Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Ceplene 0,5 mg/0,5 ml injeksjonsvæske, oppløsning

histamindihydroklorid

  Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet, da det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege, sykepleier eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer eller sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du får noen bivirkninger. Dette inkluderer bivirkningene som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se pkt. 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Ceplene er og hva det brukes mot
  2. Hva du må ta hensyn til før du bruker Ceplene
  3. Hvordan du bruker Ceplene
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Ceplene
  6. Innhold i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Ceplene er og hva det brukes mot
Ceplene tilhører en gruppe legemidler som kalles immunmodulerende midler. Disse legemidlene hjelper kroppens immunsystem å bekjempe sykdommer, som kreft, ved å forbedre immunsystemets naturlige rolle i bekjempelse av sykdommen. Virkestoffet i Ceplene er histamindihydroklorid. Det er identisk med et stoff som forekommer naturlig i kroppen. Det brukes sammen med lave doser av interleukin-2 (IL-2), et annet legemiddel som hjelper immunsystemet å bekjempe sykdommer som kreft.
Ceplene brukes sammen med IL-2, til å behandle en bestemt type leukemi som kalles akutt myeloid leukemi (AML) som er en krefttype i de bloddannende cellene i benmargen. Det brukes til å opprettholde remisjonen (perioden da sykdommen er mindre alvorlig eller ikke påviselig). Ceplene vil, sammen med IL-2, hjelpe immunsystemet ditt til å angripe eventuelle gjenværende kreftceller etter tidligere kreftbehandling.
Under behandlingen vil du alltid bruke både IL-2 OG Ceplene. Snakk med legen din hvis du har spørsmål om Ceplene eller IL-2.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må ta hensyn til før du bruker Ceplene
Bruk ikke Ceplene
  • Hvis du er allergisk (overfølsom) overfor histamin eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i pkt. 6).
  • Dersom du har alvorlige hjerteproblemer
  • Dersom du bruker noen av disse legemidlene:
    • Steroider - som prednison og deksametason. De brukes til å hemme aktivitet i immunsystemet (immunundertrykkende) og redusere inflammasjon
    • Klonidin – et legemiddel som brukes til å behandle høyt blodtrykk
    • H2-blokkere som cimetidin, ranitidin, famotidin eller nizatidin, som brukes til å behandle magesår, fordøyelsesproblemer (dyspepsi) eller halsbrann
  • Dersom du har fått stamcelletransplantasjon (en type benmargstransplantasjon) fra en donor
  • Dersom du er gravid
  • Dersom du ammer
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med legen din eller apoteket før du tar i bruk Ceplene.
Ceplene og IL-2 skal ikke injiseres samtidig. IL-2 må injiseres først. Ceplene må injiseres 1 til 3 minutter senere.
Ceplene må injiseres sakte i vevet like under huden (subkutant), over en periode på omtrent 5 til 15 minutter. Rask injeksjon kan føre til et fall i blodtrykket og få deg til å føle deg svak eller til og med besvime.
Du begynner behandlingen med Ceplene på klinikk/sykehus under tilsyn av lege. Du må overvåkes for at det skal være mulig å kontrollere hvordan du reagerer på behandlingen. Legen din kontrollerer blodtrykk, puls og lungefunksjon. Legen vil også ta noen blodprøver under behandlingen.
Hvis du har hatt noen av følgende lidelser, blir du overvåket på sykehus de neste behandlingsdagene eller neste behandlingssyklus.
  • blødende magesår,
  • slag,
  • tilsmalning av arteriene (systemisk perifer arteriell sykdom),
  • hjertesykdom (ved alvorlige hjerteproblemer, se ”Bruk ikke Ceplene” ovenfor)
  • tidligere autoimmun sykdom (en sykdom der immunsystemet angriper kroppens egne celler eller vev, som systemisk lupus, revmatoid artritt, inflammatorisk tarmsykdom eller psoriasis).
Hvis du bruker andre legemidler som er nevnt under ”Bruk av andre legemidler sammen med Ceplene, eller hvis du skal gjennomgå en operasjon eller en spesiell røntgenundersøkelse som krever en injeksjon, må du rådføre deg med legen din.
