Pamorelin

Ipsen


Gonadotropinfrigjørende hormonanalog.

L02A E04 (Triptorelin)



PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 3,75 mg, 11,25 mg og 22,5 mg: Hvert sett inneh.: I) Hetteglass: Triptorelinembonat tilsv. triptorelin 3,75 mg, resp. 11,25 mg og 22,5 mg, laktid​/​glykolidpolymer, mannitol, karmellosenatrium, polysorbat 80. II) Ampulle: Vann til injeksjonsvæsker. III) 1 sprøyte og 2 kanyler.


Indikasjoner

Alle styrker: Behandling av lokalavansert eller metastaserende, hormonavhengig prostatacancer. Behandling av høyrisiko lokalisert eller lokalavansert, hormonavhengig prostatacancer, i kombinasjon med strålebehandling. 3,75 mg: Brystkreft: Adjuvant behandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer ved hormonreseptorpositiv brystkreft i tidlig stadium hos kvinner med høy risiko for tilbakefall, som er bekreftet premenopausale etter fullført kjemoterapi. 22,5 mg: Behandling av sentral pubertas precox (SPP) hos barn ≥2 år med inntreff av SPP før 8 år hos jenter og før 10 år hos gutter.

Dosering

Anbefalt dose:
Prostatacancer
1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang pr. måned (hver 4. uke), 1 hetteglass à 11,25 mg hver 3. måned eller 1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. måned. Data viser at ved tilleggsbehandling under og etter strålebehandling ved høyrisiko lokalisert eller lokalavansert, hormonavhengig prostatacancer foretrekkes strålebehandling etterfulgt av langvarig androgen deprivasjonsbehandling fremfor kortvarig. Anbefalt varighet av androgen deprivasjonsbehandling ved høyrisiko lokalisert eller lokalavansert prostatacancer som får strålebehandling er 2-3 år. Hos pasienter med kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft som ikke er kirurgisk kastrerte og som får en GnRH-agonist, som triptorelin, og er kvalifisert for behandling med abirateronacetat (androgenbiosyntesehemmer) eller enzalutamid (androgenreseptorfunksjonshemmer), bør behandling med GnRH-agonist fortsette.
Brystkreft
1 hetteglass à 3,75 mg 1 gang pr. måned (hver 4. uke) som i.m. injeksjon i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer. Triptorelin bør startes etter fullført kjemoterapi og premenopausalstatus er bekreftet. Triptorelin må startes minst 6-8 uker før start med aromatasehemmer. Minimum 2 triptorelininjeksjoner (4 ukers intervall mellom injeksjonene) bør gis innen start med aromatasehemmer. For å unngå rebound-effekt hos premenopausale kvinner med økning av sirkulerende østrogen, skal triptorelin ikke avbrytes under behandling med aromatasehemmer. Anbefalt behandlingsvarighet for adjuvant behandling i kombinasjon med annen hormonbehandling er opptil 5 år.
Pubertas precox (<8 år hos jenter og <10 år hos gutter)
1 hetteglass à 22,5 mg hver 6. måned som én enkelt i.m. injeksjon.
Spesielle pasientgrupper
  • Nedsatt lever-​/​nyrefunksjon: Ingen dosejustering.
  • Barn og ungdom: 3,75 mg og 11,25 mg: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Ikke indisert. 22,5 mg: Behandling bør gjøres under generell overvåkning av pediatrisk endokrinolog, spesialist i pediatri eller endokrinologi med ekspertise innen sentral pubertas precox. Behandling skal avbrytes ved fysiologisk pubertetsalder hos gutter og jenter, og ikke fortsettes hos jenter med benmodning >12-13 år. Begrensede data for gutter mht. optimalt tidspunkt for behandlingsavbrudd ut fra benalder, men det anbefales å avbryte behandling ved benmodning >13-14 år.
Tilberedning​/​Håndtering Se pakningsvedlegg. Aseptisk tilberedning. Kun til engangsbruk. Skal ikke blandes med andre legemidler.
Administrering Settes som én enkelt i.m. injeksjon (alle styrker) eller som én enkelt s.c. injeksjon (3,75 mg). Etter rekonstituering bør suspensjonen injiseres umiddelbart for å unngå utfelling. Injeksjonsstedet bør varieres. Intravaskulær injeksjon må unngås pga. mikrogranulater i suspensjonen. Skal gis under legetilsyn.

