Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Aspirin 500 mg tabletter

acetylsalisylsyre

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
Dette legemidlet er reseptfritt. Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig som beskrevet i dette pakningsvedlegget eller som lege eller apotek har fortalt deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør på apoteket dersom du trenger mer informasjon eller råd.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget.
  • Du må kontakte lege dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre etter 3 dager (ved feber) eller 5 dager (ved smerter).
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Aspirin er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Aspirin
  3. Hvordan du bruker Aspirin
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Aspirin
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Aspirin er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha forskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Hva Aspirin er
Aspirin inneholder acetylsalisylsyre. Acetylsalisylsyre er et smertestillende (analgetisk) og febernedsettende (antipyretisk) legemiddel. Tabletten virker vanligvis innen cirka 15-20 minutter. En fullstendig smertelindring oppnås etter cirka 50 minutter og varer i 4-6 timer.
Hva Aspirin brukes mot
Barn over 12 år (som veier 40 kg eller mer): korttidsbehandling av milde til moderate smerter, som for eksempel hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine, muskelsmerter og leddsmerter.
Voksne over 18 år: korttidsbehandling av
  • milde til moderate smerter, som for eksempel hodepine, menstruasjonssmerter, tannpine, muskelsmerter og leddsmerter.
  • feber ved forkjølelse og influensa.
Ved høy feber må lege kontaktes.
Rådfør deg med lege dersom pasienten veier mindre enn 40 kg.
Du må kontakte lege dersom du ikke føler deg bedre eller hvis du føler deg verre etter 3 dager (ved feber) eller 5 dager (ved smerter).
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Aspirin
Bruk ikke Aspirin:
  • dersom du er allergisk overfor acetylsalisylsyre, andre salisylater eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6)
  • dersom du tidligere har hatt astma eller allergisk reaksjon (f.eks. elveblest, hevelser i ansikt og hals (angioødem), alvorlig betennelse i slimhinnene i nesen (rhinitt), sjokk på grunn av bruk av acetylsalisylsyre eller lignende legemidler (såkalte ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs))
  • dersom du har økt blødningstendens
  • dersom du har en blødersykdom
  • dersom du har nedsatt antall blodplater (trombocytter)
  • dersom du har sår i mage-/tarmkanalen
  • dersom du har alvorlig hjertesvikt
  • dersom du har alvorlig nyresykdom
  • dersom du har alvorlig leversykdom
  • dersom du får et legemiddel som heter metotreksat i en høy dose (15 mg/uke eller mer)
  • dersom du får behandling med legemidler som hindrer blodet i å levre seg (antikoagulanter)
  • de siste tre månedene av graviditeten (etter 24. svangerskapsuke).
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du er i tvil om du kan bruke dette legemidlet.
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Aspirin:
  • dersom du samtidig får behandling med andre legemidler som inneholder acetylsalisylsyre, dette for å unngå risiko for overdosering.
  • dersom du får hodepine mens du tar høye doser Aspirin over en lengre periode, skal du ikke øke dosen, men rådføre deg med lege eller apotek. Ved langtidsbruk (> 3 mnd) av Aspirin med inntak annenhver dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres og bør ikke behandles med økning av dosen. Ved mistanke om hodepine fremkalt av Aspirin bør lege kontaktes.
  • dersom du bruker smertestillende legemidler regelmessig, spesielt en kombinasjon av flere smertestillende legemidler, da dette kan føre til nedsatt nyrefunksjon.
  • dersom du har nedsatt nyre- eller leverfunksjon.
  • dersom du har sirkulasjonsproblemer.
  • dersom du har astma, kronisk lungesykdom høysnue eller nesepolypper. Personer med disse symptomene kan oftere enn andre reagere med allergiske reaksjoner overfor NSAIDs eller acetylsalisylsyre. I slike tilfeller er bruk av dette legemidlet ikke anbefalt.
  • dersom du behandles med legemidler som hindrer blodet i å levre seg (antikoagulanter).