Hvis du har en infeksjon, vil legen din overvåke deg nøye. Hvis du har hatt en infeksjon i løpet av de siste 14 dagene før behandlingsstart, som gjorde det nødvendig å bruke legemidler for å behandle infeksjon (antibiotika, soppmidler eller antivirale midler), vil legen din overvåke deg nøye.
Hvis du har nyreproblemer, må du rådføre deg med legen din før du bruker dette legemidlet. Det kan oppstå redusert blodtrykk.
Hvis du har leverproblemer, må du rådføre deg med legen din før du bruker dette legemidlet. Legen kan endre doseringen.
Barn og ungdom
Bruk av Ceplene anbefales ikke til barn og ungdom, da det ikke foreligger informasjon om bruk av dette legemidlet hos denne aldersgruppen.
Bruk av andre legemidler sammen med Ceplene
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller vil ta andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Hvis du bruker noen av legemidlene nedenfor, må du rådføre deg med lege eller apotek før du bruker Ceplene. Noen av dem må ikke tas under behandling med Ceplene, eller kan kreve spesielle forholdsregler:
  • Steroider - som prednison og deksametason. De brukes til å hemme aktivitet i immunsystemet (immunundertrykkende) og redusere inflammasjon (se ”Bruk ikke Ceplene” ovenfor).
  • H2-blokkere, som cimetidin, ranitidin, famotidin eller nizatidin. De brukes til å behandle magesår, fordøyelsesproblemer (dyspepsi) eller halsbrann (se ”Bruk ikke Ceplene” ovenfor).
  • Antihistaminer, som brukes mot allergi.
  • Visse antipsykotika, som klorpromazin, flupentiksol, toridazin, klozapin og risperidon. Disse legemidlene brukes til å behandle mentale lidelser.
  • Trisykliske antidepressiva, som amitryptilin, imipramin eller monoaminoksidasehemmere, som fenelzin, isokarboksazid, tranylcypromin eller moklobemid. Disse legemidlene brukes til å behandle depresjon.
  • Legemidler mot malaria eller som brukes til å behandle infeksjoner som forårsaker sovesyke.
  • Betablokkere, som propanolol, metoprolol, atenolol. De brukes mot angina og problemer med hjerterytmen.
  • Enhver behandling mot høyt blodtrykk (for eksempel tiaziddiuretika (bendrofluazid), ACE-hemmere (captopril), kalsiumantagonister (nifedipin) og alfablokkere (prazosin).
Hvis du skal gjennom gå en operasjon eller en spesiell røntgenundersøkelse som krever en injeksjon, må du først forsikre deg om at legen vet at du bruker Ceplene. Visse legemidler som brukes under operasjoner (for eksempel legemidler som blokkere nevromuskulaturen og narkotiske smertelindrende midler) eller fargestoffer som brukes ved visse røntgenundersøkelser, kan påvirke dette legemidlet.
Ceplene med mat, drikke og alkohol
Det er ingen tilgjengelig informasjon om interaksjoner av Ceplene med mat, drikke og alkohol. Ceplene injiseres subkutant, slik at absorpsjon fra mage-og tarmkanalen ikke blir påvirket av mat og drikke.
Graviditet og amming
Det finnes ingen informasjon om bruk av Ceplene på gravide kvinner.
Derfor må Ceplene og IL-2 ikke brukes under graviditet.
For både menn og kvinner som bruker denne behandlingen, må en effektiv prevensjonsmetode brukes som det er viktig ikke å unnfange et barn under behandling med Ceplene og IL-2.
Det er ikke kjent om Ceplene går over i morsmelk. Ceplene og IL-2 må derfor ikke brukes under amming.
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar noen form for medisin.
Kjøring og bruk av maskiner
Ikke kjør eller bruk maskiner i løpet av én time etter at du har fått en Ceplene-injeksjon, da det kan redusere blodtrykket ditt og forårsake svimmelhet, ørhet og uklart syn. Det kan påvirke evnen din til å kjøre bil og bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Ceplene
Bruk alltid Ceplene slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege, sykepleier eller apotek hvis du er usikker.
Denne behandlingen må forskrives og overvåkes av lege med kunnskaper om akutt myeloid leukemi.
