Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Captopril Mylan 12,5 mg tabletter

Captopril Mylan 25 mgtabletter

Captopril Mylan 50 mg tabletter

kaptopril

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Captopril Mylan er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Captopril Mylan
  3. Hvordan du bruker Captopril Mylan
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Captopril Mylan
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Captopril Mylan er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Captopril utvider blodårene slik at blodtrykket synker. Nyregjennomblødningen øker, og utskillelsen av vann og salt bedres. Ved kronisk hjertesvikt vil pumpefunksjonen til hjertet bedres, samtidig som også lungefunksjonen bedres. Brukes ved høyt blodtrykk, nyresykdom på grunn av diabetes (sukkersyke), kronisk hjertesvikt, samt hos pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Captopril Mylan
Bruk ikke Captopril Mylan
  • dersom du er allergisk overfor kaptopril eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du behandles med sakubitril, et legemiddel som kalles en neprilysin-hemmer (NEP-hemmer), og som gis sammen med valsartan, til behandling av en type kronisk hjertesvikt hos voksne. Dersom du har brukt sakubitril/valsartan må du vente i 36 timer etter at siste dose av sakubitril/valsartan er tatt før du starter med kaptopril (se også «Andre legemidler og Captopril Mylan»).
  • ved angioødem (lokale oppsvulminger av hud, slimhinner og andre kroppsdeler), hevelser i ben, armer, tunge, luftrør og stemmebånd i forbindelse med tidligere behandling med tilsvarende legemidler.
  • hvis du er mer enn 3 måneder gravid. (Det er også best å unngå Captopril Mylan tidlig i svangerskapet – se avsnitt om graviditet).
  • dersom du har diabetes eller nedsatt nyrefunksjon, og du får behandling med et legemiddel mot høyt blodtrykk som inneholder aliskiren.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier før du bruker Captopril Mylan.
Informer legen din
  • dersom du har nedsatt nyrefunksjon, nyresvikt, bindevevssykdommer, diabetes (sukkersyke) eller sykdommer som påvirker immunforsvaret. Legen vil følge deg nøye opp under behandlingen.
  • dersom du tidligere har hatt nyresykdom. Nivået av proteiner i urinen bør måles regelmessig. Legen vil instruere deg.
  • dersom du får hevelser i hender, føtter, ansikt, lepper, slimhinner, tunge eller svelg. Slutt å ta Captopril Mylan og kontakt legen umiddelbart.
  • dersom du får for lavt blodtrykk under behandlingen (kan gi svimmelhet og besvimelse).
  • dersom du får leverproblemer. Det kan hende behandlingen må avbrytes.
  • dersom du har hjerteproblemer.
  • dersom du får tegn på infeksjon, f.eks. sår hals eller feber. Ta kontakt med legen.
  • dersom du skal ha en operasjon. Legen din skal informeres om at du tar Captopril Mylan, da blodtrykket kan senkes ytterligere.
  • dersom du får behandling mot overfølsomhet overfor bie- eller vepsestikk.
  • dersom du bruker noen av følgende legemidler mot høyt blodtrykk:
    • en angiotensin II-reseptorhemmer (ARB) (også kalt -sartaner, f.eks. valsartan, telmisartan, irbesartan), særlig hvis du har diabetisk nyresykdom.
    • aliskiren.
  • dersom du bruker noen av følgende legemidler, da det er økt risiko for angioødem (akutt oppstått hevelse i huden i områder som f.eks. halsen):
    • sirolimus, everolimus og andre legemidler som tilhører klassen mTOR-hemmere (brukt for å unngå avstøtning av transplanterte organer).
    • racekadotril (mot akutt diare).
    • sakubitril (brukes sammen med valsartan, mot kronisk hjertesvikt; se også lenger opp under «Bruk ikke Captopril Mylan» og under «Andre legemidler og Captopril Mylan» nedenfor).
Legen din kan utføre regelmessige kontroller av nyrefunksjonen din, blodtrykket og nivået av elektrolytter (f.eks. kalium) i blodet ditt.
Se også informasjon i avsnittet ”Bruk ikke Captopril Mylan”.
Du må informere legen din dersom du tror du er gravid (eller om du tror du kan komme til å bli gravid). Captopril Mylan er ikke anbefalt tidlig i svangerskapet og må ikke benyttes når du er mer enn 3 måneder gravid, ettersom det kan føre til alvorlige skader på barnet dersom det blir brukt på dette stadiet av svangerskapet (se avsnitt om graviditet).
