Omeprazol Bluefish

Bluefish

Syrepumpehemmer, saltsyresekresjonshemmende middel.

ATC-nr.: A02B C01

  

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 A02B C01
Omeprazol
 
PNEC: 41,9 μg/liter
Salgsvekt: 280,367508 kg
Miljørisiko: Bruk av omeprazol gir ubetydelig risiko for miljøpåvirkning.
Bioakkumulering: Omeprazol har lavt potensiale for bioakkumulering.
Nedbrytning: Omeprazol er potensielt persistent.
Miljøinformasjonen (datert 05.10.2016) er utarbeidet av AstraZeneca.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

ENTEROKAPSLER, harde 10 mg og 20 mg: Hver enterokapsel inneh.: Omeprazol 10 mg, resp. 20 mg, sukrose, hjelpestoffer. Fargestoff: Begge styrker: Erytrosin (E 127), kinolingult (E 104), titandioksid (E 171). 10 mg: Rødt jernoksid (E 172). 20 mg: Indigokarmin (E 132).


Indikasjoner

Voksne: Behandling av duodenalsår, profylakse mot tilbakefall av duodenalsår, behandling av magesår, profylakse mot tilbakefall av magesår, i kombinasjon med riktig type antibiotikum utrydding av Helicobacter pylori (H. pylori) ved magesår, behandling av NSAID-assosierte mage- og duodenalsår, profylakse av NSAID-assosierte mage- og duodenalsår hos pasienter i risikogruppen, behandling av refluksøsofagitt, langsiktig behandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt, behandling av symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom, behandling av Zollinger-Ellisons syndrom. Barn ≥1 år og ≥10 kg: Behandling av refluksøsofagitt, symptomatisk behandling av halsbrann og sure oppstøt ved gastroøsofageal reflukssykdom. Barn og ungdom ≥4 år: I kombinasjon med antibiotika ved behandling av duodenalsår forårsaket av H. pylori.

