer kan forekomme eller forverres ved bruk av dette legemidlet. Symptomer vil typisk kunne oppstå i løpet av noen dager eller uker etter behandlingsstart. Slike psykiatriske effekter kan også oppstå ved en dosereduksjon eller like etter at behandlingen er avsluttet. Ta kontakt med legen din dersom du opplever slike symptomer, da det kan være nødvendig å justere behandlingen.
Kontakt legen din hvis du opplever tåkesyn eller andre synsforstyrrelser.
Dersom behandlingen skal avsluttes, spesielt etter langvarig bruk, er det viktig at doseringen trappes ned sakte og over lang tid. Dette må gjøres i samråd med lege.
Barn
Barn som behandles med kortison kan ha økt risiko for veksthemning. Legen vil vurdere om barnets vekst og utvikling skal følges ekstra nøye.
Andre legemidler og Cortison
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Vaksiner med levende eller svekkede virus/bakterier skal ikke brukes under behandling med kortison
Effekten av behandlingen kan reduseres hvis kortison tas sammen med:
  • legemidler mot epilepsi som karbamazepin, fenytoin og barbiturater,
  • rifampicin (middel mot tuberkulose),
  • cyklofosfamid (brukes til behandling av kreft).
Store mengder grapefruktjuice (1/2-1 liter) kan øke effekten av kortison.
Kortison kan redusere effekten av følgende legemidler:
  • legemidler mot høyt blodtrykk (antihypertensiva),
  • legemidler mot sukkersyke (antidiabetika),
  • vaksiner med inaktiverte virus/bakterier.
Enkelte legemidler kan øke effekten av Cortison og legen din kan vurdere at det er nødvendig med tett oppfølging hvis du tar denne type legemidler (inkludert enkelte legemidler mot HIV: ritonavir, kobicistat).
Andre legemidler man må utvise forsiktighet med under behandling med kortison:
  • ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs, f.eks. acetylsalisylsyre), siden samtidig bruk kan øke risikoen for mage- tarmblødning, væske- og elektrolyttforstyrrelser og blodtrykksøkning,
  • warfarin (blodfortynnende legemiddel),
  • en type antibiotikum som kalles fluorokinoloner.
Graviditet, amming og fertilitet
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Graviditet
Risiko for fosterskadelige effekter. Bruk derfor ikke Cortison under graviditet annet enn når legen har bestemt det.
Amming
Kortison går over i morsmelk. En risiko for nyfødte/spedbarn som ammes kan ikke utelukkes. Rådfør deg derfor alltid med lege før bruk av Cortison under amming. Legen vil avgjøre om ammingen skal opphøre, eller om behandlingen med Cortison skal avsluttes/avstås fra.
Fertilitet:
Kvinner: Behandling med kortikosteroider kan føre til menstruasjonsforstyrrelser og evt. uteblitt menstruasjon.
Menn: Langvarig behandling med kortikosteroider kan gi nedsatt sædproduksjon hos menn.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Legemidlet har ingen eller ubetydelig påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.
Cortison inneholder laktose
Dette legemidlet inneholder laktose. Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Cortison
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Dosen bestemmes av legen som tilpasser den for deg. Vanligvis innledes behandlingen med en høy dose som gradvis reduseres til en bestemt vedlikeholdsdose. Når behandlingen skal avsluttes, bør dosen reduseres gradvis.
Delestreken er kun for å lette deling slik at det blir enklere å svelge tabletten, og ikke for å dele den i like doser.
Dersom du tar for mye av Cortison
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Cortison
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Cortison
Cortison kan undertrykke binyrebarkfunksjonen. Ved for rask avslutning av behandlingen kan man få binyrebarksvikt. Ved stress kan dette føre til livstruende situasjoner. Behandling må bare avsluttes etter gradvis nedtrapping av dosen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Forekomst av bivirkninger er avhengig av dosering, tidspunkt for behandling og behandlingsvarighet.
Bivirkninger med ukjent frekvens (kan ikke anslås ut i fra tilgjengelige data):
  • svinn av binyrebark (binyrebarkatrofi)
  • Cushings syndrom (symptomer på for mye binyrebarkhormon)
  • sukker i urinen (glukosuri)
  • høyt blodsukker (hyperglykemi)
  • menstruasjonsforstyrrelser
  • elektrolyttforstyrrelser med høyt blodtrykk eller væskeansamlinger (ødem)
  • søvnløshet, humørsvingninger, selvmordstanker, unormal oppstemthet og uro (mani), vrangforestillinger, hallusinasjoner, forvirring, angst, mentale sykdommer, endret personlighet, unormal oppførsel
  • grå stær (katarakt)
  • grønn stær (glaukom)
  • sykdom i netthinnen og hinnen inne i øyet
  • tåkesyn
  • magesår
  • kviser (akne)
  • småblødninger/blåmerker i huden (ekkymose)
  • røde striper (striae) i huden
  • benskjørhet (osteoporose)
  • muskelsmerter (myopati)
  • veksthemning
  • vektøkning
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Cortison
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten etter EXP.Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Cortison
  • Virkestoff er kortison i form av kortisonacetat 25 mg.
  • Andre innholdsstoffer er maisstivelse, laktose, gelatin, talkum og magnesiumstearat.
Hvordan Cortison ser ut og innholdet i pakningen
Hvite, flate, runde tabletter preget med NYCO på en side og med delekors på den andre siden.
Diameter ca. 9 mm.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Takeda AS, Asker
Tilvirker
Takeda Pharma A/S, Roskilde
Takeda Pharma Sp. z o.o., Łyszkowice, Polen
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Takeda AS
Postboks 205
1372 Asker
Tlf. 800 800 30
Dette pakningsvedlegget ble sist godkjent 13.04.2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

benskjørhet (osteoporose, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

binyrebarksvikt: Tilstand der utskillelsen av steroidhormoner fra binyrebarken er for lav i forhold til kroppens behov.

cushings syndrom: Et symptomkompleks som er forårsaket av langvarig utsettelse av for høye nivåer av glukokortikoider fra binyrebarken, eller også noen ganger langtidsbehandling med glukokortikoider som legemiddel. Syndromet kan gi fedme som spesielt gir seg utslag i ansikt, hals og overkropp. Andre symptomer kan være benskjørhet, høyt blodtrykk, maskulin behåring, menstruasjonsopphør og for mye kroppsvæske.

ekkymose: Liten hudblødning, gir blåmerke.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukosuri (glykosuri, sukker i urinen): Sukker i urinen. Glukose finnes normalt i svært lav konsentrasjon i urinen, men konsentrasjonen øker kraftig ved visse sykdomstilstander som for eksempel diabetes mellitus og ved nyreskader.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

leddgikt (revmatoid artritt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

tuberkulose: Tuberkulose er en infeksjon som skyldes bakterien Mycobacterium tuberculosis. Infeksjonen rammer oftest lungene, men kan også ramme andre steder i kroppen.

ulcerøs kolitt (kronisk tykktarmbetennelse): Betennelse i tykktarmen og endetarmen. I slimhinnen danner det seg sår. Tarmen tømmer seg ofte, hvilket gir løs avføring med slim og blod.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.