Parlodel

Meda

Prolaktinhemmende middel, dopaminagonist.

ATC-nr.: G02C B01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 G02C B01
Bromokriptin
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av bromokriptin kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bromokriptin har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at bromokriptin er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 17.01.2017) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 2,5 mg: Hver tablett inneh.: Bromokriptinmesilat tilsv. bromokriptin 2,5 mg, laktose 116 mg, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Galaktoré med eller uten amenoré: Post partum (Chiari-Frommel), idiopatisk (Argonz-del Castillo), tumorbetinget (Forbes-Albright), medikamentindusert (psykofarmaka, antikonsepsjonsmidler, antihypertensiver). Prolaktinbetingede menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet: Sekundær amenoré, anovulasjon og forkortet luteal fase. Impotens og/eller mannlig infertilitet som er forårsaket av hyperprolaktinemi. Forsøksvis ved akromegali. Prolaktinproduserende adenomer (mikro- og makroadenomer). Idiopatisk og postencefalitisk parkinsonisme, enten som kombinasjonsbehandling med levodopa, eller som monoterapi hos pasienter hvor behandling med levodopa ikke kan gjennomføres. Forebygging eller undertrykkelse av post-partum fysiologisk laktasjon kun av medisinske grunner (som intrapartale dødsfall, neonatal død, hiv-infeksjon hos mor.) Bromokriptin anbefales ikke for rutinemessig undertrykkelse av laktasjon eller som symptomlindrende ved post-partum smerte og brystspreng som lett kan behandles med ikke-farmakologisk intervensjon (som fast bryststøtte, is) og/eller enkle analgetika.

Dosering

Generelt: Dosen økes langsomt; start med 1,25 mg (1/2 tablett à 2,5 mg) 1 eller 2 ganger daglig første uke. Senere økning bør ikke være mer enn 2,5 mg hver 3. dag vurdert etter terapeutisk virkning og toleranse.
Galaktoré med eller uten amenoré, prolaktinbetingede menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet: 1,25 mg 2-3 ganger daglig. Er dette ikke tilstrekkelig, kan dosen økes til 2,5 mg 2-3 ganger daglig. Behandlingen fortsettes til sekresjonen fra brystet opphører, og ved amenoré, menstruasjonsforstyrrelser og infertilitet til menstruasjonssyklus er normalisert. For å forebygge tilbakefall kan behandlingen fortsettes over flere sykluser.
Laktasjonshemming av medisinsk årsak: Startdose: 1,25 mg morgen og kveld, deretter 2,5 mg 2 ganger daglig i 14 dager. For å forhindre igangsettelse av melkesekresjonen bør behandlingen begynne snarest mulig etter fødsel eller abort. En svak melkesekresjon inntrer av og til 2-3 dager etter seponering. Denne sekresjonen kan stoppes ved å gjenoppta eller forlenge behandlingen med samme dosering i ytterligere 1 uke.
Impotens og/eller mannlig infertilitet som er forårsaket av hyperprolaktinemi: 1,25 mg 2-3 ganger daglig, gradvis økende til 5-10 mg daglig.
Akromegali: Initialt 1,25 mg 2-3 ganger daglig, gradvis økende til 10-20 mg daglig avhengig av klinisk respons og toleranse.
Prolaktinproduserende adenomer: 1,25 mg 2-3 ganger daglig, gradvis økende til 10-20 mg daglig.
Idiopatisk og postencefalitisk parkinsonisme: Maks. dose bør ikke overskride 30 mg/dag. I noen tilfeller kan virkning oppnås med så lave doser som 5-15 mg daglig. Godt resultat oppnås når dosen økes langsomt, start med 1,25 mg 1 eller 2 ganger daglig første uke. Senere økning bør ikke være mer enn 2,5 mg hver 3. dag, vurdert etter terapeutisk virkning og toleranse. Enhver reduksjon av levodopadosen skjer gradvis, inntil optimal effekt er oppnådd. I visse tilfeller kan levodopa seponeres fullstendig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering kan være nødvendig.
Administrering: Bør alltid tas sammen med mat. Kan deles (delestrek).

