Pamidronatdinatrium Pfizer

Pfizer

Bisfosfonat.

ATC-nr.: M05B A03

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 3 mg/ml: 1 ml inneh.: Pamidronatdinatrium 3 mg, mannitol, fosforsyre, natriumhydroksid og vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av tumorindusert hyperkalsemi. Forebygging av skjelettrelaterte komplikasjoner (patologiske frakturer, ryggradskompresjon, stråling eller kirurgi av benvev, hyperkalsemi) hos pasienter med brystcancer med benmetastaser eller multippelt myelom med benlesjoner, i tillegg til spesifikk behandling av tumoren.

Dosering

Pasienten skal gis pakningsvedlegget og pasientpåminnelseskortet.
Tumorindusert hyperkalsemi: Rehydrering med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml anbefales før og under behandling. Total dose for hver behandlingsperiode avhenger av initialt serumkalsiumnivå. Følgende retningslinjer er utledet fra kliniske data om ukorrigerte kalsiumverdier. Angitte doseområder gjelder også for kalsiumverdier korrigert for serum eller albumin hos rehydrerte pasienter.

Initialt serumkalsium (mmol/liter)

Initialt serumkalsium (mg %)

Anbefalt totaldose (mg)

<3

<12

15-30

3-3,5

12-14

30-60

3,5-4

14-16

60-90

>4

>16

90

Totaldosen kan administreres ved 1 eller flere infusjoner i løpet av 2-4 påfølgende dager. Maks. dose pr. behandlingsperiode er 90 mg for både initiale og gjentatte kurer. Signifikant reduksjon i serumkalsium sees vanligvis 24-48 timer etter administrering. Normalisering oppnås vanligvis innen 3-7 dager. Dersom normokalsemi ikke oppnås innen den tid, kan ytterligere 1 dose gis.
Multippelt myelom stadium III: 90 mg hver 4. uke.
Osteolytiske lesjoner med benmetastaser assosiert med brystkreft: 90 mg hver 4. uke. Dosen kan også administreres med 3 ukers intervaller samtidig med kjemoterapi hvis ønskelig.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett til moderat nedsatt leverfunksjon. Ikke undersøkt ved alvorlig nedsatt leverfunksjon, og spesifikke anbefalinger kan derfor ikke gis. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering unødvendig ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon (ClCR 61-90 til 30-60 ml/minutt). Ved fastslått eller mistenkt nedsatt nyrefunksjon (f.eks. ved tumorindusert hyperkalsemi eller multiple myelomer) anbefales det at infusjonshastigheten ikke overskrider 22 mg/time. Skal ikke gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt), bortsett fra ved livstruende tumorindusert hyperkalsemi hvor potensiell behandlingsfordel oppveier mulig risiko. Det anbefales overvåkning av nyrefunksjonen, f.eks. måling av serumkreatinin før hver dose pamidronat. Ved benmetastaser eller multippelt myelom som viser tegn til nedsatt nyrefunksjon, bør behandlingen avbrytes inntil nyrefunksjonen er innenfor 10% av verdien ved baseline. Se også Forsiktighetsregler. Barn og ungdom <18 år: Ingen klinisk erfaring.
Tilberedning/Håndtering: Må fortynnes med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsning 50 mg/ml før administrering. Pamidronatkonsentrasjonen i infusjonsoppløsningen må ikke overskride 90 mg/250 ml. Skal aldri blandes med oppløsninger som inneholder toverdige kationer som f.eks. kalsium. Kun klare oppløsninger praktisk talt uten partikler skal brukes. Kun til engangsbruk.
Administrering: Fortynnet oppløsning gis kun som langsom i.v. infusjon. Skal aldri gis som bolusinjeksjon. Infusjonshastigheten skal aldri overskride 60 mg/time (1 mg/minutt). Ved fastslått eller mistenkt nedsatt nyrefunksjon anbefales det at infusjonshastigheten ikke overskrider 22 mg/time, se Nedsatt nyrefunksjon. 90 mg/250 ml infusjonsvæske administreres normalt som en 2 timers infusjon. Ved multiple myelomer eller hyperkalsemi anbefales det at ≤90 mg/500 ml infusjonsvæske administreres i løpet av 4 timer. For å minimalisere lokale reaksjoner ved infusjonsstedet, bør kanylen settes forsiktig i en relativt stor vene.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene og for bisfosfonater.

