Analgetikum.

ATC-nr.: N02B E51

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N02B A01
Acetylsalisylsyre
 
PNEC: 28,3 μg/liter
Salgsvekt: 10 669,955346 kg
Miljørisiko: Bruk av acetylsalisylsyre gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Acetylsalisylsyre har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Acetylsalisylsyre brytes ned i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 13.12.2017) er utarbeidet av Bayer.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N06B C01
Koffein
 
PNEC: 40 μg/liter
Salgsvekt: 1 110,88086 kg
Miljørisiko: Bruk av koffein gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Koffein har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at koffein er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2017) er utarbeidet av Recip AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N02B E01
Paracetamol
 
PNEC: 46 μg/liter
Salgsvekt: 226 912,714435 kg
Miljørisiko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 07.02.2019) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

TABLETTER 250 mg/250 mg/50 mg: Hver tablett inneh.: Acetylsalisylsyre 250 mg, paracetamol 250 mg, koffein 50 mg, laktose, hjelpestoffer.


Indikasjoner

Voksne og barn >12 år: Akutt behandling av mild til moderat hodepine ved migrene med eller uten aura. Spenningshodepine.
Reseptfri bruk: Mild til moderat hodepine hos voksne og barn >12 år.

Dosering

Voksne og barn >12 år: 1-2 tabletter inntil 3 ganger daglig. Minst 4 timer mellom dosene. Maks. døgndose er 6 tabletter.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Se Kontraindikasjoner. Høyeste dose skal ikke brukes ved stabil kronisk nedsatt leverfunksjon, og det skal gå minst 6 timer mellom dosene. Nedsatt nyrefunksjon: ClCR 30-50 ml/minutt: Minst 6 timer mellom dosene. Barn: Se Kontraindikasjoner. Eldre: Ingen dosejustering.
Administrering: Svelges hele med rikelig væske, ev. oppløses i en liten mengde væske og svelges. Skal ikke tygges.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene, salisylater eller NSAID som har gitt utslag i astma, urticaria, nesepolypper, angioødem eller andre allergiske reaksjoner. Gastrointestinalsår. Alvorlig nedsatt leverfunksjon. Alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Alvorlig, ukontrollert nedsatt hjertefunksjon. Blødningstendens. Metotreksat ≥15 mg/uke. Svangerskapets 3. trimester. Barn <12 år. Barn/ungdom <17 år med viral febersykdom.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet/overvåkning ved bronkialastma, allergisk rhinitt, nesepolypper, allergiske lidelser, mage-/tarmplager, tidligere gastrointestinale sår/blødninger/perforasjon, nedsatt nyrefunksjon, tidligere nyresykdom, nedsatt leverfunksjon (f.eks. grunnet kronisk alkoholmisbruk eller hepatitt) og samtidig bruk av legemidler som påvirker leveren, nedsatt hjertefunksjon, glukose-6-fosfatdehydrogenasemangel, Gilbert syndrom, kirurgi, hypertyreoidisme, gikt, mastocytose, ved samtidig behandling med antikoagulantia, blodplatehemmere, systemisk aktiv heparin, trombolytika og SSRI, og ved samtidig bruk med nikorandil og NSAID pga. økt risiko for alvorlige komplikasjoner som gastrointestinale sår, perforasjoner og blødninger. Unngå annet inntak av paracetamol eller acetylsalisylsyre, og overdrevent koffeininntak. Livstruende kutane reaksjoner, som Stevens-Johnsons syndrom (SJS), akutt generalisert eksantematøs pustulose (AGEP) og toksisk epidermal nekrolyse (TEN), er rapportert ved bruk av paracetamol. Pasienter bør informeres om tegn/symptomer og overvåkes tett for hudreaksjoner. Behandlingen skal avsluttes umiddelbart ved symptomer/tegn på SJS, AGEP og TEN. Paracetamolindusert levertoksisitet kan forekomme ved terapeutiske doser, kort behandling, uten tidligere leverskader og ved lavere doser ved samtidig inntak av alkohol, leverenzyminduktorer eller levertoksiske midler. Forsiktighet/oppfølging ved nedsatt leverfunksjon og ved kronisk bruk av høye doser paracetamol. Alkohol kan øke risikoen for gastrointestinal skade dersom det tas samtidig med acetylsalisylsyre. Kronisk bruk kan gi sideroblastanemi. Samtidig bruk med NSAID bør unngås. Dersom gastrointestinale blødninger eller sår utvikles, bør acetylsalisylsyrebehandling avbrytes. Risiko for gastrointestinale blødninger, sår og perforasjoner øker med økende NSAID-dose hos pasienter med en forhistorie med sår, spesielt assosiert med blødnings- og perforasjonskomplikasjoner og hos eldre. Disse bør starte på lavest mulig dose sammen med beskyttende legemidler. Dette gjelder også for pasienter som samtidig tar andre legemidler som øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Pasienter med overfølsomhet