Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

ALIMTA 100 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

ALIMTA 500 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning

pemetreksed

Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder informasjon som er viktig for deg.
  • Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
  • Spør lege eller apotek hvis du har flere spørsmål eller trenger mer informasjon.
  • Kontakt lege eller apotek dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Se avsnitt 4.
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om:
  1. Hva ALIMTA er og hva det brukes mot
  2. Hva du må vite før du bruker ALIMTA
  3. Hvordan du bruker ALIMTA
  4. Mulige bivirkninger
  5. Hvordan du oppbevarer ALIMTA
  6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
 
1. Hva ALIMTA er og hva det brukes mot
ALIMTA er et legemiddel som brukes til behandling av kreft.
ALIMTA gis i kombinasjon med cisplatin, et annet legemiddel mot kreft, for behandling av ondartet pleuralt mesoteliom, en form for kreft som angriper foringen av lungene, til pasienter som ikke tidligere har fått kjemoterapi (innledende behandling).
ALIMTA gis også i kombinasjon med cisplatin som innledende behandling av pasienter med langtkommen lungekreft.
Alimta kan forskrives til deg dersom du har langtkommen lungekreft og sykdommen har respondert på behandling, eller i stor grad er uforandret etter innledende kjemoterapi.
ALIMTA brukes også til behandling av pasienter med langtkommen lungekreft der sykdommen har utviklet seg etter at annen innledende kjemoterapi har vært benyttet.
 
2. Hva du må vite før du bruker ALIMTA
Bruk ikke ALIMTA
  • hvis du er allergisk (overfølsom) overfor pemetreksed eller noen av de andre innholdsstoffene i dette legemidlet (listet opp i avsnitt 6).
  • dersom du ammer. Du skal avbryte ammingen så lenge behandlingen med ALIMTA varer.
  • dersom du nylig har fått eller skal ha vaksine mot gulfeber.
Advarsler og forsiktighetsregler
Snakk med lege eller sykehusapotek før du bruker ALIMTA.
Hvis du har eller har hatt nyreproblemer, skal du kontakte legen eller sykehusapoteket, fordi det kan hende at du ikke kan bruke ALIMTA.
Før hver infusjon skal det tas blodprøver for å vurdere om du har tilstrekkelig god nyre- og leverfunksjon, og for å kontrollere at du har høye nok verdier av blodcellemålinger til å kunne få ALIMTA. Legen kan bestemme at dosen skal endres eller utsette behandlingen av deg, avhengig av
din generelle helsetilstand og av om blodprøveverdiene dine er for lave. Hvis du også får cisplatin vil legen forsikre seg om at du får tilført nok væske, og at du får nødvendig behandling før og etter at du har fått cisplatin, for å unngå at du kaster opp.
Dersom du har fått eller skal få stråleterapi må du si det til legen din, fordi det kan oppstå en tidlig eller sen strålingsreaksjon ved bruk av ALIMTA.
Hvis du nylig er vaksinert må du si det til legen din, siden dette muligens kan forårsake uheldige effekter sammen med ALIMTA.
Dersom du har en hjertelidelse eller historie med hjertelidelse, skal du fortelle det til legen din.
Hvis du har væskeansamling rundt lungene, kan legen bestemme at væsken må fjernes før du kan få ALIMTA.
Barn og ungdom
Dette legemidlet skal ikke brukes hos barn og ungdom, ettersom det ikke er erfaring med dette legemidlet hos barn og ungdom under 18 år.
Andre legemidler og ALIMTA
Si fra til legen om du bruker legemidler mot smerter eller betennelser (hevelser), som "ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler" (NSAID). Dette gjelder også reseptfrie legemidler (som ibuprofen). Det finnes mange typer NSAID med varierende virketider. Ut ifra planlagt dato for ALIMTA- behandling og/eller ut ifra nyrefunksjonen din, kan legen ha behov for å anbefale hvilke legemidler du kan ta og når du kan ta dem. Hvis du er usikker, kan du spørre legen eller farmasøyten/apoteket om noen av legemidlene du bruker er NSAID.
Snakk med lege eller sykehusapotek dersom du bruker eller nylig har brukt andre legemidler, dette gjelder også reseptfrie legemidler.
Graviditet
Snakk med lege dersom du er gravid, tror at du kan være gravid eller planlegger å bli gravid. ALIMTA skal ikke brukes under graviditet. Legen kan fortelle deg om mulig risiko ved å bruke ALIMTA under graviditeten. Kvinner må bruke effektiv prevensjon under ALIMTA-behandling.
Amming
Snakk med lege dersom du ammer.
Amming skal avbrytes under ALIMTA-behandling.
Fertilitet.
Menn rådes til ikke å gjøre en kvinne gravid under og opp til 6 måneder etter avsluttet ALIMTA- behandling. Menn skal derfor benytte sikker prevensjon under og opp til 6 måneder etter avsluttet behandling. Dersom du ønsker å få barn i løpet av behandlingen eller de 6 månedene etter behandlingen, bør du snakke med lege eller apotek. Det kan være nyttig å søke råd om lagring av sædceller før behandlingen begynner.
Kjøring og bruk av maskiner
ALIMTA kan gjøre at du føler deg trett. Du skal derfor være forsiktig når du kjører bil eller bruker maskiner.
ALIMTA inneholder natrium
ALIMTA 100 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning
Dette legemidlet inneholder mindre en 1 mmol natrium (23 mg) i hvert hetteglass, og er så godt som ‘natriumfritt’.
ALIMTA 500 mg pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning
Dette legemidlet inneholder 54 mg natrium (finnes i bordsalt) i hvert hetteglass. Dette tilsvarer 2,7 % av den anbefalte maksimale daglige dosen av natrium gjennom dietten for en voksen person.
 