Dosering
Fordi du skal bruke både IL-2 og Ceplene som kombinert behandling, får du informasjon om begge doseringer:
Interleukin-2 (IL-2)
IL-2 injiseres to ganger daglig som en subkutan injeksjon (i vevet rett under huden), 1 til 3 minutter før injeksjonen med Ceplene. Hver dose beregnes ut fra kroppsvekten. Legen din forteller deg hvor mye det er, og hvordan du skal injisere det.
Ceplene
Vanlig dose med Ceplene er 0,5 ml oppløsning to ganger daglig, gitt som en sakte, subkutan injeksjon (i vevet rett under huden).
Ceplene må injiseres 1 til 3 minutter etter IL-2.
De to legemidlene, IL-2 og Ceplene, injiseres begge to ganger daglig, med minst 6 timer mellom injeksjonene.
Behandlingsperioder og behandlingspauser
Behandlingen med IL-2 og Ceplene varer i 81 uker, og er syklisk.
  • I de første 18 ukene: Du bruker IL-2 og Ceplene hver dag i 3 uker, etterfulgt av en pause på 3 uker (ingen behandling i det hele tatt).
  • I de neste 63 ukene: Du bruker IL-2 og Ceplene hver dag i 3 uker, etterfulgt av en pause på 6 uker (ingen behandling i det hele tatt).
Injisere Ceplene selv
Legen din kan avgjøre at det vil være enklere for deg å injisere IL-2 og Ceplene selv.
Lege eller sykepleier viser deg hvordan du gjør dette. Ikke forsøk å injisere selv, med mindre du har fått opplæring av kvalifisert helsepersonale.
Det anbefales at du alltid har noen andre i nærheten når du injiserer dette legemidlet, f.eks. et voksent familiemedlem, en venn eller annen omsorgsyter, som kan hjelpe deg hvis du føler deg ør eller besvimer.
Du finner flere instruksjoner om egeninjeksjon av dette legemidlet i punktet ”INSTRUKSJONER FOR EGENINJEKSJON AV CEPLENE” i slutten av dette pakningsvedlegget.
Legen din informerer deg hvis det er aktuelt for deg å bruke en sprøytepumpe til å regulere injeksjonen av Ceplene. Hvis du bruker en sprøytepumpe, må du følge instruksjonene fra pumpeprodusenten og ta hensyn til opplæringen du får fra lege eller sykepleier.
Dersom du tar for mye av Ceplene
Du må bruke dette legemidlet nøyaktig slik det er forskrevet til deg. Hvis du ved et uhell injiserer mer enn du skal, må du kontakte lege eller apotek umiddelbart.
Dersom du har glemt å ta Ceplene
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose. Fortsett med behandlingen som forskrevet. Hvis du har glemt å ta en dose, kontakter du lege eller apotek.
Hvis du slutter å ta Ceplene
Hvis du ønsker å slutte å ta Ceplene bør du prøve å konsultere legen din på forhånd. Informer legen din umiddelbart hvis du har sluttet å ta Ceplene etter egen avgjørelse.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkninger som er observert når Ceplene brukes som beskrevet i dette pakningsvedlegget
Hypotensjon (lavt blodtrykk) kan ofte oppstå og kan føre til svimmelhet og besvimelse. Hvis du oppdager et alvorlig blodtrykksfall etter bruk av Ceplene kontakt lege umiddelbart eller i det minste før administrering av ytterligere Ceplene injeksjoner.
