Paracetduo

Weifa

Analgetikum. Antipyretikum.

ATC-nr.: N02B E51

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 N06B C01
Koffein
 
PNEC: 40 μg/liter
Salgsvekt: 1 110,88086 kg
Miljørisiko: Bruk av koffein gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Koffein har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at koffein er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 24.01.2017) er utarbeidet av Recip AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N02B E01
Paracetamol
 
PNEC: 9,2 μg/liter
Salgsvekt: 226 912,714435 kg
Miljørisiko: Bruk av paracetamol gir middels høy risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Paracetamol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Paracetamol brytes ned langsomt i miljøet.
Miljøinformasjonen (datert 21.03.2017) er utarbeidet av GlaxoSmithKline Consumer Healthcare.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

BRUSETABLETTER 500 mg/65 mg: Hver brusetablett inneh.: Paracetamol 500 mg, koffein 65 mg, aspartam, sakkarinnatrium, sorbitol, hjelpestoffer. Sitron- og mentolsmak.


Indikasjoner

Voksne og barn >12 år: Korttidsbehandling av feber f.eks. ved forkjølelse og influensa, milde til moderate smerter, som f.eks. hodepine, tannpine, menstruasjons-, muskel- og leddsmerter.
Reseptfri bruk: Voksne og barn >15 år: Korttidsbehandling av feber, f.eks. ved forkjølelse og influensa, milde til moderate smerter, som f.eks. hodepine, tannpine, menstruasjons-, muskel- og leddsmerter. Ved høy feber må lege kontaktes.

Dosering

Voksne (inkl. eldre) og barn >12 år (>40 kg): 1-2 brusetabletter inntil 3 ganger daglig med et intervall på minst 4 timer. Høyeste enkeltdose er paracetamol 1 g (2 brusetabletter), maks. daglig dose er paracetamol 3 g (6 brusetabletter).
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Doseringen må justeres eller doseringsintervallet forlenges. Daglig effektiv paracetamoldose bør ikke overskride 60 mg/kg/dag (≤2 g/dag) i følgende situasjoner: Voksne/ungdom <50 kg, lett til moderat nedsatt leverfunksjon/Gilberts syndrom, dehydrering, kronisk underernæring, skadelig alkoholforbruk. Nedsatt nyrefunksjon: Doseringen må justeres. GFR 10-50 ml/minutt: 1 brusetablett hver 6. time. GFR <10 ml/minutt: 1 brusetablett hver 8. time. Barn <12 år: Skal ikke brukes.
Administrering: Oppløses i minst et 1/2 glass vann og drikkes.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Alvorlig leversvikt. Akutt hepatitt. Barn <12 år.

