Optiray

Guerbet

Vannoppløselig, ikke-ionisk røntgenkontrastmiddel.

ATC-nr.: V08A B07

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning 240 mg I/ml, 300 mg I/ml, 320 mg I/ml og 350 mg I/ml: 1 ml inneh.: Ioversol 509 mg, resp. 636 mg, 678 mg og 741 mg, tilsv. jod 240 mg/ml, resp. 300 mg/ml, 320 mg/ml og 350 mg/ml, trometamol, trometamolhydroklorid, natriumhydroksid og/eller saltsyre (til pH 6,0-7,4), natriumkalsiumedetat, vann til injeksjonsvæsker. Osmolalitet: 500 mosmol/kg, resp. 645 mosmol/kg, 700 mosmol/kg og 780 mosmol/kg. Viskositet ved hhv. 25°C og 37°C: 4,6 og 3 mPa × s, resp. 8,2 og 5,5 mPa × s, 9,9 og 5,8 mPa × s, 14,3 og 9 mPa × s.


Indikasjoner

Kun til diagnostiske formål. 240 mg I/ml: Voksne: Cerebral angiografi, venografi, intravenøs urografi og intraarteriell digital substraksjonsangiografi (IA-DSA). Computerbasert tomografi (CT) av hode og kropp. 300 mg I/ml: Voksne: Cerebral, perifer og visceral angiografi, inkl. intraarteriell og intravenøs digital subtraksjonsangiografi (IA-DSA og IV-DSA), venografi, intravenøs urografi og computerbasert tomografi (CT) av hode og kropp. Barn: Cerebral, perifer og visceral angiografi og intravenøs urografi. 320 mg I/ml: Voksne: Cerebral, koronar, perifer, visceral og nyreangiografi, aortografi, venstre ventrikulografi, venografi og intravenøs urografi. Computerbasert tomografi (CT) av hode og kropp. 350 mg I/ml: Voksne: Angiografi i hele det kardiovaskulære systemet, inkl. koronar, perifer, visceral og nyre-angiografi, aortografi og venstre ventrikulografi. Computerbasert tomografi av hode og kropp, intravenøs urografi, venografi og intravenøs og intraarteriell digital substraksjonsangiografi (IV-DSA og IA-DSA).

Dosering

Lavest mulig dose nødvendig for adekvat visualisering bør brukes. Egnet gjenopplivningsutstyr bør være tilgjengelig.
Voksne: Alle styrker: Anbefalt doseringsskjema iht. indikasjon.

Metode

Dosering (ml)

Maks. totaldose (ml)

Cerebral angiografi:

 

 

- Halspulsåre/vertebrale arterier

2-12

200

- Aortabue

20-50

200

Perifer angiografi

10-90

250

Venografi

50-100

250

Venstre ventrikulografi

30-50

250

Koronar arteriografi

1-10

250

Visceral angiografi

12-60

250

Aortografi

10-80

250

Nyreangiografi

6-15

250

Urografi (240 mg I/ml)

65-100

200

Urografi (300, 320 og 350 mg I/ml)

50-75

150

Hode CT (240 mg I/ml)

65-200

200

Hode CT (300, 320 og 350 mg I/ml)

50-150

150

Kropp CT (240 mg I/ml)

35-200

200

Kropp CT (300, 320 og 350 mg I/ml)

25-150

150

IA-DSA

5-80

250

IV-DSA

30-50

250


Eldre: Samme dosering som voksne. Kan økes til maks. dose der dårlig visning forventes.
Barn: 240 mg I/ml, 320 mg I/ml, 350 mg I/ml: Sikkerhet og effekt ikke fastslått. Bør ikke brukes til barn <18 år. 300 mg I/ml: Anbefalt doseringsskjema iht. indikasjon:

Metode

Dosering (ml/kg)

Maks. totaldose (ml)

Cerebral angiografi

1-3

100

Perifer angiografi

1-3

100

Visceral angiografi

1-3

100

Intravenøs urografi

2 (>1 år)

