Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren
Citalopram Sandoz 10 mg filmdrasjerte tabletter
Citalopram Sandoz 20 mg filmdrasjerte tabletter
Citalopram Sandoz 40 mg filmdrasjerte tabletter
citalopram
- Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
- Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
- Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
- Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
- Hva Citalopram Sandoz er og hva det brukes mot
- Hva du må vite før du bruker Citalopram Sandoz
- Hvordan du bruker Citalopram Sandoz
- Mulige bivirkninger
- Hvordan du oppbevarer Citalopram Sandoz
- Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
- Depresjon (alvorlige depressive episoder).
- Panikklidelse med eller uten agorafobi (f.eks. sterk redsel for å forlate hjemmet, gå i butikker eller angst for offentlige steder).
- dersom du er allergisk overfor citalopram eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
- dersom du tar MAO-hemmere (monoamino-oksidasehemmere):
- f.eks. det antidepressive middel moklobemid eller
- hvis du behandles med den ikke-selektive MAO-hemmeren linezolid (et antibiotikum) såfremt du ikke er under nøye oppfølging og blodtrykket ditt måles hyppig.
- den irreversible MAO-hemmeren selegelin (legemiddel mot Parkinsons sykdom) kan brukes sammen med citalopram, hvis dosen ikke overskrider 10 mg selegelin per dag. (Se ”Andre legemidler og Citalopram Sandoz”).
- hvis du har tatt irreversible MAO-hemmere i løpet av de siste to ukene, eller hvis du har tatt en reversibel MAO-hemmer (RIMA) i løpet av det tidsrom som er nevnt i pakningsvedlegget til det gjeldende RIMA (Se ”Andre legemidler og Citalopram Sandoz”).
- hvis du slutter å ta Citalopram Sandoz og vil begynne å bruke MAO-hemmere, må du vente minst 7 dager (Se ”Andre legemidler og Citalopram Sandoz”).
- Hvis du har medfødt unormal hjerterytme eller har hatt en episode med unormal hjerterytme (sett på EKG, en undersøkelse av hvordan hjertet fungerer)
- Hvis du tar legemidler for problemer med hjerterytmen eller legemidler som kan påvirke hjerterytmen.
- du tidligere har hatt tanker om å begå selvmord eller skade deg selv
- du er ung voksen.
Dersom du på noe tidspunkt har tanker om å skade deg selv eller begå selvmord, må du kontakte legen din eller et sykehus øyeblikkelig.
- du får feber, muskelstivhet eller skjelvinger og ekstrem uro. Du kan lide av såkalt serotonergt syndrom. Selv om dette syndromet forekommer sjeldent, kan det resultere en i livstruende tilstand. Kontakt lege umiddelbart. Behandlingen med Citalopram Sandoz må muligens avbrytes.
- du tar naturprodukter som inneholder Johannesurt (Hypericum perforatum, se ”Andre legemidler og
Citalopram Sandoz”). - du tar serotonerge legemidler som sumatriptan, andre triptaner, tramadol, oksitriptan, og tryptofan (Se ”Andre legemidler og Citalopram Sandoz”)
- du er disponert for unormal hjerterytme (forlengelse av QT- intervall), har mistenkt medfødt QT- syndrom eller har lave nivåer av kalium eller magnesium i blodet (hypokalemi eller hypomagnesemi).
- hvis du har eller har hatt hjerteproblemer eller nylig har hatt et hjerteinfarkt
- hvis du har lav hvilepuls og/eller du har saltmangel som følge av langvarig og kraftig diaré og oppkast (kvalme) eller bruk av diuretika (vanndrivende tabletter)
- hvis du opplever hurtige eller uregelmessige hjerteslag, besvimelse, kollaps eller svimmelhet i stående stilling som kan tyde på unormale hjerteslag
- du er i risikogruppen for å få nedsatt natriuminnhold i blodet (hyponatremi) f.eks. på grunn av samtidig bruk av andre legemidler eller skrumplever (chirrose). Det er sjeldent rapportert om hyponatremi i sammenheng med et syndrom forårsaket av utilstrekkelig utskillelse av antidiuretisk hormon (SIADH) under behandling med Citalopram Sandoz. Dette har særlig vist seg hos eldre pasienter.