Andre legemidler og Captopril Mylan
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Dette gjelder spesielt dersom du også tar:
  • neprilysin (NEP)-hemmeren sakubitril (gis sammen med valsartan i en fast kombinasjon). Ikke ta Captopril Mylan sammen med sakubitril/valsartan. Dersom du har tatt sakubitril/valsartan må du vente i 36 timer etter at du har tatt siste dose med sakubitril/valsartan før du begynner å bruke Captopril Mylan (se også «Bruk ikke Captopril Mylan»). Etter at du har tatt siste dose med Captopril Mylan, må du vente i 36 timer før du begynner å bruke sakubitril/valsartan.-
  • racekadotril, en annen NEP-hemmer, som brukes mot akutt diare.
  • legemidler som oftest brukes for å unngå avstøtning av transplanterte organer (sirolimus, everolimus og andre legemidler som tilhører klassen mTOR-hemmere). Se avsnittet “Advarsler og forsiktighetsregler”.
  • kaliumtilskudd, salterstatninger som inneholder kalium, diuretika (vanndrivende tabletter, særlig de såkalte kaliumsparende) eller andre legemidler som kan øke kaliumnivået i kroppen (f.eks. heparin og trimetoprim/sulfametoksazol),
  • allopurinol (ved urinsyregikt),
  • prokainamid (ved hjerteproblemer),
  • legemidler mot kreft,
  • legemidler som hemmer immunsystemet, som f.eks. ciklosporin (bl.a. gis etter transplantasjon),
  • litium (brukes bl.a. mot depresjon),
  • visse vanndrivende legemidler (tiaziddiuretika og loopdiuretika),
  • visse legemidler mot høyt blodtrykk (alfa- og betablokkere, kalsiumkanalblokkere, nitroglyserin og andre nitrater, eller andre vasodilatatorer),
  • visse legemidler som påvirker nervesystemet (sympatikomimetika),
  • visse legemidler mot depresjon (trisykliske antidepressiver) og mot andre psykiske lidelser (antipsykotika),
  • visse legemidler mot diabetes,
  • behandling med smerte- og betennelsesdempende midler som f.eks. naproksen, ibumetin og acetylsalisylsyre.
Legen kan endre dosen din og/eller ta andre forholdsregler:
  • hvis du bruker en angiotensin II-reseptorhemmer (ARB) eller aliskiren (se også informasjon i avsnittene ”Bruk ikke Captopril Mylan” og ”Advarsler og forsiktighetsregler”).
Captopril Mylan kan ha redusert blodtrykkssenkende effekt hos fargede personer i forhold til ikke-fargede.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Du må informere legen din dersom du tror du er gravid (eller om du tror du kan komme til å bli gravid). Legen din vil vanligvis råde deg til å slutte med Captopril Mylan før du blir gravid, eller så snart du vet du er gravid, og anbefale deg å bruke et annet legemiddel istedenfor Captopril Mylan.
Captopril Mylan er ikke anbefalt tidlig i svangerskapet og må ikke benyttes når du er mer enn 3 måneder gravid, ettersom det kan føre til alvorlige skader på barnet dersom det blir brukt etter graviditetens tredje måned.
Informer legen din dersom du ammer eller skal begynne å amme. Amming av nyfødte barn (de første ukene etter fødselen) og spesielt for tidlig fødte barn, er ikke anbefalt når du bruker Captopril Mylan.
Hvis ditt barn er eldre, vil legen din kunne gi deg råd vedrørende nytteverdien og risikoen ved å bruke Captopril Mylan mens du ammer, sammenlignet med andre behandlingsalternativer.
Kjøring og bruk av maskiner
Legemidlet påvirker vanligvis ikke evnen til å kjøre bil eller betjene maskiner. Enkelte kan imidlertid føle seg svimle og trette, spesielt i starten av behandlingen. Det er derfor viktig at du lærer din reaksjon på preparatet å kjenne før du kjører bil eller utfører presisjonsbetont arbeid.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Captopril Mylan inneholder laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
Captopril Mylan inneholder natrium.
Dette legemidlet inneholder mindre enn 1 mmol natrium (23 mg) i hver tablett, og er så godt som «natriumfritt».
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Captopril Mylan
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din eller apoteket har fortalt deg. Rådfør deg med lege eller apotek hvis du er usikker.
Dosen bestemmes av legen som tilpasser den for deg. Anbefalt maksimal døgndose er 150 mg. Captopril Mylan kan tas uavhengig av måltider.
