Les pakningsvedleggStopp

Les avsnittStopp

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Allopur 100 mg tabletter

Allopur 300 mg tabletter

allopurinol

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Hvis du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
  • Dette legemidlet er skrevet ut kun til deg. Ikke gi det videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer på sykdom som ligner dine.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva Allopur er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker Allopur
  3. Hvordan du bruker Allopur
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer Allopur
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 

Les avsnittStopp

1. Hva Allopur er og hva det brukes mot
Vær oppmerksom på at legen kan ha foreskrevet legemidlet til en annen bruk og/eller med en annen dosering enn angitt i pakningsvedlegget. Følg alltid legens forskrivning som er angitt på apoteketiketten.
Hva Allopur er:
Allopur senker urinsyreinnholdet både i blod og urin ved å hemme dannelsen av urinsyre.
Hva Allopur brukes mot:
Allopur brukes ved urinsyregikt, spesielt ved knuter, varige leddforandringer, samt forebyggende ved hyppig tilbakevendende anfall. Likedan ved stendannelse i nyrer og urinveier. Ved strålebehandling eller behandling med cellegift (cytostatika) kan urinsyreinnholdet i urin og blod bli så høyt at det kan føre til nyreskade med nyresvikt. Allopur kan forebygge eller eventuelt behandle dette.
 

Les avsnittStopp

2. Hva du må vite før du bruker Allopur
Bruk ikke Allopur
  • dersom du er allergisk overfor allopurinol eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
Advarsler og forsiktighetsregler
Rådfør deg med lege eller apotek før du bruker Allopur dersom:
  • du har et akutt anfall av urinsyregikt, fordi behandling med allopurinol kan føre til anfall av urinsyregikt. Kolkisin (middel mot gikt) anbefales derfor gitt forebyggende den første måneden.
  • du får hudreaksjoner (både mildere og av mer alvorlig karakter). Behandlingen må avbrytes og lege kontaktes.
  • du lider av nedsatt nyre- og leverfunksjon.
  • du har Han-kinesisk, afrikansk eller indisk opprinnelse
  • du har problemer med skjoldbruskkjertelen.
Vær spesielt forsiktig med Allopur:
  • Alvorlige hudutslett (hypersensitivitetssyndrom, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrose) har vært rapportert ved bruk av allopurinol. Ofte kan utslettet omfatte sår i munnen, hals, nese, kjønnsorganer og øyekatarr (røde og hovne øyne). Disse alvorlige hudreaksjonene innledes ofte av influensalignende symptomer som feber, hodepine, kroppen verker. Utslettet kan utvikle seg til omfattende blemmedannelse og avflassing av huden. Disse alvorlige hudreaksjonene kan være mer vanlig blant personer med Han-kinesisk, thailandsk eller koreansk opphav. Kronisk nyresykdom kan øke risikoen hos disse pasientene. Dersom du utvikler utslett eller disse hudsymptomene, skal du slutte å ta allopurinol og kontakte legen din umiddelbart.
  • dersom du har kreftsykdom eller Lesch-Nyhans syndrom, kan urinsyremengden i urinen øke. For å hindre dette må du passe på å drikke tilstrekkelig for å tynne ut urinen.
  • Dersom du har nyresteiner, kan nyresteinene bli mindre og komme ned i urinveiene.
Andre legemidler og Allopur
Rådfør deg med lege eller apotek dersom du bruker, nylig har brukt eller planlegger å bruke andre legemidler.
Effekten av behandlingen kan påvirkes hvis legemidlet tas sammen med en rekke andre legemidler. Vær spesielt oppmerksom på følgende:
  • vidarabin til behandling av herpes eller vannkopper.
  • azatioprin (virker på immunsystemet) og merkatopurin (mot kreft). Det vil være nødvendig å justere dosen av disse legemidlene.
  • Blodfortynnende midler av kumarintypen (f.eks. warfarin). Dersom du behandles med blodfortynnende legemidler vil legen følge behandlingen din nøye.
  • fenytoin (til behandling av epilepsi)
  • teofyllin (brukes bl.a. mot astma). Dersom du bruker teofyllin, og skal starte med Allopurbehandling eller øke dosen av Allopur, bør teofyllinmengden i blodet ditt måles jevnlig.
  • ampicillin og amoksicillin (antibakterielle midler). Det er en økt sjanse for bivirkninger i form av hudreaksjoner ved samtidig bruk av allopurinol og ampicillin eller amoksicillin.
  • ciklosporin (middel som påvirker immunforsvaret). Ved samtidig bruk, kan nivået av ciklosporin i blodet øke.
  • legemidler som øker urinsyreutskillelsen (f.eks. probenecid eller salisylater). Disse kan nedsette Allopurs virkning, og betydningen av dette må vurderes av legen din.
  • didanosin (legemiddel brukt i HIV-behandling). Det kan bli nødvendig å justere dosen av dette legemidlet.
  • legemidler mot hjertesykdommer eller høyt blodtrykk som ACE-hemmere eller vanndrivende (diuretika).
  • klorpropamid (et legemiddel brukt ved diabetes).
  • Hvis aluminiumhydroksid tas samtidig med allopurinol, kan allopurinol ha en hemmende effekt på virkningen av aluminiumhydroksid. Det skal være et intervall på minst 3 timer mellom inntak av disse legemidlene.
Ved administrering av allopurinol og cytostatika (f.eks. syklofosfamid, doksorubicin, bleomycin, prokarbazin, alkylhalogenider) kan bloddyskrasi (ubalanse i blodets sammensetning) forekomme hyppigere enn når disse virkestoffene administreres hver for seg.
Overvåkning av blodverdier skal derfor utføres med jevne mellomrom.
Graviditet og amming
Rådfør deg med lege eller apotek før du tar dette legemidlet dersom du er gravid eller ammer, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid.
Det er liten erfaring ved bruk av Allopur under graviditet. Det er mulig at fosteret kan påvirkes.
Preparatet skal ikke brukes under graviditet.
Allopurinol blir utskilt i morsmelk hos mennesker. Allopurinol anbefales ikke brukt under amming. Rådfør deg med lege.
Kjøring og bruk av maskiner
Du må bare kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid når det er trygt for deg. Legemidler kan påvirke din evne til å kjøre bil eller utføre risikofylt arbeid. Les informasjonen i pakningsvedlegget nøye. Er du i tvil må du snakke med lege eller apotek.
Fordi du kan få bivirkninger som søvnighet og svimmelhet av allopurinol, bør du ikke kjøre bil og bruke maskiner før du er sikker på at dette legemidlet ikke påvirker din evne til å utføre presisjonsbetont arbeid.
Allopur inneholder glukose og laktose
Dersom legen din har fortalt deg at du har en intoleranse overfor noen sukkertyper bør du kontakte legen din før du tar dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

