Antineoplastisk middel.

ATC-nr.: L01X X19

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 L01X X19
Irinotekan
 
Miljørisiko: Miljøpåvirkning av irinotekan kan ikke utelukkes, da økotoksikologiske data mangler.
Bioakkumulering: Bioakkumulering av irinotekan kan ikke utelukkes, da data mangler.
Nedbrytning: Det kan ikke utelukkes at irinotekan er persistent, da data mangler.
Miljøinformasjonen (datert 08.12.2017) er utarbeidet av Teva.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning 5 mg/ml: 1 ml inneh.: Irinotekanhydrokloridtrihydrat 5 mg (som irinotekan-sukrosofatsalt i en pegylert liposomal formulering) tilsv. irinotekan 4,3 mg, DSPC, kolesterol, MPEG-2000-DSPE, sukrose-oktasulfat, HEPES-buffer, natriumklorid, vann til injeksjonsvæsker.


Indikasjoner

Behandling av metastatisk adenokarsinom i pankreas i kombinasjon med 5-fluorouracil (5-FU) og leukovorin (LV), hos voksne med sykdomsprogresjon etter gemcitabinbasert behandling.

Dosering

Behandling må forskrives og administreres av helsepersonell med erfaring i bruk av kreftlegemidler. Preparatet inneholder irinotekan innkapslet i en lipidvesikkel med dobbel membran eller et liposom, og tilsvarer ikke andre, ikke-liposomale irinotekanformuleringer, og disse skal ikke brukes om hverandre, pga. forskjeller i farmakokinetikk og dosering. Anbefalt dose er 80 mg/m2 administrert i.v. i løpet av 90 minutter, etterfulgt av 400 mg/m2 LV administrert i.v. i løpet av 30 minutter, etterfulgt av 2400 mg/m2 5-FU administrert i.v. i løpet av 46 timer. Dette regimet gjentas hver 2. uke. Skal ikke gis alene. Redusert startdose på 60 mg/m2 bør vurderes hos pasienter som er kjent homozygote for UGT1A1*28-allelet. Økning til 80 mg/m2 bør vurderes dersom det tolereres i påfølgende sykluser.
Premedikasjon: Standarddose deksametason (eller tilsv. kortikosteroid) og 5-HT3-antagonist (eller annet antiemetikum) anbefales minst 30 minutter før behandling.
Dosejustering: Alle doseendringer skal være basert på verste foregående toksisitet. LV-dosen krever ingen justering. For toksisitet av grad 1 og 2 anbefales ingen doseendring. For pasienter som starter behandling med Onivyde 60 mg/m2 og ikke øker dosen til 80 mg/m2, anbefales første dosereduksjon til 50 mg/m2 og andre dosereduksjon til 40 mg/m2. Pasienter som trenger ytterligere dosereduksjon skal avslutte behandlingen. Pasienter som er homozygote for UGT1A1*28-allelet og som ikke får legemiddelrelaterte toksiske virkninger i løpet av den første behandlingssyklusen (redusert dose på 60 mg/m2): Onivyde‑dosen kan økes til total dose på 80 mg/m2 i påfølgende sykluser basert på pasientens toleranse. Anbefalte doseendringer for Onivyde og 5-FU ved toksisitet grad 3-4 hos pasienter som ikke er homozygote for UGT1A1*28 (tabell 1):

Toksisitet

Alvorlighetsgrad1

Dosejustering

Hematologisk toksisitet

 

 

Nøytropeni

Alle grader

Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes før absolutt nøytrofiltall er ≥1500/mm3.

 

Grad 3 eller 4, eller nøytropen feber

1. forekomst: Reduser Onivyde-dosen til 60 mg/m2. Reduser 5-FU-dosen med 25% (1800 mg/m2).
2. forekomst: Reduser Onivyde-dosen til 50 mg/m2. Reduser 5-FU-dosen med ytterligere 25% (1350 mg/m2).
3. forekomst: Avslutt behandlingen.

Trombocytopeni eller leukopeni

 

Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes før blodplatetallet er ≥100 000/mm3. Doseendringer er tilsvarende som for nøytropeni.

Ikke-hematologisk toksisitet2

 

 

Diaré

Alle grader

Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes før diaréen avtar til ≤grad 1.