Kontraindikasjoner

Alle styrker: Overfølsomhet for GnRH, dets analoger eller for innholdsstoffene. Graviditet og amming. 3,75 mg: Premenopausal brystkreft: Oppstart av aromatasehemmer før adekvat ovariesuppresjon med triptorelin er oppnådd.

Forsiktighetsregler

Kan gi nedsatt benmineraltetthet. Samtidig bruk av bisfosfonat kan redusere benmineraltap. Spesiell forsiktighet utvises ved tilleggsrisiko for osteoporose (f.eks. kronisk alkoholmisbruk, røyking, langtidsbehandling med legemidler som fører til redusert benmineraltetthet, f.eks. antikonvulsiva eller kortikoider, osteoporose i familien, feilernæring). Behandling kan avdekke ukjente gonadotrope hypofyseadenomer, der pasienten kan ha hypofyseapopleksi karakterisert ved plutselig hodepine, oppkast, synsforstyrrelser og oftalmoplegi. Økt risiko for depressive episoder (inkl. alvorlige). Pasienten bør informeres om dette og få egnet behandling ved symptomer. Pasienter med kjent depresjon bør overvåkes nøye under behandling. Prostatacancer (alle styrker): Gir initialt forbigående økt serumtestosteron, og kan i enkelte tilfeller gi forbigående symptomforverring de første behandlingsukene. Samtidig bruk av et egnet antiandrogen i initial behandlingsfase bør vurderes for å motvirke dette. Forbigående forverring av prostatakreftsymptomer i form av økte urineringssymptomer og forbigående økt metastatisk smerte kan opptre hos noen få (går vanligvis over i løpet av 1-2 uker). Behandles symptomatisk. Forverring av sykdomssymptomer knyttet til spredning, som ryggmargskompresjon og urinveisobstruksjon kan oppstå. Ved ryggmargskompresjon eller nedsatt nyrefunksjon bør standardbehandling startes, i ekstreme tilfeller bør orkiektomi vurderes. Nøye oppfølging kreves de første behandlingsukene, spesielt ved vertebrale metastaser med risiko for ryggmargskompresjon og ved urinveisobstruksjoner. Etter orkiektomi gir ikke triptorelin ytterligere reduksjon i serumtestosteron. Kastrasjonsnivå av testosteron nås ved slutten av 1. måned, og serumtestosteron opprettholdes ved injeksjon hver måned (3,75 mg), hver 3. måned (11,25 mg) eller hver 6. måned (22,5 mg). Behandlingseffekt følges ved å måle serumtestosteron og PSA. Langtidsbruk er forbundet med økt bentap og kan føre til osteoporose og økt risiko for benbrudd, som kan gi ukorrekt diagnose av benmetastaser. Behandling kan forlenge QT-intervallet. Ved risikofaktorer for forlenget QT-tid eller -intervall i anamnesen, og ved samtidig bruk av legemidler som kan forlenge QT-intervallet, bør nytte-​/​risiko, inkl. risiko for torsades de pointes, vurderes før behandlingsstart. Metabolske endringer (f.eks. glukoseintoleranse, fettlever) eller økt kardiovaskulær sykdomsrisiko kan oppstå. Ved høy metabolsk eller kardiovaskulær sykdomsrisiko anbefales nøye vurdering før behandlingsstart og hensiktsmessig oppfølging under behandling. Gir suppresjon av hypofyse-gonadesystemet. Normal funksjon kommer vanligvis tilbake etter avsluttet behandling. Diagnostiske tester av hypofyse-gonadefunksjonen under og etter avsluttet behandling med GnRH-analoger kan derfor være misvisende. Økt lymfocyttall er sett, og synes å være pga. GnRH-indusert kastrasjon, og indikerer trolig at gonadehormoner er involvert i thymusinvolusjon. Kvinner (3,75 mg): Bruk gir sannsynligvis en gjennomsnittsreduksjon i benmineraltetthet på 1% pr. måned i løpet av 6 måneders behandling. Hver 10% reduksjon i benmineraltetthet er forbundet med ca. 2-3 ganger økt benbruddsrisiko. Ingen data for pasienter med tidligere osteoporose/risiko for osteoporose. Siden redusert benmineraltetthet sannsynligvis er mer skadelig hos disse pasientene, bør behandlingen vurderes individuelt og, etter nøye vurdering, kun startes hvis nytte oppveier risiko. Tilleggstiltak for å motvirke tap av benmineraltetthet bør vurderes. Brystkreft (3,75 mg): For å oppnå adekvat ovariesuppresjon hos premenopausale kvinner bør triptorelinbehandling gis minst 6-8 uker før start med aromatasehemmer. Månedlige triptorelininjeksjoner skal gis som planlagt og uten avbrytelser under hele aromatasehemmerbehandlingen. Kvinner som er premenopausale ved diagnostisering og etter kjemoterapi blir amenoreiske, kan miste eller fortsatt ha østrogenproduksjon i ovariene. Uavhengig av menstruasjonsstatus skal premenopausalstatus bekreftes etter kjemoterapi og før triptorelinstart ved å kontrollere om blodnivå av østradiol og follikkelstimulerende hormon (FSH) er innenfor referanseintervallet for premenopausale kvinner. Dette for å unngå unødvendig triptorelinbehandling i tilfelle kjemoterapiindusert menopause. Etter triptorelinstart er det viktig å bekrefte adekvat ovariesuppresjon (gonadotropinanalogindusert menopause) ved gjentatte undersøkelser av sirkulerende