Dosering

Duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Vanligvis oppstår tilheling i løpet av 2 uker, men ytterligere 2 ukers behandling kan være nødvendig. Ved duodenalsår som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg daglig som vanligvis gir tilheling innen 4 uker.
Profylakse mot tilbakefall av duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig hos H. pylori-negative pasienter, eller hvis H. pylori-utryddelse ikke er mulig. 10 mg daglig kan være tilstrekkelig. Hos pasienter som ikke har svart på behandling, kan dosen økes til 40 mg.
Magesår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Vanligvis oppstår tilheling i løpet av 4 uker, men ytterligere 4 ukers behandling kan være nødvendig. Ved magesår som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg daglig som vanligvis gir tilheling innen 8 uker.
Profylakse mot tilbakefall av magesår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig ved magesår som svarer dårlig på behandling. Ved behov kan dosen økes til 40 mg daglig.
H. pylori-utryddelse ved magesår: Voksne: Antibiotika bør velges ut fra individuell medikamenttoleranse og i samsvar med nasjonale, regionale og lokale resistensmønstre og behandlingsretningslinjer: Omeprazol 20 mg + klaritromycin 500 mg + amoksicillin 1000 mg, alle 2 ganger daglig i 1 uke, eller omeprazol 20 mg + klaritromycin 250 mg (eller 500 mg) + metronidazol 400 mg (eller 500 mg, eller tinidazol 500 mg), alle 2 ganger daglig i 1 uke, eller omeprazol 40 mg 1 gang daglig sammen med amoksicillin 500 mg og metronidazol 400 mg (eller 500 mg, eller tinidazol 500 mg), begge 3 ganger daglig i 1 uke. Hvert regime kan gjentas hvis pasienten fortsatt er H. pylori-positiv.
Duodenalsår forårsaket av H. pylori: Barn og ungdom ≥4 år: Ta hensyn til offisielle nasjonale, regionale og lokale retningslinjer vedrørende bakteriell resistens, behandlingsvarighet (vanligvis 7 dager, ev. inntil 14 dager) og riktig bruk av antibakterielle midler. Behandlingen bør skje under tilsyn av spesialist. Kroppsvekt 15-30 kg: Omeprazol 10 mg, amoksicillin 25 mg/kg kroppsvekt og klaritromycin 7,5 mg/kg kroppsvekt 2 ganger daglig i 1 uke. Kroppsvekt 31-40 kg: Omeprazol 20 mg, amoksicillin 750 mg og klaritromycin 7,5 mg/kg kroppsvekt 2 ganger daglig i 1 uke. Kroppsvekt >40 kg: Omeprazol 20 mg, amoksicillin 1 g og klaritromycin 500 mg 2 ganger daglig i 1 uke.
NSAID-assosierte magesår og duodenalsår: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Vanligvis oppstår tilheling i løpet av 4 uker, men ytterligere 4 ukers behandling kan være nødvendig.
Profylakse mot NSAID-assosierte magesår og duodenalsår: 20 mg 1 gang daglig hos pasienter i risikogruppen (>60, historikk med mage- og duodenalsår eller øvre gastrointestinal blødning).
Refluksøsofagitt: Voksne: 20 mg 1 gang daglig. Vanligvis oppstår tilheling i løpet av 4 uker, men ytterligere 4 ukers behandling kan være nødvendig. Ved alvorlig øsofagitt som svarer dårlig på behandling, anbefales 40 mg daglig som vanligvis gir tilheling innen 8 uker. Barn ≥1 år og ≥10 kg: Behandlingstiden er 4-8 uker. Barn ≥1 år (10-20 kg): 10 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 20 mg 1 gang daglig. Barn ≥2 år (>20 kg): 20 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 40 mg 1 gang daglig.
Langsiktig behandling av pasienter med tilhelet refluksøsofagitt: Voksne: 10 mg 1 gang daglig. Ved behov kan dosen økes til 20-40 mg daglig.
Symptomatisk gastroøsofageal reflukssykdom: Voksne: 20 mg daglig, men individuelle dosejusteringer bør vurderes da 10 mg daglig kan være tilstrekkelig. Hvis symptomkontroll ikke er oppnådd etter 4 ukers behandling med 20 mg daglig, anbefales ytterligere undersøkelser.
Symptomatisk behandling av halsbrann og sure oppstøt ved gastroøsofageal reflukssykdom: Barn ≥1 år og ≥10 kg: Behandlingstiden er 2-4 uker. Hvis symptomkontroll ikke er oppnådd etter 2-4 uker, bør pasienten undersøkes ytterligere. Barn ≥1 år (10-20 kg): 10 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 20 mg 1 gang daglig. Barn ≥2 år (>20 kg): 20 mg 1 gang daglig. Dosen kan ved behov økes til 40 mg 1 gang daglig.
Zollinger-Ellisons syndrom: Voksne: Dosen bør tilpasses individuelt og behandlingen fortsette så lenge det er indisert. Anbefalt startdose er 60 mg daglig. >90% av pasientene kan kontrolleres på 20-120 mg døgndoser. Ved behov for døgndose >80 mg bør denne fordeles på 2 doseringer daglig.
Seponering: Norsk legemiddelhåndbok: Forslag til nedtrapping og seponering

Interaksjonsanalyse av legemiddellisten anbefales før seponering. Opphør av interaksjoner ved seponering kan gi økt/redusert virkning av gjenværende legemidler.

Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Døgndose på 10-20 mg kan være tilstrekkelig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Eldre (>65 år): Dosejustering er ikke nødvendig.
Administrering: Bør tas om morgenen. Kan tas med eller uten mat. Bør svelges hele med et glass vann. Skal ikke tygges eller knuses. Ved svelgeproblemer kan kapslene åpnes og innholdet svelges med et halvt glass vann eller blandet med en svakt syrlig væske, f.eks. fruktjuice eller eplemos, eller i vann uten kullsyre. Suspensjonen skal tas straks (eller innen 30 minutter) og alltid omrøres rett før den drikkes og skylles ned med et halvt glass vann. Alternativt kan pasienten suge på kapselen og svelge kornene med et 1/2 glass vann. De enterodrasjerte kornene skal ikke tygges eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene eller substituert benzimidazol. Samtidig bruk av nelfinavir.