Forsiktighetsregler

Pamidronat skal gis under overvåking av lege med mulighet for overvåking av de kliniske og biokjemiske effektene. Inneholder <1 mmol natrium (23 mg) pr. maks. dose (90 mg), dvs. praktisk talt natriumfritt. Kan forårsake øyeirritasjon. Skal aldri gis som bolusinjeksjon, da det kan føre til alvorlige lokale reaksjoner og tromboflebitt. Ved innledende behandling av tumorindusert hyperkalsemi er det vesentlig at det innføres i.v. rehydrering for å opprettholde urinproduksjonen. Pasienten bør være tilstrekkelig hydrert under hele behandlingen, men overhydrering må unngås, spesielt ved behandling med diuretika. Ved hjertesykdom, spesielt hos eldre, kan ytterligere overbelastning med saltvann utløse hjertesvikt (venstre ventrikkelsvikt eller kongestiv hjertesvikt). Feber (influensalignende symptomer) kan også bidra til denne forverringen. Etter behandlingsstart bør standard hyperkalsemirelaterte metabolske parametre, inkl. serumkalsium og serumfosfat overvåkes. Pasienter som har gjennomgått thyreoideakirurgi kan være spesielt følsomme for å utvikle hypokalsemi pga. relativ hypoparatyreoidisme. Ved anemi, leukopeni eller trombocytopeni bør hematologiundersøkelser gjennomføres regelmessig. Nedsatt nyrefunksjon: Pamidronat skal ikke gis sammen med andre bisfosfonater. Dersom andre kalsiumsenkende midler inkl. andre bisfosfonater brukes samtidig med pamidronat, kan det føre til signifikant hypokalsemi. Pamidronat er forbundet med nyretoksisitet manifestert ved forverring av nyrefunksjon og potensiell nyresvikt. Forverring av nyrefunksjon som utvikles til nyresvikt og dialyse er rapportert etter initialdose eller enkeltdose med pamidronat. Dersom nyrefunksjonen forverres under pamidronatbehandlingen, må infusjonen stanses. Det er rapportert om forverret nyrefunksjon (inkl. nyresvikt) etter langtidsbehandling ved multiple myelomer. Underliggende sykdomsutvikling og/eller samtidige komplikasjoner var imidlertid også til stede, og årsakssammenheng med pamidronat er derfor ikke påvist. Pga. risiko for klinisk signifikant forverring av nyrefunksjon som kan utvikles til nyresvikt, bør enkeltdoser med pamidronat ikke overstige 90 mg, og anbefalt infusjonstid bør observeres. Pamidronat utskilles uforandret hovedsakelig via nyrene, og derfor vil risiko for bivirkninger som påvirker nyrene være større ved nedsatt nyrefunksjon. Skal ikke gis ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, bortsett fra ved livstruende tumorindusert hyperkalsemi. Dersom klinisk vurdering tilsier at mulige fordeler oppveier risiko, kan pamidronat brukes med forsiktighet og nyrefunksjonen overvåkes nøye. Standard laboratorieparametre og kliniske nyrefunksjonsparametre må evalueres før hver dose pamidronat, særlig ved hyppige pamidronatinfusjoner over lengre tid, ved nyresykdom eller predisponering for nedsatt nyrefunksjon. Væskebalansen må også følges nøye. Kalsium og vitamin D-tilskudd: I fravær av hyperkalsemi, bør pasienter med hovedsakelig lytiske benmetastaser eller multippelt myelom, som har risiko for kalsium- eller vitamin D-mangel, få oralt kalsium- og vitamin D-tilskudd for å redusere risikoen for hypokalsemi. Osteonekrose i kjeven (ONJ): ONJ er rapportert. Oppstart eller ny omgang av behandling skal forsinkes ved ikke-tillegede, åpne bløtvevslesjoner i munnen unntatt i medisinske nødsituasjoner. Tannlegeundersøkelse med forebyggende tannpleie og individuell risikovurdering anbefales før behandling hos pasienter med samtidige risikofaktorer. Følgende faktorer skal vurderes ved evaluering av risiko for å utvikle ONJ: Styrken (høyere risiko for høypotente sammensetninger), administreringsmåte (høyere risiko for parenteral administrering) og kumulativ dose av bisfosfonatet, kreft, komorbide forhold (f.eks. anemi, koagulopatier, infeksjon), røyking, samtidige behandlinger (kjemoterapi, angiogenesehemmere, radioterapi på hals og hode, kortikosteroider), historikk med tannsykdom, dårlig munnhygiene, periodontal sykdom, invasive tannprosedyrer (f.eks. tanntrekkinger) og dårlig tilpasset