Medisinsk ordbok
A
Abak (ABAK®-system): Øyedråpeflaske med ABAK-system er en multidoseflaske uten konserveringsmidler som beskytter sitt innhold gjennom et filtermembran som forhindrer mikrobiell forurensning i bruksperioden.
Abasi: Manglende evne til å gå.
Abdomen (Bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.
Abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.
Abdominal distensjon (Bukdistensjon, Utspilt abdomen): Tilstand som oppstår når luft, gass eller væsker, samler seg i buken og utvider den. Er som regel et symptom på andre lidelser, og oppleves som oppblåsthet.
Abrasjon: Slitasje av tannvev pga. mekanisk påvirkning fra tannbørste, slipemiddel i tannpasta, tanngnissing eller slipende partikler i maten.
Abscess (Byll, Verkebyll): Avgrenset infeksjon som gir bylldannelse i vevet. Som regel infeksjon med bakterier. Byllen fylles med puss, som består av vevsrester, bakterier og hvite blodceller.
Absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.
ABSSSI: Akutte bakterielle infeksjoner i hud og hudstruktur.
Abstinenser (Seponeringsreaksjon, Abstinensreaksjon): Ulike fysiske og psykiske plager/symptomer (svetting, angst, etc.), som kan oppstå ved brå avslutning i bruk av narkotika/legemidler.
Acetylkolin: Acetylkolin er en nevrotransmitter. Acetylkolin produseres og frigjøres i nerveender, og formidler impulser fra nervene til kolinerge reseptorer. Acetylkolinets aktivitet kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler.
Acetylkolinesterase: Enzym som bryter ned og inaktiverer acetylkolin.
Acetylsalisylsyre (ASA): Legemiddel med smertestillende, febernedsettende og betennelsesdempende effekt. Reduserer også blodplatenes evne til å klumpe seg sammen (aggregere).
ACE-hemmer: (ACE: Angiotensin Converting Enzyme) Legemiddel som brukes til å senke blodtrykket. ACE-hemmere reduserer nivået av angiotensin. Angiotensin er et hormon som trekker sammen kroppens blodårer, og øker dermed motstanden i blodomløpet. Når angiotensinkonsentrasjonen reduseres, øker blodårenes diameter og blodtrykket reduseres.
Acidose (Syreforgiftning): Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.
Acrodermatitis enteropathica (Danbolts sykdom): Sjelden, arvelig sykdom forårsaket av manglende evne til å ta opp sink i tarmen. Uttalte hudsymptomer oppstår, bl.a. i form av rødhet og eksemlignende forandringer rundt munnen, på hender og føtter. Kan også gi hårtap.
Addisons sykdom: Sykdom som rammer binyrebarken og forverrer funksjonen. Normal produksjon av de viktige hormonene aldosteron og kortisol reduseres, hvilket medfører bl.a. tretthet, lavt blodtrykk, kvalme og svimmelhet. Sykdommen kan behandles ved å tilføre hormonene som legemidler.
Adenokarsinom: Krefttype som utgår fra kjertelceller.
Adenom: Benign svulst som utgår fra kjertelvev.
ADH (Vasopressin, Antidiuretisk hormon): Hormon som dannes i hypothalamus. Urinutskillelsen via nyrene reguleres av ADH. Mer ADH skilles ut når kroppen har behov for å spare vann.
ADHD (Oppmerksomhetsforstyrrelse med hyperaktivitet, Hyperaktivitetslidelse, Hyperkinetisk forstyrrelse): Hyperaktivitetssyndrom med debut i barndommen. Symptomene inkluderer mangel på oppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og manglende impulskontroll.
Administrering: Tilførsel av et legemiddel til kroppen. Legemidler kan administreres på en rekke ulike måter. Peroralt (når et legemiddel tas gjennom munnen), intravenøst (i en vene) og kutant (gjennom huden) er noen eksempler.