Dersom du tar for mye av Captopril Mylan
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonssentralen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell.
Dersom du har glemt å ta Captopril Mylan
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt tablett.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer): Søvnforstyrrelser, smaksforstyrrelser, svimmelhet, hoste, dyspné (åndenød), kvalme, oppkast, irritasjoner i magen, magesmerter, diaré, forstoppelse, munntørrhet, kløe med eller uten utslett, utslett og håravfall.
Mindre vanlige bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer): Unaturlig rask hjertevirksomhet, angina pectoris, hjertebank, lavt blodtrykk, Raynaud-syndrom (karlidelse), rødme, blekhet, angioødem (lokale hevelser), brystsmerter, tretthet, ubehag.
Sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer): Munnbetennelse, nedsatt nyrefunksjon inkl. nyresvikt, polyuri (stor urinmengde), oliguri (liten urinmengde), hyppig vannlating, anoreksi, døsighet, hodepine, parestesi (prikkinger), hevelser i tarmen.
Svært sjeldne bivirkninger (kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer): Blodsykdommer, autoimmune sykdommer. Økt kaliummengde i blodet, lavt blodsukker, forvirring, depresjon, cerebrovaskulære episoder (sykdom i hjernens blodkar), uklart syn, hjertestans, krampe i luftrørets muskulatur, betennelse i neseslimhinnen og i munnen, eosinofil pneumoni (lungebetennelse), magesår, betennelse i bukspyttkjertelen, nedsatt leverfunksjon og kolestase (gallestopp), hepatitt, forhøyede leverenzymer, utslett, Stevens-Johnsons-syndrom, hudsykdommer, overfølsomhet for lys, ledd og muskelsmerter, nyresykdom, impotens, gynekomasti (utvikling av brystkjertelen hos menn), feber.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Captopril Mylan
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen.
Tablettene skal oppbevares i originalemballasjen.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Captopril Mylan
  • Virkestoff er kaptopril. Hver tablett inneholder 12,5 mg, 25 mg eller 50 mg kaptopril.
  • Andre innholdsstoffer er mikrokrystallinsk cellulose, laktoseanhydrat, maisstivelse, stearinsyre, natriumkarboksymetylstivelse.
Hvordan Captopril Mylan ser ut og innholdet i pakningen
12,5 mg: 100 stk. i blisterpakning, 100 stk. i plastboks.
25 mg: 100 stk. og 200 stk. i blisterpakning, 100 stk. og 200 stk. i plastboks.
50 mg: 100 stk. og 200 stk. i blisterpakning, 100 stk. og 200 stk. i plastboks.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis være i handelen.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen:
Mylan AB, Box 23033, 104 35 Stockholm, Sverige.
Tel: +46 (0)8-555 227 50
Fax: +46 (0)8-555 227 51
E-post: inform@mylan.se
Tilvirkere:
Generics (UK) Ltd., Hertfordshire, England
McDermott Laboratories Ltd t/a Gerard Laboratories, Dublin, Irland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 03.01.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

angina pectoris (angina, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

eosinofil: Type hvit blodcelle, leukocytt, som spiller en viktig rolle i allergiske reaksjoner. Eosinofiler har fått navnet pga. deres innehold av granulatkorn som kan farges røde av eosin. Eosinofilene dannes i benmargen og når de har modnet gjenfinnes de i blodet, der de bl.a. kan absorbere og ødelegge fremmede partikler. De små kornene i eosinofilene inneholder også et stoff med skadelige effekter på enkelte parasitter, men også på kroppens egne celler, særlig ved allergi.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

oliguri (lav diurese): Redusert produksjon av urin. For voksne defineres oliguri som urinmengde <500 ml/døgn.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

polyuri (økt diurese, økt urinmengde, økt urinproduksjon): Økt urinutskillelse der kroppen produserer unormalt mye urin.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

trisyklisk antidepressiv (tca): En gruppe legemidler som motvirker depresjon ved å øke konsentrasjonen av signalstoffene noradrenalin og serotonin i hjernen.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.