eller astmalignende reaksjoner på salisylater eller lignende, skal kun behandles med nødhjelp tilgjengelig. Behandling skal avsluttes ved tegn på overfølsomshetsreaksjoner. Kan gi giktanfall hos predisponerte. Ved samtidig eksponering for nyretoksiske substanser, tidligere nyresvikt eller ved disposisjon, kan langtidsbruk gi analgetisk nefropati. Langtidsbruk av kombinasjonen paracetamol/acetylsalisylsyre kan gi økt nyretoksisitet. Bør ikke brukes ved vedvarende nedsatt nyrefunksjon, spesielt ved genetisk disposisjon. Langtidsbruk med høye doser kan gi hodepine. Mulig sammenheng mellom acetylsalisylsyre og Reyes syndrom hos barn/unge med feber. Brå seponering etter langtidsbruk med høye doser kan gi seponeringssymptomer. Kan maskere infeksjoner. Hyppig bruk bør unngås ved diabetes mellitus, dehydrering, kronisk lavt blodtrykk, traumer eller samtidig bruk av antirevmatika. Brukes ikke ved galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B E51
NSAID, kortikosteroider, hemmere av blodplateaggregering, trombolytiske midler og SSRI øker risikoen for gastrointestinale bivirkninger. Kan øke hypoglykemisk effekt av sulfonylureaderivater. Kan gi redusert serumkonsentrasjon av glibenklamid. Motvirker probenecid, sulfin-pyrazon og benzbromaron, og kombinasjon er ikke anbefalt. Kan øke fri plasmakonsentrasjon av valproat. Acetylsalisylsyre øker plasmakonsentrasjonen av metotreksat. Kombinasjon med metotreksat ≥15 mg/uke er kontraindisert, og forsiktighet utvises ved metotreksat <15 mg/uke. Acetylsalisylsyre gir økt konsentrasjon av digoksin og litium. Plasmakonsentrasjonen følges, ev. dosejustering. Kan øke effekten av antikoagulantia. Alkohol gir økt toksisitet av acetylsalisylsyre (f.eks. gastrointestinal toksisitet) og paracetamol. Kan redusere blodtrykkssenkende effekt av diuretika/antihypertensiver. Kombinasjonen acetylsalisylsyre/ACE-hemmere kan øke risikoen for nedsatt nyrefunksjon. Kan øke nyretoksisk effekt av ciklosporin og takrolimus, og nyrefunksjonen skal følges. Pga. økt risiko for metabolsk acidose tilrådes forsiktighet ved samtidig behandling med salisylater og acetazolamid. Det anbefales at pasienten ikke får salisylater i 6 uker etter å ha fått varicellavaksine, da det er sett tilfeller av Reyes syndrom etter bruk av salisylater under varicellainfeksjoner. Enkelte antiepileptika, rifampicin, barbiturater, johannesurt (prikkperikum), reduserer AUC av paracetamol. Risiko for leverskade ved maks. dose paracetamol er høyere hos pasienter som får enzyminduktorer. Økt risiko for paracetamoltoksisitet ved samtidig behandling med andre hepatotoksiske legemidler eller legemidler som induserer mikrosomale leverenzymer, som visse antiepileptika (fenobarbital, fenytoin, karbamazepin, topiramat), rifampcin og alkohol. Paracetamol kan forsinke eliminasjonen av kloramfenikol betydelig. Plasmanivået av i.v. kloramfenikol følges. Zidovudin kan øke risikoen for nøytropeni. Isoniazid kan øke risikoen for levertoksisitet, og leverfunksjonen skal overvåkes. Kan gi nedsatt effekt av lamotrigin. Kolestyramin reduserer absorpsjonen av paracetamol. Den antikoagulerende effekten av warfarin og andre vitamin K-antagonister kan øke ved langvarig paracetamolbruk. Koagulering og blødningskomplikasjoner bør monitoreres ved bruk av paracetamol og vitamin K-antagonist. Samtidig bruk av flukloksacillin og paracetamol kan gi metabolsk acidose, spesielt ved risiko for glutationmangel, f.eks. ved sepsis, feilernæring eller kronisk alkoholisme. Ciprofloksacin hemmer koffeinmetabolismen. Perfloksacin halverer koffeinclearance. Fenylpropanolamin gir firedoblet økning i plasmakonsentrasjonen av koffein og kombinasjonen gir økt blodtrykk. Fluvoksamin reduserer koffeinclearance. Plasmakonsentrasjonen av klozapin påvirkes av koffein. Koffein øker litiumclearance. Koffein reduserer teofyllineliminasjonen. Cimetidin, orale antikonseptiva og disulfiram reduserer koffeinnedbrytningen. Koffein forsterker den synergistiske effekten av midler som kan gi takykardi. Barbiturater og røyking akselererer nedbrytningen av koffein. Koffein øker risikoen for at efedrinlignende stoffer fører til avhengighet. Ikke økt misbrukerpotensiale ved kombinasjon av koffein med acetylsalisylsyre eller paracetamol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Bør ikke brukes under 1. og 2. trimester hvis ikke absolutt nødvendig. Kontraindisert i 3. trimester.
Amming: Amming kan fortsette ved korttidsbruk av anbefalte doser. Paracetamolmonoterapi er anbefalt. Bør ikke brukes i lengre perioder eller i høye doser.
Fertilitet: Kan føre til nedsatt fertilitet hos kvinner. Vurder seponering.
Acetylsalisylsyre|Paracetamol|Koffein