Adrenalin: Adrenalin er et såkalt stresshormon som utskilles til blodet ved hardt fysisk arbeid, emosjonelt stress, sinne, og lavt blodsukker. Adrenalin dannes i binyremargen når det sympatiske nervesystemet aktiveres. Adrenalin gjør at hjertets slagfrekvens og kontraksjonskraft øker, blodstrømmen til skjelettmuskulatur og hjerte øker, pusten blir mer intens og bronkiene utvider seg, samtidig som sukker- og fettsyrenivåene i blodet øker. Det betyr også at kroppen gjør seg klar til raskt å flykte. Adrenalin brukes som legemiddel ved hjertestans, alvorlig astma og alvorlige allergiske reaksjoner.
Adrenerg: Som virker med eller som adrenalin.
Adrenergikum: Substans som har samme effekt som de kroppsegne hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse substansene aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir effekter som sammentrekning av blodårene, økt blodtrykk, økt hjertefunksjon, utvidelse av luftrørene i lungene og økt muskelspenning.
Adrenogenitalt syndrom (Kongenital binyrehyperplasi): En utviklingsforstyrrelse i kjønnsorganene forårsaket av for høy produksjon av mannlige kjønnshormoner i binyrene. Hos kvinner fører dette til maskulin kjønnsbehåring og utvikling av andre maskuline trekk, mens det hos gutter gir en tidlig pubertet.
Adrenokortikotropt hormon (Kortikotropin, ACTH): Hormon som dannes i hypofysens forlapp. Stimulerer dannelse og utskillelse av kortisol i binyrebarken.
Aerob: I nærvær av oksygen. Innen medisinen angir ordet oftest en egenskap hos bakterier som innebærer at de krever oksygen i sitt nærmiljø for å kunne overleve. Det motsatte er ordet anaerob.
Aerosol: Finfordelte faste eller flytende stoffer som er blandet med gass, vanligvis luft. Eksempler på aerosoler er røyk, tåke og spray. Visse legemidler gis som aerosoler, f.eks. nesesprayer og inhalasjonslegemiddel.
Afasi: Manglende evne til å bruke og/eller forstå ord i tale.
Afibrinogenemi: Blødersykdom som skyldes en komplett mangel på blodlevringsfaktor-I (fibrinogen) i blodet. Sykdommen er arvelig, medfødt og livslang.
Afoni (Stemmetap): Tap av evnen til å produsere stemmelyder.
Agammaglobulinemi: Mangel på gammaglobulin; en gruppe blodproteiner der noen typer (immunglobuliner) er en del av kroppens immunforsvar.
AGEP (Akutt generalisert eksantematøs pustulose, Toksisk pustuloderma, Pustuløst legemiddelutslett): En karakteristisk legemiddelreaksjon med feber og utslett som består av erytem og flere, små, sterile pustler.
Ageusi: Fravær eller tap av smakssansen.
Agitasjon: Sinnstilstand som kjennetegnes ved at man er oppskaket, opphisset og psykomotorisk rastløs.
Agonist: Et stoff som har stimulerende effekt på en reseptor. Når agonisten bindes til reseptoren påvirkes eller forsterkes aktiviteten i cellen. Agonister kan være kroppsegne eller kunstig fremstilte.
Agorafobi (Plassangst): Fobi for offentlige steder. Personer som lider av agorafobi føler et stort ubehag for å være på steder med mange mennesker, f.eks. varehus, T-bane eller buss. Symptomer er svette, hjertebank og kvalme.
Agranulocytose: Drastisk redusert forekomst av en type leukocytter som kalles granulocytter. Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til pneumoni, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.
Aids (Acquired immune deficiency-syndrom, Ervervet immunsviktsyndrom): Aids skyldes humant immunsviktvirus (hiv). Kroppens immunforsvar blir alvorlig svekket slik at risikoen for infeksjoner øker betydelig. Mikroorganismer som kroppen normalt kan håndtere og uskadeliggjøre utgjør en alvorlig helserisiko, og infeksjonene kan være vanskelige å behandle og livstruende.