3. Hvordan du bruker ALIMTA
Dosen av ALIMTA er 500 mg for hver kvadratmeter kroppsoverflate. Høyden og vekten måles for å beregne kroppsoverflaten din. Legen bruker størrelsen på arealet av kroppsoverflaten til å bestemme riktig dose til deg. Dosen kan justeres eller behandlingen utsettes avhengig av blodprøveverdiene og din generelle helsetilstand. En sykehusfarmasøyt, sykepleier eller lege har blandet ALIMTA-pulveret med natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning før du får det.
Du får alltid ALIMTA som infusjon i en vene (blodåre). Infusjonen varer omtrent 10 minutter.
Når ALIMTA gis i kombinasjon med cisplatin:
Legen eller farmasøyten beregner dosen din ut fra høyde og vekt. Cisplatin gis også som infusjon i en vene og gis omtrent 30 minutter etter at infusjonen med ALIMTA er avsluttet. Infusjonen med cisplatin varer omtrent 2 timer.
Du vil vanligvis få infusjonen en gang hver tredje uke.
Andre legemidler i tillegg:
Kortikosteroider: legen gir deg resept på steroid-tabletter (tilsvarende 4 mg deksametason to ganger
om dagen) som du må ta dagen før, samme dag og dagen etter ALIMTA-behandlingen. Dette legemidlet får du for at du skal få færre og mindre alvorlige tilfeller av hudreaksjoner som du kan erfare i løpet av behandlingen mot kreft.
Vitamintilskudd: legen vil gi resept på folsyre (vitaminer) som skal tas som tabletter eller et multivitaminmiddel som inneholder folsyre (350 til 1000 mikrogram) som du må ta én gang daglig så lenge du får ALIMTA. Du må ta minst 5 doser i løpet av de syv siste dagene før første dose med ALIMTA. Du må fortsette å ta folsyre i 21 dager etter siste dose med ALIMTA. Du vil også få en injeksjon med vitamin B12 (1000 mikrogram) i løpet av uken før ALIMTA gis, og deretter omtrent hver 9. uke (tilsvarende 3 kurer med ALIMTA-behandling). Vitamin B12 og folsyre gis for å redusere mulige bivirkninger av kreftbehandlingen.
Spør lege eller apotek dersom du har noen spørsmål om bruken av dette legemidlet.
 