    Acetylsalisylsyre øker risikoen for blødninger selv ved lave doser og selv om det tas flere dager tidligere. Rådfør deg med lege, kirurg, anestesisykepleier eller tannlege ved et mulig inngrep, selv om det er et lite inngrep.
  • dersom du har mage-/tarmproblemer eller tidligere har hatt magesår eller sår i tarmen, blødninger i mage eller tarm eller betennelse/irritasjon i mageslimhinnen (gastritt).
  • dersom du får blødninger i mage eller tarm i løpet av behandlingen (blodig oppkast, blod i avføring eller avføringen får sort farge), må du umiddelbart avbryte behandlingen og kontakte lege eller legevakt.
  • dersom du har mangel på enzymet glukose-6-fosfatdehydrogenase (en arvelig sykdom), da Aspirin kan forårsake hemolyse (ødeleggelse av røde blodceller) eller hemolytisk anemi (økt nedbryting av røde blodceller)
  • dersom du har økt risiko for å få giktanfall. Acetylsalisylsyre endrer mengden urinsyre i blodet. Dette må tas i betraktning dersom du bruker et legemiddel til behandling av gikt.
  • dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.
Barn og ungdom
Aspirin skal ikke gis til barn som gjennomgår en virusinfeksjon slik som influensa eller vannkopper uten at lege er konsultert på grunn av risikoen for å utvikle Reyes syndrom; en sjelden, men alvorlig sykdom som er forbundet med hjerne- og leverskade. Feber er et vanlig symptom på virussykdom. Er du under 18 år og har feber skal du derfor ikke bruke Aspirin.
Dersom et barn som har fått Aspirin utvikler symptomer som svimmelhet, besvimelse, endret adferd eller oppkast skal lege umiddelbart kontaktes.
Andre legemidler og Aspirin
Rådfør deg alltid med lege eller apotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Bruk ikke Aspirin:
  • dersom du får behandling med metotreksat med doser på 15 mg/uke eller mer, skal du ikke ta acetylsalisylsyre mot smerter eller feber.
  • dersom du behandles med legemidler som hindrer blodet i å levre seg (antikoagulanter) og du tidligere har hatt magesår eller sår i tarmen, skal du ikke ta acetylsalisylsyre mot smerter eller feber.
Rådfør deg med lege eller apotek før du begynner å bruke acetylsalisylsyre sammen med noen av følgende legemidler:
  • blodfortynnende legemidler (antikoagulanter som warfarin)
  • hepariner (legemiddel mot blodpropp), spesielt dersom du er eldre (over 65 år eller eldre)
  • trombolytiske legemidler (legemidler mot blodpropp og hjerteinfarkt)
  • klopidogrel (legemiddel mot hjerte- og hjerneinfarkt)
  • tiklopidin (legemiddel mot hjerte- og hjerneinfarkt)
  • andre legemidler mot smerter og feber som kalles «NSAIDs», som for eksempel ibuprofen, diklofenak eller naproksen
  • legemidler som øker utskillelsen av urinsyre i urinen og som brukes til behandling av gikt (f.eks. probenecid)
  • glukokortikoider som brukes mot betennelse eller allergi
  • pemetreksed (legemiddel mot kreft) til pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon
  • anagrelid (legemiddel mot kreft)
  • vanndrivende legemidler (diuretika)
  • blodtrykksenkende legemidler i gruppen «angiotensinkonverterende enzymhemmere» eller «angiotensin II-reseptorantagonister»
  • metotreksat (legemiddel som brukes ved blodkreft eller revmatoid artritt) med 15 mg/uke eller mindre
  • legemidler som virker lokalt i mage eller tarm, syrenøytraliserende midler og aktivt kull.
  • deferasiroks (brukes ved jernoverskudd)
  • legemidler mot depresjon, som selektive serotoninreopptakshemmere (f.eks. citalopram, escitalopram, fluoksetin, fluvoksamin, paroksetin, sertralin) eller litium
  • valproinsyre som brukes ved epilepsi
  • ciklosporin eller takrolimus (immunhemmende midler, brukes mot avstøting av organ etter transplantasjon)
  • digoksin (hjertemedisin ved hjertesvikt)
  • legemidler mot sukkersyke (diabetes)
  • acetazolamid (brukes ved grønn stær)
  • nikotinsyre (vitamin B3/niacin).
Inntak av Aspirin sammen med alkohol
Du skal ikke ta Aspirin sammen med alkohol. Aspirin i kombinasjon med alkohol kan øke risikoen for blødning i mage-tarmkanalen.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Bruk av Aspirin skal unngås av kvinner som planlegger å bli gravide eller er gravide. Behandling på ethvert tidspunkt av svangerskapet skal kun skje etter legens anbefaling. Aspirin skal ikke brukes de siste tre månedene av graviditeten.
Aspirin går over i morsmelk men påvirker sannsynligvis ikke barn som ammes. Rådfør deg likevel med lege ved mer enn tilfeldig bruk av Aspirin når du ammer.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Acetylsalisylsyre påvirker ikke din evne til å kjøre eller bruke maskiner.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Aspirin