Akatisi: Rastløshet, angst, sterk indre uro og manglende evne til å sitte stille. Tilstanden er en relativt vanlig bivirkning av behandling med nevroleptika (antipsykotika).
Akinesi: Redusert muskelbeveglighet uten paralyse som årsak.
Akkommodasjon: Øyets tilpasningsevne for å kunne se på ulike avstander. Øyets linse er elastisk og forandrer form ettersom hvor mye den ringformede muskelen, ciliarmuskelen, spennes. Ved lange avstander slapper muskelen av og linsen blir flatere. Ved korte avstander, f.eks. når man leser, spennes muskelen og linsen blir mer bøyd.
Akne (Acne vulgaris, Kviser): Inflammatorisk tilstand i huden som oppstår når døde hudceller og sebum tetter til talgkjertlene.
Akromegali: Tilstand som manifesterer seg ved at hender, føtter og ulike deler av ansiktet forstørres. Tilstanden skyldes vanligvis en godartet svulst i hypofysen i hjernen, hvor produksjonen av veksthormon skjer. Svulsten fører til økt produksjon av veksthormon.
Aktinisk keratose (Solar keratose): Områder på huden hvor det på grunn av langvarig utsettelse for sollys eller solariebruk oppstår små skjellende flekker, ofte referert til som solskader. Sees hyppigst i ansiktet, på ører, i hodebunnen hos menn som tidlig har mistet håret, på håndrygger, underarmer og skinneben.
Akutt chest syndrome (Akutt brystsyndrom, ACS): Akutt lungeskade med radiologiske infiltrater, oftest kombinert med brystsmerter, feber, hoste, takypne og hypoksemi. Årsaken er en kombinasjon av karokklusjon, infeksjon og embolismer fra infarsert benmarg. ACS er en hovedårsak til sykelighet og dødelighet ved sigdcellesykdom og kan utvikle seg selv om en har startet med hydrering og analgetika.
Akutt dystoni: Akutte, ubehagelige og smertefulle kramper i f.eks. øye,- svelg- og halsmuskler. Sees bl.a. som bivirkning ved bruk av enkelte legemidler.
Akutt lymfatisk leukemi (ALL): Akutt lymfatisk leukemi er en form for blodkreft. Sykdommen er den vanligste kreftformen hos barn. Vanlige symptomer er plutselig fatigue og pallor. Sykdommen behandles effektivt med cellegift, noen ganger i kombinasjon med benmargstransplantasjon. Over 80% av pasientene blir friske.
Akutt myelogen leukemi (AML, Akutt myeloid leukemi): Akutt myelogen leukemi er den vanligste formen for blodkreft hos voksne. Faktorer som kan bidra til at sykdommen utvikles er arvelighet, stråling og enkelte kjemikalier. Vanlige symptomer er fatigue og pallor. Sykdommen behandles med kraftig cellegift.
Akveduktstenose: Forsnevring mellom 3. og 4. ventrikkel som kan lede til opphoping av cerebrospinalvæske i hjernen.
Akyli: Manglende produksjon av magesaft. Vanligvis kommer det av nedsatt saltsyreproduksjon i magen.
Alaninaminotransferase (ALAT): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.
Aldersdemens (Senil demens): Betegnelse på flere sykdomstilstander som opptrer ved høy alder, og som kjennetegnes ved nedsatt kognitivt funksjonsnivå. Den vanligste årsaken til aldersdemens er Alzheimers sykdom.
Aldosteron: Hormon som produseres i binyrebarken og regulerer nivået av natrium og kalium i blodet. Aldosteron gjør at kroppen sparer på natrium, men kvitter seg med kalium. Med natrium følger vann, noe som betyr at mindre vann forsvinner fra kroppen gjennom urinen. Vannmengden i blodet øker, noe som fører til forhøyet blodtrykk.
Aleksi: Manglende evne til å forstå det man leser.