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
  • Økning i antallet av visse typer hvite blodlegemer (eosinofili) og nedgang i antallet trombocytter (trombocytopeni)
  • Hodepine og svimmelhet
  • Endret smaksoppfattelse (dysgeusi)
  • Raske hjerteslag (takykardi)
  • Rødme
  • Hoste, pustebesvær (dyspné)
  • Infeksjoner i de øvre luftveier
  • Kvalme, fordøyelsesbesvær (dyspepsi) og diaré
  • Utslett
  • Ledd- og muskelsmerter (artralgi og myalgi)
  • Betent, granulert hud på injeksjonsstedet, tretthet, feber (pyreksi), rødme på injeksjonsstedet, varmefølelse, reaksjoner på injeksjonsstedet, kløe på injeksjonsstedet, influensalignende symptomer, skjelvinger (frysninger), inflammasjon på injeksjonsstedet og smerter
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • Reduksjon i antall hvite blodlegemer (leukopeni)
  • Reduksjon i antall av en spesiell type hvite blodlegemer (nøytropeni)
  • Lungebetennelse (pneumoni)
  • Manglende appetitt (anoreksi)
  • Søvnproblemer (søvnløshet)
  • Følelse av egne hjerteslag (palpitasjoner)
  • Tett nese
  • Oppkast, smerter i mellomgulvet (abdominale smerter) og tørr munn
  • Betennelse i magen (gastritt)
  • Oppblåst mage (abdominal distensjon)
  • Unormal rødhet i huden (erytem), økt svette (hyperhidrose), nattesvette og kløe (pruritus)
  • Smerter i lemmene og ryggsmerter
  • Elveblest, bloduttredelser, utslett og hevelse på injeksjonsstedet, svekkelser (asteni) og brystsmerter
Ytterligere bivirkninger som er observert når Ceplene brukes til andre typer behandling
Svært vanlige bivirkninger (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
  • Tørr hud
  • Angst
  • Følelse av generelt ubehag eller uvelhet
  • Væskeansamlinger i kroppen, særlig i bena (ødemer)
  • Vekttap
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
  • Svimmelhet (vertigo)
  • Kroppen din produserer ikke nok av hormonet tyroksin (hypotyreoidisme)
  • Redusert antall røde blodlegemer (anemi)
  • Uttørking (dehydrering)
  • Depresjon
  • Kribling, prikking eller nummenhet i huden (parestesi)
  • Hetetokter
  • Tungpustethet
  • Forstoppelse, oppblåst mage, inflammasjon i munnen
  • Smerter og dannelse av ekstra vev i huden rundt injeksjonsstedet
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Ceplene
Oppbevares utilgjengelig og ute av syne for barn.
Ceplene
Bruk ikke Ceplene etter utløpsdatoen som er angitt på esken og etiketten på hetteglasset. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Skal ikke fryses.
Oppløsningen skal inspiseres visuelt for partikler og misfarging før administrasjon. Oppløsningen må være klar og fargeløs.
Interleukin-2 (IL-2, aldesleukin)
Ferdigfylte, lukkede sprøyter med fortynnet IL-2 tilberedt av apoteket, oppbevares i kjøleskap
(2-8ºC) fram til de skal brukes.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innhold i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetningen av Ceplene
  • Virkestoff er histamindihydroklorid. Ett hetteglass inneholder 0,5 mg histamindihydroklorid i 0,5 ml oppløsning.
  • Andre innholdsstoffer er vann til injeksjon og natriumklorid. Det kan også inneholde natriumhydroksid og/eller saltsyre til pH-justering.
Hvordan Ceplene ser ut og innholdet i pakningen
Ceplene er en klar, fargeløs væske. Den leveres i et hetteglass av glass med grå gummipropp og blå, avrivbar fiklesikker forsegling av aluminium.
Ceplene er tilgjengelig i pakninger på 14 hetteglass.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Meda AB
Box 906
SE 170 09 Solna
Sverige
Tilvirker
Labiana Pharmaceuticals, S.L.U.
C/ Casanova, 27-31
08757 Corbera de Llobregat (Barcelona)
Spania
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
Meda AS
Askerveien 61
N-1384 Asker
Tlf: +47 66 75 33 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert juli 2016
Dette legemidlet er blitt godkjent på særskilt grunnlag. Det innebærer at det ikke har vært mulig å få fullstendig dokumentasjon for legemidlet på grunn av lav sykdomsinsidens. Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) vil årlig evaluere all ny tilgjengelig informasjon om legemidlet og denne preparatomtalen vil bli oppdatert etter behov.
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (European Medicines Agency) http://www.ema.europa.eu/. Der kan du også finne lenker til andre nettsteder med informasjon om sjeldne sykdommer og behandlingsregimer.
 
INSTRUKSJONER FOR EGENINJEKSJON AV CEPLENE
Dette punktet inneholder informasjon om hvordan du injiserer Ceplene selv.
