Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til pasienten

Caprelsa 100 mg filmdrasjerte tabletter

Caprelsa 300 mg filmdrasjerte tabletter

vandetanib

  Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 for informasjon om hvordan du melder bivirkninger.
I tillegg til dette pakningsvedlegget vil du få et pasientkort. Pasientkortet inneholder viktig sikkerhetsinformasjon som du må kjenne til før du får Caprelsa og ved behandling med Caprelsa.
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget og pasientkortet. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Det er viktig at du har pasientkortet med deg under behandlingen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Caprelsa er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Caprelsa
  3. Hvordan du bruker Caprelsa
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Caprelsa
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Caprelsa er og hva det brukes motCaprelsa er en behandling for voksne og barn over 5 år som har:
Medullær skjoldbruskkjertelkreft som ikke kan fjernes ved kirurgi, eller som har spredd seg til andre deler av kroppen.
Caprelsa virker ved at det hemmer veksten av nye blodkar i svulster (kreft). Dette stanser tilførselen av næring og oksygen til svulsten. Caprelsa kan også virke direkte på kreftceller for å drepe dem eller hemme veksten deres.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Caprelsa
Bruk ikke Caprelsa:
  • dersom du er allergisk overfor vandetanib eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du har et medfødt hjerteproblem som heter "medfødt lang QTc-syndrom". Dette vises på et elektrokardiogram (EKG).
  • dersom du ammer.
  • dersom du tar noen av de følgende legemidlene: arsen, cisaprid (brukes til å behandle halsbrann), intravenøs erytromycin og moksifloksacin (brukes til å behandle infeksjoner), toremifen (brukes til å behandle brystkreft), mizolastin (brukes til å behandle allergi), klasse IA og III antiarytmika (brukes til å kontrollere hjerterytmen).
Ikke ta Caprelsa dersom noen av punktene over gjelder deg. Rådfør deg med lege hvis du ikke er sikker.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Caprelsa dersom du er ømfintlig for sollys. Enkelte som bruker Caprelsa blir mer ømfintlige for sol. Dette kan forårsake solbrenthet. Når du bruker Caprelsa, bør du alltid beskytte deg mot solen ved å bruke solkrem og ha på deg klær når du oppholder deg utendørs.
Overvåking av blod og hjerte:
Lege eller sykepleier skal ta tester for å kontrollere nivået av kalium, kalsium, magnesium og skjoldbruskkjertelstimulerende hormon (TSH) i blodet, samt måle den elektriske aktiviteten i hjertet med en test som heter elektrokardiogram (EKG). Du skal ta disse testene:
  • Før du begynner å bruke Caprelsa
  • Jevnlig under behandling med Caprelsa
  • 1, 3 og 6 uker etter at du har begynt å bruke Caprelsa
  • 12 uker etter at du har begynt å bruke Caprelsa
  • Deretter hver 3. måned
  • Hvis lege eller apotek endrer doseringen av Caprelsa
  • Hvis du begynner å ta legemidler som påvirker hjertet
  • Etter instruks fra lege eller apotek
Barn
Caprelsa skal ikke gis til barn under 5 år.
Andre legemidler og Caprelsa
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler. Dette gjelder også reseptfrie legemidler og naturlegemidler. Grunnen er at Caprelsa kan påvirke effekten av noen legemidler, og noen legemidler kan ha en effekt på Caprelsa.
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du tar noen av følgende legemidler:
  • itrakonazol, ketokonazol, ritonavir, klaritromycin, rifampicin og moksifloksacin (legemidler til behandling av infeksjoner)
  • karbamazepin og fenobarbital (brukes til å kontrollere epileptiske anfall)
  • ondansetron (brukes til å behandle kvalme og oppkast)
  • cisaprid (brukes til å behandle halsbrann), pimozid (brukes til å behandle ukontrollerte gjentatte kroppsbevegelser og verbale utbrudd) og halofantrin og lumefantrin (brukes til å behandle malaria)
  • metadon (brukes til behandling av stoffavhengighet), haloperidol, klorpromazin, sulpirid, amisulprid, og zuclopentiksol (brukes til å behandle mentale sykdommer)
  • pentamidin (brukes til å behandle infeksjoner)
  • vitamin K-antagonister og dabigatran, ofte kalt ”blodfortynnere”
  • ciklosporin og takrolimus (brukes til å behandle transplantatavvisning), digoksin (brukes til å behandle uregelmessig hjerterytme) og metformin (brukes til å kontrollere blodsukkeret)
  • protonpumpehemmere (brukes til å behandle halsbrann)
Du finner også denne informasjonen i pasientkortet som du har fått av legen. Det er viktig at du beholder pasientkortet, og viser det til partneren din eller omsorgspersoner.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. Grunnen er at Caprelsa kan være skadelig for fosteret. Legen vil forklare deg fordelene og risikoene ved å ta Caprelsa i løpet av denne tiden.
  • Hvis du kan bli gravid, må du bruke sikker prevensjon mens du bruker Caprelsa, og i minst fire måneder etter siste dose med Caprelsa.
Av hensyn til barnets sikkerhet må du ikke amme under behandling med Caprelsa.
