Nutrineal PD4 med aminosyrer 1,1%

Baxter

Peritonealdialysevæske.

ATC-nr.: B05D B-

 

   Står ikke på WADAs dopingliste

Bestill bekreftelse på dopingsøk



Miljørisiko i Norge
 B05C X03
Glysin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 19.12.2017) er utarbeidet av Baxter.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12A A07
Kalsiumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C C01
Magnesiumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 12.07.2017) er utarbeidet av Fresenius Kabi.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 V03A B26
Metionin
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 05.12.2016) er utarbeidet av Meda.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 A12C A01
Natriumklorid
 
Miljørisiko: Bruk av elektrolytter gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 28.08.2018) er utarbeidet av BioPhausia.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe
 N06A X02
Tryptofan
 
Miljørisiko: Bruk av aminosyrer, proteiner og peptider gir ingen miljøpåvirkning.
Miljøinformasjonen (datert 15.05.2017) er utarbeidet av Recip AB.
Se miljøinfo for virkestoff i samme ATC-gruppe

PERITONEALDIALYSEVÆSKE 1,1%: 1 ml inneh.: Tyrosin 0,3 mg, tryptofan 0,27 mg, fenylalanin 0,57 mg, treonin 0,646 mg, serin 0,51 mg, prolin 0,595 mg, glycin 0,51 mg, alanin 0,951 mg, valin 1,393 mg, metionin 0,85 mg, isoleucin 0,85 mg, leucin 1,02 mg, lysinhydroklorid 0,955 mg, histidin 0,714 mg, arginin 1,071 mg, natriumklorid 5,38 mg, kalsiumkloriddihydrat 0,184 mg, magnesiumkloridheksahydrat 51 µg, natrium-(S)-laktatoppløsning 4,48 mg, Elektrolyttinnh. pr. 1000 ml: Aminosyrer 87 mmol, natrium 132 mmol, kalsium 1,25 mmol, magnesium 0,25 mmol, laktat 40 mmol, klorid 105 mmol. pH ca. 6,6. Osmolaritet: 365 mosmol/liter.


Indikasjoner

Anbefales som en non-glukose basert PD-oppløsning som del av et PD-regime ved behandling av pasienter med kronisk nyresvikt. Spesielt anbefalt til feilernærte PD-pasienter.

Dosering

Kun til intraperitoneal bruk. Ikke til intravenøs bruk.
Voksne: Et skift pr. dag med en 2 eller 2,5 liter pose ved kroppsvekt 70 kg. Ved lavere kroppsvekt må fyllevolumet mulig reduseres, avhengig av kroppsstørrelse. Annen dosering kan være indisert i spesielle tilfeller, men skal ikke overskride 2 poseskift pr. dag. Merk at anbefalt daglig totalinntak av proteiner er ≥1,2 g/kg kroppsvekt for voksne dialysepasienter. En 2 liter pose med Nutrineal inneholder 22 g aminosyrer som tilsvarer 0,3 g/kg kroppsvekt/24 timer (ca. 25% av daglig proteinbehov) for en voksen dialysepasient med kroppsvekt 70 kg.
Eldre: Som for voksne.
Barn og ungdom: Et PD-skift pr. dag. Risiko/klinisk nytte skal vurderes. Barn >2 år: 800-1400 ml/m2 inntil maks. 2000 ml etter hva som tolereres. Barn <2 år: 200-1000 ml/m2. Individuell dialysebehandling er nødvendig, noe som inkl. riktig tilpassing av fyllevolumer. Behandling skal revurderes etter 3 måneder dersom klinisk eller biokjemisk status ikke forbedres.
Administrering: Kan varmes til 37°C for økt pasientkomfort. Avtappet væske bør observeres mht. fibrin/uklarhet, da dette kan være tegn på peritonitt.

Kontraindikasjoner

Kjent hypersensitivitet for noen av aminosyrene, eller noen av hjelpestoffene, serumureanivå >38 mmol/liter, uremiske symptomer, metabolsk acidose, medfødte feil i aminosyremetabolismen, nedsatt leverfunksjon, alvorlig hypokalemi, ukorrigerbare mekaniske defekter som hindrer effektiv PD eller øker risikoen for infeksjon, dokumentert tap av peritonealfunksjonen eller omfattende adherenser som nedsetter peritonealfunksjonen.