100

 

3 (<1 år)

100

Sikkerhet og effekt hos barn ved andre indikasjoner er ikke fastslått. Hos nyfødte, spesielt for tidlig fødte, bør TSH-nivået og T4 kontrolleres i 7-10 dager og 1 måned etter administrering pga. risikoen for hypotyreose.
Tilberedning/Håndtering: Det anbefales å varme opp kontrastmidlet til kroppstemperatur før injeksjon. Skal ikke blandes med andre legemidler. Oppløsningen kasseres om den er misfarget eller inneholder partikler. Restoppløsning skal kasseres etter bruk. Håndholdte sprøyter og kraftinjektorsprøyter: Legemidlet og væskegangen er sterile, sprøytene er ikke sterile på utsiden. Instruksjoner vedrørende montering og inspeksjon står på sprøytenes ytre emballasje. Flerdosebeholder: Optiray 500 ml flasker skal kun brukes med apparater for administrering, f.eks. infusjonspumper eller doble injektorer (dual head injector) utstyrt med pålitelige koplingsslanger. Gummiproppen skal kun gjennomstikkes én gang. Apparatprodusentens instruksjoner skal følges.
Administrering: Intravaskulær.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene og kontrastmidler som inneholder jod. Manifest hypertyreose.

Forsiktighetsregler

Alvorlige eller fatale reaksjoner er satt i forbindelse med administrering av joderte røntgenkontrastmidler. Prosedyrer ved bruk av joderte intravaskulære kontrastmidler skal utføres under ledelse av personale som har kunnskap om og erfaring med de spesielle prosedyrer som skal utføres. En fullt utstyrt nødtralle, eller tilsv. utstyr, og personale med kompetanse til å kunne oppdage og behandle alle typer bivirkninger bør alltid være tilgjengelig. Pga. mulige alvorlige forsinkede reaksjoner skal pasienten observeres og nødbehandlingsutstyr og kompetent personale være tilgjengelig i minst 30-60 minutter etter administrering. Preparatet kan gi anafylaksi eller andre manifestasjoner av pseudoallergiske intoleransereaksjoner, f.eks. kvalme, oppkast, dyspné, erytem, urticaria og hypotensjon. Hyppigere forekomster av slike reaksjoner er sett hos pasienter med sykehistorie med tidligere intoleransereaksjoner mot andre kontrastmidler, astma, allergi eller overfølsomhet. Hos slike pasienter bør risikoene nøye veies opp mot fordelene. Alvorlige, potensielt livstruende hudreaksjoner som toksisk epidermal nekrolyse og legemiddelreaksjon/utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS) er rapportert. Tidlige eller sene manifestasjoner av overfølsomhet, som feber eller lymfadenopati, kan være til stede selv om utslett ikke er tydelig, og kan være en indikasjon på DRESS. Ved slike symptomer skal pasienten evalueres umiddelbart. Forekomsten av alvorlige idiosynkratiske reaksjoner har ført til bruk av flere metoder for forhåndstesting. Forhåndstesting er imidlertid ikke tilstrekkelig pålitelig for å forutsi alvorlige reaksjoner, og kan i seg selv være farlig for pasienten. Grundig vurdering av anamnesen, med vekt på allergi og overfølsomhet før administrering, kan være mer treffsikkert enn forhåndstesting for å forutsi potensielle bivirkninger. Anamnese med påvist allergi er i seg selv ikke en kontraindikasjon, men forsiktighet bør utvises. Forhåndsbehandling med antihistaminer og kortikosteroider for å unngå eller redusere allergiske reaksjoner bør overveies. Slik forhåndsbehandling forhindrer ikke alvorlige, livstruende reaksjoner, men forekomsten og alvorlighetsgrad kan reduseres. Generell anestesi kan være indisert for enkelte prosedyrer hos bestemte pasienter. En høyere forekomst av bivirkninger er rapportert hos disse pasientene, og kan tilskrives pasientens manglende evne til å identifisere uheldige symptomer