Forsiktighetsregler

Malignitet skal utelukkes ved alarmerende symptomer (f.eks. signifikant uventet vekttap, stadige brekninger/oppkast, svelgeproblemer, hematemese eller melena) og mistenkt/påvist magesår, da behandling kan maskere symptomene og forsinke diagnosen. Protonpumpehemmere, spesielt ved bruk i høye doser og over lang tid (>1 år), kan gi en liten økning i risikoen for hofte-, håndledds- og ryggfraktur, hovedsakelig hos eldre eller i nærvær av andre kjente risikofaktorer. Pasienter med osteoporoserisiko bør få oppfølging i samsvar med gjeldende retningslinjer og ha adekvat inntak av D-vitamin og kalsium. Forhøyede nivåer av kromogranin A (CgA) kan forstyrre undersøkelser av nevroendokrine svulster. Behandlingen bør derfor stoppes ≥5 dager før måling av CgA. Dersom CgA- og gastrinnivået ikke er normalisert etter første måling, bør målingene gjentas etter 14 dager. Kan redusere absorpsjonen av vitamin B12 (cyanokobalamin) pga. hypo- eller aklorhydri, og bør tas hensyn til ved reduserte kroppslagre eller risikofaktorer for redusert vitamin B12-absorpsjon ved langvarig behandling. Enkelte barn med kronisk sykdom kan trenge langsiktig behandling, selv om det ikke anbefales. Behandling med protonpumpehemmere kan føre til en svak økning i risiko for gastrointestinalinfeksjoner som Salmonella og Campylobacter. Protonpumpehemmere er forbundet med svært sjeldne tilfeller av subakutt kutan lupus erythematosus (SCLE). Ved lesjoner, spesielt på soleksponert hud, og hvis forbundet med artralgi, bør pasienten raskt oppsøke lege og seponering vurderes. SCLE etter tidligere protonpumpehemmerbehandling kan øke risikoen for SCLE ved bruk av andre protonpumpehemmere. Pasienter bør overvåkes regelmessig, spesielt ved behandlingsperioder >1 år. Alvorlig hypomagnesemi er rapportert ved behandling ≥3 måneder og i de fleste tilfeller 1 år. Alvorlige manifestasjoner som tretthet, tetani, delirium, kramper, svimmelhet og ventrikkelarytmi kan oppstå, men de kan inntre gradvis og bli oversett. Vanligvis medfører magnesiumtilskudd og seponering av protonpumpehemmeren bedring av hypomagnesemien. Ved forventet langvarig behandling eller samtidig bruk av digoksin eller legemidler som kan gi hypomagnesemi (f.eks. diuretika), bør det vurderes å måle magnesiumnivået før oppstart og regelmessig under behandling. Hjelpestoffer: Inneholder sukrose og bør ikke brukes ved fruktoseintoleranse, glukose-galaktosemalabsorpsjon eller sukrase-isomaltasemangel. Bilkjøring og bruk av maskiner: Pasienter som opplever svimmelhet og synsforstyrrelser skal ikke kjøre bil eller bruke maskiner.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se A02B C01
Ved omeprazolbehandling kan redusert intragastrisk surhetsgrad øke eller redusere absorpsjonen av legemidler med pH-avhengig absorpsjon. Plasmanivå av nelfinavir og atazanavir reduseres ved samtidig administrering. Samtidig bruk av nelfinavir er kontraindisert. Interaksjonen kan også involvere CYP2C19-hemming. Samtidig bruk av atazanavir anbefales ikke. Hvis kombinasjon ikke kan unngås, anbefales grundig monitorering (f.eks. virusmengde) i kombinasjon med økt atazanavirdose til 400 mg med ritonavir 100 mg. Dosen på 20 mg omeprazol må ikke overskrides. Samtidig bruk av digoksin hos friske personer øker digoksinbiotilgjengeligheten med 10%. Digoksintoksisitet forekommer sjelden. Forsiktighet bør utvises hvis omeprazol gis i høye doser til eldre, med terapeutisk medikamentmonitorering av digoksin. Absorpsjonen av posakonazol, erlotinib, ketokonazol og itrakonazol reduseres betydelig, og kan gi redusert effekt. Samtidig bruk av posakonazol eller erlotinib bør unngås. Omeprazol er en moderat CYP2C19-hemmer, og kan gi økt systemisk eksponering for andre legemidler som metaboliseres av CYP2C19. Ved oppstart og avslutning av behandling med omeprazol bør dette vurderes. Plasmakonsentrasjonen av fenytoin bør monitoreres de 2 første ukene etter initiering av omeprazolbehandling, og hvis fenytoindosen justeres, og dosen reduseres ytterligere når omeprazolbehandlingen avsluttes. Interaksjon med klopidogrel er sett, med redusert eksponering for aktiv metabolitt. Samtidig bruk bør unngås. Ved samtidig bruk av takrolimus kan serumnivået av takrolimus øke, og det bør iverksettes intensivert monitorering av serumnivået samt måling av nyrefunksjon (kreatininclearance), og takrolimusdosen bør justeres ved behov. Omeprazol metaboliseres av CYP2C19 og CYP3A4, og virkestoffer som hemmer disse kan gi økt serumnivå av omeprazol. Samtidig bruk av vorikonazol gir mer enn en dobling av omeprazoleksponeringen. Justering av omeprazoldosen er ikke nødvendig, da høye doser tolereres godt, men bør vurderes ved sterkt nedsatt leverfunksjon og hvis langsiktig behandling er indisert. Legemidler som induserer CYP2C19 og/eller CYP3A4 kan gi redusert serumnivå av omeprazol.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Graviditet: Prospektive epidemiologiske studier (>1000 graviditeter) indikerer ingen skadelige effekter på svangerskapsforløpet eller på helsen til fosteret/det nyfødte barnet. Kan brukes under graviditet.
Amming: Går over i morsmelk, men det er ikke sannsynlig av det vil påvirke barnet ved vanlige behandlingsdoser.
Omeprazol