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig som beskrevet i dette pakningsvedlegget eller som lege, apotek eller sykepleier har fortalt deg. Rådfør deg med lege, apotek eller sykepleier hvis du er usikker.
Dosering
Svelg tablett(ene) med rikelig væske.
Til voksne og barn over 16 år (over 50 kg):
  • Den anbefalte dosen er 1-2 tabletter. Ved behov kan en ny dose tas etter minimum 4 timer.
  • Ikke ta mer enn 6 tabletter i døgnet.
Til eldre (65 år og eldre):
  • Den anbefalte dosen er 1 tablett. Ved behov kan en ny dose tas etter minimum 4 timer.
  • Ikke ta mer enn 4 tabletter i døgnet.
Til barn 12-15 år (som veier 40-50 kg):
  • Dosen avhenger av barnets vekt. Oppgitt alder er kun til informasjon.
  • Den anbefalte dosen er 1 tablett. Ved behov kan en ny dose tas etter minimum 4 timer.
  • Ikke ta mer enn 6 tabletter i døgnet.
Til spesielle pasientgrupper
  • Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon eller sirkulasjonsproblemer (f.eks. hjertesvikt eller alvorlige blødninger): Rådfør deg med legen din.
  • Barn under 12 år (som veier mindre enn 40 kg): Skal ikke bruke dette legemidlet uten at legen har forskrevet det.
Du skal ikke bruke dette legemidlet sammenhengende i mer enn 3 dager (ved feber) og i mer enn 5 dager (ved smerter) med mindre noe annet er forskrevet av lege.
Dersom du tar for mye av Aspirin
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du i løpet av behandlingen skulle få symptomer på en overdose, som for eksempel ringelyd i ørene, følelse av nedsatt hørsel, hodepine og svimmelhet, må du umiddelbart avbryte behandlingen og ta kontakt med din lege dersom du mistenker at du har tatt for mye av dette legemidlet.
Dersom du har glemt å ta Aspirin
Du må ikke ta en dobbel dose som erstatning for en glemt dose.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Det er kjent at flere enn 10 av 100 pasienter som tar acetylsalisylsyre får bivirkninger. Mage-tarmproblemer er vanligst. Bivirkningene har vanligvis sammenheng med størrelsen på dosen og lengden på behandlingstiden.
Følgende bivirkninger er sett i forbindelse med Aspirinbehandling.
Svært vanlige (flere enn 1 av 10 pasienter):
  • Det tar lengre tid for blodet å størkne/levre seg
  • Magesmerter, halsbrann, sure oppstøt.
Vanlige (færre enn 1 av 10 pasienter men flere enn 1 av 100 pasienter):
  • Økt risiko for blødning
  • Pustevansker hos astmatikere
  • Kvalme, irritasjon, smerter eller ubehag i øvre del av mage-tarmkanalen
  • Hodepine, søvnløshet
  • Oppkast, diaré, elveblest.
Mindre vanlige (færre enn 1 av 100 pasienter men flere enn 1 av 1000 pasienter):
  • Anafylaktiske reaksjoner (plutselige overfølsomhetsreaksjoner innen noen minutter til timer, f.eks. hudutslett, pustevansker eller besvimelse)
  • Sår og blødning i øvre del av mage-tarmkanalen
  • Svart/blodig avføring, blodig oppkast pga. blødninger nevnt over
  • Døsighet, svimmelhet
  • Ørhet, øresus (tinnitus)
  • Hudutslett, svetting
  • Snue eller tett nese, tretthet.
Sjeldne (færre enn 1 av 1000 pasienter men flere enn 1 av 10 000 pasienter):
  • Hjerneblødning (lammelser, talevansker, endret bevissthetsnivå)
  • Angioødem*
  • Betennelse i blodårer pga. allergisk reaksjon
  • Personer som har arvelig mangel på glukose-6-fosfatdehydrogenase har økt risiko for ødeleggelse av røde blodceller (hemolyse) eller økt nedbrytning av røde blodceller (hemolytisk anemi)
  • Blodmangel etter langvarig behandling
  • Alvorlig blødning fra øvre del av mage-tarmkanalen, sår i mage-tarmkanalen
  • Forstyrrelser i nyrefunksjonen
  • Økt følsomhet overfor insulin, noe som øker risikoen for lavt blodsukker
  • Midlertidig nedsatt hørsel
  • Astma og åndenød.
Svært sjeldne (færre enn 1 av 10 000 pasienter):
  • Mangel på blodplater (kan medføre blødning fra hud og slimhinner eller blåmerker) og mangel på hvite blodceller ** (kan medføre generell tretthet, tendens til infeksjoner, spesielt halsinfeksjon og feber)
  • Forbigående leverinfeksjon som kan oppstå i forbindelse med influensa A og B og vannkopper
  • Alvorlig utbredt hudskade (huden løsner)
  • Hudutslett med blemmedannelse og infeksjon, spesielt på hender og føtter samt rundt munnen, i tillegg til feber
  • Reyes syndrom en alvorlig barnesykdom med ukjent årsak, kjennetegnet ved skade i lever og hjerne, eventuelt kramper).