Alfablokker: Legemidler som blokkerer alfareseptorer. Alfareseptorer finnes blant annet i glatt muskulatur i blodkar, der stimulering fører til at blodårene trekker seg sammen. Blokkering av disse reseptorene vil derfor resultere i at blodårene "slapper av" og blodtrykket senkes.
Alfa-mannosidose: Sjelden, arvelig stoffskiftesykdom som skyldes mangel på enzymet alfa-mannosidase.
Alkalose (Baseforgiftning): Forstyrrelse i kroppens syre-basebalanse. En redusert hydrogenionkonsentrasjon fører til at blodets pH (surhetsgrad) stiger over 7,45.
Alkoholabstinenssymptomer: Abstinens som sees når en person reduserer eller kutter ut alkohol etter lengre perioder med stort alkoholinntak.
Alkoholisme (Alkoholavhengighet): Sykelig trang til alkohol. Kjennetegnes ved minst 3 av følgende faktorer: 1) Trangen til å innta alkohol vekkes lett. 2) Begrensning av inntaket er vanskelig. 3) Abstinenssymptomer. 4) Toleranseutvikling.
Allergi: Overfølsomhet overfor visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er f.eks. pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, hevelser/ødemer, okulær hyperemi og andre kroppsreaksjoner.
Allergisk konjunktivitt: Betennelse i øyets bindehinne forårsaket av overfølsomhet for ulike allergenfremkallende substanser.
Allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, erytem, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til en anafylaktisk reaksjon.
Allergisk rhinitt: Inflammasjon i nesens slimhinne som utløses av allergifremkallende substanser, vanligvis pollen. Symptomer er tett og/eller rennede nese samt nysing.
Allodyni: Berøringsutløste smerter.
Alopesi (Håravfall, Hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men tilstanden kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.
ALP (Alkaliske fosfataser, Basiske fosfataser): Membranbundne enzymer som katalyserer spalting av fosforsyreestere, og som hovedsakelig finnes i lever- og benvev. Økte nivåer av ALP kan sees bl.a. ved leversykdommer og skjelettilstander.
Alzheimers sykdom (Alzheimers demens): Sykdom hvor nervecellene i hjernen dør, og hvor biokjemiske forandringer fører til redusert nivå av acetylkolin. Årsaken er fortsatt uklar, men arvelighet har betydning. Sykdommen sees som svikt i kognitive fuksjoner, som amnesi, taleforstyrrelser og problemer med tidsoppfatning. Symptomene kommer gradvis.
Amblyopi: Redusert synsskarphet uten tilsynelatende fysisk årsak.
Ambulant (Ambulerende, Ambulatorisk): Oppegående, ikke sengeliggende. Pasienten kommer seg selv til sin behandling og er ikke innlagt på sykehus.
Amenoré (Manglende menstruasjonsblødning, Fravær av menstruasjon): Fravær av menstruasjonsblødning over lengre tid. Jente som ikke har fått sin første menstruasjon innen hun er fylt 16 år har så kalt primær amenoré.
Amnesi (Hukommelsestap): Tap av hukommelsen. Tilstanden kan være total (global) eller delvis (partiell), og kan være kortvarig til livslang.
Amyotrofisk lateralsklerose (ALS, Lou Gehrigs sykdom): Nevrodegenerativ motornevronsykdom som rammer den viljestyrte muskulaturen. De tidlige symptomene er økende muskelsvakhet. Når sykdommen etter hvert påvirker hjernestammen kommer tale- og svelgevansker til å oppstå, og til slutt rammes pustemuskulaturen. Årsaken er ukjent.
Amøbeinfeksjon (Amoebiasis): Gastrointestinal infeksjon som forårsakes av Entamoeba histolytica.
ANA (Antinukleære antistoffer): Gruppe antistoffer i blodet som reagerer på antigener i cellekjerner. Måling av ANA kan gi svar på spørsmål om autoimmune lidelser.
Anaerob: Betyr oksygenfri. I medisinen er ordet oftest en karakteristikk av bakterier, som innebærer at de kan leve selv om det ikke er oksygen i miljøet deres. Det motsatte er aerob.