Bivirkninger

Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Magesmerter, forstoppelse, diaré, flatulens, kvalme/oppkast, kjertelpolypper i ventrikkelen (benigne). Nevrologiske: Hodepine. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Hud: Dermatitt, kløe, utslett, urticaria. Lever/galle: Økning i leverenzymer. Muskel-skjelettsystemet: Fraktur i hofte, håndledd eller rygg. Nevrologiske: Svimmelhet, parestesi, somnolens. Psykiske: Søvnløshet. Øre: Vertigo. Øvrige: Sykdomsfølelse, perifert ødem. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni. Gastrointestinale: Munntørrhet, stomatitt, gastrointestinal candida. Hud: Alopesi, fotosensitivitet. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner f.eks. feber, angioødem og anafylaktisk reaksjon/sjokk. Lever/galle: Hepatitt med eller uten gulsott. Luftveier: Bronkospasme. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi. Nevrologiske: Smaksforstyrrelser. Nyre/urinveier: Interstitiell nefritt. Psykiske: Agitasjon, forvirring, depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hyponatremi. Øye: Tåkesyn. Øvrige: Økt svetting. Svært sjeldne (<1/10 000), ukjent: Blod/lymfe: Agranulocytose, pancytopeni. Hud: Erythema multiforme, Stevens-Johnsons syndrom, toksisk epidermal nekrolyse (TEN), subakutt kutan lupus erythematosus. Kjønnsorganer/bryst: Gynekomasti. Lever/galle: Leversvikt, encefalopati ved alvorlig leversykdom. Muskel-skjelettsystemet: Muskelsvekkelse. Psykiske: Aggresjon, hallusinasjoner. Stoffskifte/ernæring: Hypomagnesemi.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Doser ≤560 mg og perorale enkeltdoser ≤2400 mg har gitt forbigående bivirkninger uten alvorlige følger.
Symptomer: Kvalme, oppkast, svimmelhet, magesmerter, diaré og hodepine, ev. apati, depresjon og forvirring.
Behandling: Symptomlindrende.
Se Giftinformasjonens anbefalinger: A02B C01