eller hypotensiv effekt av anestesien. Under angiografiske prosedyrer bør det, under håndtering av kateter og administrering, tas hensyn til muligheten for omplassering av plakk eller skade på, eller perforasjon av karvegger. Testinjeksjoner anbefales for å sikre korrekt kateterplassering. Særlig forsiktighet skal utvises ved fremskredet aterosklerose, alvorlig hypertensjon, hjertedekompensasjon, senilitet, tidligere cerebral trombose eller emboli. Kretsløpsreaksjoner, som f.eks. bradykardi, stigende/fallende blodtrykk, kan oppstå hyppigere. Angiografi skal unngås, når mulig, ved homocystinuri pga. økt fare for trombose og emboli. Ved kongestiv hjertefeil bør pasienten observeres i flere timer etter prosedyren, slik at forsinkede hemodynamiske forstyrrelser oppdages. Pasienten skal informeres om at allergiske reaksjoner kan utvikles flere dager etter administrering. I slike tilfeller skal lege konsulteres umiddelbart. Tyreotoksisk krise er rapportert hos pasienter med hypertyreose eller med en autonomt fungerende skjoldkjertel, og den økte risikoen skal evalueres før bruk hos slike pasienter. Forsiktighet skal utvises ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon, kombinert nyre- og leversykdom, diabetes mellitus, homozygot sigdcellesykdom, multiple myelomer eller annen paraproteinanemi, anuri, spesielt ved administrering av store doser. Alvorlige nyreeffekter, inkl. akutt nyresvikt, kan oppstå hos disse pasientene. Risikoen ved nedsatt nyrefunksjon er ikke en kontraindikasjon for prosedyren, men spesielle forholdsregler skal tas, inkl. opprettholdelse av normal hydrering og nøye overvåkning. Effektiv hydrering før administrering er veldig viktig, og kan redusere risikoen for nyreskader. Forberedende dehydrering er farlig og kan bidra til akutt nyresvikt. Metformin må seponeres før eller ved tidspunktet for undersøkelsen, pga. risiko for melkesyreacidose, se Interaksjoner. Administrering ved kjent eller mistenkt feokromocytom skal gjøres med forsiktighet. Etter legevurdering av mulige fordeler/risiko kan prosedyren gjøres, men mengde røntgenkontrastmiddel skal være absolutt minimal. Forhåndsmedisinering med alfa- og betablokkere er tilrådelig når kontrastmidlet gis intravaskulært pga. faren for hypertensiv krise. Blodtrykket bør måles under prosedyren, og mulighet for behandling av hypertensiv krise skal være tilgjengelig. Ved homozygot sigdcellesykdom kan hyperosmolære midler som røntgenkontrastmidler forårsake sigdcelledannelse i erytrocytter. Derfor kreves nøye vurdering før intraarteriell administrering av slike midler ved homozygot sigdcellesykdom. Ikke-ioniske røntgenkontrastmidler har mindre antikoagulerende effekt enn konvensjonelle ioniske midler i sammenlignbare konsentrasjoner. Derfor anbefales grundige angiografiske teknikker. F.eks. bør standard angiografiske katetre gjennomspyles hyppig, og vedvarende kontakt mellom blod og kontrastmiddel i sprøyter og katetre bør unngås. Alvorlige nevrologiske hendelser er sett etter direkte injeksjon i cerebrale arterier eller kar som forsyner ryggmargen, eller i angiokardiografi som følge av utilsiktet oppfylling av halspulsårene. Årsakssammenheng med kontrastmiddelet er ikke dokumentert, ettersom pasientens foregående tilstand og behandlingsteknikkene i seg selv er årsaksfaktorer. Preparatet bør injiseres forsiktig slik at perivaskulær bruk unngås. Dette er spesielt viktig ved alvorlig arterie- eller venesykdom. Betydelig ekstravasasjon av preparatet kan imidlertid oppstå, spesielt ved bruk av kraftinjektorer. Vanligvis tolereres dette uten vesentlig skade på vev ved bruk av