 

Grad 3 eller 4

Doseendringer er tilsvarende som for nøytropeni.

Kvalme/brekninger

Alle grader

Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes før kvalme/brekninger avtar til ≤grad 1 eller baseline.

 

Grad 3 eller 4 (til tross for antiemetisk behandling)

1. forekomst: Optimaliser antiemetisk behandling. Reduser Onivyde-dosen til 60 mg/m2.
2. forekomst: Optimaliser antiemetisk behandling. Reduser Onivyde-dosen til 50 mg/m2.
3. forekomst: Avslutt behandlingen.

Levertoksiske, nyretoksiske, respirasjonstoksiske eller andre2 toksiske virkninger

Alle grader

Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes før bivirkningen avtar til ≤grad 1.

Grad 3 eller 4

Doseendringer er tilsvarende som for nøytropeni.

 

 

 

Anafylaktisk reaksjon

 

1. forekomst: Avslutt behandlingen.

1Toksisitetsgradering er basert på NCI CTCAE v4.0. 2Utelukker asteni og anoreksi; asteni og anoreksi av grad 3 krever ingen dosejustering.Anbefalte doseendringer for Onivyde og 5-FU ved toksisitet grad 3-4 hos pasienter som er homozygote for UGT1A1*28 uten tidligere økning til 80 mg/m2 (tabell 2):

Toksisitet

Alvorlighetsgrad1

Dosejustering

Bivirkninger2

Alle grader

Ny behandlingssyklus skal ikke påbegynnes før bivirkningen avtar til ≤grad 1.

 

Grad 3 eller 4

1. forekomst: Reduser Onivyde-dosen til 50 mg/m2. 5-FU doseendring som i tabell 1.
2. forekomst: Reduser Onivyde-dosen til 40 mg/m2. 5-FU doseendring som i tabell 1.
3. forekomst: Avslutt behandlingen.

1Toksisitetsgradering er basert på NCI CTCAE v4.0. 2Utelukker asteni og anoreksi; asteni og anoreksi av grad 3 krever ingen dosejustering.
Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Bruk skal unngås ved bilirubin >2 mg/dl, eller ASAT og ALAT >2,5 × øvre normalgrense (ULN) eller >5 × ULN ved levermetastaser. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering anbefales ikke ved lett til moderat nedsatt nyrefunksjon. Bruk anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Barn og ungdom ≤18 år: Ingen data. Eldre: Dosejustering anbefales ikke.
Tilberedning/Håndtering: Se SPC. Riktig dose fortynnes til et endelig volum på 500 ml med glukose 50 mg/ml (5%) injeksjonsvæske eller natriumklorid 9 mg/ml (0,9%) injeksjonsvæske. Skal ikke blandes med andre legemidler. Ubrukt legemiddel samt avfall bør destrueres iht. lokale krav.
Administrering: Til i.v. bruk etter fortynning. Skal ikke administreres som bolusinjeksjon eller ufortynnet oppløsning. Onivyde skal administreres før LV, etterfulgt av 5-FU. Forsiktighet skal utvises for å unngå ekstravasasjon.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. Amming.