Forsiktighetsregler

Innkapslende peritoneal sklerose (EPS) vurderes som en kjent, sjelden komplikasjon ved behandling med PD og er rapportert ved bruk av PD-væsker, inkl. Nutrineal. Ved peritonitt skal, om mulig, valg av antibiotika samt dosering baseres på identifiserings- og følsomhetstester av isolert(e) organisme(r). Bredspektret antibiotika kan være indisert før identifisering foreligger. Ved symptomer på overfølsomhetsreaksjon avsluttes administreringen straks og klinisk indiserte, nødvendige tiltak initieres. Metabolsk acidose skal korrigeres før og under behandling. Sikkerhet og effekt hos barn er ikke fastslått. Legemidler (inkl. vannløselige vitaminer) kan gå tapt under PD, og substitusjonsbehandling gis etter behov. Proteininntak fra mat skal overvåkes. PD bør brukes med forsiktighet ved tilstander i abdomen, inkl. skade på peritonealmembranen og diafragma etter kirurgi, fra medfødte anomali eller skade inntil fullstendig tilhelning, abdominale tumorer, infeksjon i bukveggen, brokk, fekal fistel, kolostomi eller iliostomi, hyppige episoder av divertikulitt, inflammatorisk eller iskemisk tarmsykdom, store polycystiske nyrer eller andre tilstander som påvirker integriteten til bukveggen, overflaten på abdomen eller bukhulen samt ved andre tilstander, inkl. nylig gjennomført aortagraft og alvorlig lungesykdom. Over- og underhydrering må unngås, nøye overvåking er påkrevd. Skjema over væskebalanse må føres, og kroppsvekten skal overvåkes. Oppløsningen inneholder ikke kalium pga. risiko for hyperkalemi. Ved normalt serumnivå av kalium eller ved hypokalemi, kan tillegg av kaliumklorid (inntil en konsentrasjon på 4 mEq/liter) være indisert for å forebygge alvorlig hypokalemi. Bør kun initieres av lege og etter nøye vurdering av serumkalium/total kroppskalium. Serumelektrolyttkonsentrasjoner (spesielt hydrogenkarbonat, kalium, magnesium, kalsium og fosfat), blodkjemi (inkl. parathyreoideahormon) og hematologiske parametre bør jevnlig kontrolleres. Ved diabetes skal blodsukkernivå måles jevnlig og insulindoseringen eller annen behandling for hyperglykemi justeres. En del av aminosyrene omdannes til metabolsk nitrogenholdig avfall, slik som urea. Ved utilstrekkelig dialyse kan ev. metabolsk tilleggsavfall føre til uremiske symptomer som anoreksi eller brekninger, dette kan behandles med reduksjon i antall poseskift, seponering eller økt dialysedose med en oppløsning uten aminosyrer. Hyperparatyreose kan forverres ved bruk av PD-væske med lavt kalsiuminnhold, fordeler og ulemper må derfor nøye vurderes.

Interaksjoner

For utfyllende informasjon fra Legemiddelverket om relevante interaksjoner, se B05D B
Blodkonsentrasjonen av dialyserbare legemidler kan reduseres, og må om nødvendig kompenseres. Plasmanivået av kalium, kalsium og magnesium må følges nøye hos pasienter som bruker hjerteglykosider, pga. risiko for digitalisintoksikasjon. Tillegg av kalium kan være nødvendig.

Gå til interaksjonsanalyse


Graviditet, amming og fertilitet

Skal ikke brukes under graviditet eller amming uten at det er et klart behov.

Bivirkninger

Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Brekninger, kvalme, gastritt. Stoffskifte/ernæring: Anoreksia, acidose, hypervolemi. Undersøkelser: Økt blodurea. Øvrige: Asteni. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Magesmerter. Infeksiøse: Infeksjon. Luftveier: Dyspné. Psykiske: Depresjon. Stoffskifte/ernæring: Hypokalemi, hypovolemi. Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Innkapslende peritoneal sklerose (EPS), ubehag i magen, peritonitt, uklart dialysat. Hud: Pruritus, angioødem. Immunsystemet: Overfølsomhet. Undersøkelser: Unormal analyse av PD-væske. Øvrige: Pyreksi, ubehag. Bivirkninger relatert til prosedyren: Infeksjoner på kateterstedet, kateterrelaterte komplikasjoner, hypokalsemi og bakteriell peritonitt.