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Abdominalsmerte, okkult blod, dyspepsi, halsbrann, kvalme/brekninger. Nevrologiske: Svimmelhet. Psykiske: Nervøsitet. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Palpitasjoner. Immunsystemet: Hypersensitivitet (hud). Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Øsofagitt, gastrointestinale sår og blødninger (kan gi jernmangelanemi). Hjerte/kar: Takykardi. Hud: Hyperhidrose, erytem. Immunsystemet: Hypersensitivitet (dyspné, hypotensjon, anafylaktisk sjokk, angioødem, alvorlige hudreaksjoner inkl. erythema multiforme). Lever/galle: Forhøyede transaminaser. Nevrologiske: Skjelvinger. Psykiske: Agitasjon. Øre: Vertigo. Øvrige: Utmattelse. Svært sjeldne (<1/10 000): Blod/lymfe: Endring i totalt blodbilde (unormal fullblod-telling), inkl. trombocytopeni, leukopeni, pancytopeni, agranulocytose. Endokrine: Hypoglykemi. Gastrointestinale: Gastrointestinal perforasjon. Hud: TEN, SJS, AGEP, «fixed drug eruption». Immunsystemet: Hypersensitivitet (urticaria og bronkospasme hos pasienter som reagerer allergisk på NSAID). Lever/galle: Unormal leverfunksjon. Nyre/urinveier: Svekket nyrefunksjon, nyresvikt. Ukjent frekvens: Blod/lymfe: Blødninger (neseblødning, blødning i tannkjøtt eller hud med mulig forlenget blødningstid som kan vedvare i 4-8 dager etter bruk av acetylsalisylsyre), trombocytopeni, hemolytisk anemi hos pasienter med glukose-6-fosfatdehydrogenase-mangel, pancytopeni, bicytopeni, aplastisk anemi, benmargssvikt, agranulocytose, nøytropeni, leukopeni. Gastrointestinale: Erosiv duodenitt/gastritt, kolitt, akutt pankreatitt under en hypersensitivitetsreaksjon forårsaket av acetylsalisylsyre. Hjerte/kar: Vaskulitt. Hud: «Fixed drug eruption». Infeksiøse: Isolerte tilfeller av forverring av infeksjonsrelaterte inflammasjoner ved systemisk bruk av NSAID (f.eks. utvikling av nekroser i ansiktet). Lever/galle: Leverskader (hovedsakelig hepatocellulært), kronisk hepatitt. Cytolytisk hepatitt, akutt leversvikt. Luftveier: Ikke-kardiogent lungeødem. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, somnolens, forvirring (overdosering acetylsalisylsyre), intrakraniell blødning som kan være dødelig, særlig hos eldre. Psykiske: Insomni, rastløshet. Øre: Dysakusi, tinnitus. Øye: Svekket syn.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For paracetamol N02B E01, acetylsalisylsyre N02B A01 og koffein N06B C01