Kjøring og bruk av maskiner
Vis forsiktighet før du kjører bil eller bruker maskiner. Husk at Caprelsa kan gjøre deg uvanlig trett og svak og gi tåkesyn.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker CaprelsaBruk hos voksne
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
  • Den anbefalte dosen er 300 mg hver dag.
  • Ta Caprelsa til omtrent samme tid hver dag.
  • Caprelsa kan tas sammen med eller uten mat.
Bruk hos barn
Legen vil fortelle deg hvor mange Caprelsa-tabletter du skal gi til barnet. Mengden av Caprelsa er avhengig av barnets kroppsvekt og høyde. Total daglig dose må ikke være større enn 300 mg hos barn. Behandlingen kan enten gis til barnet som én daglig dose, én dose annenhver dag eller etter en gjentagende 7-dagers plan. Dette er oppgitt i doseringsveiledningen som du har fått av legen. Det er viktig at du tar vare på doseringsveiledningen og viser den til alle omsorgspersoner.
Dersom du har problemer med å svelge tabletten
Dersom du har problemer med å svelge tabletten, kan du blande den med vann på følgende måte:
  • Ta et halvt glass vann (uten kullsyre). Bruk kun vann – ingen andre væsker.
  • Legg tabletten i vannet.
  • Rør rundt til tabletten har løst seg opp. Dette kan ta ca. 10 minutter.
  • Drikk med en gang.
Fyll glasset halvfullt med vann en gang til og drikk dette for å være sikker på at det ikke er medisin igjen i glasset.
Dersom du får bivirkninger
Si alltid fra til legen din hvis du får bivirkninger. Det kan hende legen forteller deg at du må ta en høyere eller lavere dose av Caprelsa (for eksempel to 100 mg tabletter eller én 100 mg tablett). Det kan også hende at legen foreskriver andre legemidler som kan dempe bivirkningene. Bivirkningene av Caprelsa er nevnt under avsnitt 4.
Dersom du tar for mye av Caprelsa
Hvis du tar mer Caprelsa enn det legen har foreskrevet, må du rådføre deg med lege eller kontakte sykehus umiddelbart.
Dersom du har glemt å ta Caprelsa
Hva du skal gjøre dersom du glemmer en tablett, avhenger av hvor lenge det er til din neste dose.
  • Hvis det er 12 timer eller mer til neste dose: ta tabletten så snart du husker den. Ta neste tablett som normalt.
  • Hvis det er mindre enn 12 timer til neste dose: hopp over tabletten du glemte. Ta neste tablett som normalt.
Du må ikke ta en dobbelt dose (to doser på en gang) som erstatning for en glemt tablett.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det. Dersom du får bivirkninger, kan det hende legen din forteller deg at du må redusere dosen av Caprelsa. Legen kan også foreskrive andre legemidler som kan kontrollere bivirkningene.
Kontakt lege med en gang hvis du merker noen av følgende bivirkninger – du kan trenge umiddelbar medisinsk behandling:
  • Besvimelse, svimmelhet eller endringer i hjerterytme. Dette kan være tegn på en endring i hjertets elektriske aktivitet. Dette observeres hos 8 % av de som tar Caprelsa mot medullær skjoldbruskkjertelkreft. Det kan hende legen anbefaler at du reduserer Caprelsa-dosen eller slutter å bruke Caprelsa. Det er mindre vanlig at Caprelsa forbindes med livstruende endringer i hjerterytme.
  • Alvorlige hudreaksjoner som omfatter store deler av kroppen. Tegnene kan være rødhet, smerter, sår, blemmer og avskalling/flassing av huden. Lepper, nese, øyne og kjønnsorganer kan også rammes. Disse reaksjonene kan være vanlige (rammer færre enn 1 av 10 brukere) eller mindre vanlige (rammer færre enn 1 av 100 brukere) avhengig av typen hudreaksjon.
  • Alvorlig diaré.
  • Alvorlig kortpustethet eller plutselig forverring av kortpustethet, eventuelt samtidig med hoste eller høy temperatur (feber). Dette kan tyde på at du har en betennelse i lungene som heter "interstitiell lungesykdom". Dette er mindre vanlig (rammer færre enn 1 av 100 brukere), men kan være livstruende.
  • Epileptisk anfall, hodepine, forvirring eller konsentrasjonsvansker. Dette kan være tegn på en tilstand som heter RPLS (reversibelt posterior leukoencefalopatisyndrom). Det forsvinner vanligvis når behandlingen med Caprelsa stoppes. RPLS er mindre vanlig (rammer færre enn 1 av 100 brukere).
Si fra til legen din med en gang hvis du merker noen av bivirkningene som er nevnt ovenfor.
Andre bivirkninger er:Svært vanlige (rammer flere enn 1 av 10 brukere):
  • Diaré. Det kan hende legen din vil foreskrive et legemiddel for å behandle dette. Si fra til legen din med en gang hvis det blir alvorlig.
  • Magesmerter.
  • Utslett eller akne.
  • Depresjon.
  • Tretthet.
  • Kvalme.
  • Magebesvær (dyspepsi).
  • Neglesykdom.
  • Oppkast.
  • Tap av appetitt (anoreksi).
  • Svakhet (asteni).
  • Høyt blodtrykk. Det kan hende legen din kan foreskrive et legemiddel for å behandle dette.
  • Hodepine.
  • Utmattelse (fatigue).
  • Søvnløshet.
  • Inflammasjon (betennelse) i nesegangene.
  • Inflammasjon i hovedluftveiene til lungene.
  • Øvre luftveisinfeksjoner.
  • Urinveisinfeksjoner.
  • Nummenhet eller kribling i huden.
  • Unormal følelse i huden.
  • Svimmelhet.
  • Smerter.
  • Hevelse på grunn av opphopning av væske (ødem).