Rapportering av bivirkninger


Overdosering/Forgiftning

Symptomer: Kan være abdominal utspenthet/smerte og/eller kortpustethet.
Behandling: Overinfusjon: Tømme oppløsningen fra bukhulen. Overdosering: Hypervolemi: Bruk hypertone PD-væsker samt væskerestriksjoner. Elektrolyttforstyrrelser: Iht. elektrolyttforstyrrelsen, verifisert ved blodprøver. Hypokalemi: Oralt inntak av kalium eller tilførsel av kaliumklorid i PD-væsken.

Egenskaper

Virkningsmekanisme: Transport mellom dialysevæsken og peritonealkapillærer skjer iht. prinsippene for osmose og diffusjon. Inneholder 64% essensielle aminosyrer. 36% ikke-essensielle aminosyrer inngår for å imøtekomme krav for pasienter med kronisk nyresvikt. Ikke-essensielle aminosyrer inkl. histidin (anses som en essensiell aminosyre ved nyresvikt) og arginin. Aminosyreabsorpsjonen bidrar til å forbedre plasmaprofilen av aminosyrer samt nitrogenbalansen.
Absorpsjon: 70-80% av aminosyrene er absorbert etter 6 timer.

Oppbevaring og holdbarhet

Oppbevares beskyttet mot lys. Brukes umiddelbart etter at ytterposen er fjernet.

Andre opplysninger

Kompatibiliteten må sjekkes før tilsetting av andre legemidler. Heparin og insulin kan tilsettes.

Sist endret: 04.03.2016
(priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag)


Basert på SPC godkjent av SLV/EMA:

20.11.2012

 

Lenkene går til godkjente preparatomtaler (SPC) på Legemiddelverkets nettside. Legemidler sentralt godkjent i EU/EØS lenkes til preparatomtaler på nettsiden til The European Medicines Agency (EMA). For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.


Nutrineal PD4 med aminosyrer 1,1%, PERITONEALDIALYSEVÆSKE:

StyrkePakning
Varenr.
Refusjon1
Byttegruppe
Pris (kr)2R.gr.3SPC
1,1%5 × 2000 ml (plastpose, duo)
459214
-
-
857,40CSPC_ICON
4 × 2500 ml (plastpose, enkel)
006864
-
-
931,30CSPC_ICON

1Gjelder forhåndsgodkjent refusjon. For informasjon om individuell stønad, se HELFO.

2Pakninger som selges uten resept er angitt med stjerne * i kolonnen Pris. Det er fri prisfastsettelse for pakninger som selges uten resept, og maksimal utsalgspris kan derfor ikke angis.

3Reseptgruppe. Utleveringsgruppe.


Ordforklaringer til teksten
 

Ordforklaringer

abdomen (bukhule): Abdomen er det anatomiske begrepet for buken eller bukhulen.

abdominal: Adjektiv som brukes for å beskrive noe som har med bukhulen å gjøre.

absorpsjon: Opptak i kroppen. Virkestoff absorberes av kroppen for å kunne transporteres til de steder de skal virke. Opptak kan skje gjennom tarmvegg, hud og slimhinner.

acidose (syreforgiftning): Syreforgiftning. Ved acidose synker pH-verdien i blodet til under normalverdi 7,35. Respiratorisk acidose oppstår når kroppen ikke kan kvitte seg med karbondioksid via lungene på utpusten. Karbondioksid akkumuleres i blodet og senker pH-verdien. Respiratorisk acidose kan oppstå ved redusert/opphørt inn- og utånding, og ved enkelte kroniske lungesykdommer. Metabolsk acidose forekommer når sure restprodukter av fettsyrer opphopes i blodet. Denne typen acidose forekommer blant annet ved diabetes og ved sult, på grunn av stoffskifteforstyrrelser.

anemi (blodmangel): Reduksjon i antall røde blodceller eller nivået av blodpigment, hemoglobin. Kan bl.a. forårsakes av blodtap eller arvelige faktorer.