  • Betennelse i tykktarmen
  • Betennelse i munn, svelg og magesekk
  • Innsnevringer i tarmen
  • Sår i nedre del av mage-tarmkanalen
  • Forverring av eksisterende betennelsessykdom i tarmen.
Hyppighet ikke kjent (kan ikke beregnes ut ifra tilgjengelige data):
Akutt nyresvikt (der symptomer kan være kvalme, oppkast og mageblødninger).
* Slutt å ta Aspirin og kontakt umiddelbart lege dersom du får noen av følgende symptomer:
  • Hevelser i ansikt, tunge eller svelg
  • Svelgeproblemer
  • Elveblest og pustevansker.
** Aspirin kan i sjeldne tilfeller påvirke de hvite blodcellene slik at immunforsvaret blir nedsatt.
Dersom du får en infeksjon med symptomer som feber med kraftig nedsatt allmenntilstand eller feber med lokale infeksjonssymptomer som f.eks. smerter i halsen/svelget/munnen eller vannlatingsbesvær, skal du umiddelbart oppsøke lege slik at blodprøver kan utelukke mangel på hvite blodceller (agranulocytose). Det er viktig at du da informerer om hvilke legemidler du tar.
Leverskade kan forekomme ved høye doser hos pasienter med revmatisme (skaden går tilbake når man slutter med Aspirin).
Aspirin kan også gi bivirkninger som du normalt ikke legger merke til. Dette kan være endringer i en del laboratorieprøver, f.eks. på grunn av påvirkning på leveren eller nyrene, og endringer i blodet.
Personer med kjent allergi eller astma har økt risiko for overfølsomhetsreaksjoner.
Mindre blodtap kan i enkelte tilfeller føre til blodmangel.
Bivirkninger som kan forekomme hos barn og ungdom
Acetylsalisylsyre øker risikoen for Reyes syndrom hos barn og ungdom i forbindelse med virussykdommer, først og fremst vannkopper og influensa. Aspirin skal derfor ikke gis til barn som gjennomgår en virusinfeksjon uten at lege er konsultert. Feber er et vanlig symptom på virussykdom.
Er du under 18 år og har feber skal du derfor ikke bruke Aspirin.
Dersom et barn som har fått Aspirin utvikler symptomer som svimmelhet, besvimelse, endret adferd eller oppkast, må lege umiddelbart kontaktes, dette kan være symptomer på Reyes syndrom.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/meld-bivirkninger/bivirkningsmelding-for-pasienter. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Aspirin
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 30ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på esken etter forkortelsen ”Utl.dato”. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan legemidler som du ikke lenger bruker skal kastes. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Aspirin
  • Virkestoff er acetylsalisylsyre 500 mg.
  • Andre innholdsstoffer (hjelpestoffer) er cellulosepulver og maisstivelse.
Hvordan Aspirin ser ut og innholdet i pakningen
Tabletten er hvit, rund og merket med BAYER og ASPIRIN 0,5.
Blisterpakninger med 20 tabletter.
Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Bayer AB
Solna
Sverige
Tilvirker
Bayer Bitterfeld GmbH
D-06803 Greppin
Tyskland
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 07.06.2018

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi (hypersensitivitet): Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon (hypersensitivitetsreaksjon, overfølsomhetsreaksjon, overømfintlighetsreaksjon): Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

elveblest (urticaria): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukokortikoider: Glukokortikoider er binyrebarkhormoner som er viktige for normal kroppsfunksjon. Syntetiske glukokortikoider har betennelsesdempende og immundempende egenskaper, og brukes f.eks. ved leddgikt, astma og ulike autoimmune sykdommer.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

grønn stær (glaukom): Glaukom eller grønn stær er en øyesykdom. Det finnes flere former for grønn stær, men felles for alle er at trykket i øyet er for høyt, noe som kan skade synsnerven og gi redusert syn. Trykket reguleres av forholdet mellom tilsiget og utskillelsen av øyets kammervann. Glaukom er en av de vanligste årsakene til blindhet.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

revmatoid artritt (leddgikt): Kronisk betennelse i kroppens bindevev, først og fremst i leddene. Symptomer er smerter, stivhet, hevelse i flere ledd, tretthet og eventuelt lett feber. Alle ledd kan bli angrepet, men håndledd og fingerledd er de vanligste stedene å få symptomer.

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.