Forsiktighetsregler

Ingen nytte er påvist hos pasienter med tidligere eksponering for ikke-liposomal irinotekan. Myelosuppresjon/nøytropeni: Full blodstatus bør overvåkes. Pasienten må være klar over risikoen for nøytropeni og betydningen av feber. Median tid til nadir for nøytropeni ≥grad 3 er 23 dager etter 1. dose. Behandlingen bør ikke igangsettes ved nøytropen feber eller absolutt nøytrofiltall <1500/mm3. Sepsis med nøytropen feber og påfølgende septisk sjokk med fatalt utfall er sett ved metastatisk adenokarsinom i pankreas. Skal ikke brukes ved alvorlig benmargssvikt. Tidligere abdominal bestråling øker risikoen for alvorlig og febril nøytropeni. Nøye overvåkning med blodtellinger anbefales, og bruk av myeloide vekstfaktorer skal vurderes ved tidligere abdominal bestråling. Forsiktighet må utvises ved samtidig strålebehandling. Mangelfull glukuronidering av bilirubin, f.eks. ved Gilberts syndrom, kan gi høyere risiko for myelosuppresjon. Sammenlignet med europeiske pasienter, har asiatiske pasienter økt risiko for alvorlig og febril nøytropeni. Immunsuppresiv virkning og vaksiner: Administrering av levende eller levende, svekkede vaksiner til pasienter med immunforsvar som er nedsatt av kjemoterapeutika, inkl. liposomal irinotekan, kan føre til alvorlige eller fatale infeksjoner. Vaksinering med levende vaksine skal derfor unngås. Ikke-levende eller inaktiverte vaksiner kan administreres, men responsen på slike vaksiner kan være svekket. Diaré: Kan oppstå tidlig (≤24 timer etter behandling) eller sent (>24 timer etter behandling). Ved tidlig diaré skal terapeutisk og profylaktisk behandling med atropin vurderes, med mindre det er kontraindisert. Pasienten må gjøres oppmerksom på risikoen for forsinket diaré som kan være svekkende og, i sjeldne tilfeller, livstruende, siden vedvarende løs eller vandig avføring kan føre til dehydrering, elektrolyttubalanse, kolitt, gastrointestinal ulcerasjon, infeksjon eller sepsis. Så snart første flytende avføring opptrer, skal pasienten begynne å drikke store mengder elektrolyttholdig drikke. Pasienten skal ha loperamid (eller tilsvarende) lett tilgjengelig for å begynne behandling ved sen diaré. Behandling med loperamid skal igangsettes ved første forekomst av mindre fast eller løs avføring, eller så snart det oppstår hyppigere tarmbevegelser enn normalt. Loperamid skal gis til pasienten har vært fri for diaré i minst 12 timer. Hvis diaréen vedvarer i >24 timer under bruk av loperamid, skal støttende behandling med oral antibiotika (f.eks. fluorokinolon i 7 dager) vurderes. Loperamid skal ikke brukes i >48 timer sammenhengende, pga. risiko for paralytisk ileus. Hvis diaréen vedvarer i >48 timer, avbryt loperamidbehandlingen, overvåk og erstatt elektrolytter i væske, og fortsett med antibiotisk støttebehandling til ledsagende symptomer er behandlet. Liposomal irinotekan må ikke gis til pasienter med tarmobstruksjon og kronisk inflammatorisk tarmsykdom før denne er behandlet. Kolinerge reaksjoner: Tidlig diaré kan være ledsaget av kolinerge symptomer som rhinitt, økt spyttdannelse, hetetokter, diaforese, bradykardi, miose og hyperperistaltikk. Ved kolinerge symptomer skal atropin gis. Akutte infusjonsreaksjoner og relaterte reaksjoner: Infusjonsreaksjoner er rapportert, primært utslett, urticaria, periorbitalt ødem eller pruritus. Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. akutt infusjonsreaksjon, kan forekomme. Behandlingen skal seponeres ved alvorlige overfølsomhetsreaksjoner. Tidligere Whipple-operasjon: Pasienter med tidligere Whipple-operasjon har høyere risiko for alvorlige infeksjoner etter behandling med liposomal irinotekan i kombinasjon med 5-FU og LV, og skal overvåkes for tegn på infeksjoner. Lungetoksisitet: Interstitiell lungesykdomslignende (ILD-lignende) hendelser med dødelig utfall har forekommet hos pasienter som fikk ikke-liposomal irinotekan. Risikofaktorer omfatter allerede eksisterende lungesykdom, bruk av pneumotoksiske legemidler, kolonistimulerende faktorer eller tidligere strålebehandling. Pasienter med risikofaktorer må overvåkes nøye med tanke på respirasjonssymptomer før og under behandlingen. Behandlingen skal avbrytes ved ny eller tiltagende dyspné, hoste og feber, i påvente av diagnostisk vurdering. Behandlingen skal seponeres ved bekreftet ILD-diagnose. Nedsatt leverfunksjon: Hyperbilirubinemi gir økt risiko for nøytropeni. Full blodstatus skal overvåkes regelmessig ved totalbilirubin på 1-2 mg/dl. Forsiktighet må utvises ved nedsatt leverfunksjon (bilirubin >2 × ULN, transaminaser >5 × ULN). Forsiktighet må utvises ved bruk av andre hepatotoksiske legemidler, spesielt ved tidligere nedsatt leverfunksjon. Undervektige pasienter (BMI <18,5 kg/m2): Forsiktighet må utvises. Hjelpestoffer: Inneholder 0,144 mmol (3,31 mg) natrium/ml, og dette må tas hensyn til ved kontrollert natriumdiett. Bilkjøring og bruk av maskiner: Moderat påvirkning; forsiktighet bør utvises ved bilkjøring og betjening av maskiner under behandlingen.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se L01X X19
Sterke CYP3A4-induktorer: Samtidig bruk av CYP3A4-induktorer kan redusere systemisk eksponering for Onivyde. Skal ikke brukes med sterke CYP3A4-induktorer med mindre det ikke finnes andre behandlingsalternativer. Det bør overveies å erstatte disse med ikke-enzyminduserende behandling minst 2 uker før oppstart av behandling med Onivyde. Sterke CYP3A4-hemmere og UGT1A1-hemmere: Samtidig bruk av CYP3A4- eller UGT1A1-hemmere kan øke systemisk eksponering for Onivyde. Onivyde skal ikke brukes med sterke CYP3A4-hemmere. Sterke CYP3A4-hemmere skal seponeres minst 1 uke før behandlingsstart. Sterke UGT1A-hemmere skal ikke brukes samtidig med Onivyde med mindre det ikke finnes behandlingsalternativer.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Skal ikke brukes under graviditet med mindre det er helt nødvendig. Ved bruk under graviditet må pasienten informeres om risikoen for fosterskade. Kvinner i fertil alder må bruke sikker prevensjon under behandlingen og 1 måned etter. Menn bør bruke kondom under behandlingen og 4 måneder etter.
Amming: Kontraindisert pga. risikoen for alvorlige bivirkninger hos diende barn. Pasienten skal ikke amme før 1 måned etter siste dose.
Fertilitet: Ikke undersøkt.
Irinotekan