angioødem (angionevrotisk ødem, quinckes ødem): Hevelse i hud og slimhinner, ofte i ansiktet, øyne eller lepper. Kan i verste fall føre til pustebersvær og kvelning. Kan forekomme ved allergi, men varme, sollys og trykk kan også være utløsende faktorer. Oppstår noen ganger ved legemiddelbruk.

dialyse: Rensing av blod for avfallsstoffer og overflødig væske. Rensingen gjøres ved hjelp av en spesiell maskin, vanligvis på sykehus. Det fins to typer dialyse, hemodialyse; rensing av blod og peritoneal dialyse; rensing av blodet via bukhulen.

divertikulitt (betennelse i divertikler): Betennelse i vevet rundt en divertikkel.

dyspné (tung pust): Tung og anstrengende pust. Oppstår vanligvis ved anstrengelse, men ved visse hjerte- og lungesykdommer, selv ved hvile.

elektrolyttforstyrrelse (elektrolyttavvik, elektrolyttendringer, elektrolyttforandringer, elektrolyttubalanse): Elektrolytter er mineraler kroppen trenger. Blir det for lite eller for mye av et mineral kan det oppstå elektrolyttforstyrrelser. Det kan da være nødvendig med tiltak som justerer nivåene.

fertilitet (fruktbarhet): Evnen til å få barn.

forgiftning: Tilstand som skyldes inntak av giftige stoffer, slik som legemidler, rusmidler, kjemikalier eller stoffer som finnes naturlig i dyr og planter, i en slik mengde at det kan føre til alvorlig skade.

gastritt (magekatarr): Magekatarr. Skyldes en betennelse i magens slimhinne.

glukose (dekstrose, dextrose): Glukose = dekstrose (dekstrose er en eldre betegnelse på glukose). I Felleskatalogen er disse ofte omtalt som oppløsningsvæsker for ulike preparater til parenteral bruk.

hyperglykemi (høyt blodsukker): Når blodsukkeret er unormalt høyt. Oftest er årsaken diabetes, siden det dannes for lite av hormonet insulin. Mangel på insulin fører til cellene ikke kan ta opp glukose fra blodet.

hyperkalemi (kaliumoverskudd): For høyt kaliumnivå i blodet.

hyperparatyreose (hyperparatyreoidisme): En tilstand der biskjoldkjertlene produserer for mye paratyreoideahormon. Disse hormonene regulerer kalsiumnivået i blodet, og en høy hormonproduksjon fører til høyere kalsiumnivå. Dette kan gi opphav til tretthet, forstoppelse og nervøsitet. Hyperparatyreoidisme kan noen ganger skyldes en svulst i biskjoldkjertlene.

hypokalsemi (kalsiummangel): Lavt nivå av kalsium i blodet. Hypokalsemi kan oppstå ved utilstrekkelig inntak av kalsium fra maten. Det kan også skyldes sykdommer i lever og nyrer, samt forstyrrelser i dannelsen av et biskjoldkjertelhormon som styrer kalsiumbalansen.

hypovolemi (volumdeplesjon): Redusert blodvolum.

indikasjoner: I medisinsk sammenheng brukes indikasjoner for å beskrive grunner til å igangsette et bestemt tiltak, slik som legemiddelbehandling.

infeksjon (infeksjonssykdom): Når bakterier, parasitter, virus eller sopp trenger inn i en organisme og begynner å formere seg.

intravenøs (i.v., intravenøst): Begrepet betegner administrering av et parenteralt preparat som skal gis intravenøst.

kontraindikasjoner: Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte, f.eks. en behandlingsmetode. I Felleskatalogtekstene må de forhold som angis tolkes som absolutte kontraindikasjoner, hvilket betyr at bruken skal unngås helt.

kvalme: Kvalme (nausea) er en ubehagsfornemmelse i mellomgulv og mage, som ofte er fulgt av en følelse av at en vil kaste opp. Kvalme kan forekomme f.eks. ved reisesyke, graviditet, migrene, sykdom i mage-tarmkanalen, forgiftninger, sykdom i hjernen/indre øret, skader i hodet/hjernen og bruk av legemidler (bivirkning).

pyreksi (feber, febertilstand, febersykdom): Kroppstemperatur på 38°C eller høyere (målt i endetarmen).