Generell informasjon om doser og hvordan du bruker Ceplene og IL-2, finner du i pkt. 3, ”Hvordan du bruker Ceplene”.
Les nøye gjennom disse instruksjonene. Det er viktig at du ikke prøver å injisere selv før du har fått opplæring fra lege eller sykepleier. Hvis det er noe du er usikker på i forbindelse med injeksjonene, eller du har andre spørsmål, må du kontakte lege eller sykepleier.
Hvis du føler deg svak eller svimmel mens du injiserer eller etterpå, må du informere lege om dette før du injiserer neste dose. Legen kan ønske å forlenge injeksjonstiden eller endre dosen.
Du må injisere Ceplene og IL-2 to ganger om dagen ved subkutan injeksjon (injeksjon i vevet rett under huden) i henhold til retningslinjene du har fått av legen.
Injiser alltid IL-2 først. Ceplene må injiseres 1 til 3 minutter senere.
Ceplene må ikke blandes med andre produkter, og må ikke fortynnes.
Legen din forklarer hvordan du klargjør og injiserer IL-2.
Det anbefales at du alltid har noen andre i nærheten når du injiserer Ceplene, f.eks. et voksent familiemedlem, en venn eller annen omsorgsyter, som kan hjelpe deg hvis du føler deg ør eller besvimer.
KLARGJØRING FOR INJEKSJON AV CEPLENE
Du trenger følgende når du skal klargjøre en dose med Ceplene:
  • 1 hetteglass med Ceplene oppløsning (0,5 ml)
  • 1 steril gradert sprøyte med nål
  • 1 injeksjonstørk
Metode
1. Ta 1 hetteglass ut av esken. Kontroller utløpsdatoen (EXP) på etiketten på hetteglasset.
2. Må ikke brukes hvis dagens dato er etter siste dato i angitt måned.
3. Vask hendene grundig med såpe og vann.
4. Dobbeltsjekk etiketten på hetteglasset, så du er sikker på at du bruker riktig medisin. Oppløsningen må være klar og fargeløs. Hvis ikke, bruker du et nytt hetteglass og informerer lege eller apotek.
5. Fjern plastlokket fra hetteglasset, slik at du får tilgang til proppen med innvendig gummiring.
6. Bruk et injeksjonstørk til å tørke av gummidelen på proppen. Ikke berør proppen med hendene.
7. Løft opp den sterile sprøyten. Legg merke til de nummererte merkene. Hvert merke (0,1, 0,2, 0,3 osv.) står for en tiendedel av en milliliter (0,1 ml). La beskyttelseshetten være på nålen, og trekk stempelet tilbake for å trekke luft inn i sprøyten til det nivået (antallet milliliter) som legen din har fortalt deg. Se figur 1.
Mangler tekstalternativ for bilde
8. Trekk beskyttelseshetten rett av nålen. Sett hetteglasset på en flat overflate, stikk nålen rett gjennom gummiproppen og inn i hetteglasset.
9. Skyv sprøytestempelet ned for å injisere luft i hetteglasset. Se figur 2.
Mangler tekstalternativ for bilde
10. Hold i både hetteglasset og sprøyten, og snu hetteglasset opp-ned. Juster sprøyten slik at spissen av nålen kommer litt over gummiproppen, men fremdeles befinner seg i oppløsningen. Se figur 3.
Mangler tekstalternativ for bilde
11. Trekk stempelet sakte tilbake for å trekke oppløsningen inn i sprøyten. Fyll til det nivået (antallet milliliter) som legen din har fortalt deg. Hvis det er luftbobler i sprøyten, skyver du oppløsningen sakte tilbake i hetteglasset og trekker den opp på nytt.
12. Ta nålen ut av hetteglasset. Ikke legg ned sprøyten eller la nålen berøre noe.
13. Sett hetten på nålen igjen. Legg sprøyten på en ren, flat overflate.
14. Det kan være litt oppløsning igjen i hetteglasset. Dette skal returneres til apoteket for sikker avhending.
MERK: Hetteglasset med Ceplene inneholder et overskudd for å forenkle uttak av en enkel 0,5 ml dose.