- du har diabetes. Det kan være nødvendig å justere dosen med diabetesmedisin.
- du har epilepsi. Hvis det oppstår kramper skal behandlingen avbrytes. Ta kontakt med legen din.
- du har blødningsforstyrrelser f.eks. blødninger fra underlivet eller blødninger fra mage/tarm, eller hvis du bruker medisiner som påvirker blodets evne til å koagulere, eller øker risikoen for blødninger (Se
”Andre legemidler og Citalopram Sandoz”), fordi citalopram kan øke risikoen for blødninger. - du i starten av behandlingen opplever søvnproblemer eller rastløshet. Legen din kan måtte justere dosen.
- du får elektrosjokkbehandling;
- du er psykotisk med depressive episoder, fordi de psykotiske symptomene kan forverres.
- du har eller har hatt panikklidelse.
- du har problemer med øynene, som visse typer glaukom.
- Desipramin (mot depresjon). Nivået av desipramin i blodet kan øke, derfor kan en reduksjon av desipramindosen bli nødvendig.
- Metoprolol (f.eks. mot hjertesykdom), flekainid og propafenon (til behandling av uregelmessig hjerterytme), andre legemidler mot depresjon (klomipramin, nortriptylin) eller legemidler til behandling av psykose (risperidon, tioridazin, haloperidol). En økning i blodnivået av disse legemidlene er rapportert eller kan være mulig.
- Pimozid (et antipsykotisk legemiddel). Samtidig behandling med citalopram og pimozid er kontraindisert på grunn av den innvirkning denne kombinasjonen har på hjertefunksjonen.
- Legemidler som reduserer blodnivået av kalium eller magnesium da disse tilstandene øker risikoen for livstruende forstyrrelser av hjerterytmen (forlengelse av QT-intervallet, torsade de pointes).
- Legemidler som senker terskelen for epileptiske anfall, f.eks. andre antidepressiva (SSRI-er), antipsykotiske legemidler (f.eks. butyrofenoner, tioxantener), meflokvin, bupropion og tramadol (smertestillende).
- MAO-hemmere (mot depresjon eller Parkinsons sykdom) (f.eks. moklobemid og selegelin eller linezolid (et antibakterielt middel). Med unntak av doser på høyst 10 mg selegelin per dag må Citalopram Sandoz ikke brukes sammen med MAO-hemmere fordi det kan oppstå alvorlige eller dødelige bivirkninger (serotonergt syndrom). Det må være opphold mellom behandlingene. (Se ”Bruk ikke Citalopram Sandoz”). Spør legen din.
- Oksitriptan og tryptofan (produkter som omdannes til serotonin).
- Litium (mot depresjon)
- Sumatriptan og andre triptaner (mot migrene)
- Tramadol (mot sterke smerter)
- Johannesurt (Hypericum perforatum- prikkperikum)
- Cimetidin (legemiddel mot magesår) og andre legemiddel mot magesår, for eksempel omeprazol, esomeprazol, lansoprazol, tiklopidin eller fluvoksamin (mot depresjon). Disse kan gi økt konsentrasjon av citalopram i blodet.
- Warfarin og andre blodfortynnende legemidler
- Acetylsalisylsyre og andre smertestillende midler av typen NSAID (ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler) (f.eks. ibuprofen)
- Dipyridamol og tiklopidin (hjertemedisiner)
- Fenotiaziner og atypiske antipsykotika (mot depresjon)
- Trisykliske antidepressiva (mot depresjon) (f.eks. imipramin).
Det anbefales ikke å ta Citalopram Sandoz sammen med alkohol.
Ikke ta Citalopram Sandoz dersom du er gravid eller planlegger å bli gravid, med mindre du og legen din har diskutert risiko og nytte.