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Omeprazol er en racemisk blanding av 2 enantiomere, som hemmer magesyresekresjon ved svært målrettet virkningsmekanisme. Virker spesifikt på syrepumpen i parietalcellen. Omdannes til aktiv form i det sure miljøet i parietalcellene, der den spesifikt hemmer enzymet H+, K+-ATPase (syrepumpen). Hemmingen er doseavhengig og gir effektiv hemming av både basal syresekresjon og stimulert syreproduksjon, uavhengig av type stimulus. Ved dosering 1 gang daglig oppnås rask og effektiv, reversibel hemming av magesyresekresjon, med full effekt i løpet av 4 døgn. 20 mg vedlikeholder en intragastrisk pH ≥3 i ca. 17 timer i en 24 timers periode hos duodenalsårpasienter. H. pylori og magesyre er viktige faktorer ved utvikling av magesår samt gastritt, som er forbundet med økt risiko for å utvikle magekreft. Utryddelse av H. pylori med omeprazol og antimikrobielle midler er forbundet med høy tilhelingsgrad og langsiktig remisjon av magesår.
Absorpsjon: Gis som enterodrasjert granulat i kapsler pga. syrelabilitet. Tmax ca. 1-2 timer. Absorpsjon i tynntarm, vanligvis fullstendig etter 3-6 timer. Biotilgjengelighet ca. 40% etter en peroral éngangsdose, ca. 60% ved gjentatt administrering 1 gang daglig.
Proteinbinding: Ca. 97%.
Fordeling: Vd ca. 21 liter.
Halveringstid: Vanligvis <1 time. Ikke-lineært dose-AUC-forhold med økt AUC etter gjentatt administrering.
Metabolisme: Metaboliseres fullstendig i lever, hovedsakelig via CYP2C19.
Utskillelse: Ca. 80% som metabolitter i urin, resten i feces, hovedsakelig som følge av gallesekresjon.

Oppbevaring og holdbarhet

Hold boksen tett lukket for å beskytte mot fuktighet. Oppbevares i originalpakningen. Holdbarhet etter anbrudd: Kapsel 10 mg 50 dager, kapsel 20 mg 56 dager.

Sist endret: 01.12.2017
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

01.03.2017

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Omeprazol Bluefish, ENTEROKAPSLER, harde:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
10 mg100 stk. (boks)
415860
Blå resept
Byttegruppe
524,00 (trinnpris 224,60)CSPC_ICON
20 mg14 stk. (boks)
449210
Blå resept
Byttegruppe
113,60 (trinnpris 73,80)CSPC_ICON
28 stk. (boks)
045644
Blå resept
Byttegruppe
191,00 (trinnpris 115,50)CSPC_ICON
56 stk. (boks)
534670
Blå resept
Byttegruppe
345,80 (trinnpris 156,90)CSPC_ICON
100 stk. (boks)
438191
Blå resept
Byttegruppe
589,10 (trinnpris 254,90)CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

agitasjon (hypereksitabilitet): Rastløshet, uro og ukontrollerte bevegelser. Kjennetegnes ved at personen er opphisset/oppskaket.

agranulocytose: Drastisk reduksjon i antall granulocytter (en type hvite blodceller). Agranulocytose gir blant annet sterk mottakelighet for infeksjoner som kan føre til lungebetennelse, høy feber og vevsødeleggelse i svelget. Agranulocytose er en reversibel, men livstruende, tilstand.

alopesi (håravfall, hårtap): Mangel på hår på kroppen der det normalt burde finnes. Vanligste årsake er arvelig disposisjon, men håravfall kan også skyldes f.eks. bakterielle infeksjoner og autoimmune reaksjoner.

anafylaktisk reaksjon (anafylaksi): Akutt og alvorlig allergisk reaksjon med symptomer som feber, utslett, opphovning, pustebesvær og blodtrykksfall. Anafylaktisk sjokk er livstruende om man ikke setter i gang med legemiddelbehandling i form av antihistaminer og adrenalin.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

biotilgjengelighet: Angir hvor stor del av tilført legemiddeldose som når blodbanen. Legemidler som gis intravenøst har 100% biotilgjengelighet.

cyp2c19: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer. Se også CYP2C19-hemmere og CYP2C19-induktorer.