konservativ behandling, men det er rapportert isolerte tilfeller av alvorlig skade på vev (f.eks. magesår) hvor kirurgisk behandling har vært nødvendig. Venografi: Spesiell forsiktighet skal utvises ved mistanke om flebitt, alvorlig iskemi, lokale infeksjoner eller komplett okklusjon av venesystemet. Perifer angiografi: Kontrastmiddelet skal injiseres i en arterie der det finnes pulsasjon. Ved thromboangiitis obliterans (Bürgers sykdom) eller stigende infeksjoner i kombinasjon med alvorlig iskemi, skal angiografi utføres med spesiell forsiktighet, hvis den utføres i det hele tatt. Koronar arteriografi og venstre ventrikulografi: Hjertedekompensasjon, alvorlig arytmi, iskemi og myokardinfarkt kan oppstå. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pga. faren for tidlige reaksjoner anbefales det å vente 1 time etter injeksjonen før man kjører bil eller betjener maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se V08A B07
Tilfeller av nyretoksisitet er rapportert hos enkeltpasienter med leverdysfunksjon som ble gitt orale kolecytografiske midler og deretter intravaskulære kontrastmidler. Administrering av alle typer intravaskulære røntgenkontrastmidler skal derfor utsettes hos pasienter som nylig har fått et kolecytografisk kontrastmiddel. Det finnes eksempler på at pasienter behandlet med interleukin kan utvikle bivirkninger i større grad. Årsaken er ikke avklart. Iht. tilgjengelige opplysninger ble økt eller forsinket forekomst av slike reaksjoner observert innen en 2 ukers periode etter interleukinadministrering. Arteriell injeksjon av røntgenkontrastmiddel bør aldri finne sted etter administrering av vasopressorer, ettersom disse forsterker nevrologiske virkninger svært mye. Melkesyreacidose er rapportert ved nedsatt nyrefunksjon og akutt nyresvikt er satt i sammenheng med melkesyreacidose hos pasienter som får metformin på tidspunktet for en røntgenundersøkelse som inkluderer parenteral administrering av joderte kontrastmidler. Hos diabetiske pasienter som tar metformin skal inntaket av metformin derfor stoppes før røntgenundersøkelsen, og bør stoppes 48 timer før hvis kreatininnivået er økt. Bruken av metformin skal ikke gjenopptas før etter 48 timer og skal bare påbegynnes igjen hvis nyrefunksjonen/serumkreatinin blir værende innenfor normalt område eller har gått tilbake til baseline. Joderte røntgenkontrastmidler kan redusere skjoldkjertelens kapasitet til å ta opp jod, og følgelig vil ikke resultatene av studier av opptak av PBI- (proteinbundet jod) og radioaktiv jod, avspeile nøyaktig skjoldkjertelfunksjon før 16 dager etter administrering av joderte røntgenkontrastmidler. Skjoldkjertelfunksjonstester som ikke er avhengige av jodberegninger, f.eks. prøver med opptak av T3-resin og total eller fritt tyroksin (T4), berøres imidlertid ikke av dette. Ingen interaksjonsstudier er utført.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Dyrestudier indikerer ingen reproduksjonstoksiske effekter. Begrensede data hos gravide. Ukjent om ioversol krysser placenta eller når frem til fostervev. Mange injiserbare kontrastmidler krysser imidlertid placenta hos mennesker og går tilsynelatende passivt inn i fostervev. Ettersom røntgenundersøkelser under graviditet alltid innebærer en potensiell risiko for fosteret, bør fordelene veies nøye mot risikoen, og forsiktighet utvises ved bruk hos gravide.
Amming: Overgang i morsmelk er ukjent, men mange injiserbare kontrastmidler utskilles uendret i morsmelk i et forhold på ca. 1%. Pga. potensielle bivirkninger skal forsiktighet utvises hos ammende, og man bør vurdere å ta en dags pause i ammingen.