Hvis du tar Citalopram Sandoz i svangerskapet, spesielt de tre siste måneder av svangerskapet, kan legemidler som Citalopram Sandoz øke risikoen for en alvorlig tilstand hos spedbarn som kalles vedvarende pulmonal hypertensjon hos nyfødte (PPHN) som gjør at barnet puster raskere og får blålig hud. Symptomene oppstår vanligvis i løpet av de første 24 timene etter fødselen. Dersom dette skjer med babyen din, må du kontakte lege eller jordmor umiddelbart.
Hvis barnet ditt har noen av disse symptomene når det blir født, må du straks kontakte lege som vil gi deg råd.
Citalopram går over i morsmelk i små mengder. Det er en risiko for at barnet påvirkes. Citalopram Sandoz må kun brukes i samråd med lege ved amming.
Det er vist at citalopram reduserer sædkvaliteten i studier på dyr. Teoretisk kan dette påvirke fertiliteten, men det er ennå ikke observert påvirkning av fertilitet hos mennesker.
Citalopram Sandoz har liten til moderat innflytelse på evnen til å kjøre og bruke maskiner. Ikke kjør bil eller bruk maskiner før du vet hvordan du blir påvirket av dette legemidlet. Citalopram påvirker vanligvis ikke evnen til å utføre normale daglige gjøremål. Hvis du imidlertid føler deg svimmel eller søvnig når du begynner å ta dette legemidlet, skal du være forsiktig når du kjører, bruker maskiner eller utfører arbeid som krever at du er oppmerksom, inntil disse virkningene har gitt seg.
Rådspør lege om hvorvidt du kan utføre slike aktiviteter hvis du er usikker.
For doser som ikke er gjennomførlige med denne styrken, finnes det andre styrker av dette legemidlet.
Den anbefalte dosen er 20 mg per døgn. Avhengig av pasientens respons, kan legen trappe opp dosen til maksimalt 40 mg per døgn.
Vanlig startdose er 10 mg per døgn den første uken før økning av dosen til 20 mg per døgn. Legen kan øke dosen til maksimalt 40 mg per døgn. Det kan ta opp til 3 måneder før full terapeutisk respons er oppnådd.
Startdosen bør reduseres til halvparten av anbefalt dose, f.eks. 10-20 mg per døgn. Eldre pasienter bør vanligvis ikke bruke mer enn 20 mg per døgn.
Flere av bivirkningene som er listet opp nedenfor kan også være symptomer på sykdommen din og kan forsvinne når du begynner å bli bedre.
- Alvorlig forstyrret hjerterytme med rask, uregelmessig puls.
- Kraftig kløe i huden (med vabler).
- Kvalme, muskelsvakhet, forvirring, tretthet og muskelrykninger på grunn av lavt nivå av natrium i blodet. Hos noen pasienter kan dette utvikle seg til en alvorlig bivirkning. Snakk med lege.
- Leverbetennelse (hepatitt), gulsott.
- Epileptiske anfall (kramper) som du har fra før blir hyppigere.
- Plutselig allergisk reaksjon (i løpet av minutter til timer), f.eks. utslett, pustevansker, svimmelhet og besvimelse (anafylaktisk reaksjon).
- Utslett (elveblest) og opphovning. Dersom ansikt, lepper og tunge hovner opp, kan det være livstruende (angioødem).
- Selvmordstanker, selvmordsatferd. Det er rapportert om tilfeller av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd under behandlingen eller rett etter at behandlingen med citalopram er blitt avsluttet. (Se ”Advarsler og forsiktighetsregler”). Kontakt legen din eller legevakt.
- Høy feber, skjelving og plutselige muskelrykninger, forvirring, unormal oppstemthet og uro.
- Redusert antall blodplater, som kan medføre økt risiko for blødning og blåmerker.
- Uvanlige blødninger, inkludert blødning i mage/tarm (blodig oppkast og/eller svart avføring på grunn av blødning i mage og tarm), samt blødning fra livmoren.
- Raske og uregelmessige hjerteslag, besvimelse som kan være symptomer på en livstruende tilstand som kalles torsade de pointes.
- Du begynner å få anfall for første gang.
- Hjerteklapp, skjelving, økt svetting.
- Sykelig sløvhet/søvntrang (letargi), søvnighet, svakhet og skrøpelighet.