cyp2c19-hemmer: Legemiddel eller stoff som nedsetter aktiviteten av enzymet CYP2C19. Legemidler som tas samtidig og som nedbrytes av CYP2C19, kan dermed få en høyere konsentrasjon i kroppen slik at bivirkninger oppstår. Eksempler på hemmere av CYP2C19: Esomeprazol, flukonazol, fluvoksamin, lansoprazol, omeprazol, vorikonazol.

cyp3a4: Enzym som bryter ned legemidler til andre stoffer (ca. 50% av medisinene nedbrytes av CYP3A4). Se også CYP3A4-hemmere og CYP3A4-induktorer.

dermatitt (hudinflammasjon): Hudbetennelse.

diaré (løs mage): Tyntflytende og hyppig avføring. Diaré som skyldes bakterie- eller virusinfeksjon kalles enteritt eller gastroenteritt.

diuretika (diuretikum, urindrivende middel): Legemidler som gjør at urinmengden øker. Dette fører til at kroppen kan kvitte seg med overflødig væske. Diuretika er ofte brukt ved for høyt blodtrykk (hypertensjon). De kalles også vanndrivende eller urindrivende legemidler.

duodenalsår (ulcus duodeni, tolvfingertarmsår): Sår på tolvfingertarmen, som hovedsakelig er forårsaket av bakterien Helicobacter pylori. Duodenalsår behandles både med legemidler som reduserer syreproduksjonen i magen og med antibiotika som dreper Helicobacter pylori.

enzym: Protein som katalyserer (øker hastigheten på) biokjemiske reaskjoner i en celle.

erythema multiforme: En type akutt hudlidelse med rødt blemmelignende utslett som kan forårsakes av medisiner, infeksjoner eller sykdom.

feber (pyreksi, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

flatulens: Rikelig avgang av tarmgass via endetarmsåpningen.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

frakturer: Skjelettbrudd i ben eller brusk. Skyldes vanligvis at benet utsettes for en høyere belastning enn det tåler. De vanligste symptomene er smerte og hevelse.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

gastroøsofageal reflukssykdom (gerd, gørs): (GERD: GastroEsophageal Reflux Disease. GØRS: Gastroøsofageal reflukssykdom.): Oppgulp av magesyre og mageinnhold fra magen til spiserøret. Oppstøtene kommer flere ganger i uken og kan påvirke livskvaliteten til pasienten betydelig. Andre symptomer på sykdommen kan inkludere magesmerter, tørrhoste og følelse av en klump i brystet. Kvalme og natthoste som ligner astma kan også forekomme. Det er flere årsaker til sykdommen. Den vanligste er at den nederste lukkemuskelen i spiserøret avslappes i for lang tid, slik at mageinnholdet kan komme tilbake til spiserøret. Det kan også skyldes nedsatt spyttproduksjon og at den nedre lukkemuskelen ikke lukkes helt. For de fleste er gastroøsofageal reflukssykdom en kronisk tilstand.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

gulsott (ikterus): Opphopning av gallepigment i hud, slimhinner og hornhinne, noe som gir en gulaktig farge.

halsbrann (pyrose): En brennende følelse i brystet eller i halsen forårsaket av syre fra magesekken som kommer opp til spiserøret. Årsaken er som regel relatert til en redusert aktivitet av magesekkens lukkemuskel, spiserørsbrokk eller økt abdominalt trykk. Syrenøytraliserende legemidler, H2-reseptorantagonister og protonpumpehemmere er type legemidler som kan brukes mot halsbrann.

halveringstid (t1/2, t1/2): Tiden det tar til konsentrasjonen (mengden) av et virkestoff er halvert.

helicobacter pylori: Bakterie som kan forårsake magsår, sår i tolvfingertarmen og i noen tilfeller kreft i magesekken. Svært mange er infisert med bakterien, men bare noen få utvikler sykdom. Bakterien som holder til i magesekken kan utryddes ved hjelp en kombinasjon med legemidler som skal tas samtidig. Ofte består behandlingsregimet av to typer antibiotika og en protonpumpehemmer.

hypomagnesemi (magnesiummangel): Tilstand med unormalt lavt magnesiumnivå i blodet.