15. Dobbeltsjekk sprøyten for å passe på at du har trukket opp riktig mengde.
16. Ta sprøyten, og følg instruksjonene for injeksjon nedenfor.
INSTRUKSJONER FOR INJEKSJON
Vanligvis skal du injisere to doser på 0,5 ml på en dag, med mindre legen din har forskrevet en lavere dose.
Du trenger følgende til injeksjonen:
  • 1 klargjort sprøyte for IL-2-injeksjonen (se pakningsvedlegget for IL-2, og følg
    doseinstruksjonene fra legen).
  • 1 klargjort sprøyte med Ceplene.
  • Injeksjonstørk.
  • En tidtaker eller klokke med sekundviser.
  • En punksjonssikker beholder, slik at du kan avhende brukte sprøyter på en sikker måte.
Metode
1. Finn et komfortabelt sted med god belysning, der du kan både sitte og legge deg ned. Legg de forhåndsklargjorte sprøytene med IL-2, Ceplene og et åpnet injeksjonstørk på et sted der du får lett tak i dem. For din sikkerhets skyld er det svært viktig at du sitter et sted der du kan lene deg tilbake eller legge deg ned mens du tar injeksjonen.
2. Injiser IL-2 slik du har blitt forklart.
3. Vent i 1 til 3 minutter.
4. Finn ut hvor du vil injisere Ceplene. Du kan velge innsiden eller utsiden av lår, armer eller mage. Ceplene og IL-2 må ikke injiseres i samme område. Hvis du for eksempel injiserer IL-2 i venstre arm, kan du injisere Ceplene i venstre eller høyre lår, magen eller høyre arm. Veksle alltid mellom injeksjonsstedene. Figur 4 viser mulige injeksjonssteder.
Mangler tekstalternativ for bilde
5. Pass på at hudområdet du har valgt, er åpent. Rengjør det med et injeksjonstørk. La området tørke i 10 sekunder.
6. Ta tak i en del av den rengjorte huden med tommel og pekefinger uten å klemme. Se figur 5.
Mangler tekstalternativ for bilde
7. Hold nålen enten vertikalt (90°) eller i en vinkel på 45° grader i forhold til huden, og stikk den inn under huden så langt den kommer i én rask bevegelse. Nålen må stikkes under huden, men ikke inn i en blodåre under huden. Se figur 6.
Mangler tekstalternativ for bilde
8. Trekk stempelet sakte tilbake. Hvis det kommer frem blod, må du ikke injisere Ceplene. Da har nålen gått inn i en blodåre. Trekk ut og kast sprøyten som forklart. Finn frem nye forbruksartikler og start prosessen på nytt, selv om det har gått 3 minutter etter injeksjonen av
IL-2.
9. Legg merke til de nummererte merkene på hver sprøyte. Hvert merke (0,1, 0,2, 0,3 osv.) står for en tiendedel av en milliliter (0,1 ml).
10. Trykk sprøytestempelet ned, og injiser en tiendedel av en milliliter (0,1 ml) hvert minutt, eller saktere hvis legen din har informert deg om det. Se figur 7.
Mangler tekstalternativ for bilde
11. Du må aldri injisere Ceplene raskere eller alt på én gang.
12. Når sprøyten er tom, fjerner du nålen fra huden.
13. Utøv forsiktig trykk med injeksjonstørket over injeksjonsstedet uten å gni på det.
14. Sitt eller ligg i 20 minutter etter injeksjon av Ceplene.
15. Kast sprøyten i den punksjonssikre beholderen, som forklart.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

akutt myeloid leukemi (akutt myelogen leukemi, aml): Akutt myelogen leukemi (AML) er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er tretthet og blekhet. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

benmargstransplantasjon: Overføring av benmarg fra et individ (dyr eller menneske) til et annet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni: Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

stamcelletransplantasjon: Overføring av stamceller fra et individ til et annet eller overføring fra individet til seg selv (f.eks. ved blodkreft kan stamceller tas fra pasienten før kjemoterapi og settes inn igjen etter at kjemoterapien er ferdig).

subkutan (s.c., subkutant): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis subkutant.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombocytter (blodplater): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.