- Søvnvansker
- Rastløs uro, nervøsitet
- Svimmelhet
- Tåkesyn (vansker med å lese liten skrift).
- Munntørrhet som kan øke risikoen for karies – når du bruker Citalopram Sandoz bør du derfor pusse tennene oftere.
- Kvalme, forstoppelse.
- Hodepine.
- Nedsatt appetitt, vekttap, økt appetitt, smaksforstyrrelser.
- Diaré, oppkast, mageplager (inkludert sure oppstøt, halsbrann), magesmerter, flatulens (luft i magen), økt spyttsekresjon.
- Høyt blodtrykk. Snakk med legen din. Høyt blodtrykk bør behandles. Kraftig forhøyet blodtrykk er alvorlig.
- Svimmelhet og fare for besvimelse (muligens bare når du reiser deg opp) på grunn av lavt blodtrykk.
- Lavt blodtrykk
- Feber
- Prikkende, kriblende følelse eller nummenhet i huden.
- Tretthet, søvnvansker, unormale drømmer.
- Migrene, øresus (tinnitus).
- Synsforstyrrelser.
- Rennende nese, bihulebetennelse (sinusitt), gjesping.
- Vansker med å late vannet.
- Kløe, utslett.
- Muskelsmerter, leddsmerter.
- Ejakuleringsproblemer, impotens (erektil dysfunksjon).
- Menstruasjonssmerter, orgasmeproblemer.
- Redusert sexdrift (libido).
- Angst, forvirring, likegladhet.
- Svekket konsentrasjon, oppmerksomhetsforstyrrelser, unormale drømmer, hukommelsestap.
- Ekstrem urinutskillelse (polyuri)
- Hallusinasjoner. Kan være alvorlig. Kontakt lege eller ring 113.
- Besvimelse.
- Epileptiske anfall (kramper).
- Bevegelsesforstyrrelser og ufrivillige bevegelser.
- Forstørrede pupiller.
- Hoste.
- Vansker med å late vannet, eventuelt urinretensjon. Dette kan være eller kan bli alvorlig. Snakk med legen din.
- Ødem (væskeansamling).
- Hårtap.
- Elveblest, kløende utslett, utslett, økt hudfølsomhet for lys (fotosensitivitet).
- Uvanlig kraftig menstruasjonsblødning.
- Aggresjon (truende atferd, eventuelt voldelig atferd), følelse av uvirkelighet eller å være fremmed for seg selv.
- Sykelig oppstemthet (mani).
- Oppstemthet (eufori).
- Økt sexdrift (libido).
- Anoreksi
- Sykdomsfølelse
- Vektøkning
- Langsom puls.
- Ufrivillige bevegelser.
- Blødning
- Manglende evne til å sitte stille. Rastløse ben.
- Utskillelse av brystmelk.
- Svakhet, redusert muskelstyrke, dirring og unormal hjerterytme på grunn av lavt kaliumnivå i blodet (hypokalemi). Hos noen pasienter kan dette utvikle seg til en alvorlig bivirkning. Snakk med legen din.
- Neseblødning.
- Blåmerker.
- Uregelmessig, kraftig menstruasjonsblødning.
- Vedvarende, smertefull ereksjon. Kontakt lege eller ring 113 så raskt som mulig.
- Panikkanfall.
- Skjæring av tenner.
- Det er observert økt risiko for beinbrudd hos pasienter som tar denne typen legemiddel.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen etter EXP eller Utl.dato. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Tablettkjerne: mikrokrystallinsk cellulose, glyserol 85 %, magnesiumstearat, maisstivelse, laktosemonohydrat, kopovidon og natriumstivelseglykolat (type A).
Filmdrasjering: makrogol 6000, hypromellose, talkum, titandioksid (fargestoff E171).
Pakninger med 10, 14, 20, 28, 30, 50, 56, 60, 98 eller 100 filmdrasjerte tabletter i blisterpakning.
100, 105 og 250 filmdrasjerte tabletter i HDPE-beholder.
250 filmdrasjerte tabletter i HDPE-beholder er kun beregnet for dosedispensering og på sykehus.