hyponatremi (natriummangel): Tilstand med unormalt lavt natriumnivå i blodet. Skyldes at væskevolumet i blodet er for stort, noe som kan forekomme ved blant annet hjertesvikt. Hyponatremi er en alvorlig tilstand.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kreatininclearance (clcr): (ClCR: Creatinine clearance) Kreatininclearance er det volum blodplasma som helt renses for kreatinin pr. tidsenhet. Verdien sier noe om nyrefunksjonen. Ved nyresykdom faller verdien, vanligvis også ved økende alder.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

lupus: Lupus er en kronisk autoimmun bindevevssykdom, som kan ramme stort sett alle vev i kroppen. Sykdommen kan gi mange ulike symptomer, men spesielt karakteristisk er det såkalte sommerfuglutslettet over nese/kinn.

melena: Sort avføring, oftest pga. blødning i mage-tarmkanalen. Blødning i magesekk eller tolvfingertarm vil ofte gi melena. Blødning i endetarm og i nedre del av tykktarm vil som regel gi rødlig blod i avføringen. Jerntilskudd kan også gi sort avføring, men har annen konsistens og lukt enn melena.

metabolisme: Kjemiske prosesser i levende organismer som fører til omdannelse av tilførte (f.eks. legemidler) eller kroppsegne stoffer. Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

metabolitt: En metabolitt oppstår når et stoff (f.eks. legemiddel) omdannes som følge av kjemiske prosesser i levende organismer (metabolisme). Noen legemidler metaboliseres til inaktive metabolitter, mens andre metaboliseres til aktive metabolitter.

munntørrhet (xerostomi, tørr munn): Tørre slimhinner i munnen som følge av nedsatt spyttsekresjon.

nsaid: Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (non-steroid antiinflammatory drugs, NSAID) er en gruppe legemidler med antiinflammatoriske (betennelsesdempende), febernedsettende (antipyretisk) og smertelindrende egenskaper.

stevens-johnsons syndrom: En sjelden sykdomstilstand med blant annet feber og sårdannelse på hud og slimhinner. Utløsende faktor kan være enkelte medisiner, men også virus- og bakterieinfeksjoner kan forårsake tilstanden.

stomatitt (munnhulebetennelse): Smertefulle sår i munnslimhinnen. Årsaken til stomatitt/munnhulebetennelse er ukjent. De antas å skyldes en autoimmun prosess, noe som innebærer at kroppens forsvarssystem reagerer på kroppens eget vev.

ten (toksisk epidermal nekrolyse, lyells syndrom): Svært alvorlig og livstruende legemiddelreaksjon der deler av huden faller av i store flak.

trombocytopeni (trombopeni, blodplatemangel): Redusert antall trombocytter (blodplater) i blodet.

urticaria (elveblest): Reaksjon i huden, gjerne over et stort hudområde. Sees som røde vabler.

utskillelse (ekskresjon): Hvordan kroppen skiller ut virkestoff og eventuelle metabolitter. Utskillelse av legemidler skjer hovedsakelig via nyrene eller via gallen.

vd (distribusjonsvolum, fordelingsvolum): Et teoretisk volum som beskriver hvordan et legemiddel fordeler seg i vev og blodbane. Ved et lavt distribusjonsvolum fordeler legemiddelet seg i liten grad utenfor blodbanen. Distribusjonsvolumet vil være ca. 5 liter hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma.

zollinger-ellisons syndrom: Syndrom som skyldes svulst som ofte sitter i bukspyttkjertelen og produsere hormonet gastrin. Gastrin stimulerer utskillelsen av magesyre i magesekken, noe som forårsaker tilbakevendende magesår. Syndromet kan også gi diaré. Magesåret kan behandles med protonpumpehemmere som reduserer saltsyreproduksjon. Svulsten kan fjernes ved operasjon.

ødem (væskeoppsamling, væskeopphopning, væskeansamling): Sykelig opphoping av væske i vevet utenfor cellene. Folkelig beskrives dette som ‘vann i kroppen’.

øsofagitt (spiserørsbetennelse): Betennelse i spiserøret. Den vanligste årsaken er oppgulping av surt mageinnhold.