Bivirkninger

Vanligvis uavhengig av dosen og lette til moderate, og av kort varighet. Milde bivirkninger kan likevel være første tegn på en sjelden, alvorlig generell reaksjon. Slike bivirkninger kan være livstruende og fatale, og rammer vanligvis hjerte-/karsystemet og respirasjonssystemet. De fleste bivirkninger inntreffer få minutter etter administrering. Allergiske reaksjoner kan oppstå etter noen timer eller etter flere dager. Svært vanlige (≥1/10): Øvrige: Varmefølelse/hetetokter. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Øvrige: Smerte. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Kvalme. Hud: Urticaria. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Oppkast, munntørrhet. Hjerte/kar: Takykardi, hypotensjon, rødming. Hud: Erytem, pruritus, utslett. Luftveier: Laryngospasmer, ødem og obstruksjon (inkl. trang strupe/hals, stridor), dyspné, rhinitt (inkl. nysing, tett nese), sår hals/halsirritasjon, hoste. Nevrologiske: Synkope, tremor, vertigo (inkl. svimmelhet, ørhet, hodepine, parestesi, dysgeusi. Nyre/urinveier: Vannlatingstrang/hyppig urinering. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Ansiktsødem (inkl. hovne øyne, periorbitalt ødem), faryngalt ødem, frysninger (inkl. skjelvende kuldegysninger, kuldefølelse). Svært sjeldne (<1/10 000): Gastrointestinale: Sialoadenitt, buksmerter, tungeødem, dysfagi, hypersalivasjon. Hjerte/kar: Hjerteblokk, arytmier, angina, unormal EKG/EKG-forandringer, bradykardi, atrieflimmer, cerebrovaskulær lidelse, flebitt, hypertensjon, vasodilatasjon. Hud: Angioødem, hyperhidrose (inkl. kaldsvetting). Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Luftveier: Lungeødem, faryngitt, hypoksi. Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper. Nevrologiske: Tap av bevissthet, paralyse, taleforstyrrelser, søvnighet/døsighet, apati/stupor, afasi, dysfasi, hypoestesi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt, unormal nyrefunksjon, inkontinens, hematuri, redusert ClCR, økt BUN. Psykiske: Forvirring, uro/agitasjon, angst. Øre: Tinnitus. Øye: Allergisk konjunktivitt (inkl. øyeirritasjon, okulær hyperemi, tårevåte/rennende øyne, opphovnet konjunktiva). Øvrige: Ødem, reaksjoner på injeksjonsstedet (inkl. smerte, erytem og blødning opptil nekrose, spesielt etter ekstravasjon), brystsmerter, svekket tilstand (inkl. ubehag/malaise, tretthet, sløvhet/slapphet), unormal følelse. Ukjent frekvens: Endokrine: Forbigående neonatal hypotyreoidisme. Gastrointestinale: Diaré. Hjerte/kar: Hjertestans, ventrikkelflimmer, hjerte- og karspasmer, cyanose, ekstrasystole, palpitasjoner, sjokk, trombose, vasospasme. Hud: Toksisk epidermal nekrolyse, legemiddelindusert utslett med eosinofili og systemiske symptomer (DRESS), akutt generalisert eksantematøs pustulose, erythema multiforme, blekhet. Immunsystemet: Anafylaktisk sjokk. Luftveier: Respirasjonsstans, astma, bronkospasme, dysfoni. Nevrologiske: Kramper/krampeanfall, dyskinesi, amnesi. Nyre/urinveier: Anuri, dysuri. Øye: Forbigående blindhet. Øvrige: Pyreksi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Overdose kan potensielt være fatalt og virker på det respiratoriske og kardiovaskulære systemet.
Behandling: Symptomatisk. Kan dialyseres ved hemodialyse.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Intravaskulær injeksjon gjør karene i kontrastmidlets strømningsvei ugjennomskinnelige, og gjør en radiografisk visualisering av de indre strukturene mulig, inntil signifikant hemodilusjon oppstår.
Fordeling: Distribueres innen det ekstracellulære væskeområdet.
Halveringstid: Etter doser på 50 ml og 150 ml, hhv. 113±8,4 og 104±15 minutter.
Metabolisme: Ingen nevneverdig metabolisme, avjodering eller biotransformasjon.
Utskillelse: Raskt via nyrene ved filtrasjon i glomeruli.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Skal ikke utsettes for røntgenstråler. Oppbevares ved høyst 30°C. Kan oppbevares i en måned ved 37°C i en kontrastmiddelvarmer med sirkulerende luft.

