Ocrevus

Forsiktighetsregler

IRR: Symptomer kan oppstå i løpet av enhver infusjon, men er hyppigst rapportert under 1. infusjon. Kan oppstå opptil 24 timer etter infusjon. Reaksjoner kan være kløe, utslett, urtikaria, erytem, halsirritasjon, orofaryngeal smerte, dyspné, faryngealt eller laryngealt ødem, rødme, hypotensjon, feber, fatigue, hodepine, svimmelhet, kvalme, takykardi og anafylaksi. Før infusjon: Egnede ressurser for håndtering av alvorlige reaksjoner, som alvorlig IRR, overfølsomhetsreaksjoner og​/​eller anafylaktiske reaksjoner, skal være tilgjengelig. Hypotensjon kan oppstå under infusjon som symptom på IRR. Behandling med antihypertensiver skal vurderes å opphøre i 12 timer før og under infusjon. Pasienter med hjertesvikt i anamnesen (NYHA III​/​IV) er ikke undersøkt. Premedisinering reduserer hyppighet og alvorlighetsgrad av IRR. Under infusjon: Nødvendige tiltak ved alvorlige lungesymptomer som bronkospasmer eller forverring av astma: Infusjonen avbrytes umiddelbart og permanent, symptomatisk behandling gis, og pasienten overvåkes inntil lungesymptomene har opphørt, da innledende forbedring av kliniske symptomer kan etterfølges av forverring. Symptomer på overfølsomhet kan være vanskelig å skille fra IRR. Ved mistenkt overfølsomhetsreaksjon skal infusjonen stanses umiddelbart og permanent. Etter infusjon: Symptomer på IRR skal kontrolleres i minst 1 time etterpå. Pasienten bør advares om at IRR kan oppstå opptil 24 timer etter infusjon. Se også doseringsveiledning ved IRR. Overfølsomhetsreaksjoner: Overfølsomhetsreaksjoner kan oppstå under enhver infusjon, men vanligvis ikke i løpet av 1. infusjon. Ved symptomer som er mer alvorlige enn før eller nye alvorlige symptomer ved påfølgende infusjoner, skal mulig overfølsomhetsreaksjon vurderes. Infeksjon: Administrering utsettes ved aktiv infeksjon, inntil denne er ferdig behandlet. Immunstatus bør kontrolleres før behandling. Ved PPMS har pasienter med svelgevansker høyere risiko for aspirasjonspneumoni, og okrelizumab kan øke risikoen for alvorlig pneumoni ytterligere. Pneumoniutvikling krever umiddelbar handling. Progressiv multifokal leukoencefalopati (PML): John Cunningham‑virus (JCV)-infeksjon som har resultert i PML er sett i svært sjeldne tilfeller. Vær oppmerksom på tidlige symptomer på PML, inkl. nye tilfeller eller forverring av nevrologiske symptomer, da disse kan ligne på MS. Ved mistanke om PML, skal behandling avventes. Vurder evaluering som inkluderer MR-undersøkelse, fortrinnsvis med kontrastvæske (sammenlignet med MR før behandling), bekreftende testing for JCV i cerebrospinalvæsken, samt gjentakelse av nevrologiske tester. Behandlingen avbrytes permanent ved bekreftet PML. Reaktivering av HBV: Reaktivering, som i noen tilfeller førte til fulminant hepatitt, leversvikt og død, er sett ved behandling med anti‑CD20-antistoffer. HBV‑screening iht. lokale retningslinjer anbefales før oppstart. Ved aktiv HBV-infeksjon bør ikke okrelizumab gis. Pasienter med positiv serologi (dvs. HBsAg- og HBcAb+), bærere av HBV (HBsAg+) bør konsultere en ekspert på leversykdom før oppstart, samt overvåkes og følges opp etter lokal medisinsk praksis for å forebygge reaktivering av hepatitt B. Sen nøytropeni: Sen debut av nøytropeni (grad 1-4, flertallet var grad 1 eller 2) er sett, og forekom minst 4 uker etter siste infusjon. Ved tegn og symptomer på infeksjon anbefales måling av blodnøytrofiler. Malignitet: Økt antall maligniteter (inkl. brystkreft) er sett hos pasienter behandlet med okrelizumab. Forekomsten er imidlertid som forventet i forhold til bakgrunnsraten i en MS‑populasjon. Individuelt nytte-​/​risikoforhold bør vurderes ved kjente risikofaktorer for malignitet og ved aktiv overvåkning for tilbakefall av malignitet. Pasienter med kjent aktiv malignitet skal ikke behandles. Standard brystkreftscreening iht. lokale retningslinjer bør følges. Alvorlig immunkompromitterte pasienter: Skal ikke behandles før tilstanden er bedret. Ved andre autoimmune tilstander kan samtidig behandling med andre immunsuppressiver resultere i økning av alvorlige infeksjoner, inkl. opportunistiske infeksjoner, f.eks. atypisk pneumoni og pneumocystis jirovecii-pneumoni, varicellapneumoni, tuberkulose og histoplasmose. I sjeldne tilfeller er infeksjonene fatale. Faktorer forbundet med risiko for alvorlige infeksjoner: Høyere doser enn anbefalt, andre komorbiditeter og kronisk bruk av immunsuppressiver/kortikosteroider. Det er ikke kjent om samtidig bruk av steroider til symptomatisk behandling av tilbakefall er forbundet med økt infeksjonsrisiko. Ved oppstart av okrelizumab etter immunsuppressiv behandling eller oppstart av immunsuppressiv behandling etter okrelizumab, bør det tas hensyn til potensielt overlappende farmakodynamiske effekter. Ved forskrivning bør det tas hensyn til farmakodynamikken til annen sykdomsmodifiserende behandling. Vaksinering: Sikkerhet av immunisering med levende eller svekket virusvaksine gitt etter okrelizumab er ikke undersøkt. Svekket eller levende virusvaksine anbefales ikke under behandling og ikke før B‑cellene er i overskudd (mediantid 72 uker). RMS-pasienter har vist humorale responser (reduserte) mot tetanustoksoid, 23-valent pneumokokk-polysakkarid med​/​uten boostervaksine, keyhole limpet hemocyanin-neoantigen og sesonginfluensavaksiner. Under behandling med okrelizumab anbefales det å vaksineres med inaktiverte sesonginfluensavaksiner. Pasientens immuniseringsstatus bør gjennomgås på forhånd. Vaksinering bør gjøres ≥6 uker før oppstart av okrelizumab. Eksponering i livmor​/​vaksinering av nyfødte og spedbarn med levende eller levende, svekkede vaksiner: Pga. potensiell B-celledeplesjon hos spedbarn av mødre som er blitt utsatt for okrelizumab under graviditet, anbefales det at vaksinasjon med levende eller levende, svekkede vaksiner bør utsettes til B-cellenivåene er gjenopprettet. Derfor anbefales det å måle nivåer av CD19-positive B-celler hos nyfødte og spedbarn før vaksinering. Det anbefales at alle vaksiner som ikke er levende eller levende, svekkede gis iht. det lokale vaksinasjonsprogrammet. Ettersom effekten av vaksinering kan være redusert, bør det vurderes å måle vaksineinduserte responstitere for å undersøke om enkeltindivider har oppnådd en beskyttende immunrespons. Sikkerhet og tidspunkt for vaksinering bør diskuteres med barnets lege. Hjelpestoffer: Inneholder <1 mmol (23 mg) natrium pr. dose, og er så godt som natriumfritt.