Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Atenolol Mylan 25 mg tabletter, filmdrasjerte

Atenolol Mylan 50 mg tabletter, filmdrasjerte

Atenolol Mylan 100 mg tabletter, filmdrasjerte

atenolol

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Atenolol Mylan er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Atenolol Mylan
  3. Hvordan du bruker Atenolol Mylan
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Atenolol Mylan
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Atenolol Mylan er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Atenolol Mylan er en selektiv betablokker som virker spesielt på hjertet og blodomløpet, mens andre organer påvirkes lite. Det reduserer hjertets arbeid og derved oksygenbehovet. Mindre hjertearbeid gir færre anfall av hjertekrampe som skyldes overanstrengelse av hjertemuskelen. Senker høyt blodtrykk.
Atenolol Mylan brukes til behandling av høyt blodtrykk, for å forebygge brystsmerter (angina pectoris), for å bidra til at hjertet slår regelmessig og å beskytte hjertet etter et hjerteinfarkt.
Atenolol Mylan brukes også til forebyggende behandling ved migrene og ved økt skjoldkjertelfunksjon (hypertyreose).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Atenolol Mylan
Bruk ikke Atenolol Mylan
  • dersom du er allergisk overfor atenolol eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du lider av en ubehandlet hjertesvikt eller svikt i hjertets pumpefunksjon (kardiogent sjokk),
  • dersom du har forstyrrelser i hjertets ledningssystem (sinusknutedysfunksjon eller atrioventrikuklær blokk av andre eller tredje grad som ikke kontrolleres med pacemaker),
  • dersom du har meget langsom hjerterytme,
  • dersom du har meget lavt blodtrykk,
  • dersom du har meget dårlig blodsirkulasjon,
  • dersom du har en sykdom i binyrene (ubehandlet feokromocytom).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Atenolol Mylan.
Informer legen din dersom du lider av noen av følgende sykdommer:
  • astma eller andre lungesykdommer
  • hjertesykdom
  • tungpustethet
  • hovne ankler
  • forstyrrelser i blodsirkulasjonen
  • psoriasis
  • en spesiell type muskelsvakhet (myasthenia gravis),
  • en spesiell type brystsmerter som kalles Prinzmetal´s angina
  • sukkersyke (diabetes). Vær oppmerksom på at Atenolol Mylan kan dempe pulsøkningen som normalt ledsager lavt blodsukker (føling).
  • nyresykdom. Ved sterkt nedsatt nyrefunksjon kan det hende legen vil gi deg en lavere dose.
  • sykdom i skjoldkjertelen
  • hvis du noen gang har hatt en allergisk reaksjon overfor f.eks. insektstikk (Betablokkere kan forsterke allergiske reaksjoner. Adrenalin i vanlige doser vil i slike tilfeller ikke alltid gi forventet effekt).
  • forstyrrelser i kroppens syre-base-balanse med overskudd av syre (metabolsk acidose).
Hos pasienter med høyt blodtrykk kan legemidler som Atenolol påvirke mengden glukose i blodet og medvirke til utvikling av sukkersyke (diabetes). Informer legen din dersom du føler deg mer tørst enn vanlig, føler deg uvanlig trøtt eller tisser mer enn vanlig.
Barn
Betablokkere anbefales ikke til barn pga. manglene erfaring.
Andre legemidler og Atenolol Mylan
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Andre legemidler kan påvirke behandlingseffekten dersom de brukes samtidig med Atenolol Mylan. Informer spesielt legen din hvis du bruker andre legemidler:
  • mot uregelmessig hjerterytme (disopyramid, kinidin, amiodaron)
  • mot høyt blodtrykk eller hjertekrampe (spesielt verapamil, diltiazem eller nifedipin)
  • mot hjertesvikt (digitalisglykosid)
  • som visse typer smertestillende tabletter (såkalte NSAIDs som f.eks. indometacin eller ibuprofen)
  • mot høyt blodtrykk eller for å forebygge migrene (klonidin). Bruker du klonidin sammen med Atenolol Mylan, må du ikke slutte å bruke noen av disse legemidlene uten å ha rådført deg med legen.
  • slimhinneavsvellende legemidler mot nesetetthet eller andre legemidler som brukes ved forkjølelse.
Forsiktighet bør også utvises dersom du bruker:
  • steroider
  • ergotaminpreparater (mot migrene)
  • alfa-blokkere
  • nitrater,
  • antipsykotika (klorpromazin)
  • antidepressiva (trisykliske og SSRI)
  • legemidler mot demens (kolinesterasehemmere)
  • insulin og legemidler mot sukkersyke (diabetes) som tas via munnen (dosejustering vurderes av legen din).
Informer legen dersom du skal gjennomgå en operasjon. Behandlingen med Atenolol Mylan må være avsluttet i samråd med lege minst 48 timer før narkose.
Inntak av Atenolol Mylan sammen med mat og drikke
Tablettene bør svelges hele med litt vann. Kan tas uavhengig av måltider, men bør tas til samme tid hver dag i forhold til måltidene.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er mulig at fosteret påvirkes. Atenolol Mylan skal derfor bare brukes hvis fordelene av behandling for moren oppveier risikoen for fosteret.
Atenolol Mylan går over i morsmelk og bør derfor ikke brukes når du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Atenolol Mylan vil sannsynligvis ikke påvirke kjøreferdighet eller evne til å betjene maskiner. Noen pasienter blir imidlertid svimle og føler seg trette under behandlingen. Det er derfor viktig at du lærer å kjenne din reaksjon på preparatet før du kjører bil eller utfører presisjonsbetont arbeid.
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Atenolol Mylan
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt legen eller apoteket hvis du er usikker.
Dosering til voksne er vanligvis 50-100 mg 1 gang daglig.