Pakninger med 7, 10, 12, 14, 20, 28, 30, 40, 49, 49 x 1, 50, 50 x 1, 56, 98, 100, 100 x 1 eller 250
filmdrasjerte tabletter i blisterpakning.
100, 105 og 250 filmdrasjerte tabletter i HDPE-beholder.
250 filmdrasjerte tabletter i HDPE-beholder er kun beregnet for dosedispensering og på sykehus. Tablettene kan deles i like halvdeler.
Pakninger med 7, 10, 14, 20, 28, 30, 40, 49, 49 x 1, 50, 56, 98, 100 eller 100 x 1 filmdrasjerte tabletter i blisterpakning.
100, 105 og 250 filmdrasjerte tabletter i HDPE-beholder.
250 filmdrasjerte tabletter i HDPE-beholder er kun beregnet for dosedispensering og på sykehus. Tablettene kan deles i like halvdeler.
LEK S.A., Ul. Domaniewska 50 C, 02-672 Warszava, Polen eller
Lek Pharmaceuticals d.d, Verovskova 57, 1526 Ljubljana, Slovenia eller
Tillomed Laboratories Ltd, 3 Howard Road, Eaton Socon, St Neots, Cambridgeshire PE19 3ET,
Storbritannia eller
Ordforklaringer til teksten
Ordforklaringer
abstinenser (abstinensreaksjoner): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.
acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
agorafobi (plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.
akatisi: Rastløshet, angst og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.
anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
antidiuretisk hormon (adh, vasopressin): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.
antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.
antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.
diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.
diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.
elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.
epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.
erektil dysfunksjon (ereksjonssvikt, impotens): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.
eufori (oppstemthet): Følelse av velvære som kan opptre ved inntak av visse legemidler som f.eks. opioider.
feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).
fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.
flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.
glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.
gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.
halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.
hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.
hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.
hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.
hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.
hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.
karies (hull i tennene, tannråte): Karies er den vanligste sykdommen i munnhulen, og kan oppstå når det er ubalanse mellom bakteriene og miljøet i munnhulen. Bakteriene fordøyer sukker fra maten vår, og omdanner det til organiske syrer. Syren gir lavere pH-verdi (kalt et syreangrep), og tannens mineraler oppløses gradvis.
kognitivt: Som har med oppfattelse og tenking å gjøre. Intellektuell tankevirksomhet som fører til forståelse og resonnement.
kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).
mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.
migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.
munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.
nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.
parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.
polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.
siadh (syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion, uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon): (SIADH: Syndrome of inappropriate antidiuretic hormone secretion) Uhensiktsmessig sekresjon av antidiuretisk hormon: Tilstand der kroppen mister for mye salter og holder tilbake for mye vann via nyrene, pga. vedvarende forhøyet utskillelse av hormonet ADH. Det fins mange årsaker til dette, f.eks. ADH-produserende svulster, skader eller sykdommer i bestemte hjernestrukturer og i lungene, samt enkelte legemidler.
sinusitt (bihulebetennelse): Infeksjon i hulrommene i ansiktsskjelettet rundt nesen. Betennelsen skyldes bakterier eller virus. Bihulebetennelse varer oftest 1-2 uker, og man blir normalt helt frisk igjen.
skrumplever (levercirrhose, cirrhose): Sykelig forandring av et organ der det dannes bindevev i stedet for organets spesifikke celler. Bindevev holder normalt sammen celler og organer i kroppen. Levercirrhose er et eksempel på en cirrhose, hvor leverceller gradvis erstattes av bindevevsceller slik at leverfunksjonen ødelegges.
smertestillende midler (analgetikum, analgetika, smertestillende middel): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.
tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.
torsades de pointes: Torsades de pointes er en sjelden form for arytmi der hjertet slår veldig fort. Dette er meget alvorlig og kan behandles med en pacemaker, som da hjelper hjertet til å komme i takt igjen når det slår uregelmessig.
trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.
utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.
ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.
økt spyttsekresjon (hypersalivasjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.
økt svetting (hyperhidrose, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.
Finn oss på Facebook