gebiss. Administreringsplanen for pasientene som utvikler ONJ skal settes opp i samarbeid mellom lege og tannlege/tannkirurg. Midlertidige behandlingsavbrudd skal vurderes inntil tilstanden løser seg og medvirkende risikofaktorer er dempet hvis mulig. Osteonekrose i øregangen: Osteonekrose i ytre øregang er sett ved bruk av bisfosfonater, primært ved langtidsbruk. Mulige risikofaktorer er bruk av steroider, kjemoterapi og/eller infeksjon eller traume. Tilstanden bør vurderes ved øresymptomer, inkl. kronisk øreinfeksjon. Smerter i muskler og skjelett: Det er rapportert alvorlige og av og til invalidiserende ben-, ledd- og/eller muskelsmerter. Slike rapporter er imidlertid sjeldne. Tid til symptomer oppstår varierer fra én dag til flere måneder etter behandlingsstart. De fleste pasientene opplevde lindring av symptomene etter seponering av behandlingen. En liten gruppe opplevde tilbakefall av symptomer ved restart med det samme legemidlet eller et annet bisfosfonat. Atypiske femurfrakturer: Atypiske subtrokantære frakturer og atypiske diafysefrakturer av femur er rapportert ved bisfosfonatbehandling, hovedsakelig ved langtidsbehandling mot osteoporose. Disse tverrgående eller korte skrå frakturene kan oppstå langs hele lårbeinet, fra like under den lille lårbeinsknuten til like over den suprakondylære buen. Disse frakturene oppstår etter minimale eller ingen forutgående traumer. Noen pasienter får lår- eller lyskesmerter, ofte med tilhørende bildemessig karakteristika av stressfraktur, i uker eller måneder før de diagnostiseres med fullstendig femurfraktur. Frakturene er ofte bilaterale. Kontralateral femur bør derfor undersøkes hos bisfosfonatbehandlede pasienter som har hatt fraktur i lårbeinsskaftet. Dårlig heling av disse frakturene er også rapportert. Seponering av bisfosfonat bør vurderes ved mistanke om atypisk femurfraktur, inntil det foreligger en evaluering av pasienten basert på individuell vurdering av nytte/risiko. Pasienten skal informeres om å rapportere enhver lår-, hofte- eller lyskesmerte under bisfosfonatbehandling, og alle pasienter som har slike symptomer bør evalueres mhp. ufullstendig femurfraktur. Det er ingen klinisk erfaring med pamidronat i behandling av barn og ungdom (<18 år). Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienten bør informeres om at somnolens og/eller svimmelhet kan forekomme, og i så fall skal de ikke kjøre bil, bruke potensielt farlige maskiner eller utføre andre aktiviteter som kan være farlige pga. nedsatt oppmerksomhet.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se M05B A03
Samtidig bruk av andre bisfosfonater, kalsiumreduserende midler og kalsitonin kan føre til hypokalsemi med tilhørende kliniske symptomer. Kombinasjon med kalsitonin eller mitramycin resulterer i raskere effekt på serumkalsium. Pamidronat kan teoretisk forstyrre benscintigrafi. Forsiktighet er påkrevet ved samtidig bruk av potensielt nefrotoksiske legemidler. Forsiktighet anbefales ved kombinasjon med antiangiogene legemidler, siden det er sett en økning i forekomsten av ONJ. Ved multippelt myelom kan det være økt risiko for nedsatt nyrefunksjon ved kombinasjon med talidomid.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Ingen kliniske data tilgjengelig. Dyrestudier har ikke vist teratogen effekt. Pamidronat kan utgjøre en risiko for fosteret/det nyfødte barnet gjennom dets farmakologiske virkemåte på kalsiumhomeostasen. Kan føre til mineraliseringsdefekter, spesielt i lange knokler, og føre til angulær distorsjon når det blir administrert til dyr under hele drektighetsperioden. Potensiell risiko for mennesker er ukjent. Skal derfor ikke administreres til gravide unntatt ved livstruende hyperkalsemi.
Amming: Svært begrenset erfaring indikerer pamidronatnivåer under deteksjonsgrensen i morsmelk. Oral biotilgjengelighet er dessuten lav, slik at totalabsorpsjon av pamidronat hos et diende spedbarn ikke er sannsynlig. Pga. svært begrenset erfaring og pamidronats potensiale til å påvirke benmineraliseringen, er amming ikke anbefalt under behandlingen.
Pamidronat