4. Mulige bivirkninger
Som alle legemidler kan dette legemidlet forårsake bivirkninger, men ikke alle får det.
Du må straks kontakte legen dersom du legger merke til noe av det følgende:
  • Feber eller infeksjon (vanlig): hvis du har feber på 38 °C eller høyere, svetter eller har andre tegn på infeksjon (fordi du kan ha lavere verdier av hvite blodceller enn normalt, noe som er svært vanlig). Infeksjonen (sepsis) kan være alvorlig og kan føre til dødsfall.
  • Hvis du begynner å få brystsmerter (vanlig) eller høy puls (mindre vanlig).
  • Hvis du får smerter, rødme, hovner opp eller får sår i munnen (svært vanlig).
  • Allergiske reaksjoner: hvis du får hudutslett (svært vanlig)/svie eller en prikkende følelse (vanlig), eller får feber (vanlig). Hudreaksjoner kan i sjeldne tilfeller være alvorlig, og kan føre til dødsfall. Ta kontakt med legen din hvis du får et alvorlig hudutslett, eller kløe, eller blemmedannelse (Steven-Johnson syndrom eller toksisk epidermal nekrolyse).
  • Hvis du blir trett, føler deg svak, lett blir andpusten eller hvis du er blek (fordi du kan ha lavere verdier av de røde blodcellene enn normalt, noe som er svært vanlig).
  • Hvis du har blødninger fra gummene, nesen eller munnen, eller blødninger som ikke gir seg, rødlig eller rosafarget urin, uventede blåmerker (fordi du kan ha lavere verdier av blodplater enn normalt, noe som er svært vanlig).
  • Hvis du merker plutselig åndenød, intens brystsmerte eller hoste med blodig oppspytt (mindre vanlig) (det kan bety at det er en blodpropp i en blodåre i lungene).
Bivirkninger med ALIMTA kan omfatte:
Svært vanlige (kan forekomme hos flere enn 1 av 10 personer)
Infeksjon Faryngitt (sår hals)
Lavt antall nøytrofile granulocytter (en type hvite blodceller) Lavt antall hvite blodceller
Lavt hemoglobinnivå (anemi)
Smerter, rødhet, hevelser eller sår i munnen Manglende matlyst
Oppkast Diaré Kvalme Hudutslett
Hudavskalling
Unormale blodverdier som viser redusert nyrefunksjon Utmattelse, tretthet (fatigue)
Vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 10 personer)
Sepsis (infeksjon i blodet)
Feber med lavt antall nøytrofile granulocytter (en type hvite blodceller) Lavt antall blodplater
Allergisk reaksjon Væsketap
Endret smakssans
Skade på motoriske nerver som kan forårsake svakhet i muskler, og tap av muskler; hovedsaklig i armer og ben
Skade på sensoriske nerver som kan forårsake tap av følelse, brennende smerte og ustø gange Svimmelhet
Betennelse eller hevelse i konjunktiva (hinnen som dekker øyelokkene og den hvite delen av øyet) Tørre øyne
Fuktige øyne
Tørrhet i konjunktiva (hinnen som dekker øyelokkene og den hvite delen av øyet) og hornhinnen (det klare laget foran iris og pupillen).
Hevelse i øyelokkene
Øyelidelse med tørrhet, tårer, irritasjon og/eller smerte Hjertesvikt (tilstand som berører hjertemusklenes pumpekraft) Ujevn hjerterytme
Førdøyelseplager Forstoppelse
Smerte i buken/magen
Lever: økning av stoffer i blodet som produseres i leveren Økt hudpigmentering
Hudkløe
Utslett på kroppen som ligner «okseøye» Håravfall
Blemmer Nyresvikt
Redusert nyrefunksjon Feber
Smerte
Væskeansamlig i kroppen som gir hevelse Brystsmerte
Betennelse og sår i slimhinner i fordøyelseskanalen
Mindre vanlige (kan forekomme hos opptil 1 av 100 personer)
Reduksjon i antall røde og hvite blodceller, og blodplater Slag
Hjerneslag ved at en arterie i hjernen er blokkert Blødning på innsiden av hodeskallen
Angina (brystsmerter forårsaket av redusert blodstrøm til hjertet) Hjerteinfarkt
Forsnevring eller blokkering av koronararteriene Unormal hjerterytme
Mangelfull blodtilførsel til armer og ben Blokkering i en av lungearteriene
Betennelse og arrdannelse i hinnen som dekker lungene, med pusteproblemer Friskt, rødt blod fra endetarmen
Blødning i mage-tarmkanalen Rifter i tarmen
Betennelse i slimhinnen i spiserøret
Betennelse i slimhinnen i tykktarmen som kan gi blødning fra tarmen (bare sett i kombinasjon med cisplatin)
Betennelse, hevelse, utslett og skader i slimhinnens overflate i spiserøret forårsaket av strålebehandling
Betennelse i lungen forårsaket av strålebehandling
Sjeldne (kan forekomme hos opptil 1 av 1000 personer)
Ødeleggelse av røde blodceller
Anafylaktisk sjokk (alvorlig allergisk reaksjon) Leverbetennelse
Rødhet i huden
Hudutslett som utvikler seg gjennom et tidligere bestrålet område
Svært sjelden (kan forekomme hos opptil 1 av 10 000 personer)
Infeksjoner i hud og bløtvev
Stevens-Johnson syndrom (alvorlig reaksjon i hud og slimhinner som kan være livstruende) Toksisk epidermal nekrolyse (alvorlig hudreaksjon som kan være livstruende)
Autoimmun lidelse som resulterer i hudutslett og blemmer på bena, armene og buken Betennelse i huden med blemmer som er fylt med væske
Skjør hud, blemmer og erosjoner og arrdannelse i huden Rødhet, smerte og hevelse hovedsaklig i bena Betennelse i hud og fett under huden (pseudocellulitt) Betennelse i huden (dermatitt)
Betent, kløende, rød, sprukket og grov hud Intenst kløende flekker
Ikke kjent (kan forekomme hos et ukjent antall personer)
Diabetes som hovedsaklig skyldes nyreskade
Sykdom i nyrene der visse celler som danner nyregangene dør
Du kan få hvilke som helst av disse symptomene/tilstandene. Du må gi legen beskjed straks du merker noen av disse bivirkningene.
Hvis du er bekymret for noen av bivirkningene, snakk med legen.
Melding av bivirkninger
Kontakt lege, apotek eller sykepleier dersom du opplever bivirkninger, inkludert mulige bivirkninger som ikke er nevnt i dette pakningsvedlegget. Du kan også melde fra om bivirkninger direkte via meldeskjema som finnes på nettsiden til Statens legemiddelverk: www.legemiddelverket.no/pasientmelding. Ved å melde fra om bivirkninger bidrar du med informasjon om sikkerheten ved bruk av dette legemidlet.
 