  • Steiner eller kalsiumutfelling i urinveiene (nyrestein).
  • Tåkesyn, inkludert svake øyeforandringer som kan føre til tåkesyn (hornhinneopasitet).
  • Hudømfintliget for sollys. Når du bruker Caprelsa, bør du alltid beskytte deg mot solen ved å bruke solkrem og ha på deg klær når du oppholder deg utendørs.
Vanlige (rammer færre enn 1 av 10 brukere)
  • Dehydrering (uttørring).
  • Kraftig forhøyet blodtrykk.
  • Vekttap.
  • Slag eller andre tilstander der hjernen kanskje ikke får nok blod.
  • En type utslett som rammer hender og føtter (hånd-fot-syndrom).
  • Betennelse i munnslimhinnen (stomatitt).
  • Munntørrhet.
  • Lungebetennelse.
  • Giftstoffer (toksiner) i blodet som en komplikasjon av infeksjon.
  • Influensa.
  • Inflammasjon i urinblæren.
  • Inflammasjon i bihulene.
  • Inflammasjon i strupehodet (larynx).
  • Inflammasjon i en follikkel, spesielt en hårfollikkel.
  • Byll.
  • Soppinfeksjon.
  • Nyreinfeksjon.
  • Tap av kroppsvæske (dehydrering).
  • Engstelse.
  • Skjelving.
  • Døsighet.
  • Besvimelse.
  • Ustøhet.
  • Økt trykk i øyet (glaukom).
  • Opphosting av blod.
  • Inflammasjon i lungevevet.
  • Problemer med å svelge.
  • Forstoppelse.
  • Inflammasjon i magesekken (gastritt).
  • Blødning i mage/tarm.
  • Gallestein (kolelitiase).
  • Smerter ved vannlating.
  • Nyresvikt.
  • Hyppig vannlating.
  • Sterkt behov for øyeblikkelig vannlating.
  • Feber.
  • Neseblødning.
  • Tørre øyne.
  • Irriterte øyne (konjunktivitt).
  • Nedsatt syn.
  • Ser fargeringer rundt lyspunkter (halo).
  • Ser lysglimt (fotopsi).
  • Sykdom i hornhinnen i øyet (keratopati).
  • En type diaré (kolitt).
  • Hårtap på hodet eller kroppen (alopesi).
  • Smaksforstyrrelser (dysgeusi).
Mindre vanlige (rammer færre enn 1 av 100 brukere)
  • Hjertesvikt.
  • Blindtarmbetennelse (appendisitt).
  • Bakterieinfeksjon.
  • Inflammasjon i divertikler (liten utposning som kan dannes i fordøyelsessystemet).
  • Bakteriell hudinfeksjon.
  • Byll i bukveggen.
  • Feilernæring.
  • Ufrivillige muskelsammentrekninger (kramper).
  • Rask svingning mellom muskulær sammentrekning og avslapping (klonus).
  • Hevelse i hjernen.
  • Uklar øyelinse.
  • Forstyrret hjertefrekvens og hjerterytme.
  • Tap av hjertefunksjon.
  • Lungesvikt.
  • Lungebetennelse som oppstår når du puster inn fremmedlegemer i lungene.
  • Hindret tarmpassasje.
  • Hull i tarmen.
  • Manglende evne til å kunne kontrollere avføringen.
  • Unormal farge på urinen.
  • Mangel på urin.
  • Dårlig tilhelingsevne.
  • Betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt).
  • Blemmedannelse på huden (bulløs dermatitt).
Følgende bivirkninger kan påvises i tester som legen din kan utføre:
  • Protein eller blod i urinen (påvist ved urintest).
  • Endringer i hjerterytme (påvist ved EKG). Det kan hende legen din forteller deg at du må slutte å bruke Caprelsa eller redusere Caprelsa-dosen.
  • Unormal lever- eller bukspyttkjertelfunksjon (påvist ved blodprøve). Dette gir vanligvis ikke symptomer, men det kan hende legen vil følge med på dette.
  • Redusert nivå av kalsium i blodet. Det kan hende legen din foreskriver eller endrer hormonbehandling av skjoldbruskkjertelen.
  • Redusert nivå av kalium i blodet.
  • Økt nivå av kalsium i blodet.
  • Økt nivå av glukose i blodet.
  • Redusert nivå av natrium i blodet.
  • Nedsatt skjoldbruskkjertelfunksjon.
  • Økt nivå av røde blodceller i blodet.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Caprelsa
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på blisterbrettet eller esken etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Caprelsa
  • Virkestoffet er vandetanib. Hver tablett inneholder 100 mg eller 300 mg vandetanib.
  • Andre innholdsstoffer er kalsiumhydrogenfosfatdihydrat, mikrokrystallinsk cellulose, krysspovidon (type A), povidon (K29-32), magnesiumstearat, hypromellose, makrogol og titandioksid (E171).
Hvordan Caprelsa ser ut og innholdet i pakningen
Caprelsa 100 mg er en hvit, rund, filmdrasjert tablett med "Z100" trykket på én side.
Caprelsa 300 mg er en hvit, oval, filmdrasjert tablett med "Z300" trykket på én side.
Hvert blisterbrett med Caprelsa inneholder 30 tabletter.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Genzyme Europe B.V.
Paasheuvelweg 251105 BP AmsterdamNederland
Tilvirker
Genzyme Ltd., 37 Hollands Road, Haverhill, Suffolk, CB9 8PU, Storbritannia
eller
Genzyme Ireland Ltd., IDA Industrial Park, Old Kilmeaden Road, Waterford, Irland
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til den lokale representant for innehaveren av markedsføringstillatelsen:
Norge
sanofi-aventis Norge AS
Tlf: + 47 67 10 71 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert februar 2019.
Dette legemidlet er gitt betinget godkjenning, i påvente av ytterligere dokumentasjon for legemidlet. Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) vil, minst en gang i året, evaluere ny informasjon om legemidlet og oppdatere dette pakningsvedlegget etter behov.
Andre informasjonskilder
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