Sist endret: 17.11.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

18.10.2016

Flerdose: 10.10.2016

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Optiray, INFUSJONS-/INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
240 mg I/ml10 × 50 ml (ferdigfylt sprøyte)
199430
-
-
1260,30CSPC_ICON
10 × 50 ml (hettegl.)
440172
-
-
1260,30CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
406629
-
-
2365,80CSPC_ICON
300 mg I/ml10 × 20 ml (hettegl.)
193441
-
-
584,60CSPC_ICON
10 × 30 ml (ferdigfylt sprøyte)
199471
-
-
858,80CSPC_ICON
10 × 50 ml (ferdigfylt sprøyte)
199513
-
-
1407,10CSPC_ICON
10 × 50 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
199562
-
-
1407,10CSPC_ICON
10 × 50 ml (hettegl.)
440321
-
-
1407,10CSPC_ICON
10 × 75 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
015942
-
-
2092,60CSPC_ICON
10 × 100 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
199638
-
-
2365,80CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
406736
-
-
2365,80CSPC_ICON
10 × 125 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
199919
-
-
2948,20CSPC_ICON
5 × 500 ml (flerdosebeholder)
516888
-
-
5860,10CSPC_ICON
320 mg I/ml5 × 500 ml (flerdosebeholder)
123409
-
-
6854,30CSPC_ICON
350 mg I/ml10 × 50 ml (ferdigfylt sprøyte)
371203
-
-
1786,60CSPC_ICON
10 × 50 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
371237
-
-
1786,60CSPC_ICON
10 × 50 ml (hettegl.)
440826
-
-
1786,60CSPC_ICON
10 × 75 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
015993
-
-
2661,80CSPC_ICON
10 × 100 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
371286
-
-
2812,80CSPC_ICON
10 × 100 ml (hettegl.)
406777
-
-
2812,80CSPC_ICON
10 × 125 ml (ferdigfylt sprøyte til kraftinjektor)
371856
-
-
3507,00CSPC_ICON
10 × 200 ml (hettegl.)
440867
-
-
5589,40CSPC_ICON
5 × 500 ml (flerdosebeholder)
562194
-
-
6977,70CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

afasi: Tap av tale (motorisk afasi) eller manglende evne til å forstå tale og skrift (sensorisk afasi).

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

allergi: Overfølsomhet, unormal følsomhet for visse fremmede stoffer (allergener). Det er kroppens immunsystem som gjenkjenner og reagerer på allergenet. Vanlige allergener er pollen, mugg og pelsdyr, og diverse matvarer som melk, egg og nøtter. Når kroppen kommer i kontakt med allergenet frisetter immunforsvaret substansen histamin, som utløser reaksjoner som rennende nese, nysing, opphovning, røde øyne og andre kroppsreaksjoner.

allergisk konjunktivitt: Betennelse i øyets bindehinne forårsaket av overfølsomhet for ulike allergenfremkallende substanser.

allergisk reaksjon: Kroppsreaksjon som inkluderer opphovning, rødhet, kløe, rennende nese og pustevansker når kroppen blir utsatt for noe den er allergisk mot, f.eks. pollen, legemidler, visse matvarer og pelsdyr. En alvorlig allergisk reaksjon kan føre til anafylaksi.