5. Hvordan du oppbevarer ALIMTA
Oppbevares utilgjengelig for barn.
Bruk ikke dette legemidlet etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten og esken etter EXP. Utløpsdatoen er den siste dagen i den angitte måneden.
Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser.
Tilberedt infusjonsvæske og oppløsning: Legemidlet skal brukes umiddelbart. Når det er tilberedt i henhold til bruksanvisningen, er den kjemiske og fysiske bruksstabiliteten for tilberedt pemetreksed infusjonsvæske og oppløsning vist å være 24 timer ved kjøleskapstemperatur.
Dette legemidlet er kun til engangsbruk. Ubrukt oppløsning skal kastes i henhold til lokale krav.
 
6. Innholdet i pakningen og ytterligere informasjon
Sammensetning av ALIMTA
Virkestoff er pemetreksed.
ALIMTA 100 mg: Hvert hetteglass inneholder 100 milligram pemetreksed (som pemetrekseddinatrium).
ALIMTA 500 mg: Hvert hetteglass inneholder 500 milligram pemetreksed (som pemetrekseddinatrium).
Etter tilberedning inneholder oppløsningen 25 mg/ml pemetreksed. Det er nødvendig at helsepersonell foretar videre fortynning før legemiddelet gis.
Andre innholdsstoffer er mannitol, saltsyre og natriumhydroksid.
Hvordan ALIMTA ser ut og innholdet i pakningen
ALIMTA er et pulver til konsentrat til infusjonsvæske, oppløsning, i et hetteglass. Det er et hvitt til enten lys gult eller grønn-gult frysetørret pulver.
Tilgjengelig i pakninger med ett hetteglass.
Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført.
Innehaver av markedsføringstillatelsen
Eli Lilly Nederland B.V.
Papendorpseweg 83, 3528 BJ Utrecht Nederland
Tilvirker
Lilly France S.A.S.
Rue du Colonel Lilly F-67640 Fegersheim Frankrike
Ta kontakt med den lokale representanten for innehaveren av markedsføringstillatelsen for ytterligere informasjon om dette legemidlet:
Eli Lilly Norge A.S. Tlf: + 47 22 88 18 00
Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 17.04.2020
Detaljert informasjon om dette legemidlet er tilgjengelig på nettstedet til Det europeiske legemiddelkontoret (the European Medicines Agency): http://www.ema.europa.eu
 