Kontraindikasjoner

Kjent overfølsomhet for innholdsstoffene eller andre ergotalkaloider. Ukontrollert hypertensjon, hypertensive tilstander under graviditet (inkl. eklampsi, preeklampsi og graviditetsindusert hypertensjon), hypertensjon post partum og i puerperium. Koronararteriesykdom og andre alvorlige kardiovaskulære lidelser. Tegn til hjertevalvulopati ved ekkokardiogram før behandling. Bromokriptin er kontraindisert til laktasjonshemming eller andre ikke-livstruende indikasjoner hos pasienter med koronararteriesykdom og andre alvorlige kardiovaskulære lidelser, eller symptomer på og/eller tidligere alvorlige psykiske lidelser.

Forsiktighetsregler

Hvis kvinner med normalt prolaktinnivå behandles med bromokriptin, bør preparatet gis i laveste effektive dose for å unngå muligheter for at prolaktinverdiene synker under normalt nivå, noe som kan føre til en svekkelse av lutealfunksjonen. Hos slike pasienter bør plasmaprolaktin og postovulatorisk progesteron bestemmes regelmessig, hvis behandlingen fortsetter i >6 måneder. Gastrointestinal blødning og magesår er rapportert i enkelte tilfeller. Hvis slike symptomer oppstår, bør bromokriptin seponeres. Forsiktighet må utvises når preparatet gis til pasienter som har eller har hatt magesår. Særlig hos pasienter med parkinsons sykdom er bromokriptin forbundet med søvnighet og episoder med plutselig innsovning. Det er i sjeldne tilfeller blitt rapportert om plutselig innsovning uten forvarsel under daglig aktivitet. I slike tilfeller bør det vurderes om dosen skal reduseres eller om behandlingen skal seponeres. Ved langvarig behandling og høye doser, er det rapportert om pleuraeffusjon og perikardialeffusjon, så vel som pleural og pulmonal fibrose og konstriktiv perikarditt. Pasienter som har uoppklarte pleuropulmonale tegn eller symptomer bør undersøkes nøye og seponering bør overveies. Retroperitoneal fibrose er rapportert, spesielt ved langtidsbehandling og ved høye doser. For å gjenkjenne retroperitoneal fibrose på et tidlig, reversibelt stadium, anbefales det å være spesielt oppmerksom på symptomer som ryggsmerter, ødemer i bena og svekket nyrefunksjon. Preparatet bør seponeres dersom fibrotiske forandringer i retroperitoneum er påvist eller mistenkt. Det er rapportert enkelte tilfeller av alvorlige bivirkninger som hypertensjon, myokardinfarkt, anfall, slag og psykiske forstyrrelser hos post partum-kvinner behandlet med bromokriptin ved indikasjon laktasjonshemming. Hos noen av kvinnene ble det like før anfall og slag observert hodepine og visuelle forstyrrelser. Selv om sammenhengen mellom bromokriptin og ovennevnte bivirkninger er usikker, bør det periodevis gjennomføres blodtrykksmålinger hos post partum-kvinner behandlet med bromokriptin ved indikasjon laktasjonshemming, samt hos pasienter behandlet for andre indikasjoner. Ved hypertensjon, tiltagende eller vedvarende hodepine (med eller uten visuelle forstyrrelser) og ved hvert tegn på toksisk effekt på CNS, bør bromokriptin seponeres og pasienten utredes umiddelbart. I sjeldne tilfeller kan bromokriptin gi ortostatisk hypotensjon, og det tilrådes derfor å kontrollere blodtrykket regelmessig hos ambulante pasienter de første dagene av behandlingen. Ortostatisk hypotensjon kan være plagsom, men kan behandles symptomatisk. Forsiktighet bør utvises hos pasienter behandlet med legemidler som kan påvirke blodtrykket, f.eks. vasokonstriktorer som sympatomimetika eller ergotalkaloider og samtidig bruk i puerperium er ikke anbefalt. Da pasienter med prolaktinproduserende makroadenomer i hypofysen kan ha hypopituitarisme som følge av kompresjon eller destruksjon av hypofysevev, bør en komplett evaluering av hypofysefunksjon og start av substitusjonsterapi finne sted før administrering av bromokriptin. Hos pasienter med utilstrekkelig sekundær adrenalfunksjon er bruk av kortikosteroider essensielt. Tumorstørrelsen bør følges nøye hos