Bivirkninger

Vanligvis milde og forbigående. Vanligst er asymptomatisk hypokalsemi med influensaliknende symptomer og feber (økt kroppstemperatur med 1-2°C som kan vare i opptil 48 timer). Feberen avtar vanligvis spontant og krever ingen behandling. Akutte influensalignende reaksjoner oppstår vanligvis kun ved første infusjon. Symptomatisk hypokalsemi er vanlig. Lokal inflammasjon i bløtdelsvevet ved infusjonsstedet forekommer, særlig ved høyeste dose. Osteonekrose, hovedsakelig i kjeven, er rapportert som mindre vanlig. Svært vanlige (≥1/10): Stoffskifte/ernæring: Hypokalsemi, hypofosfatemi. Øvrige: Feber og influensalignende symptomer, av og til ledsaget av malaise, rigor, fatigue og rødme. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi, trombocytopeni, lymfocytopeni. Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, anoreksi, abdominalsmerte, diaré, forstoppelse, gastritt. Hjerte/kar: Hypertensjon. Hud: Utslett. Muskel-skjelettsystemet: Forbigående bensmerter, artralgi, myalgi, generalisert smerte. Nevrologiske: Symptomatisk hypokalsemi (parestesier, tetani), hodepine, insomni, somnolens. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi. Undersøkelser: Økning i serumkreatinin. Øye: Konjunktivitt. Øvrige: Reaksjoner på infusjonsstedet (smerte, rødhet, hevelse, indurasjon, flebitt, tromboflebitt). Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi. Hjerte/kar: Hypotensjon. Hud: Pruritus. Immunsystemet: Allergiske reaksjoner, anafylaktiske reaksjoner, bronkospasmer (dyspné), Quinckes (angionevrotisk) ødem. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, osteonekrose. Nevrologiske: Krampeanfall, agitasjon, svimmelhet, letargi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Undersøkelser: Unormale leverfunksjonstester, økt nivå av serumurea. Øye: Uveitt. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Nyre/urinveier: Fokal segmental glomerulussklerose inkl. kollapsvariant, nefrotisk syndrom. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Leukopeni. Hjerte/kar: Venstre ventrikkelsvikt (dyspné, lungeødem), kongestiv hjertesvikt (ødem) pga. væskeoverbelastning, atrieflimmer. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Infeksiøse: Reaktivering av herpes simplex og herpes zoster. Luftveier: «Adult respiratory distress syndrome», interstitiell lungesykdom. Nevrologiske: Forvirring, synshallusinasjoner, pseudotumor cerebri. Nyre/urinveier: Hematuri, forverring av preeksisterende nyresykdom, forstyrrelser i nyretubuli, tubulær interstitiell nefritt, glomerulonefritt. Stoffskifte/ernæring: Hyperkalemi, hypernatremi. Øre: Osteonekrose i ytre øregang. Øye: Skleritt, episkleritt, xantopsi, orbital betennelse. Etter markedsføring er følgende reaksjoner rapportert som mindre vanlige: Tilfeller av osteonekrose (hovedsakelig i kjeven). Kreftdiagnose, annen behandling (f.eks. kjemoterapi, strålebehandling, kortikosteroider), komorbide tilstander (f.eks. anemi, koagulopati, infeksjon, allerede eksisterende dental sykdom) er veldokumenterte risikofaktorer for utvikling av osteonekrose i kjeven. Data indikerer større hyppighet av osteonekrose i kjeven basert på type tumor (avansert brystkreft, multippelt myelom).

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Pasienter som har fått høyere dose enn anbefalt bør følges nøye. Ved klinisk signifikant hypokalsemi med parestesier, tetani og hypotensjon, kan reversering oppnås med kalsiumglukonatinfusjon.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: For bisfosfonater M05B A