amnesi (hukommelsestap, minnetap): Kan referere til både kortvarig hukommelsestap eller varig svekket hukommelse.

anafylaksi (anafylaktisk reaksjon): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anamnese: Pasientens sykehistorie, basert på opplysninger gitt av pasienten selv eller pårørende.

anestesi (bedøvelse): Følelsesløshet, dvs. bortfall av sanseinntrykk slik som smertesans.

angina (angina pectoris, hjertekrampe): Brystsmerter som stråler ut til bl.a. nakke og armer. Oppstår som følge av redusert blodstrøm i hjertearteriene pga. innsnevringer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

angst (engstelse): Tilstand der hovedsymptomet er irrasjonell frykt.

antihistamin: Legemiddel som hemmer effekten av histamin, og som brukes ved behandling av allergi.

anuri (manglende urinutskillelse): Opphørt eller nesten opphørt urinutskillelse (mindre enn 100 ml/dag). Kan oppstå etter en alvorlig akutt nyreskade eller ved nyresykdom.

arytmi (hjertearytmi, hjerterytmeforstyrrelse): Uregelmessig hjerterytme som følge av at de elektriske impulsene som samordner hjerteslagene ikke fungerer som normalt.

astma: Anfall av åndenød pga. kramper og betennelse i bronkiene. Anfall kan utløses av trening eller ved å puste inn et irriterende stoff. Symptomer på astma er surkling og tetthet i brystet, kortpustethet og hoste.

aterosklerose (åreforkalkning): Avleiring på innsiden av blodårene, slik at åreveggene blir tykkere og blodpassasjen trangere. Avleiringen består av fett (spesielt kolesterol), betennelsesceller og produkter av disse.

atrieflimmer (atriefibrillering, forkammerflimmer, atriell fibrillering, atriell fibrillasjon): Hjerterytmeforstyrrelse som oppstår i hjertets forkamre. Symptomer kan være hjertebank, rask puls, tungpustethet og svimmelhet.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

cerebral: Som gjelder storhjernen.

diabetes mellitus (sukkersyke): Finnes i to varianter: Type 1, kalt barne- og ungdomsdiabetes, og type 2 som også kalles aldersdiabetes. Type 1 diabetes krever daglige insulinsprøyter.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dysfagi (svelgevansker): Problemer med å svelge, som kan skyldes trange partier i spiserøret, nevrologiske lidelser, eller dårlig spyttproduksjon og tørre slimhinner.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyskinesi (bevegelsesvansker, bevegelsesproblemer): Unormale, ufrivillige og smertefulle bevegelser.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

dysuri (smertefull vannlating): Vansker med å tømme urinblæren. Tilstanden er ofte smertefull.

eosinofili: Økt forekomst av en type hvite blodceller som kalles eosinofiler. Tilstanden oppstår ved allergiske reaksjoner og parasittinfeksjoner.

erytem (hudrødme): Diffus rødhet i huden.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

erytrocytt: Røde blodceller. Blodets vanligste blodcelle. Sørger for transport av oksygen.

faryngitt (halskatarr, halsbetennelse): Betennelse i slimhinnen og lymfatisk vev i svelget (farynks). Skyldes som regel en infeksjon av virus (70%) eller bakterier (30%). En infeksjon av virus går som regel over av seg selv etter noen dager. Hvis det derimot er bakterier som er årsaken kan sykdommen vare lenger og også gi feber. Hvis betennelsen skyldes streptokokker bør den behandles med antibiotika, vanligvis penicillin.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

feokromocytom: En vanligvis godartet svulst i binyremargen. Svulsten forårsaker overproduksjon av adrenalin og noradrenalin. Dette medfører blant annet økt blodtrykk.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flebitt (årebetennelse, venebetennelse): Betennelse i en vene.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

hematuri (haematuria): Blod i urinen.

hemodialyse: Metode som fjerner avfallsstoffer og overskuddsvæske fra kroppen ved hjelp av en dialysemaskin.