pasienter med makroadenomer i hypofysen. Hvis tumoren vokser, må kirurgi vurderes. Hvis en pasient med adenom blir gravid under behandling med bromokriptin, er observasjon obligatorisk. Prolaktinproduserende adenomer kan vokse under graviditeten. Hos disse pasientene vil behandling med bromokriptin ofte resultere i reduksjon av tumorvolum og rask forbedring av synsfeltdefekter. I alvorlige tilfeller kan kompresjon av optiske eller andre kraniale nerver kreve akuttkirurgi. Redusert synsfelt er en kjent komplikasjon av makroprolaktinomer. Effektiv behandling med bromokriptin gir redusert hyperprolaktinemi, og dette fører ofte til at synspåvirkningen opphører. Hos noen pasienter utvikles imidlertid en sekundær reduksjon av synsfeltet. Sekundær synspåvirkning kan skyldes at synsnervekryssingen (chiasma opticum) strekkes ned i det nå delvis hule området ved prolaktinomet. Synet kan i slike tilfeller forbedres ved å redusere dosen av bromokriptin, men dette vil medføre noe forhøyet prolaktinnivå, samt noe re-eksponering for tumor. For at sekundær påvirkning av synsfeltet skal oppdages på et tidlig tidspunkt i behandlingen, anbefales monitorering av synsfeltet hos pasienter med makroprolaktinom, med ev. påfølgende dosejustering. Det er observert cerebrospinal rhinoré hos enkelte pasienter med prolaktinproduserende adenomer. Dette kan skyldes redusert størrelse av invasive tumorer. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, alvorlig laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke behandles med bromokriptin. Blodtrykksfall kan virke forstyrrende hos noen pasienter særlig i de første dagene av behandlingen. Forsiktighet må derfor utvises ved bilkjøring og betjening av maskiner. Pasienter som opplever uttalt søvnighet og/eller tilfeller av plutselig innsovning, må ikke kjøre bil eller betjene maskiner. Pasienter bør regelmessig kontrolleres for utvikling av impulskontrollforstyrrelser. Pasienter og omsorgspersoner bør gjøres oppmerksom på at atferdssymptomer på impulskontrollforstyrrelser kan opptre, se Bivirkninger. Dosereduksjon/gradvis seponering bør vurderes dersom pasienten utvikler slike symptomer.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se G02C B01
Bromokriptin er både substrat for og hemmer av CYP3A4, og forsiktighet bør utvises ved samtidig bruk av legemidler som er sterke hemmere og/eller substrater for dette enzymet. Makrolidantibiotika som erytromycin eller josamycin øker plasmanivået av bromokriptin. Samtidig behandling med oktreotid hos pasienter med akromegali gir økt plasmanivå av bromokriptin. Dopaminantagonister som antipsykotika (fentiaziner, butyrofenoner og tioxantener) samt metoklopramid og domperidon kan redusere effekten av bromokriptin. Kombinasjonen av bromokriptin og andre ergotalkaloider i puerperium bør unngås. Toleransen av bromokriptin kan reduseres med alkohol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Fertile kvinner som ikke ønsker å bli gravide bør bruke prevensjonsmiddel da fertiliteten kan gjenopprettes under bromokriptinbehandling. Klinisk erfaring tyder på at bromokriptin ikke har uheldig virkning på svangerskap eller foster. Hos pasienter som ønsker å få barn anbefales preparatet likevel seponert når graviditet bekreftes, så sant det ikke er medisinsk grunn til å fortsette behandlingen. Det er ikke observert forhøyet abortfrekvens når bromokriptin seponeres i slike tilfeller. Hvis graviditet opptrer i nærvær av hypofyseadenom og behandlingen er avbrutt, er det viktig at pasienten kontrolleres nøye i svangerskapet. Prolaktinproduserende adenomer kan vokse under graviditet. Dersom pasienten viser symptomer på en uttalt forstørrelse av et prolaktinom f.eks. hodepine eller forringelse av synsfeltet, kan ny behandling med bromokriptin eller kirurgi være aktuelt.
Amming: Siden bromokriptin virker laktasjonshemmende bør ikke legemidlet gis til ammende.
Bromokriptin