Forsiktighetsregler

Paracetamol må brukes med forsiktighet ved nedsatt leverfunksjon, nedsatt nyrefunksjon, hemolytisk anemi eller nedsatt funksjon av enzymet glukose-6-fosfatdehydrogenase. Ved langtidsbehandling kan mulighet for svekket nyrefunksjon ikke utelukkes. Ved redusert tilgang på karbohydrat og høyverdig protein er sikkerhetsmarginen for toksiske leverreaksjoner mindre enn ved normal ernæringstilstand. Vedvarende bruk eller maks. doser, spesielt ved svekket ernæringstilstand pga. alkoholmisbruk, anoreksi eller feilernæring, medfører økt risiko for leverpåvirkning. Behandling av febertilstander hos barn bør av samme årsak helst være kortvarig. Langtidsforbruk av alkohol øker risikoen for paracetamolrelatert levertoksisitet betraktelig. Pasienten må advares mot å ta andre paracetamolpreparater. Overdrevent inntak av koffein (f.eks. kaffe, te eller energidrikker) bør unngås. Ved langtidsbruk (>3 måneder) av analgetika med inntak hver 2. dag eller oftere, kan hodepine utvikles eller forverres. Hodepine utløst av overforbruk av analgetika bør ikke behandles med doseøkning. I slike tilfeller bør analgetika seponeres i samråd med lege. Hjelpestoffer: Inneholder 362,3 mg natrium. Bør tas i betraktning hos personer på kontrollert natriumdiett. Inneholder 100 mg sorbitol, og bør ikke brukes ved hereditær fruktoseintoleranse.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se N02B E51
Paracetamol: Vedvarende høy dosering, >1,5-2 g daglig eller 4 g daglig i minst 4 dager, kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia. Økt overvåkning av INR-verdier bør utføres under hele og etter kombinasjonsbehandlingen. Dosejustering kan være nødvendig. Leverenzyminduktorer kan øke hepatotoksisiteten av paracetamol pga. økt/raskere dannelse av toksiske metabolitter. Probenecid forårsaker ca. halvering i paracetamolclearance, og reduksjon i paracetamoldosen bør overveies. Salisylamid kan forlenge t1/2 for paracetamoleliminering. Metoklopramid og domperidon øker paracetamolabsorpsjonen. Kolestyramin reduserer paracetamolabsorpsjonen. Isoniazid reduserer paracetamolclearance med 20%, klinisk relevans ukjent. Paracetamol reduserer lamotrigins biotilgjengelighet og muligens effekten. Samtidig bruk av paracetamol og zidovudin kan gi nøytropeni eller hepatotoksisitet. Dersom kronisk paracetamolbehandling skal administreres samtidig med zidovudin, bør telling av hvite blodceller og leverfunksjonstest overvåkes, spesielt hos feilernærte pasienter. Paracetamol kan påvirke kloramfenikols farmakokinetikk. Overvåkning av kloramfenikolnivåene i plasma anbefales ved kloramfenikolbehandling ved injeksjon. Koffein: Fenylpropanolamin gir en firedobbel økning i plasmakonsentrasjonen av koffein. Økt risiko for CNS-bivirkninger. Koffein kan forsterke effekten av fenylpropanolamin og andre sympatomimetika som gir takykardi. Fluvoksamin reduserer koffeinclearance betydelig. Samtidig bruk kan gi koffeinforgiftning. Ciprofloksacin hemmer koffeinmetabolismen (fører til dobling i koffeinplasmakonsentrasjonen). Koffein har antagonistisk virkning på sedativer og beroligende midler. Koffein kan øke blodtrykket og motvirke hypotensiv virkning av betablokkere; samtidig bruk bør unngås. Disulfiram reduserer koffeinclearance med opptil 50%. Samtidig bruk bør unngås. Koffein reduserer vasodilaterende effekt av dipyramidol. Koffein bør seponeres minst 5 dager før bildediagnostikk av hjertet. Enoksacin: Øker plasmakonsentrasjonen av koffein (kan føre til oppstemthet eller hallusinasjoner). Meksiletin og norfloksacin: Øker plasmakonsentrasjonen av koffein. Stiripentol: Kan øke plasmakonsentrasjonen av koffein med risiko for overdose. Koffein utviser kompetitiv hemming av klozapinmetabolismen; skal derfor ikke brukes samtidig med klozapin. Koffein kan gi en liten reduksjon i serumnivåene av litium. Ved samtidig bruk bør risikoen for økning av litium i serum, ved plutselig bortfall av koffein, tas i betraktning. MAO-hemmere kan øke koffeins stimulerende effekt. Metoksalen reduserer koffeinclearance og kan øke koffeins effekt. Fenytoin fordobler koffeinclearance, selv om koffein ikke påvirker fenytoinmetabolismen. Pipemidinsyre reduserer koffeinclearance og øker koffeins effekt. Teofyllin og koffein har samme metabolismevei, og dette gir redusert clearance for teofyllin ved samtidig bruk. Samtidig bruk bør unngås. Levotyroksin kan, i likhet med koffein, øke blodtrykket, og disse bør ikke brukes samtidig. Efedrin og koffein interagerer og gir signifikante kardiovaskulære effekter. Samtidig bruk bør derfor unngås.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Under normale terapeutiske forhold kan preparatet brukes under graviditet og amming, men bare etter nøye vurdering av nytte/risiko.
Graviditet: Paracetamol: En stor mengde data indikerer ingen misdannelser eller føto-/neonatal toksisitet. Kan brukes under graviditet dersom klinisk nødvendig. Laveste effektive dose i kortest mulig tid og med lavest mulig hyppighet bør brukes. Koffein: Gravide anbefales å begrense inntak av koffein til et minimum, da data antyder mulig risiko på fosteret.
Amming: Paracetamol: Skilles ut i morsmelk i små mengder. Bivirkninger hos diende barn er ikke rapportert. Kan brukes under amming. Anbefalt dose skal ikke overskrides. Forsiktighet bør utvises ved langvarig bruk. Koffein: Skilles ut i morsmelk. Atferden til diende barn kan påvirkes (opphisselse, dårlig søvnmønster). Tilgjengelige data kontraindiserer ikke amming.
Fertilitet: Ingen tilgjengelige data.
Paracetamol|Koffein