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Osteoklastisk benresorpsjonshemmer. Inhiberer dannelse og oppløsning av kalsiumapatittkrystaller in vitro. Pamidronatdinatrium-apatittkomplekset har stor affinitet til ben, men mekanismen for antiosteoklastisk aktivitet på cellenivå er ukjent. Med sin regulerende virkning på hyperkalsemi vil pamidronatdinatrium gi forbedret glomerulær filtrasjonshastighet og redusere forhøyede serumkreatininverdier hos de fleste pasienter.
Proteinbinding: Ca. 54%. Øker når kalsiumkonsentrasjonen er patologisk forhøyet.
Fordeling: Sterk affinitet for kalsifiserte vev. Akkumulering i ben er ikke kapasitetsbegrenset og avhenger utelukkende av total administrert kumulativ dose.
Halveringstid: Tilsynelatende t1/2 plasma ca. 0,8 timer og Clplasma ca. 180 ml/minutt.
Metabolisme: Ingen biotransformasjon.
Utskillelse: 20-55% uforandret via urin <72 timer. Renal eliminering er bifasisk med t1/2 på 1,6 timer og 27 timer. ClR er ca. 54 ml/minutt og korrelerer med ClCR.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares ved høyst 25°C. Etter fortynning: Fortynninger med natriumkloridoppløsning 9 mg/ml eller glukoseoppløsninger 50 mg/ml er holdbar 24 timer ved 2-8°C.

Sist endret: 05.07.2018
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

19.12.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Pamidronatdinatrium Pfizer, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
3 mg/ml10 ml (hettegl.)
137820
-
-
varenr. 137820CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angionevrotisk ødem (angioødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

betennelse (inflammasjon): Skade eller nedbrytning av kroppsvev.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

brystcancer (brystkreft, brystsvulst, brysttumor, cancer mammae): Ondartet svulst i brystet hos kvinner. Står for ca. 30% av all kreftsykdom som rammer kvinner. Sykdommen kan behandles på mange måter, blant annet med kirurgi, stråling og kjemoterapi.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

dyspepsi (fordøyelsesbesvær, fordøyelsesproblemer): Fordøyelsesproblemer med symptomer som vedvarende eller tilbakevendende smerter fra magen og øvre del av buken. Smerten kan variere og oppstår ofte i forbindelse med spising. Dyspepsi rammer ca. 25% av befolkningen. Vanligvis er årsaken ikke sykdom og det kalles da funksjonell dyspepsi.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

episkleritt: Betennelse i det øverste laget av øyets senehinne, vanligvis kortvarig og enkel å behandle.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glomerulonefritt: Akutt eller kronisk sykdom med mer eller mindre uttalte endringer i nyrens glomeruli.

glukoseoppløsning (dekstroseoppløsning): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

herpes zoster (helvetesild): Virusinfeksjon i huden, som skyldes vannkoppvirus (varicella zoster-virus).

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperkalsemi (kalsiumoverskudd): Unormalt høyt kalsiumnivå i blodet. Kan ha flere årsaker, blant annet kreft og høyt D-vitamininntak.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hypoparatyreoidisme (hypoparatyreose): En tilstand forårsaket av mangelfull produksjon av paratyreoideahormon i biskjoldkjertlene. Tilstanden gir forstyrrelser i kalkomsetningen og reduserer kalsiumnivået i blodet.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

interstitiell lungesykdom (ils, ild): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

koagulopati (koagulasjonsforstyrrelse): Forstyrrelse i blodets koagulasjon (levring). Mens mangel på koagulasjonsfaktorer gir blødningstendens, vil mangel på koagulasjonshemmere gi blodpropptendens.

konjunktivitt (øyekatarr, øyebetennelse): Betennelse i øyets bindehinne. Kan forårsakes av bakterier, virus eller allergi. Symptomer er ruskfølelse, tåreflod, svie, kløe og rødt øye.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kreft (cancer): En gruppe sykdommer som skyldes ukontrollert celledeling. Celledelingen gir opphopning av kreftceller, hvilket gir dannelse av en kreftsvulst i organet der veksten startet.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

multippelt myelom (myelomatose, benmargskreft, plasmacellemyelom): Kreft som kjennetegnes ved ukontrollert deling av plasmaceller i benmargen. Plasmacellene fortrenger plassen til andre celler i benmargen.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myelom: Kreft i benmargen.

nefrotisk syndrom: Tilstand som kjennetegnes av store mengder protein i urinen, lavt albuminnivå i blodet og væskeansamling i kroppen. Skyldes ofte nyresykdom.

osteoporose (benskjørhet, beinskjørhet): Osteoporose er benskjørhet som skyldes reduksjon i benmasse. Skjelettet blir porøst og skjørt, og risiko for benbrudd øker. Det fins 2 hovedtyper: Benskjørhet etter overgangsalderen hos kvinner samt aldersrelatert benskjørhet.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vitamin d-mangel: Mangel på vitamin D kan gi svekkelse i benvev og muskelvev. Hos barn kan mangel på vitamin D gi rakitt.

xantopsi: En synsforstyrrelse hvor alle objekter i visuelle omgivelser sees som gult.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.