hjertestans (hjertestopp, asystole): Opphør av hjertets pumpefunksjon. Hjertestans hos voksne kan ha ulike årsaker, f.eks. plutselig hjerteinfarkt.

hyperhidrose (overdreven svetting, diaforese): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

hypersalivasjon (økt spyttsekresjon, sialoré, økt salivasjon): Hypersalivasjon (sialoré) er overflod av spytt og kan være et stort problem ved visse nevrologiske sykdommer.

hypertensjon (høyt blodtrykk): Høyt blodtrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) over 140 og/eller undertrykk (diastoliske trykk) over 90 mm Hg.

hypertyreose (hypertyreoidisme, tyreotoksikose, høyt stoffskifte): Høyt stoffskifte skyldes en økt mengde av stoffskiftehormonene tyroksin (T4) og/eller trijodtyronin (T3) i blodet. Stoffskiftehormonene dannes i skjoldkjertelen. Symptomer er indre uro, tretthet, svettetendens, skjelvende hender, hjertebank ev. uregelmessig puls, vekttap, diaré, menstruasjonsforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer. Enkelte får øyeproblemer (fremstående øyne, økt tåreflod, hovne øyelokk, dobbeltsyn eller nedsatt syn). Struma forekommer særlig hos eldre.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

hypotyreoidisme (hypotyreose, lavt stoffskifte): Hypotyreose eller lavt stoffskifte oppstår når skjoldkjertelen produserer for lite thyreoideahormoner som regulerer stoffskiftet i kroppen. Årsaken er vanligvis en sykdom der immunforsvaret angriper skjoldkjertelen. Symptomer skyldes lavere stoffskifte og gir utslag som tretthet, kuldefølelse, forstoppelse og vektøkning. Sykdommen behandles ved å gi thyreoideahormon som legemiddel.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravaskulær (intravaskulært): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravaskulært.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

iskemi (manglende blodtilførsel): En mangel på blodtilførsel til et organ eller vev. Mangelen kan skyldes en tilstopping av blodårer, eller fravær av blodsirkulasjon.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

malaise (sykdomsfølelse, uvelhetsfølelse, utilpasshet, illebefinnende): En subjektiv følelse av ubehag, svakhet, utmattelse eller en følelse av å være utkjørt som forekommer alene eller sammen med andre symptomer eller sykdommer.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

muskelkramper (muskelspasmer): Ufrivillige muskelsammentrekninger.

myelom: Kreft i benmargen.

myokardinfarkt (hjerteinfarkt, myokardreinfarkt): Hjerteinfarkt oppstår når du får blodpropp i hjertet. Blodproppen gjør at deler av hjertemuskelen ikke får tilført oksygenholdig blod, og denne delen av hjertemuskelen går til grunne.

parenteral (parenteralt): Betyr utenfor tarmen. For eksempel er parenteral administrering av legemidler en samlebetegnelse for alle de måtene man kan innta et legemiddel på, uten at det passerer tarmen. Den vanligste måten er å injisere stoffet rett inn i en blodåre (kjent som intravenøs administrering).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

takykardi: Unormalt rask hjerterytme, definert som puls over 100 slag/minutt.

tinnitus (øresus): Oppfattelse av lyd uten noen ytre sansepåvirkning.

toksisk epidermal nekrolyse (ten, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

tsh: Thyreoideastimulerende hormon.

tyroksin (t4, tetrajodtyronin): Hormon som dannes i skjoldkjertelen og utøver et vidt spekter av stimulerende effekter på stoffskiftet. Det omdannes også til trijodtyronin som er mange ganger så virksomt.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

ventrikkelflimmer (ventrikkelfibrillering, hjertekammerflimmer): Alvorlig form for hjerterytmeforstyrrelse. Elektriske impulser opptrer uregelmessig fra hjertekamrene. Vanligste årsak til plutselig hjertedød.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.