FSH og østradiol, for å vurdere om behandling med aromatasehemmere i denne undergruppen er iht. anbefalt klinisk praksis. Ovariesuppresjon bør bekreftes ved lavt FSH- og østradiolnivå før behandlingsstart med aromatasehemmer. Målinger bør gjentas hver 3. måned under kombinasjonsbehandling med triptorelin og aromatasehemmer for å unngå økt sirkulerende østrogen gjennom aromatasehemmer-indusert rebound-effekt, med konsekvenser på brystkreften. Vær obs på at sirkulerende FSH-nivåer senkes som respons på GnRH-analogindusert ovariesuppresjon (indusert menopause), i motsetning til naturlig menopause hvor FSH-nivåene er økt. Triptorelin som adjuvant behandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer er forbundet med høy osteoporoserisiko. Høyere osteoporoseforekomst er sett ved triptorelin i kombinasjon med aromatasehemmer enn ved kombinasjon med tamoksifen. Før triptorelinstart skal benmineraltetthet evalueres, spesielt ved flere risikofaktorer for osteoporose. Pasienten overvåkes nøye og behandles for​/​forebygges mot osteoporose ved behov. Hos premenopausale kvinner med HR+ brystkreft i tidlig stadium skal triptorelinbehandling i kombinasjon med tamoksifen eller en aromatasehemmer etterfølge en nøye individuell nytte-​/​risikovurdering. Ved avbrutt triptorelinbehandling skal aromatasehemmer seponeres innen 1 måned etter siste triptorelininjeksjon (1 måneds formulering). Risiko for muskelskjelettlidelser (inkl. ledd- eller muskelskjelettsmerter) ved triptorelin i kombinasjon med enten en aromatasehemmer eller tamoksifen er hhv. ca. 89% og 76%. Premenopausale kvinner med brystkreft som får triptorelin i kombinasjon med enten eksemestan eller tamoksifen skal jevnlig overvåkes for kardiovaskulære risikofaktorer, blodtrykk og risikofaktorer for diabetes via jevnlig overvåkning av blodglukose. Egnet antidiabetisk behandling startes ved behov iht. nasjonale retningslinjer. Depresjon er sett hos ca. 50% av triptorelinbehandlede pasienter i kombinasjon med tamoksifen eller eksemestan, men <5% hadde alvorlig depresjon (grad 3-4). Pasienten bør informeres om dette og behandles hensiktsmessig ved symptomer. Pasienter med kjent​/​tidligere depresjon skal overvåkes nøye under behandling. Særlig hensyn bør tas til informasjonen som forskrives om relevant sikkerhetsinformasjon når eksemestan og tamoksifen gis i kombinasjon med triptorelin. Kjemoterapi kan indusere midlertidig amenoré eller permanent tap av ovariefunksjoner pga. cytotoksisk skade på gonadevev. Bevaring av premenopausalstatus etter fullført kjemoterapi skal bekreftes iht. kliniske retningslinjer ved at østradiol- og FSH-nivå er innenfor referanseverdiene for premenopausale kvinner. Sentral pubertas precox (22,5 mg): Behandling av barn med progressive hjernetumorer bør vurderes nøye individuelt mht. nytte​/​risiko. Perifer pubertas precox (tumor eller hyperplasi av gonader​/​binyre) og gonadotropinuavhengig pubertas precox (testikkeltoksikose, familiær leydigcellehyperplasi) bør utelukkes. Hos jenter kan innledende ovariestimulering ved behandlingsstart, etterfulgt av behandlingsindusert bortfall av østrogen, gi vaginalblødning av lett til moderat intensitet 1. måned. Behandlingen er langvarig og justeres individuelt. Bør gis så regelmessig som mulig hver 6. måned. Forsinket injeksjon på noen dager (169 ± 3 dager) i unntakstilfeller påvirker ikke behandlingsresultatet. Utvikling av pubertetstegn vil skje etter avsluttet behandling. Informasjon angående fremtidig fertilitet er begrenset, men fremtidig reproduksjonsfunksjon og fertilitet ser ikke ut til å bli påvirket av GnRH-behandling. Hos de fleste jenter vil regelmessig menstruasjon starte i gjennomsnitt 1 år etter avsluttet behandling. Benmineraltetthet kan reduseres under behandling pga. forventede effekter av østrogensuppresjon. Etter avsluttet behandling er imidlertid senere tilvekst av benmasse bevart, og maksimal benmasse i sen ungdomstid virker ikke påvirket av behandlingen. Epiphysiolysis capitis femoris kan sees etter avsluttet behandling, muligens fordi lave østrogennivåer under behandling svekker epifyseskiven. Økt veksttempo etter behandlingsavslutning fører deretter til redusert skjærkraft som er nødvendig for epifysiolyse. Idiopatisk intrakraniell hypertensjon (IIH): Er sett hos barn. Pasienten bør advares om tegn​/​symptomer på IIH, inkl. alvorlig eller tilbakevendende hodepine, synsforstyrrelser og tinnitus. Seponering bør vurderes ved IIH. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. hetteglass, og er så godt som natriumfritt. Bilkjøring og bruk av maskiner: Bivirkninger​/​resultat av underliggende sykdom, som svimmelhet, søvnighet og synsforstyrrelser, kan påvirke evnen til å kjøre bil og bruke maskiner.