Anafylaktisk reaksjon (Anafylaksi, Anafylakse): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.
Anal: Som har med endetarmsåpningen å gjøre.
Analfissur: Rift i slimhinnen i endetarmsåpningen. Mange med analfissur opplever smerte ved avføring.
Analgesi: Smerteløshet, opphevet smertefornemmelse gjennom bedøvelse, f.eks. i forbindelse med en operasjon.
Analgetikum (Analgetika, Smertestillende middel, Smertestillende midler): Legemidler som brukes ved smerte og ubehag.
Analt eksem (Anuseksem): Hudeksem i området rundt endetarmsåpningen med symptomer som kløe og smerte.
Anal kløe (Kløe i anus): Kløe i og rundt endetarmsåpningen.
Anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.
Anaplastisk astrocytom: Relativt malign hjernesvulst, som utgår fra astrocytter. Astrocyttene utgjør støttevev i hjernen. Svulsten behandles vanligvis med kirurgi, etterfulgt av cytostatika- og/eller strålingsbehandling.
Anasarka: En alvorlig form for generalisert ødem med subkutane hevelser over hele kroppen. Tilstanden er som regel symptom på alvorlig sykdom og kan ramme de fleste hulrom og vev i kroppen.
ANC (Absolute Neutrophil Count, Absolutt nøytrofiltall): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.
Androgen: Substanser som har maskuliniserende effekter, som økt muskelmasse, kroppsbehåring, skjeggvekst og dypere stemme.
Anemi (Blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.
Anestesi: Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk som f.eks. smertesans.
Anestetikum (Bedøvelsesmiddel): Gis ved operasjoner eller smertefulle undersøkelser for å oppnå analgesi (bedøvelse).
Aneurisme (Pulsårebrokk, Blodåreutposing): Utposning av blodåre.
Anfall: I medisinsk sammenheng menes det ukontrollert elektrisk aktivitet i hjernen, f.eks. i form av epileptiske anfall, krampeanfall, bevissthetsforstyrrelser, etc.
Angina pectoris (Angina, Hjertekramper, AP): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.
Angiopati (Angiopatier): Samme som vaskulære lidelser/karsykdommer.
Angiosarkom: Ondartet svulst med utgangspunkt i blodkar eller lymfekar.
Angiotensin: Peptidhormon som inngår i renin-angiotensin-aldosteron-systemet. Angiotensin I omdannes til angiotensin II av enzymet ACE (Angiotensin Converting Enzyme). Angiotensin II regulerer utskillelsen av aldosteron i blodet og øker blodtrykket ved å trekke sammen blodårene.
Angioødem (Angionevrotisk ødem, Quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebesvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men også varme, sollys og trykk kan være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.
Angst (Engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.
Anoksi: Total oksygenmangel i kroppens vev.
Anosmi: Fravær eller tap av luktesansen.
Anovulasjon (Manglende eggløsning, Uteblitt eggløsning): Vanlig årsak til infertilitet. Ved anovulasjon kan hormonbehandling fremme eggløsning og øke sjansen for befruktning.
Antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.
Anterograd amnesi: Amnesi fra tiden etter en spesifikk hendelse eller ulykke.
Anthrax (Antraks, Miltbrann): Sykdom forårsaket av bakterien Bacillus anthracis. Infeksjonen gir seg utslag i blemmer med en svart skorpe og kan føre til livstruende blodforgiftning. Sykdommen er svært smittsom og har høy dødelighet.
Antiarytmikum (Antiarytmika): Legemiddel som regulerer hjerterytmen og motvirker rytmeforstyrrelser i hjertet.
Antidiuretikum (Antidiuretika): Legemiddel som hemmer urinutskillelsen.
Antidot (Motgift): Stoff som reduserer eller opphever virkningen av et annet stoff i organismen. Brukes ved behandling av overdosering/forgiftninger.