3. Hvordan du bruker Allopur
Bruk alltid dette legemidlet nøyaktig slik legen din har fortalt deg. Kontakt lege eller apotek hvis du er usikker.
Det er viktig å drikke rikelig under denne behandlingen.
Allopur bør tas til et måltid for å unngå mage- og tarmplager.
Tabletter på 100 mg kan deles i like doser.
Voksne:
Den anbefalte dosen til behandling av urinsyregikt er 200-300 mg pr. dag for voksne.
200-300 mg pr. dag er også anbefalt dose til behandling og forebyggelse av steindannelse i nyrer og urinveier. Pasienter med alvorlig urinsyregikt kan få inntil 600 mg/dag.
Ved forebyggelse av høyt urinsyrenivå ved strålebehandling eller behandling med cellegift, startes behandlingen med Allopur med 200 mg tre ganger daglig tre dager før strålebehandling eller behandling med cellegift påbegynnes, og fortsettes så lenge som legen vurderer det nødvendig.
Hvis du er eldre eller hvis du har redusert lever- eller nyrefunksjon, kan det være nødvendig å redusere dosen. Hvis du tar dialyse 2-3 ganger i uken, kan legen forskrive en dose på 300 mg eller 400 mg som skal tas rett etter dialysen.
Barn:
6-10 år: 10-20 mg/kg pr. døgn, maksimalt 300 mg fordelt på tre doser.
Under 6 år: Vanligvis gis 50 mg tre ganger daglig
Responsen på Allopur bør vurderes etter 48 timers behandling og dosen justeres om nødvendig.
Dersom du tar for mye av Allopur
Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) hvis du har fått i deg for mye legemiddel eller hvis barn har fått i seg legemiddel ved et uhell. For andre spørsmål om legemidlet, kontakt lege eller apotek.
Dersom du har glemt å ta Allopur
Du må ikke ta en dobbelt dose som erstatning for en dose.
Dersom du avbryter behandling med Allopur
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan Allopur forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
De vanligste bivirkningene er hudreaksjoner og overfølsomhetsreaksjoner, som kan opptre når som helst under behandlingen. Ved slike reaksjoner må behandlingen straks opphøre, fordi mer alvorlige overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå.
Dersom du opplever noen av de følgende symptomene, slutt å ta tablettene umiddelbart og informer din lege umiddelbart:
Sjeldne bivirkninger(forekommer hos færre enn 1 av 1000):
  • Feber og frysninger, hodepine, muskelsmerter (influensalignende symptomer) og generell følelse av uvelhet.
  • Enhver hudforandring, for eksempel sår i munnen, hals, nese, kjønnsorganer og øyekatarr (røde og hovne øyne), omfattende blemmedannelse eller avflassing av hud.
  • Alvorlige hypersensitivitetsreaksjoner som omfatter feber, hudutslett, leddsmerter, uregelmessigheter i blod og leverfunksjonstester (dette kan være tegn på multiorgan hypersensitivitetsreaksjon).
Svært sjeldne (forekommer hos opptil 1 av 10 000):
  • Alvorlig allergisk reaksjon som forårsaker hevelse i ansiktet eller svelget
  • Alvorlig potensielt livstruende allergisk reaksjon
Andre bivirkninger:
Vanlige bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 10):
Utslett, økt nivå av tyroidstimulerende hormon i blodet.
Mindre vanlige bivirkninger (forekommer hos færre enn 1 av 100):
Hypersensitivitet (allergi), kvalme, oppkast, forandringer i leverfunksjonstester.
Sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 1000):
Hepatitt, alvorlige hudreaksjoner (Stevens-Johnsens syndrom, toksisk epidermal nekrolyse)
Svært sjeldne (forekommer hos færre enn 1 av 10 000)
Infeksjon i huden med pussdannelse (furunkolose), forandringer i blodbildet: svært lavt antall eller fravær av en type hvite blodceller (agranulocytose) og lavt antall blodplater, aplastisk anemi (blodmangel), lymfesykdom (med blant annet hovne lymfeknuter), diabetes (sukkersyke), forhøyet innhold av fettstoffer i blodet (hyperlipidemi), depresjon, koma, lammelse, ukontrollerte muskelbevegelser, nervesykdom, unormale følelsesfornemmelser i huden (parestesi), sykelig søvnbehov (somnolens), hodepine, smaksforstyrrelser, grå stær (katarakt), svekket syn, makulopati, svimmelhet, angina (hjertekrampe), langsom hjertefrekvens (bradykardi), høyt blodtrykk (hypertensjon), oppkast av blod (hematemese), fettavleiring i kroppens celler (steatose, f.eks. i leverceller og hjertemuskulatur), betennelse i munnslimhinnen, endringer i avføringsvane, hevelser i hud og slimhinner som kan oppstå i ansikt og hals (angioødem), legemiddelutslett, håravfall, endret hårfarge, blod i urinen, urinforgiftning pga. nedsatt nyrefunksjon med økte mengder avfallsstoffer i blodet, mannlig infertilitet, redusert eller manglende evne til ereksjon, forstørrelse av brystkjertlene hos menn, unormal væskeansamling (ødem), ubehag, kraftløshet, feber. Av og til kan allopurinoltabletter ha en påvirkning på blodet, som viser seg som lettere dannelse av blåmerker enn normalt, eller du kan få sår hals eller andre tegn på en infeksjon. Disse bivirkningene forekommer vanligvis hos personer med lever- eller nyreproblemer. Fortell det til legen din så snart som mulig hvis du får opplever noen av disse bivirkningene.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 