akne (acne vulgaris, kviser): Infeksjon i huden som oppstår når en talgkjertel tetter seg.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiarytmika (antiarytmikum): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

brystkreft (brystcancer, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

engstelse (angst): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

gallestein (kolelitiasis, cholelitiasis): Små steiner som dannes i galleblæren og blant annet består av kolesterol og kalk. Svært mange mennesker har gallestein uten å oppleve problemer. Noen ganger faller de imidlertid ned i gallegangene og gir tilstopping. Da kan sterke smerter oppstå under høyre ribbensbue, og man kan bli kvalm. I alvorlige tilfeller kan gulsott eller galleblærebetennelse oppstå.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glaukom (grønn stær): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hånd-fot syndrom (palmar-plantar erytrodysestesisyndrom, ppes): Palmar-plantar erytrodysestesi også kjent som hånd-fot syndrom er en bivirkning som kan forekomme under kjemoterapi. Symptomene inkluderer rødhet, prikking, hevelse og smerte i håndflatene og/eller fotsålene.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

konjunktivitt (øyekatarr): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaria: Malaria er en akutt infeksjonssykdom, som skyldes en blodparasitt som overføres ved myggbitt.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

urinveisinfeksjon (uvi): En betennelsestilstand i urinblæren. Som regel er det bakterier fra tarmen som gir urinveisinfeksjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.