Interaksjoner

Forsiktighet må utvises ved i.m. bruk ved samtidig antikoagulantiabehandling pga. risiko for hematomer på injeksjonsstedet. Forsiktighet utvises og hormonstatus overvåkes ved samtidig bruk av legemidler som påvirker hypofyseutskillelsen av gonadotropiner. Samtidig bruk av andre legemidler som forlenger QT-intervallet eller som kan indusere torsades de pointes bør vurderes nøye.

Graviditet, amming og fertilitet

GraviditetSkal ikke brukes. Samtidig bruk av GnRH-agonister er forbundet med teoretisk risiko for abort eller fosterskade. Før behandling skal potensielt fertile kvinner undersøkes nøye for å utelukke graviditet. Ikke-hormonelle prevensjonsmetoder bør brukes under behandling til menstruasjon kommer tilbake.
AmmingSkal ikke brukes.

 

Bivirkninger

Frekvensintervaller: Svært vanlige (≥1​/​10), vanlige (≥1/100 til <1​/​10), mindre vanlige (≥1/1000 til <1​/​100), sjeldne (≥1/10 000 til <1​/​1000), svært sjeldne (<1/10 000) og ukjent frekvens.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering​/​Forgiftning

Ingen erfaring.
BehandlingSymptomatisk.