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Blod/lymfe: Nøytropeni, leukopeni, anemi, trombocytopeni. Gastrointestinale: Diaré, brekninger, kvalme, abdominalsmerter, stomatitt. Hud: Alopesi. Nevrologiske: Svimmelhet. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypomagnesemi, dehydrering, redusert appetitt. Undersøkelser: Vektreduksjon. Øvrige: Pyreksi, perifert ødem, betente slimhinner, fatigue, asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Lymfopeni. Gastrointestinale: Kolitt, hemoroider. Hjerte/kar: Hypotensjon, lungeembolisme, embolisme, dyp venetrombose. Infeksiøse: Septisk sjokk, sepsis, pneumoni, febril nøytropeni, gastroenteritt, oral candidose. Lever/galle: Hypoalbuminemi. Luftveier: Dyspné, dysfoni. Nevrologiske: Kolinergt syndrom, dysgeusi. Nyre/urinveier: Akutt nyresvikt. Psykiske: Insomni. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi, hyponatremi, hypofosfatemi. Undersøkelser: Forhøyet bilirubin, forhøyet ALAT, forhøyet ASAT, forhøyet INR. Øvrige: Infusjonsrelatert reaksjon, ødem. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Øsofagitt, proktitt. Hjerte/kar: Trombose. Hud: Makulopapuløst utslett, misfargede negler. Immunsystemet: Overfølsomhet. Infeksiøse: Biliær sepsis. Luftveier: Hypoksi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Det er rapportert om overdosering med ikke‑liposomal irinotekan ved doser på opptil ca. det dobbelte av anbefalte terapeutisk dose, noe som kan være fatalt. De mest signifikante rapporterte bivirkningene var alvorlig nøytropeni og alvorlig diaré.
Behandling: Maks. støttebehandling bør igangsettes for å forhindre dehydrering som følge av diaré, og for å behandle ev. infeksiøse komplikasjoner.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: L01X X19