Antiemetikum (Antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.
Antiepileptikum (Antiepileptika): Legemiddel mot epilepsi.
Antiflogistikum (Antiflogistika): Betennelsesdempende legemiddel.
Antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.
Antihypertensiv: Senker høyt blodtrykk (hypertensjon).
Antiinflammatorisk: Betennelsesdempende. Som motvirker betennelse, dvs. opphovning, rødhet og smerter.
Antikoagulantium (Antikoagulantia): Legemiddel som hemmer blodkoagulering/blodlevring, slik at risiko for blodpropp reduseres.
Antikonsepsjon (Prevensjon): Metoder som forhindrer uønsket svangerskap hos seksuelt aktive.
Antimykotikum (Antimykotika): Legemiddel som virker mot sopp.
Antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).
Antipsykotikum (Antipsykotika, Nevroleptikum, Nevroleptika): Legemiddel mot psykoser. I psykiatrien brukes benevnelsen antipsykotika synonymt med nevroleptika eller psykoleptika.
Antipyretikum (Antipyretika, Antipyretiske midler): Legemidler som reduserer feber uten å senke normal kroppstemperatur.
Antiseptikum (Antiseptika): Middel som dreper eller hemmer bakterier og andre mikroorganismer på kroppens overflate. Et antiseptisk middel brukes til å forebygge at en infeksjon oppstår på huden eller i sår.
Antitrombinmangel: Antitrombin er en viktig hemmer av blodlevringen, og mangel på antitrombin gir økt risiko for plodpropp.
Antiviral: Noe som hindrer at virus kan formere seg. Antivirale legemidler brukes mot virusinfeksjoner.
Anuri (Manglende diurese): Opphørt eller nesten opphørt diurese (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.
Anxiolytikum (Anxiolytika): Angstdempende og beroligende legemiddel.
Apné: Pause eller total stans i lungenes ventilasjon.
Apraksi: Forstyrret evne til å bruke viljestyrte bevegelser.
Aprosodi: Forstyrrelse i evnen til å forstå eller bruke språkmelodi (prosodi) i tale.
APTT (Aktivert partiell tromboplastintid): Screeningtest som måler aktiviteten til koagulasjonssystemet, og som benyttes i utredning av blødningstilstander.
Arefleksi (Reklekstap): Fraværende refleksefunksjon.
Argininosuksinatsyntetasemangel: Mangel på et enzym i ureasyklusen (en stoffskifteprosess i leveren). Mangelen forårsaker stoffskifteforstyrrelsen citrullinemi, som fører til amoniakkforgiftning.
Argyri (Argyrose): Blåaktig misfarging av hud, slimhinner og konjunktiva, som en følge av langvarig eksponering av sølvsalter.
Arteriell disseksjon (Arteriedisseksjon): Prosess der lagene i arterieveggen fraskilles og der blod kan trenge inn i den og forårsake skader som f.eks. ruptur av arterieveggen.
Artritt (Leddbetennelse, Betennelse i ledd): Betennelse som gir smerte, stivhet og hevelse i ledd. Samlebetegnelse for en rekke sykdommer, som f.eks. revmatoid artritt, urinsyregikt og psoriasisartritt.
Artrose (Slitasjegikt, Osteoartrose, Osteoartritt): Tilstand med nedbrytning av den glatte leddbrusken på overflaten av ben som er tilsluttet et ledd. Nedbrytningen kan være forårsaket av slitasje, skade eller sykdom, og kan gjøre det smertefullt å bevege leddet. Artrose forekommer hovedsakelig hos eldre mennesker. Oftest er det kneledd, hofteledd, fingerledd og ankler som berøres.
Arytmi (Hjertearytmi, Hjerterytmeforstyrrelser, Hjertefrekvensforstyrrelser): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.
ASAT (Aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.