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Kvalme, forstoppelse, brekninger. Luftveier: Nesetetthet. Nevrologiske: Hodepine, søvnighet, svimmelhet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Munntørrhet. Hjerte/kar: Hypotensjon (inkl. ortostatisk som svært sjeldent kan føre til synkope). Hud: Allergiske hudreaksjoner. Muskel-skjelettsystemet: Leggkramper. Nevrologiske: Dyskinesi. Psykiske: Forvirring, psykomotorisk agitasjon, hallusinasjoner. Øvrige: Hårtap, tretthet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Diaré, magesmerter, retroperitoneal fibrose, gastrointestinale sår, gastrointestinal blødning, metallisk smak i munnen. Hjerte/kar: Arytmi, takykardi, bradykardi, reversibel blekhet i fingre og tær forårsaket av kulde, særlig hos pasienter som har hatt Raynauds sykdom, perikardeffusjon, konstriktiv perikarditt, perifert ødem, hjertevalvulopati (inkl. regurgitering) og relaterte sykdommer (perikarditt og perikardial effusjon). Luftveier: Pleuraeffusjon, pleural og pulmonal fibrose, pleuritt, dyspné. Nevrologiske: Parestesi, døsighet, uttalt døsighet på dagtid, plutselig innsovning. Psykiske: Psykotiske sykdommer, søvnløshet. Øre: Tinnitus. Øye: Synsforstyrrelse, tåkesyn. Øvrige: Malignt nevroleptikasyndrom-lignende tilstand ved rask seponering av bromokriptin. Bruk av bromokriptin ved laktasjonshemming post partum er assosiert med sjeldne tilfeller av hypertensjon, myokardinfarkt, anfall, slag eller psykiske forstyrrelser. Patologisk spillavhengighet, økt libido, hyperseksualitet, tvangsmessig forbruk av penger eller innkjøp, overspising og tvangsmessig spising kan opptre hos pasienter som blir behandlet med dopaminagonister.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Livstruende reaksjoner etter akutt oral overdosering med bromokriptin alene er ikke rapportert; maks. dose som er tatt av en voksen er 325 mg. Symptomer er kvalme, brekninger, svimmelhet, postural hypotensjon, søvnighet og hallusinasjoner. Symptomatisk behandling. Metoklopramid kan gis for behandling av kvalme.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For bromokriptin N04B C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer utskillelsen av adenohypofysehormonet prolaktin uten å påvirke andre hypofysehormoner (veksthormon, gonadotropiner, tyrotropin). Bromokriptin er også en dopaminagonist som hemmer utskillelsen av prolaktin ved stimulering av dopaminreseptorene. Er en spesifikk hemmer av prolaktinsekresjonen, og kan brukes til å forhindre eller undertrykke fysiologisk laktasjon og til å behandle prolaktininduserte patologiske tilstander. Ved amenoré og/eller anovulasjon (med eller uten galaktoré), kan bromokriptin gjenopprette normal ovulasjons- og menstruasjonssyklus. Hindrer ikke puerperal uterusinvolusjon og øker ikke risiko for tromboemboli. Bromokriptin har vist seg å kunne stanse veksten eller redusere størrelsen av prolaktinproduserende hypofyseadenomer (prolaktinomer). Hos pasienter med akromegali vil bromokriptin redusere plasmakonsentrasjonen av veksthormon og prolaktin. I doser som vanligvis er høyere enn de som benyttes ved endokrinologiske indikasjoner er bromokriptin effektiv ved Parkinsons sykdom karakterisert ved en spesifikk nigrostriatal dopaminerg defekt, se SPC for ytterligere informasjon.
Absorpsjon: Rask og nesten fullstendig (ca. 95%) med en halveringstid på 0,2-0,5 timer. Cmax innen 1-3 timer. En oral dose på 5 mg gir Cmax på 0,465 ng/ml. Prolaktinsenkende effekt oppnås etter 1-2 timer, maks. effekt etter 5-10 timer som vedvarer 8-12 timer.
Proteinbinding: 96%, hovedsakelig albuminbundet.
Fordeling: Jevn fordeling i organismen (dyreforsøk).
Metabolisme: I stor grad i lever. Eliminasjon: Bifasisk med en terminal t1/2 på ca. 15 timer (8-20 timer).
Utskillelse: Nesten fullstendig via lever, bare 6% gjennom nyrene. Ved nedsatt leverfunksjon kan eliminasjonshastigheten være redusert.