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Hemmer enzymet DNA‑topoisomerase I. Irinotekan og den aktive metabolitten SN-38 bindes reversibelt til topoisomerase I-DNA-komplekset, og induserer enkelttrådede DNA-lesjoner som blokkerer DNA-replikasjonsgaffelen og er ansvarlig for cytotoksisiteten.
Proteinbinding: Ubetydelig. SN-38 er bundet til plasmaproteiner i høy grad (ca. 95%).
Fordeling: Liposom-innkapsling av irinotekan forlenger sirkulasjonen og begrenser distribusjonen. 95% av irinotekan forblir liposom-innkapslet under sirkulasjon. Vd ved dosering 80 mg/m2 er 2,6 liter/m2.
Metabolisme: Metaboliseres av karboksylesterase til aktiv metabolitt, som glukuronideres av UGT1A1.
Utskillelse: Ikke fullstendig klarlagt. Ikke-liposomal irinotekan utskilles i urin med 11-20%.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevar hetteglasset i ytteremballasjen for å beskytte mot lys. Bør fra et mikrobiologisk synspunkt brukes umiddelbart. Brukeren er ansvarlig for oppbevaringstid og -forhold, som bør være <24 timer ved 2-8°C, eller <6 timer ved 15-25°C.

Sist endret: 03.01.2019
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

07.12.2018

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Onivyde, KONSENTRAT TIL INFUSJONSVÆSKE, oppløsning:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
5 mg/ml10 ml (hettegl.)
050318
-
-
8260,60CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absolutt nøytrofiltall (anc, all neutrophil cells): Antall nøytrofile leukocytter i blod. Normalområde hos voksne over 18 år: 2,0-7,0 × 109/liter.

alat (alaninaminotransferase): Enzym som bl.a. finnes i lever og muskel. Blodnivået av ALAT stiger ved f.eks. et hjerteinfarkt eller ved leverbetennelse. Blodnivået av ALAT bestemmes ved å ta en blodprøve, og kan brukes for å stille diagnoser.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

antagonist: Substans som hemmer virkningen av en annen substans ved konkurrerende binding til reseptorer. Reseptorer finnes bl.a. i celleveggene hvor de formidler et bestemt signal når en bestemt substans binder seg til reseptoren. Dette signalet kan da hemmes ved bruk av en antagonist som bindes til samme reseptor.

antiemetikum (antiemetika): Legemiddel som demper kvalme.

antineoplastisk: Legemiddel som er tumorhemmende og motvirker kreft (kreftcelledrepende).

asat (aspartataminotransferase): Enzym som hovedsakelig finnes i lever- og hjerteceller. Forhøyede blodnivåer av ASAT kan sees ved lever- eller hjerteskade.

bmi (body mass index, kmi): (BMI: Body Mass Index, KMI: Kroppsmasseindeks) Måling som brukes for å vurdere en persons vekt i forhold til lengden. Beregnes ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden i meter. En verdi mellom 18,5 og 25 regnes som normalt. Verdier mellom 25 og 30 klassifiseres som overvekt, og verdier over 30 klassifiseres som fedme.

bradykardi (refleksbradykardi): Defineres ofte som under 60 slag pr. minutt.

ctcae (the common terminology criteria for adverse events): The Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), tidligere kalt The Common Toxicity Criteria (CTC eller NCI-CTC), er et sett av kriterier for klassifisering av bivirkninger av legemidler brukt i kreftbehandling. Klassifiseringen er utviklet av US National Cancer Institute (NCI). CTCAE v5.0 er er siste publiserte versjon, men mange preparatomtaler viser til CTCAE v4.03. Bivirkningene klassifiseres som Grad 1-5, hvor Grad 1 er mild, Grad 2 er moderat, Grad 3 er alvorlig, Grad 4 er livstruende og Grad 5 er død.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

cyp3a4-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP3A4: Amiodaron, aprepitant, boceprevir, diltiazem, erytromycin, flukonazol, fluoksetin, idelalisib, imatinib, indinavir, itrakonazol, ketokonazol, klaritromycin, kobicistat, mikonazol, posakonazol, ritonavir, telaprevir, telitromycin, verapamil, vorikonazol, grapefruktjuice, sakinavir, nefazodon, nelfinavir, cimetidin, delavirdin, kannabinoider.

cyp3a4-induktor: Legemiddel eller stoff som øker mengden av enzymet CYP3A4. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP3A4, kan få nedsatt virkning. Eksempler på induktorer av CYP3A4: Aprepitant, bosentan, barbiturater (fenobarbital), fenytoin, karbamazepin, rifampicin, johannesurt (prikkperikum), efavirenz, nevirapin, enzalutamid, glukokortikoider (deksametason), modafinil, okskarbazepin, pioglitazon, rifabutin, troglitazon, amprenavir, spironolakton.