Påfølgende informasjon er bare beregnet på helsepersonell.
Instruksjoner vedrørende bruk og håndtering samt destruksjon.
1. Bruk aseptisk teknikk ved tilberedning og videre fortynning av pemetreksed til administrasjon av intravenøs infusjon.
2. Beregn dosen og antall hetteglass med ALIMTA som er nødvendig. Hvert hetteglass inneholder et overskudd med pemetreksed slik at den angitte mengde kan trekkes opp.
3. ALIMTA 100 mg:
Tilbered 100 mg hetteglass med 4,2 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning, uten konserveringsmiddel, som gir en oppløsning med 25 mg/ml pemetreksed.
ALIMTA 500 mg:
Tilbered 500 mg hetteglass med 20 ml natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning, uten konserveringsmiddel, som gir en oppløsning med 25 mg/ml pemetreksed.
Snu hvert hetteglass forsiktig opp ned til pulveret er helt oppløst. Denne oppløsningen er klar og har farge fra fargeløs til gul eller grønn-gul uten at preparatets kvalitet er påvirket. pH for den tilberedte løsningen er mellom 6,6 og 7,8. Ytterligere fortynning er nødvendig.
4. Et passende volum av den tilberedte pemetreksedoppløsningen må fortynnes ytterligere til 100 ml ved hjelp av natriumklorid 9 mg/ml (0,9 %) injeksjonsvæske, oppløsning, uten konserveringsmiddel, og administreres som en intravenøs infusjon over 10 minutter.
5. Pemetreksed infusjonsoppløsning som er tilberedt som beskrevet ovenfor er forlikelig med polyvinylklorid og polyolefinforede administrasjonssett og infusjonsposer. Pemetreksed er uforlikelig med oppløsningsvæsker som inneholder kalsium, inkludert laktert Ringers væske og Ringers væske.
6. Parenterale legemidler bør inspiseres visuelt med hensyn på partikler og misfarging før de administreres. Ikke gi legemidlet dersom det observeres partikler.
7. Pemetreksedoppløsninger er kun til engangsbruk. Ubrukt legemiddel eller avfall bør destrueres i henhold til lokale retningslinjer.
Forsiktighetsregler ved tilberedning og administrasjon: På samme måte som for andre potensielt toksiske midler mot kreft må det utvises forsiktighet i forbindelse med håndtering og tilberedning av pemetreksedoppløsning til infusjon. Det anbefales å benytte hansker. Dersom pemetreksedoppløsning kommer i kontakt med hud skal huden straks vaskes grundig med såpe og vann. Hvis pemetreksedoppløsning kommer i kontakt med slimhinner skal det skylles grundig med vann.
Pemetreksed er ikke en vesikant. Det finnes ingen spesifikk antidot ved pemetreksed ekstravasasjon. Få tilfeller av pemetreksed ekstravasasjon er rapportert, og disse ble heller ikke vurdert som alvorlige av utprøveren. Ekstravasasjon skal behandles i henhold til lokal standardprosedyre for andre ikke- vesikante midler.

Ordforklaringer til teksten

Ordforklaringer

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angina (angina pectoris, hjertekrampe, ap): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

antidot (motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

blodplater (trombocytter): Trobocytter/blodplater er skiveformede fragmenter av store hvite blodceller som kalles megakarocytter. Blodplater har en viktig funksjon ved blødning, siden de inneholder stoffer som er nødvendige for at blod skal størkne. De kan også klebre seg sammen for å tette hullet i en blodårevegg hvis denne skades.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

endetarm: Nederste del av fordøyelseskanalen (15-20 cm).

erosjon: Overflatisk sår.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

gulfeber: Akutt infeksjonssykdom, hovedsakelig fra tropiske land, forårsaket av et virus som spres fra mygg til mennesker. Den alvorligste formen gir feber, gulsott og nyreskade.

hjerneslag (slag, slaganfall): Plutselig tap av nervefunksjoner pga. oksygenmangel eller blødning i hjernen. Forårsakes ofte av en blodpropp i blodårene i hjernen.

hjerteinfarkt (myokardinfarkt, hjerteattakk): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lungekreft (lungecancer): Lungekreft er en ondartet svulst som oppstår i lungene. Sykdommen er svært alvorlig og utvikler seg vanligvis raskt. Røyking er årsaken til lungekreft for 90% av mennene og for 80% av kvinnene.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytrofil granulocytt (nøytrofil leukocytt): Vanligste type hvite blodceller. Utgjør normalt 45-75% av totalt antall hvite blodceller.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

rødhet i huden (erytem, hudrødme): Diffus rødhet i huden.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stevens-johnsons syndrom (sjs): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.