ASA-klasse (ASA-grad, ASA-klassifisering): ASA-klassifisering er et system for gradering av risiko (utarbeidet av American Society of Anesthesiologist) i forbindelse med anestesi og er delt inn i 5 risikogrupper (basert på allmenntilstand og tilleggssykdommer) hvor grad 1 = minimal risiko mens grad 5 = betydelig risiko.
Ascariasis (Ascariasis-infeksjon, Ascaridose, Spolormsinfeksjon): Parasittær infeksjonssykdom som forsårsakes av nematoden Ascaris lumbricoides (spolorm).
Ascenderende paralyse (Stigende lammelse): Lammelse som starter i underekstremitetene før man får symptomer i overekstremitetene. Ofte assosiert med Guillain-Barrés syndrom.
Ascites (Væske i bukhulen): Væskemengden kan bli opptil 20 liter, og skyldes som oftest leversvikt.
Aseptisk meningitt: Meningitt som ikke er forårsaket av de typiske bakteriekulturene som ellers gir bakteriell meningitt. Inflammasjonen kan være forårsaket av f.eks. virus, mykobakterier, sopp, legemidler eller maligniteter.
Aspergillusinfeksjon (Aspergillose): Fungal infeksjon som forårsakes av muggsopptypen Aspergillus. Vanligste smitteveien er gjennom lungene og infeksjonen rammer lungesyke lettere.
Aspirasjonspneumoni: Pneumoni som skyldes innpusting av mat, væske eller mageinnhold.
Assistert befruktning: Befruktning av et egg utenfor kroppen (in vitro-fertilisering) eller ved inseminasjon (innføring av sæd i en kvinne på annen måte en ved samleie).
Astasi: Manglende evne til å stå oppreist.
Astma: Anfall av åndenød pga. kramper og inflammasjon i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.
Ataksi: Koordinasjonsforstyrrelser i muskelbevegelsene. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme.
Atelektase: Tap av lungevolum som følge av at en del av lungen har kollapset og dermed er lufttom.
Aterosklerose (Åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), inflammatoriske celler og produkter av disse.
Aterotrombotiske hendelser: Mulige effekter av åreforkalkning som f.eks. hjertekrampe, hjerteinfarkt, slag, eller leggkramper, som skyldes for liten blodtilførsel til muskulaturen.
Atoni: Manglende tonus (muskelspenning) og muskelstyrke.
Atrieflimmer (Forkammerflimmer, Atriell fibrillering, Atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være palpitasjoner, høy puls, dyspné og svimmelhet.
Atrieflutter (Forkammerflutter): Forstyrrelse i de elektriske impulsene i hjertet som gjør at hjertets forkamre trekker seg sammen mye raskere enn normalt. Sammentrekningene ved atrieflutter er langsommere enn ved atrieflimmer.
Atrofisk vaginitt: Fortynning av veggene i skjeden, som følge av redusert østrogennivå. Sees etter overgangsalderen, men også ved fjerning av eggstokkene. Symptomer kan være smerte, kløe eller svie i skjeden. Østrogentilførsel kan lindre symptomene.
Autoimmun: Betyr at kroppens immunsystem reagerer på kroppens egne stoffer eller vev. Dette fører til forskjellige sykdommer, avhengig av hva immunforsvaret reagerer på. Eksempler på autoimmune sykdommer er type 1-diabetes og multippel sklerose (MS).
Autoimmun sykdom (Autoimmun lidelse): Tilstand som forårsakes av kroppens eget immunsystem.
Avitaminose (Vitaminmangellidelse): Avitaminose oppstår når man i en periode har fått så små mengder vitaminer i maten at det utvikles symptomer på vitaminmangel. De fleste symptomene på vitaminmangel er meget karakteristiske.
AV-blokk (Atrioventrikulært blokk): Den elektriske impulsoverføringen mellom atriene (hjertets forkamre) og ventriklene (hjertekamrene) hemmes. Kan deles inn i 3 alvorlighetsgrader, hvor grad 1 er moderat hemming og grad 3 er en komplett blokade.
Azotemi: Tilstand med økt mengde nitrogenholdige stoffer i blodet.