diaforese (hyperhidrose, overdreven svetting): Hyperhidrose er kraftig økt svetting som vanligvis skyldes en sykdom.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

dyp venetrombose (dvt): En trombose i en eller flere dype vener vanligst i beina, men kan også forekomme i vener i armene, bekkenet eller skulderområdet. Tromben kan skade blodåren der den oppstår, eller vandre til andre organer som f.eks hjertet eller lungen.

dysfoni: Forstyrrelser i lyddannelsen, heshet.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

embolisme (embolidannelse): En sykdomstilstand som oppstår av en plutselig tilstopping av blodstrømmen. Tilstoppingen skyldes en dannelse av en embolus som oftest stammer fra en blodpropp dannet et annet sted i blodsirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes plakk av kolesterol, bakterieklumper, kreftceller eller injiserte substanser som luftbobler eller uoppløselige partikler som føres med blodet.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

febril nøytropeni: Tilstand med nøytropeni og samtidig feber. Feber kan tyde på systemisk infeksjon, og krever rask behandling med antibiotika.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastroenteritt (mage-tarmkatarr, mage-tarmbetennelse): Fellesnavn for ulike infeksjoner i mage-tarmkanalen. Forårsakes vanligvis av bakterier eller virus. En gastroenteritt inkluderer ofte kvalme, oppkast og/eller diaré, og kroppen mister dermed mye væske. Ved behandling vil man derfor forsøke å erstatte væsketapet. Skyldes infeksjonen bakterier kan den behandles med antibiotika.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hemoroider: Utposninger på blodkarene (venene) i endetarmen.

hypofosfatemi (fosfatmangel): Unormalt lavt nivå av fosfat i blodet. Kan blant annet gi svakhet og kramper, og kan sees ved flere ulike sykdomstilstander.

hypoglykemi (lavt blodsukker, føling, insulinføling): Lavt blodsukker. Kan for eksempel skje når en diabetiker har injisert for mye insulin.

hypoksi: Oksygenmangel med for lav tilførsel av oksygen til kroppens vev.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

hypotensjon (lavt blodtrykk): Lavt blodtrykk kan føre til svimmelhet og besvimelse. Lavt blodtrykk kan være en bivirkning av behandling mot høyt blodtrykk. Normalt blotrykk er definert som overtrykk (systolisk trykk) 120 mm Hg og undertrykk (diastolisk trykk) 80 mm Hg.

i.v. (intravenøs, intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

ild (interstitiell lungesykdom, ils): Interstitielle lungesykdommer er en heterogen gruppe av lungesykdommer. Diffuse lungeparenkymsykdommer er foretrukken betegnelse, i engelsk litteratur brukes "diffuse parenchymal lung disease" (DPLD).

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

inflammatorisk tarmsykdom (ibd): Begrepet brukes for en rekke kroniske inflammatoriske sykdommer i tarmkanalen av ukjent årsak. De vanligste typene er ulcerøs kolitt og Crohns sykdom.

insomni (søvnløshet): Problemer med å sovne, urolig nattesøvn, problemer med å sove lenge nok og/eller dårlig søvnkvalitet.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kortikosteroid: Steroidhormoner som produseres i binyrebarken. De kan inndeles i flere undergrupper: Glukokortikoider, mineralkortikoider og mannlige- og kvinnelige kjønnshormoner.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

nøytropeni (neutropeni, mangel på nøytrofile granulocytter): Sykelig redusert antall nøytrofile granulocytter i blodet.

pneumoni (lungebetennelse): Betennelse i lungevevet som følge av en infeksjon med virus eller bakterier.

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

rhinitt (betennelse i neseslimhinnen): Betennelse i nesens slimhinne som gir utslag som tett nese, rennende nese, nysing, kløe og hodepine.

sepsis (septikemi, blodforgiftning): Blodforgiftning er en infeksjon med bakterier i blodet, høy feber og påvirket allmenntilstand.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

trombose (trombedannelse, blodproppdannelse): Dannelsen eller tilstedeværelsen av en blodpropp i blodsirkulasjonen. Koagulasjonen av blodet er nødvendig for å hindre blødninger ved brist i blodårer, men tilstanden er livstruende dersom den oppstår utenom. Blodstrømmen til organer stopper opp i det blodårene tilstoppes.

uln: Øvre normalgrense.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.