Les avsnittStopp

5. Hvordan du oppbevarer Allopur
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Oppbevares ved høyst 25ºC.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten etter EXP. Utløpsdatoen henviser til den siste dagen i den måneden.
Legemidler skal ikke kastes i avløpsvann eller sammen med husholdningsavfall. Spør på apoteket hvordan du skal kaste legemidler som du ikke lenger bruker. Disse tiltakene bidrar til å beskytte miljøet.
 

Les avsnittStopp

6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av Allopur
  • Virkestoff er allopurinol 100 mg eller 300 mg.
  • Andre innholdsstoffer er laktose, maisstivelse, povidon, flytende glukose, talkum, krysspovidon (kun for 300 mg tablett) og magnesiumstearat (E572).
Hvordan Allopur ser ut og innholdet i pakningen:
100 mg: Hvite, runde, flate tabletter med delestrek på den ene siden og merket med Nyco på den andre siden. Diameter: ca. 8 mm.
300 mg: Hvite, runde, konvekse tabletter merket med 300 på den ene siden og Nyco på den andre siden. Diameter: ca. 11,5 mm.
Tablettene leveres i bokser à 100 stk.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Takeda AS, Asker
Tilvirker
Takeda Pharma AS, Põlva, Estland
Takeda GmbH, Oranienburg, Tyskland
For ytterligere informasjon om dette legemidlet bes henvendelser rettet til innehaveren av markedsføringstillatelsen.
Takeda AS
Postboks 205
1372 Asker
Tlf: 800 800 30
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 29.01.2019

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

bloddyskrasi: En ubalanse i blodets sammensetning som kan skyldes f.eks. en bakteriell infeksjon.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

epilepsi: Sykdom der enkelte hjerneceller blir overaktive, noe som gir ulike typer krampeanfall enten med eller uten påfølgende bevisstløshet.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

grå stær (katarakt): Katarakt eller grå stær: Navn på en øyesykdom. Grå stær er en vanlig sykdom hos eldre. Ved grå stær blir øyelinsen grumset slik at lyset ikke når fram til netthinnen og man får langsomt en forverret synsskarphet.

hyperlipidemi (hyperlipemi): Hyperlipidemi betyr et kontinuerlig høyt fettinnhold i blodet. Forhøyede nivåer av fettstoffer i blodet øker risikoen for hjerte-karsykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

nyrestein (nefrolitiasis, nefrolitt): Nyrestein dannes i nyrene fra avfallsstoffer fra urinen, og som kan sette seg fast i nyre eller urinleder. Stenene kan bestå av krystaller (50-95%) og av organisk materiale (5-50%). Vanligste årsakene til nyrestein er høy utskillelse av kalsium (kalk) eller lav utskillelse av sitrat i urinen.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

urinforgiftning (uremi): Økt mengde avfallstoffer i blodet som følge av sviktende nyrefunksjon. Tretthet, kvalme, dårlig appetitt, brekninger, vekttap og plagsom hudkløe er typiske symptomer.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øyekatarr (konjunktivitt, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.