Egenskaper og miljø

VirkningsmekanismeGnRH-agonist og potent hemmer av gonadotropinutskillelse. Gir forbigående økt nivå av LH, FSH, testosteron hos menn og østradiol hos kvinner. Kronisk og kontinuerlig bruk gir redusert LH- og FSH-utskillelse og hemmet steroiddannelse i gonadene. Prostatacancer: Redusert serumtestosteron tilsvarende det som normalt sees etter kirurgisk kastrasjon oppnås ca. 2-4 uker etter behandlingsstart, og gir ytterligere atrofi av kjønnsorganene. Effektene er vanligvis reversible ved seponering.
Absorpsjon3,75 mg: Menn: Hos friske frivillige er gjennomsnittlig Cmax 28,4 ng/ml etter 1-3 timer og 0,084 ng/ml etter 4 uker. Absolutt biotilgjengelighet ved i.m. er ca. 83% vs. i.v. bruk. Ingen signifikant akkumulering etter gjentatt månedlig i.m. bruk. Kvinner: Tmax: Ca. 2 timer. Geometrisk gjennomsnittsverdi for Cmax: 18,5 ng​/​ml. 11,25 mg: Tmax: 2 (2-6) timer. Cmax (0-85 dager): Ca. 37,1 ng​/​ml. Ingen akkumulering i løpet av 9 måneders behandling. 22,5 mg: Prostatacancer: Tmax: 3 (2-12) timer. Cmax (0-169 dager): 40 ng​/​ml. Pubertas precox: Tmax 4 (2‑8) timer. Cmax (0‑169 dager): 39,9 ng​/​ml. Ingen akkumulering i løpet av 12 måneders behandling.
FordelingVdss etter 0,5 mg triptorelin i.v. hos friske menn er ca. 30 liter.
HalveringstidI.v. bolusinjeksjon: Distribusjon og eliminasjon følger 3-kompartment-modell med t1/2 på hhv. ca. 6 minutter, 45 minutter og 3 timer. Terminal t1/2: 2,8 timer hos friske frivillige. T1/2 ved moderat og alvorlig nedsatt nyrefunksjon er hhv. 6,7 og 7,81 timer, og ved nedsatt leverfunksjon 7,65 timer. Data indikerer at triptorelin elimineres dobbelt så raskt hos unge. Det farmakokinetiske​/​farmakodynamiske forholdet er ikke-lineært og tidsavhengig.
UtskillelseLever og nyrer. Friske frivillige: 42% uforandret via urin. Nedsatt leverfunksjon: 62% uforandret via urin. ClCR hos friske frivillige er 150 ml/minutt og 90 ml/minutt ved nedsatt leverfunksjon, noe som indikerer at leveren er hovedsete for eliminasjon. Cltot: 212 ml​/​minutt.

Oppbevaring og holdbarhet

Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart etter tilberedning. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som normalt bør være <24 timer ved 2-8°C.

 

Pakninger, priser og refusjon

Pamorelin, PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon:

Styrke Pakning
Varenr.
Refusjon Pris (kr) R.gr.
3,75 mg 1 sett (hettegl. + amp.)
490552

Blå resept

1 190,10 C
11,25 mg 1 sett (hettegl. + amp.)
021820

Blå resept

2 977,70 C
22,5 mg 1 sett (hettegl. + amp.)
078476

Blå resept

5 759,70 C

SPC (preparatomtale)

Pamorelin PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 3,75 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Pamorelin PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 11,25 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Pamorelin PULVER OG VÆSKE TIL DEPOTINJEKSJONSVÆSKE, suspensjon 22,5 mg

Gå til godkjent preparatomtale

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på nettsiden til Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Legemidler sentralt godkjent i EU​/​EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Basert på SPC godkjent av DMP/EMA:

3,75 mg og 11,25 mg: 27.03.2023

22,5 mg: 13.10.2023


Sist endret: 01.06.2023
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)