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Nevrologiske: Nervøsitet, svimmelhet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni, leukopeni, hemolytisk anemi. Hud: Allergiske reaksjoner, eksantem. Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Lever/galle: Hepatisk dysfunksjon. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Hud: Alvorlige hudreaksjoner. Nyre/urinveier: Ved langtidsbehandling kan muligheten for nedsatt nyrefunksjon ikke utelukkes. Ved kombinasjon med annet koffeininntak, kan den resulterende økte koffeindosen øke potensialet for koffeinrelaterte bivirkninger som søvnløshet, rastløshet, angst, irritabilitet, hodepine, gastrointestinalt ubehag og palpitasjoner.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Se Giftinformasjonens anbefalinger: For paracetamol N02B E01 og koffein N06B C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Paracetamol: Anilinderivat med sentral og perifer analgetisk effekt, og antipyretisk effekt via varmereguleringssenteret i hypothalamus. Påvirker ikke hemostasen og irriterer ikke gastrointestinalslimhinnen. Koffein: Øker smertestillende effekt av paracetamol, stimulerer CNS og kan dermed minske utmattelse/tretthet som ofte assosieres med smerter.
Absorpsjon: Brusetabletter absorberes raskere enn tabletter. Paracetamol: Raskt og nær fullstendig. Koffein: Raskt. Cmax innen 1 time.
Proteinbinding: Paracetamol: Ubetydelig.
Fordeling: Paracetamol: Distribueres raskt og fordeles til de fleste vev. Vd: Ca. 1 liter/kg.
Halveringstid: Paracetamol: 2-3 timer. Kan forlenges ved toksiske doser eller ved leverskade. Koffein: 3,5 timer.
Metabolisme: Paracetamol: Metaboliseres hovedsakelig til glukuronider og sulfatkonjugater. En mindre fraksjon metaboliseres av CYP450-enzymer til en reaktiv intermediærmetabolitt som konjugeres i leveren med glutation, som beskytter mot skadelig effekt av paracetamols reaktive metabolitt. Lavt glutationinnhold i utsatte vev disponerer for organskade. Koffein: Nesten fullstendig levermetabolisme ved oksidasjon og demetylering til ulike xantinderivater.
Utskillelse: Paracetamol: Via nyrene, hovedsakelig som glukuronider og sulfater (80-90%) eller uforandret (2-3%), samt en mindre mengde som cystein- og merkaptursyrekonjugater. Koffein: Både koffein og dets derivater utskilles via urinen.

Andre opplysninger

Paracetamol kan påvirke urinsyretester med fosforwolframsyre og blodglukosetester ved glukose-oksidase-peroksidase.

Pakninger uten resept

20 brusetabletter er unntatt fra reseptplikt.

Sist endret: 06.01.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

29.11.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Paracetduo, BRUSETABLETTER:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
500 mg/65 mg10 stk. (tablettrør)
141434
-
-
*FSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

analgetika (analgetikum, smertestillende middel, smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.

angst: Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antikoagulantia (antikoagulantium): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.

antipyretikum (antipyretika, antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

clearance: Et mål på kroppens evne til å skille ut en substans pr. tidsenhet, vanligvis via nyrene.

cns (sentralnervesystemet): Er en av nervesystemets to hoveddeler (den andre hoveddelen er det perifere nervesystemet). CNS består av hjernen og ryggmargen.

cyp450 (cytokrom p-450, cyp): Gruppe av jernholdige enzymer som i stor grad er involvert i nedbrytningen av legemidler i kroppen.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

forkjølelse: Virusinfeksjon i nese og svelg. Vanlige symptomer er hoste, snue, nysing, sår hals, hodepine og ev. lett feber.

gfr: (GFR: Glomerulær filtrasjonsrate) Mål på vannmengden som filtreres ut av plasma i nyrene. Verdien sier noe om hvor godt nyrene fungerer. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hemolytisk anemi: Blodsykdom forårsaket av at røde blodlegemer brytes ned raskere enn normalt. Det mest åpenbare symptomet er tretthet, men kan også gi blekhet.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

influensa: Infeksjon i luftveiene forårsaket av influensavirus. Symptomer er smerter i muskler og ledd, hodepine, vondt i halsen, hoste, snue, kuldegysninger og feber.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

mao-hemmere (maoh): (MAOH: monoaminoksidasehemmer) MAO A-hemmere brukes til å behandle depresjon ved å øke nivået av monoaminer i hjernen. MAO B-hemmere brukes i kombinasjon med L-dopa til å behandle Parkinsons sykdom.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

sedativ: Avslappende, beroligende.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.