Dersom du har sterkt nedsatt nyrefunksjon skal dosen reduseres i samråd med lege.
Stopp ikke behandlingen, selv om du føler deg vel, med mindre legen har bedt deg om det. Hvis behandlingen skal stoppes, må dette skje gradvis etter avtale med legen.
Hvis du mener at virkningen av Atenolol Mylan er for kraftig eller for svak, bør du rådføre deg med legen eller apoteket om dette.
Atenolol Mylan senker pulsen. Dette er normalt. Kjenner du deg urolig over dette så rådfør deg med legen din.
Dersom du tar for mye av Atenolol Mylan
Overdosering kan forårsake langsom puls og for lavt blodtrykk, akutt hjertesvikt og unormale sammentrekninger i lungene (bronkospasme).
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf: 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Atenolol Mylan
Glemmer du en dose, så vent og ta neste dose til avtalt tid.
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en glemt dose.
Dersom du avbryter behandling med Atenolol Mylan
Blodtrykket kan stige til over dets opprinnelige verdi dersom behandlingen avsluttes brått. Det er derfor viktig med nedtrapping etter nøyaktig anvisning fra lege.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Bivirkningene har for det meste en sammenheng med den effekten (påvirkningen) Atenolol Mylan har på kroppen. Følgende bivirkninger er rapportert:
Vanlige bivirkninger (forekommer hos inntil 1 av 10 pasienter):
  • tretthet/muskelsvakhet
  • følelse av kulde i armer og bein
  • lav puls
  • forstyrrelser i mage-tarmsystemet, f.eks. diaré, kvalme
Mindre vanlige bivirkninger (forekommer hos inntil 1 av 100 pasienter):
  • søvnforstyrrelser
  • økte leververdier
Sjeldne bivirkninger (forekommer hos inntil 1 av 1000 pasienter):
  • impotens
  • ereksjonsproblemer
  • svimmelhet
  • hodepine
  • økt svetting
  • nedsatt antall blodplater
  • blodtrykksfall dersom du reiser deg fort opp
  • forverring av leggsmerter hvis du allerede har Raynaud`s fenomen (dårlig blodforsyning til fingre/tær)
  • forverring av hjertesvikt
  • forstyrrelser i hjerterytmen
  • mareritt
  • hallusinasjoner
  • psykose
  • depresjon
  • forvirringstilstander
  • stemningsforandringer
  • eksem
  • håravfall
  • hudreaksjoner i form av utslett
  • psoriasislignende hudreaksjoner eller forverring av psoriasis
  • røde flekker på huden (purpura)
  • tørre øyne
  • synsforstyrrelser
  • sammentrekninger i lungene (bronkiene) hos pasienter med astma
  • munntørrhet
  • enkelte tilfeller av leverskade
  • parestesi (brennende, prikkende følelse i kroppen, tretthet)
Svært sjeldne bivirkninger (forekommer hos inntil 1 av 10 000 pasienter):
  • økt nivå av visse typer antistoffer
Ikke kjent:
  • Lupus-lignende syndrom (en sykdom hvor immunsystemet produserer antistoffer som hovedsakelig angriper hud og ledd)
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Atenolol Mylan
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på pakningen.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Atenolol Mylan
  • Virkestoffet er atenolol. Hver tablett inneholder 25 mg, 50 mg eller 100 mg atenolol.
  • Hjelpestoffer er kollodial vannfri silika, natriumstivelsesglykolat, kalsiumhydrogenfosfat (vannfritt), magnesiumkarbonat (tungt), maisstivelse og magnesiumstearat.
    Drasjélag: Hypromellose og makrogol. Fargestoff: Titandioksid (E 171).
Hvordan Atenolol Mylan ser ut og innholdet i pakningen
25 mg: blisterpakninger á 28 eller 98 tabletter og i boks á 250 tabletter.
50 mg: blisterpakninger á 28 eller 98 tabletter og i boks á 100 eller 250 tabletter.
100 mg: blisterpakninger á 28 eller 98 tabletter og i boks á 100 tabletter.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis være i handelen.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Mylan AB
Box 23033
104 35 Stockholm
Sverige
Tlf: +46 (0)8 555 227 50
E-post: inform@mylan.se
Tilvirker
Gerard Laboratories Ltd.
Dublin
Irland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 19.09.2016

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acidose: Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

angina pectoris (hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

demens: Tap av intellektuelle evner i så alvorlig grad at evnen til å utføre ting, samt sosiale funksjoner forstyrres. Skyldes sykdommer i hjernen. Demens kan blant annet påvirke hukommelse, atferd, personlighet, dømmekraft, romfølelse, språk og evnen til abstrakt tenkning. Til å begynne med reduseres ikke bevissthetsnivået, men det skjer vanligvis en gradvis forverring.

diaré: Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

eksem: Samlebetegnelse for overflatiske hudbetennelser som vanligvis er langvarige og ikke-smittsomme. Vanligvis får man ett eller flere symptomer som rødhet, hevelser, småblemmer, hudfortykkelse og hudavflassing. Eksem kan ha flere årsaker som f.eks. arvelige faktorer, eller stoffer som kommer i kontakt med huden som nikkel og vaskemidler, såkalt kontakteksem.

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

hypertyreose (tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

høyt blodtrykk (hypertensjon): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

impotens (ereksjonssvikt, erektil dysfunksjon): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

myasthenia gravis: Alvorlig autoimmun sykdom som gir økt trettbarhet og svakhet i muskulaturen.

narkose: Bevisstløshet som er fremkalt ved hjelp av legemidler.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.