Sist endret: 15.04.2015
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

05.03.2015

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Parlodel, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
2,5 mg100 stk. (glassbeholder)
422659
Blå resept
-
277,40CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon: Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

akromegali: Sykdom som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.

ambulant (ambulerende, ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.

amenoré (manglende menstruasjonsblødning, manglende mens, fravær av mens): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anovulasjon (manglende eggløsning, uteblitt eggløsning): Vanlig årsak til infertilitet. Ved manglende eggløsning kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antipsykotika (antipsykotikum, nevroleptikum, nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

galaktoré: Utskillelse av melk fra brystene uten at man ammer. Kan i spesielle tilfeller også ramme menn.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gonadotropin: Gonadotropiner er hormoner som påvirker kjønnskjertlenes funksjon. Kjønnskjertlene er eggstokkene hos kvinner og testiklene hos menn. Disse hormonene stimulerer blant annet sædproduksjon hos menn, og eggdannelsen hos kvinner.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hiv (humant immunsviktvirus): Et virus som først og fremst smitter gjennom samleie og blodoverføring. Viruset forårsaker sykdommen aids, og fører til at kroppens immunsystem blir alvorlig svekket. I dag fins det bare medisiner som bremser sykdommen, den kureres ikke.

hyperprolaktinemi: Ved hyperprolaktinemi er det forhøyede nivåer av hormonet prolaktin i blodet. Prolaktin utskilles normalt når barnet suger på morens bryst, og gjør at brystene produsere mer melk.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

impotens (erektil dysfunksjon, ereksjonssvikt): Manglende evne til å få eller opprettholde ereksjon.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

infertilitet: Manglende evne til å få barn.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

laktasjonshemming: Hemming av melkeproduksjonen (laktasjon).

malignt nevroleptikasyndrom (mns): Samling av alvorlige symptomer (feber, muskelstivhet, autonom ustabilitet) som kan forekomme ved bruk av nevroleptika (antipsykotika). Sjelden og alvorlig tilstand som kan være fatal.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

parkinsons sykdom: Parkinsons sykdom/syndrom innebærer at visse nerver i hjernen brytes ned. De vanligste symptomene er skjelving, bevegelseshemming og stivhet. Etter lang tids sykdom kan man også rammes av demens og depresjon.

pulmonal fibrose (lungefibrose): Arrdannelse i lungene.

raynauds sykdom: Kramper i perifere blodkar, spesielt i fingrene. Fører til at fingrene blir hvite og kalde. Årsaken er ukjent og det er hovedsakelig kvinner som rammes

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.