Egenskaper

Klassifisering: Paracetamol og acetylsalisylsyre har analgetisk, antipyretisk og antiinflammatorisk effekt. Koffein forsinker tretthet og fremmer mental yteevne. Paralen er mer effektiv enn enkeltsubstansene/todelt kombinasjon (paracetamol og acetylsalisylsyre) mot smerte, og fører til redusert dose. Tid før maks. smertestillende effekt reduseres av koffein.
Virkningsmekanisme: Paracetamol: Mer hemmende effekt på cerebral enn perifer prostaglandinsyntese. Hemmer effekten av endogene pyrogener på hypothalamus. Acetylsalisylsyre: Hemmer cyklooksygenase, og dermed syntesen av prostaglandin E2, I2 og tromboksan A2. Uttalt, irreversibel hemming av blodplateaggregering. Koffein: Redusert hemming av adenosin på CNS.
Absorpsjon: Paracetamol: Fullstendig. 0,5-1,5 timer til Cmax. Acetylsalisylsyre: Cmax (totalsalisylat) etter 0,3-2 timer. Absolutt biotilgjengelighet 60-70%. Koffein: Nesten fullstendig. 30-40 minutter til Cmax.
Proteinbinding: Paracetamol: <50%. Acetylsalisylsyre: Konsentrasjonsavhengig (66-98%). Koffein: 30-40%.
Fordeling: Acetylsalisylsyre: Gjenfinnes i cerebral- og synovialvæske. Koffein: Fordeler seg i alle rom.
Halveringstid: Paracetamol: 1,5-2,5 timer. Acetylsalisylsyre: 2-30 timer (sterkt doseavhengig). Koffein: Store inter- og intraindividuelle variasjoner, typisk 4,1-5,7 timer.
Metabolisme: Paracetamol: Hepatisk. Hovedsakelig til glukuronider og sulfatkonjugater. En mindre fraksjon av toksiske metabolitter bindes av glutation og cystein. Acetylsalisylsyre: Til salisylsyre (aktiv metabolitt) før, under og etter absorpsjonen. Videre til konjugater og gentisinsyre. Koffein: Hepatisk til xantinderivater.
Utskillelse: Metabolittene utskilles via nyrene.

Andre opplysninger

Resultatet av undersøkelser av urinsyrenivå via fosforwolframsyre og blodglukosenivå via glukose oksidase-peroksidase kan påvirkes.

Pakninger uten resept

20 tabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 11.09.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.08.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Paralen, TABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
250 mg/250 mg/50 mg20 stk. (blister)
550878
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

ace-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.

acetylsalisylsyre (asa): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alkoholisme (alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

allergisk rhinitt: Betennelse i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er nesetetthet, rennede nese og nysing.

analgetikum (analgetika, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiepileptika (antiepileptikum): Legemiddel mot epilepsi.

antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).

antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyklooksygenase (cox): (COX: cyklooksygenase) Et enzym i kroppen som kan danne stoffer som øker smerte, feber og betennelse. Cyklooksygenase finnes i to former, COX-1 og COX-2. COX-1 danner også stoffer som beskytter magens slimhinne og som er nødvendig for å stoppe blødninger. COX-2 oppstår hovedsakelig ved betennelse. COX-enzymer hemmes av mange vanlige smertestillende legemidler.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust, tungpustethet): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

hyperhidrose (økt svetting, overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypertyreoidisme (tyreotoksikose, hypertyreose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammasjon (betennelse): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

jernmangelanemi: Anemi som skyldes lave eller nedsatte jernlagre i kroppen. Jern er nødvendig for at det skal dannes hemoglobin i de røde blodcellene. Hemoglobin binder til seg oksygen i lungene og frakter det rundt til cellene i kroppen med blodet. For lite hemoglobin kan derfor føre til for lite oksygen for kroppens behov.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

migrene: Migrene er anfall av hodesmerter - ofte halvsidige - der du samtidig kan ha kvalme, brekninger, lydoverfølsomhet og lysskyhet. Deles i to typer: Migrene med aura og migrene uten aura. Migreneanfall kan utløses f.eks. av stress, for lite søvn, psyksisk belastning, hormoneller forandringer, sterkt lys/sterke lukter eller enkelte matvarer.

nefropati: Fellesbetegnelse på sykdommer i nyrene.

nesepolypper: Utposning i nese eller bihule.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

prostaglandin: Prostaglandiner omfatter en gruppe av hormonlignende stoffer som finnes i de fleste vev og organer i kroppen. Prostaglandiner påvirker blant annet blodtrykk, muskelspenninger, fettvev og immunsystemet.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

sjs (stevens-johnsons syndrom): En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

somnolens (søvnighet, døsighet): Lett grad av nedsatt bevissthet.

ssri: (SSRI: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors) SSRI er en gruppe medisiner mot blant annet depresjon og tvangslidelser. De hemmer reopptak av signalstoffet serotonin i nerveceller i sentralnervesystemet.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.